Det å bestemme seg for å få barn.

[Gjest Anonym nå...]

Jeg trenger hjelp, råd og erfaringer fra dere som allerede har vært igjennom denne prosessen.

Vi har pratet løslig om barn, men dette er naturligvis en både rar og skremmende tanke. Jeg har veldig, veldig lyst på barn, men det ligger jo masse tanker omkring dette her. Er vi klare til å få barn, vil vi være egnet som foreldre, vil vi klare det økonomisk, hvordan vil situasjonen bli?

Det dukker opp en masse praktiske spørsmål i forbindelse med dette også. Vi bor forholdvis langt unna stedet vi jobber og pendler sammen hver dag. Men hvordan vil det bli med barn i huset? Hvor lenge er barnahagen åpen og når åpner den om morgen? Må en av oss få en annen jobb mer i nærheten?

Hvordan kan man løse dette praktisk når man bor et stykke unna jobben? Eller er dette et problem vi heller får løse når den tid kommer?

Men hva er jeg ute etter med alle disse spørsmålene? Jo, jeg tror jeg trenger å høre deres erfaringer fra den tiden dere besluttet at dere ønsket å prøve å få barn. Hva gjorde at dere bestemte dere? Hvilke ting vurderte dere på forhånd og hvilke ting utsatte dere å tenke på?

Kan noen hjelpe meg til å rydde tankene litt?

Og ennå et praktisk spørsmål...hvor lenge må man ha jobbet et sted for å få barselpermisjon?

[Gjest Brunhilde]

Og ennå et praktisk spørsmål...hvor lenge må man ha jobbet et sted for å få barselpermisjon?

Akkurat det praktiske spørsmålet er helt greit: Man må ha vært i arbeid i 6 av de 10 siste månedene for å få utbetalt lønn under barselpermisjon. I motsatt fall vil man motta engngsstønad.

Når det gjelder de følelsesmessige aspektene ved det å få barn kan jeg ikke bidra med stort... Jeg ble gravis uten at det var planlagt, oppdaget det etter at jeg hadde gjort det slutt med barnefaren og var alene om det hele veien. Av alle ting jeg har gjort her i livet er nok det å bære fem det barnet det jeg med 100% sikkerhet kan si at jeg IKKE angrer på...

Lykke til med det dere bestemmer dere for!

[Gjest Mammaen]

Det er lett å planlegge litt for mye når en skal ha barn... Kjenner meg igjen! Vi bestemte oss tidlig for at vi ville ha barn sammen, så den biten var unnagjort, men vi skulle hele tiden vente. Vente til vi hadde litt bedre råd, til vi hadde større leilighet, til vi hadde gjort både ditt og datt.

Til slutt ble det litt slitsomt med livsplanlegging syntes vi - barn passet jo egentlig aldri inn!!!

Så måtte jeg slutte på p-piller av medisinske grunner, men skulle bruke LadyComp en stund istedet. Glemte å bruke den noen dager en måned og vips - jeg var gravid! :o Sjokk for oss de første minuttene etter at jeg hadde fått to blå streker på testen, men det roet seg fort, og vi ble kjempeglade og syntes egentlig det passet ganske bra allikevel.

Vi hadde begge fast jobb og eide leilighet sammen, men jeg hadde begynt på en etterutdanning som jeg etterhvert måtte sette litt på hold.

Vi hadde ikke stor leilighet, men det fine med små barn er at de ikke krever så mye plass :D .

Nå er jeg gravid med nr. 2, og den graviditeten "planla" vi slik at "det som skjer det skjer" - vi orket ikke å prøve å få absolutt alt til å klaffe sammen. Det gjør det aldri allikevel, men så lenge man ønsker barn så ordner alt seg. Man må hverken være rik, ha digert hus eller så mye annet for å starte familie - et barn krever egentlig bare trygge foreldre sommer der for dem (ja, i tillegg tilmat, utstyr o.s.v da... ).

