Evig singel

[Serpica]

Jeg har merket den siste tiden en ekkel følelse av at desperasjonen er rett rundt hjørnet... Etter årevis med dating og korte forhold er jeg fremdeles singel, har kun hatt ett langvarig forhold, og det er veldig lenge siden nå. Nå begynner jeg å lure på hva det er som er galt med meg siden jeg aldri klarer å finne noen jeg passer sammen med. Jeg er 26 år, og ser at veldig veldig mange på min alder er etablert med både samboer og barn. Hvorfor kan ikke dette skje med meg også? Jeg vil ikke ende opp som en gammel barnløs tante. Har spesielt panikk med tanke på det å få barn. Vil ikke gå glipp av det. Vær så snill la meg finne noen NÅ! Jeg blir sprø....

[Gjest Gjest]

Jeg har merket den siste tiden en ekkel følelse av at desperasjonen er rett rundt hjørnet... Etter årevis med dating og korte forhold er jeg fremdeles singel, har kun hatt ett langvarig forhold, og det er veldig lenge siden nå. Nå begynner jeg å lure på hva det er som er galt med meg siden jeg aldri klarer å finne noen jeg passer sammen med. Jeg er 26 år, og ser at veldig veldig mange på min alder er etablert med både samboer og barn. Hvorfor kan ikke dette skje med meg også? Jeg vil ikke ende opp som en gammel barnløs tante. Har spesielt panikk med tanke på det å få barn. Vil ikke gå glipp av det. Vær så snill la meg finne noen NÅ! Jeg blir sprø....

Ingen grunn til å stresse med barn når du bare er 26 år. Du har minst 10 år på deg til å få barn

Kanskje det tar litt tid nettopp fordi du har blitt bevisst på hva slags mann du vil ha? Og ikke minst hva slags mann du ikke vil ha?

[LykkeAmelia]

Jeg har merket den siste tiden en ekkel følelse av at desperasjonen er rett rundt hjørnet... Etter årevis med dating og korte forhold er jeg fremdeles singel, har kun hatt ett langvarig forhold, og det er veldig lenge siden nå. Nå begynner jeg å lure på hva det er som er galt med meg siden jeg aldri klarer å finne noen jeg passer sammen med. Jeg er 26 år, og ser at veldig veldig mange på min alder er etablert med både samboer og barn. Hvorfor kan ikke dette skje med meg også? Jeg vil ikke ende opp som en gammel barnløs tante. Har spesielt panikk med tanke på det å få barn. Vil ikke gå glipp av det. Vær så snill la meg finne noen NÅ! Jeg blir sprø....

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg er 5 år yngre enn deg, og sitter med samme følelsen. Mye på grunn av at alle vennene mine er på det stadiet i livet. Men jeg vet jeg har god tid, og jeg kan si det samme til deg!

Du har sikkert hørt det 1000 ganger før, men; Jeg er sikker på at din mann dukker opp

Har du noen single venner? Det hjelper nok på...Prøv å vær spontan, finn på kjekke ting, vær opptatt - så ska du se at det går fint!

[Serpica]

Vet ikke helt hva det er...føler liksom aldri at det er det helt store når jeg dater... har glemt hvordan det er å være forelsket. Kjedelig altså... Og sjansene for å møte noen er jo ikke så store når jeg kun omgås jenter..og der jeg jobber er det ingen menn.

Har en del single venninner ja, men vi går ikke særlig ofte ut på byen, funker dårlig å finne noen for noe seriøst der ute uansett.. Og her sitter jeg hjemme på en fredagskveld. Har møtt masse menn fra nettet, det har gått fint, men har merket at det som oftest kun er fysisk tiltrekning der ... og ikke noe mer. Internett er jo som å lete etter nåla i høystakken.. sjansen for at det skal klaffe kjemi- og følelsesmessig er jo minimal. Skal vel ha en del flaks for å finne en det funker med der. Hmm.. kanskje jeg likegodt skal begynne å sjekke opp menn på gata..

