Det å bestemme seg for å få barn.

[Gjest Anonymous]

Hei til deg anonym som startet denne tråden.

Jeg har ikke barn selv og er heller ikke gravid, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare, men jeg klarer ikke helt å la være.

Hjemme hos har også samboeren min tendens til å tenke på praktiske ting når vi snakker om at vi kanskje skal ha barn en gang. Vi jobber nemlig i turnus begge to, og det kan bli et kjempeproblem å få ting til å klaffe hvis vi noen gang får barn.

Jeg tror det er lurt å være forberedt, men man kan bare ikke planlegge alt her i livet. Slike praktiske ting tror jeg man klarer å ordne etterhvert. Tenk på hvor mange som får uplanlagte barn. Det går jo som regel greit.

Lykke til med babylaging.

Selv har jeg kjempelyst på barn, men samboeren vil vente, så da gjør vi det.

[Gjest Anonymous]

Nå har ikke jeg barn, og ikke planlegger vi det heller de første 2 årene iallfall, men noen synspunker har jeg:

Nå vet jeg ikke hvordan det er der dere bor, men her jeg bor har de en barnehage som er åpen fra 7-21. Men uansett bør vel ikke en 1-åring være i barnehagen 9 timer? dere vil jo ikke få noe tid med ungen.

Hvis dere har det så stramt økonomisk at en av dere ikke kan gå ned i stillingsandel bør dere kanskje vurdere å kjøpe en billigere plass å bo om mulig?

[Gjest Anonym nå...]

Jeg tror det er lurt å være forberedt, men man kan bare ikke planlegge alt her i livet. Slike praktiske ting tror jeg man klarer å ordne etterhvert. Tenk på hvor mange som får uplanlagte barn. Det går jo som regel greit.  

Lykke til med babylaging.

Selv har jeg kjempelyst på barn, men samboeren vil vente, så da gjør vi det.

Takk for godt svar!

Har innsett selv at vi bare må legge vekk slike tanker om hvordan man skal ordne det praktiske. Det kan gå år før man faktisk får barn, og mye kan jo forandre seg på den tid.

Naturligvis vil jeg ikke at barnet skal være så lenge i barnehagen, men samtidig er det ikke så greit om man ikke klarer å finne noen gode løsninger...