Men det med jobb ville jeg vurdert ja. Barnehagen er kanskje åpen fra 7.30-8 til 16.30-17, men barnet kan ikke være i bhg fra eks. 7.30-17 - det finnes regler for hvor lenge et barn kan være der hver dag. Tror det er 8,5 timer eller noe. Også spørs det hvor lenge dere er villige til at barnet skal være i barnehagen hver dag da, dette må jo foreldrene selv bestemme seg for. I barnehagen til datteren min er det ingen barn som er der 8,5 timer om dagen hver dag. Kanskje de er det noen dager, og så går de tidlig og/eller blir levert sent noen dager.

Mange foreldre innretter seg slik at den ene begynner tidlig på jobb og henter litt tidligere i bhg, mens den andre begynner litt senere på jobb og kan levere litt senere enn 7.30.

Vanskelig om dere har en bil og pendler sammen dette da...

Evt. går det an å få plass i en privat bhg nær arbeidsplassen, på den måten får dere mer tid sammen med barnet og dere er nærmere om noe skulle skje i bhg (sykdom e.l.) slik at dere må hente tidlig.

Lønnen under permisjonen regnes ut fra de 6 best betalte månedene av de 10 siste månedene før termin. Sykemelding regnes også med som "arbeidsmåned). Permisjon fra jobb får du uansett.

Velger du 12 mnd. permisjon får du 80% av lønna di, velger du 10 mnd. permisjon får du 100% av lønna di.

Lykke til! Hopp i det nå som dere ønsker dere barn og gled dere over det, ikke planlegg alt ihjel. Man har ingen peiling på hvordan livet blir med barn før man har prøvd det, men jeg kan love deg at livet ikke stopper opp fordet om man får et barn eller to. Man kan fortsatt ta med sin kjære på kjærlighetsferie til Roma eller ta en tur på byen, man må bare planlegge litt mer enn før.

[Gjest Anonym nå...]

Lønnen under permisjonen regnes ut fra de 6 best betalte månedene av de 10 siste månedene før termin. Sykemelding regnes også med som "arbeidsmåned). Permisjon fra jobb får du uansett.

Velger du 12 mnd. permisjon får du 80% av lønna di, velger du 10 mnd. permisjon får du 100% av lønna di.

Takk for flotte svar! Det ser altså ut til at dette med jobben og barnehage kan bli prosblemet! Her vi jobber er det også vanskelig å få tak i barnehageplass...

Men altså... Om jeg jobber 4 mnd før jeg blir gravid og jobber hele graviditeten, da får jeg normal barselperm?

[Gjest Anonymous]

Hvor lenge er barnahagen åpen og når åpner den om morgen?

De fleste barnehager er åpen fra kl 06.30 - 17.00, men du kan max ha barna der i (tror) det er 8 timer.

Og ennå et praktisk spørsmål...hvor lenge må man ha jobbet et sted for å få barselpermisjon?

Fra arbeidsplassen er ikke sikker, men snakk med sjefen din. Jeg var gravid da jeg begynte og sjefen min viste det, så der var det grei.

For å få oppkjent fødselspenger må du ha vært i jobb minst 6 av de siste 10 mnd:

På trygdekontoret får det et skjema for utfylling av fødselspenger.

Ut i fra arbeidsinntekt betaler trygdekontoret ut pengene på slutten av hver måned.

Enten velger du 10 mnd, permisjon med 100% lønn eller 12 mnd, permisjon med 80% lønn.

4 uker av dette er forbeholdt faren, også da trygdekontoret som betaler ut lønn for han.

Når det gjelder utrekning av lønn avhenger det litt på hvor mye du har tjent.

Hvis du har hatt fast lønn, får du automaisk dette videre også.

Hvis du har hatt variabel lønn, regner de ut snittet av 3 siste ligningsår eller 6 beste av 10 siste mnd.

Har du ikke tjent opp til grunnbeløpet, vil du få en engangssum ved permisjonsstart. (ca rundt kr 32 138,- )

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=familie

http://www.sio.uio.no/sosionom/gravid.htm

Det er jo skremmende når man snakker om å få barn, men hvis dere tror dere klarer det, er det ikke så komplisert når barnet først er her. Mange tar sorgene på forskudd og blir veldig opphengt i dette, men for de fleste blir det lettere enn man forestiller seg først.