[kristian82]

Jeg har merket den siste tiden en ekkel følelse av at desperasjonen er rett rundt hjørnet... Etter årevis med dating og korte forhold er jeg fremdeles singel, har kun hatt ett langvarig forhold, og det er veldig lenge siden nå. Nå begynner jeg å lure på hva det er som er galt med meg siden jeg aldri klarer å finne noen jeg passer sammen med. Jeg er 26 år, og ser at veldig veldig mange på min alder er etablert med både samboer og barn. Hvorfor kan ikke dette skje med meg også? Jeg vil ikke ende opp som en gammel barnløs tante. Har spesielt panikk med tanke på det å få barn. Vil ikke gå glipp av det. Vær så snill la meg finne noen NÅ! Jeg blir sprø....

Har jo som andre sa 10 år til (minst) som du kan få barn på da

Men 10 år til som singel er vel ikke noe som frister kanskje...Er på alderen din og kjenner meg godt igjen i at jeg føler alle andre er på et annet trinn i livet as

Sikkert ikke noe feil med deg hehe, men jeg er ikke helt enig med de andre som sier "ja, det ordner seg, drømmemannen kommer", for er faktisk ikke alle drømmemannen/drømmedama dukker opp for...Å det, DET er skremmende å tenke på as

Jeg er litt fan av den logikken at "får du ikke det resultatet du vil med slik du lever livet ditt/ er som person i dag (altså treffer drømmemannen), så må du endre livet ditt/deg selv for å få et annet resultat (altså drømmemannen)"

En annen ting er at det til tider er et rent HAT å skulle endre fastlagte mønstre man har hatt i 10 år....

Men huff...tenk seg å aldri få barn....jeg SKAL ha en liten datter har jeg bestemt, får bare få ut fingern og finne en som kan være moren eller donormor eller hva det heter hehe

[sofie777]

Dette er kanskje ikke oppmuntrende, men jeg er 33 år og har hatt kjæreste i 26 dager for et og et halvt år siden. Føler desperasjonen tynge meg også, men jeg har bestemt meg for å leve livet mitt og skulle en kjekk(?) mann kollidere med meg på gaten, blir jeg kjempeglad. Er ute på mange datingsider også, men det er så få som passer den livsstilen jeg har, så det også virker håpløst. "Eg ve bare ha en mann, som setter blodet mitt i Brann" (trenger ikke heie på Brann, altså selv om jeg gjør det (litt)).

[Serpica]

Sikkert ikke noe feil med deg hehe, men jeg er ikke helt enig med de andre som sier "ja, det ordner seg, drømmemannen kommer", for er faktisk ikke alle drømmemannen/drømmedama dukker opp for...Å det, DET er skremmende å tenke på as

Jeg er litt fan av den logikken at "får du ikke det resultatet du vil med slik du lever livet ditt/ er som person i dag (altså treffer drømmemannen), så må du endre livet ditt/deg selv for å få et annet resultat (altså drømmemannen)"

En annen ting er at det til tider er et rent HAT å skulle endre fastlagte mønstre man har hatt i 10 år....

Men huff...tenk seg å aldri få barn....jeg SKAL ha en liten datter har jeg bestemt, får bare få ut fingern og finne en som kan være moren eller donormor eller hva det heter hehe

Endret 12. juni 2009 av Serpica

[kristian82]

[ Det er faktisk MANGE som lever alene hele livet, og det faktisk ikke sånn at alle finner noen. Tenk om det er skjebnebestemt? Tanken er rett og slett helt forferdelig. Men kan jo hende det er sånn at vi er single fordi vi rett og slett forventer å ikke finne noen... eller er redde for å ikke finne noen. Og da blir det en selvoppfyllende profeti på en måte. En tiltrekker seg jo mye av det en selv tenker...