[Gjest Anonym nå...]

De fleste barnehager er åpen fra kl 06.30 - 17.00, men du kan max ha barna der i (tror) det er 8 timer.

Fra arbeidsplassen er ikke sikker, men snakk med sjefen din. Jeg var gravid da jeg begynte og sjefen min viste det, så der var det grei.

For å få oppkjent fødselspenger må du ha vært i jobb minst 6 av de siste 10 mnd:

Det virker ganske håpløst det med barnehage da gitt. Vi har kun 1 bil, kjører sammen og har neppe råd til ennå en bil. Kollektivt er jo ennå dyrere! For en utrolig dårlig ordning for foreldre at barna ikke kan være full dag i barnahagen da...da er det jo håpløst for foreldre som begge er yrkesaktive...

Og når det gjelder stønaden... Disse 6 av 10 måneder...gjelder det før man blir gravid eller gjelder det fra termindatoen?

[Joplaya]

slettet

[Joplaya]

6 av de 10 siste mnd FØR termin må du ha jobbet. Hvis ikke får du engangsstønad på 30 000 og noe.

Angående barnehage så har vel ikke et barn på 1 år godt av å være der stort mer enn 8 timer uansett eller? Vil ikke barnet ha det best ved å være mest mulig med deg og pappan? Ikke bli satt bort mesteparten av dagen, komme hjem, spise og så rett i seng?

Prøv å få barnehage/dagmamma i nærheten da.

For en utrolig dårlig ordning for foreldre at barna ikke kan være full dag i barnahagen da...da er det jo håpløst for foreldre som begge er yrkesaktive...

Jeg tror barnet kan være i barnehage 8,5 eller 9 timer, at det er vanlig fulltidsplass. Men er litt usikker.

[Fakse]

Kan dere ikke ha barnehageplass der dere jobber da? Så får dere henta/levert barn rett før og etter arbeidstid. Eller ha en dagmamma som kommer hjem til dere.

[Gjest Anonym nå...]

Kan dere ikke ha barnehageplass der dere jobber da? Så får dere henta/levert barn rett før og etter arbeidstid. Eller ha en dagmamma som kommer hjem til dere.

Jo, det hadde naturligvis vært det beste. problemet er at vi jobber i en "dyr" kommune og at det nok er så og si håpløst å få barnehageplass her...

[Gjest Anonymous]

Jo, det hadde naturligvis vært det beste. problemet er at vi jobber i en "dyr" kommune og at det nok er så og si håpløst å få barnehageplass her...

Kommunal bhg-plass får dere ikke uansett om dere ikke bor i den kommunen, dere må satse på privat bhg eller dagmamma. Har dere sjekket private bhg allerede altså? Det er mange private bhg og familiebarnehager rundt omkring, det er ikke sikkert det er umulig å få plass i en av de. Barnehage er dyrt uansett om den er kommunal eller privat, men private koster litt mer. Med to fulle lønninger bør dere vel uansett klare den utgiften om dere virkelig vil ha barn? Det er vel ikke dette som burde stoppe dere?...

Synes det er rart at dere tenker at dere gjerne vil ha barnet mest mulig i barnehage, en 9-timersdag i bhg for en ettåring er ganske lenge. Hva med deltidsjobbing for en av dere? Har en av dere mulighet til å jobbe 80% og dermed slutte tidlig hver dag eller ta fri med barnet en dag i uka hjelper det jo straks på.

Ellers ville jeg byttet jobb eller flyttet og satset på å jobbe og bo i samme kommune.

[Gjest Anonym nå...]

Kommunal bhg-plass får dere ikke uansett om dere ikke bor i den kommunen, dere må satse på privat bhg eller dagmamma. Har dere sjekket private bhg allerede altså? Med to fulle lønninger bør dere vel uansett klare den utgiften om dere virkelig vil ha barn? Det er vel ikke dette som burde stoppe dere?...

Neida, vi har ikke undersøkt barnehage, men vi ser for oss at dette er sinsykt dyrt i den kommunen vi jobber. Det er en av Norgest dyreste kommuner!! Derfor er jeg usikker på hva vi har råd til. Og er det ikke best for barnet å være i barnehage sammen med barn man bor i nærheten av? (Lufter bare tanker....)

Synes det er rart at dere tenker at dere gjerne vil ha barnet mest mulig i barnehage, en 9-timersdag i bhg for en ettåring er ganske lenge. Hva med deltidsjobbing for en av dere? Har en av dere mulighet til å jobbe 80% og dermed slutte tidlig hver dag eller ta fri med barnet en dag i uka hjelper det jo straks på.

Ellers ville jeg byttet jobb eller flyttet og satset på å jobbe og bo i samme kommune.

Å bytte jobb er desverre ikke barene enkelt og jeg har opplevd så mye vondt fra arbeidsgivere at jeg ikke har lyst til å slutte i denne jobben jeg stortrives i. Da må isåfall mannen min bytte jobb....

Skulle gjerne jobbet 80% jeg, men spørsmålet er jo om man da klarer seg økonomisk? Vi sitter med et stor huslån og er avhengig av inntekten vår. Og om jeg jobber 80% må vi ha en bil til, og da kommer det fort ennå fler utgifter... Skal vi flytte må vi gi det dobbelt for en bolig enn det vi må i området vi bor nå, og det har vi naturligvis ikke råd til...

Problemet er nok at vi er veldig nøkterne og fornuftige folk som nok innimellom tenker litt for mye før vi tør å "handle"...

Hvor mye får man i støtte når man har barn forresten? Man får da økonomisk støtte fra staten?

Jeg trenger all informasjon jeg kan komme over, og tar gjerne i mot linker som er nyttige for de som planlegger å få barn!!

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Vi er også av de som nesten "planlegger oss til døde". Det passer liksom aldri helt å få barn. Først måtte vi helt klart bli ferdig med utdannelsen og få oss jobber. Og så ville vi gjerne kjøpe bolig. Og så var reiselysten stor. Så nå har vi jobb, vi har leilighet og vi har reist litt. Men det frister med mer reising. Men vi ser også at tiden løper i fra oss. Man vil nok alltid ha argumenter mot det å få barn, men en dag må man bare hoppe i det tror jeg. Og det håper jeg vi kan gjøre snart... (jeg er veldig klar til å hoppe, men sambo har fortsatt litt høydeskrekk... )

Selvsagt bør man tenke på det praktiske, ikke minst syns jeg det med økonomi er viktig. Heldigvis er vi nå oppe på et nivå hvor vi faktisk kan ha råd til at en av oss jobber mindre enn 100 %, og det er viktig for oss, vi ønsker ikke at en 1- åring skal være i barnehage 40 timer i uka.

Jeg pendler nå en time hver vei til jobb, og har en jobb som ofte medfører mer enn 40 timer jobbing i uka. Jeg innser at dettte blir vanskelig med barn. Men enten finner jeg en ordning med min nåværende arbeidsplass, eller jeg kan finne meg en annen jobb. Det meste ordner seg bare man er innstilt på det tror jeg.

Og husk at barnehage ikke er eneste løsning. Dagmamma kan jo også være greit.

[Gjest Anonym nå...]

Vi er også av de som nesten "planlegger oss til døde". Det passer liksom aldri helt å få barn.  

Det meste ordner seg bare man er innstilt på det tror jeg.

Og husk at barnehage ikke er eneste løsning. Dagmamma kan jo også være greit.

Takk Engel, det var godt å høre at det ikke bare er vi som er sånn som dette som skal planlegge alt.

Personlig synes jeg dagmamma er en god løsning, og dette er noe vi også vurderer!

Vi får fortsette å snakke om det. Tror det i bunn og grunn er det at vi begge er litt engstelige for å kaste oss inn i dette, for det blir jo veldig nytt for oss begge to....

[Gjest Turi]

Heihei!

Kan love deg at vi har vært gjennom mange av de samme tankene du sliter med nå!!

Slik jeg ser det nå (slenger steiner rundt meg i glasshuset ) , var jeg for opptatt av jobben min da jeg var på det stadiet dere er nå. Jeg kunne ikke se hvordan jeg skulle kunne ha barn, for da kunne jeg jo ikke jobbe så mye som jeg gjorde (og fremdeles gjør - er halveis i svangerskapet nå)..