Ja

[Serpica]

Dette er kanskje ikke oppmuntrende, men jeg er 33 år og har hatt kjæreste i 26 dager for et og et halvt år siden. Føler desperasjonen tynge meg også, men jeg har bestemt meg for å leve livet mitt og skulle en kjekk(?) mann kollidere med meg på gaten, blir jeg kjempeglad. Er ute på mange datingsider også, men det er så få som passer den livsstilen jeg har, så det også virker håpløst. "Eg ve bare ha en mann, som setter blodet mitt i Brann" (trenger ikke heie på Brann, altså selv om jeg gjør det (litt)).

Jeg prøver å leve livet mitt på best mulig måte jeg og, men når en har sett for seg hvordan livet skulle bli, og en ikke er i nærheten av å få det slik en vil ha det, så blir en jo litt motløs... Har liksom alltid tenkt at jeg skal ha min egen familie før jeg er 30. Men det skjer jo ikke før jeg finner en skikkelig mann. Skulle ønske jeg møtte mannen i mitt liv i morgen. Det hadde vært noe det.

[Gjest brutal_mann]

Til dere som sier hun kan vente i minst ti år til før hun får barn, skjerp dere! Tenk på ungen! Barn når du er 40 betyr at du er 60 når ungen er 20. Lekkert...

@TS Det er bare til å lete litt andre steder enn hva du pleier. Finnes masse greie menn rundt om kring, men disse er lit sjenerte i forhold til kvinner og synes derfor ikke. Så om du vil ha mann og barn kjapt får du ta initiativ selv!

[kristian82]

Til dere som sier hun kan vente i minst ti år til før hun får barn, skjerp dere! Tenk på ungen! Barn når du er 40 betyr at du er 60 når ungen er 20. Lekkert...

@TS Det er bare til å lete litt andre steder enn hva du pleier. Finnes masse greie menn rundt om kring, men disse er lit sjenerte i forhold til kvinner og synes derfor ikke. Så om du vil ha mann og barn kjapt får du ta initiativ selv!

26 +10 = 36..Mor mi var 35 når hun fikk meg, har ikke lidd noe stor skade av det...

Mor 60 og datter 20 hva er det som er så SYYKT ulekkert med det?

[Fjesingen]

Nettdating? Begynt med en hobby i en klubb eller noe der det er mange gutter?? Gå mer ut på byen, du kan ha flaks :D

[Gjest Gjest]

Jeg har litt samme følelse..

Jeg har ikke fått panikken enda, men jeg kjenner på kroppen at den ikke er langt unna.

Har alltid levd det glade singelliv, hatt nok av flørter og noen forelskelser - men ingenting som har klaffet helt. I begynnelsen likte jeg å være litt "useriøs", men de siste årene har jeg vært ute etter noe dypere. Nå føler jeg at jeg har stagnert litt, som i at jeg aldri møter nye spennende menn lengre. Og i tillegg har terskelen for hva som er en spennende mann blitt jævlig høy - man blir nok en smule kresen av å være singel og kunne velge og vrake, og ikke minst av å ha vært borti forskjellige typer og funnet ut hva som funker og hva som ikke er så bra.

På en måte er det bra, for jeg vet hva jeg vil ha og møter jeg han så er jeg klar for et forhold med han på alle måter. Men Han er jo en i millionen..

Jeg er ikke så bekymret for den biologiske klokka da jeg ikke ønsker barn, men jeg føler på en måte at ungdomstiden er borte nå og at det ikke er like kult lengre å løpe rundt og sjekke opp menn. Dessuten begynner folk å etablere seg, det vil også si at markedet mitt snevres inn.. alle de bra er tatt osv.

Men jeg har hatt denne tanken flere ganger før, at jeg aldri blir forelska igjen, men så skjer det. Når jeg tenker i år, så har det ikke gått ett eneste år uten at noe har skjedd. Det har jo innlysende nok ikke gått hele veien, men det er på en måte en trøst at det alltids ligger noe der rundt neste sving. Det er faktisk ikke sånn at sjansene aldri dukker opp, de gjør det! Virker bare ikke sånn når man er i en lengre tørkeperiode. Hold motet oppe! Mye kan skje på ett år, eller bare en måned