Jeg måtte faktisk gjennom en periode på jobb der jeg oppdaget at jobben ikke ga meg halvparten tilbake av det jeg ga den. DA ble jeg klar til å få barn (S-mann har en fra før, og var klar når jeg var det....).

Jeg har det litt som deg - er borte hjemmefra i 10 timer hver dag (minst) i forbindelse med jobb/reising til og fra. S-mann er borte i 9 timer. Ingen av oss ønsker å bytte jobb. Vi har et soverom for lite når Knøttet kommer, og det er både vanskelig og dyrt å få barnehageplass i kommunen der vi bor. Men det er ikke noe hinder for å ønske seg barn. Kanskje må vi begge skyve litt på arbeidsdagene for å klare henting/bringing. Jeg må nok jobbe mindre enn jeg gjør nå. Vi må bygge om eller flytte om 1 år eller 2. Vi får garantert dårligere råd enn vi har uten barn. Men det er verdt det, og vi er ikke i tvil om at vi klarer det som kommer. Når vi kom så langt, var vi klare for å få barn.

Så nå venter jeg på sjokket når jeg oppdager hvordan alt er - sånn rundt juletider en gang

Lykke til med planleggingen.

Dette tror jeg: Man har aldri tid til eller råd til å få barn om man planlegger bare med hodet.

[Gjest Anonym nå...]

Heihei!

Kan love deg at vi har vært gjennom mange av de samme tankene du sliter med nå!!

Slik jeg ser det nå (slenger steiner rundt meg i glasshuset ) , var jeg for opptatt av jobben min da jeg var på det stadiet dere er nå. Lykke til med planleggingen.

Dette tror jeg: Man har aldri tid til eller råd til å få barn om man planlegger bare med hodet.

Takk for svar! Jeg føler du treffer et ømt punkt her ja... Man er neppe aldri klarfor å få barn, det er alltid noe som gjør at det ikke passer. Jeg tror vi bare må finne ut om vi vil ha barn eller ei, og så tilpasse det praktiske når den tid kommer. Tror det er lurt å sette et tidsperspektiv på det å få barn, slik at vi kan vende oss til tanken litt på forhånd...

[Gjest Anonymous]

Husk at når du blir gravid har du fortsatt 9 mnd + ett års permisjon på å tenke ut hva dere vil gjøre i forhold til jobb. Kanskje tenker dere helt annerledes når barnet har kommet. Jeg kjente det ihvertfall veldig annerledes etter et par måneder hjemme med mitt første barn, og ble værende hjemme ett år ekstra som dagmamma. Hadde aldri trodd jeg skulle gjøre det, er i utg.punktet karrierekvinne - ikke husmor .

Men det er noe som ikke slår det å kunne følge med på utviklingen av ens eget barn døgnet rundt de første årene.

Jeg sier ikke at man skal være hjemme altså, jeg sier bare at morsfølelsen kan få deg til å tenke helt annerledes...

[Gjest Hilde K S]

Min erfaring er at dette er ting som kommer mer på plass når man blir gravid.

Det passer aldri å få barn, alltid noe annet som skal gjøres først.

Mitt råd ; kaste prevansjon og la ting gå seg til av seg selv.

Dersom man skal ha alt perfekt kommer man aldri til å få barn.

[*Lavendel*]

Slapp jo å planlegge jeg da, de kom som perler på en snor, alle tre

(...for prevensjon er bare tull, det funker ikke likevell.... )

Går helt sikkert bra, alle har vel slike tanker en eller annen gang før, under eller etter graviditeten. Tror ikke planlegging løser alle "problemer"...

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Husk at du f.eks. ikke kan planlegge hvor og når du skal få barnehageplass til barnet ditt. Du kan ikke planlegge nå akkurat hva barnet ditt skal gjøre når du begynner i jobb igjen (du er jo ikke gravid enda engang!). Sånne ting må man ta etterhvert.

Få det barnet dere ønsker, elsk det og ta vare på det - de praktiske tingene ordner seg alltid!!!