Gå til innhold

Mor vil ikke at datteren skal bli stor....


Ruby

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er stemor til verdens herligste jente, og jeg har nevt noen problemer her inne tidligere. Jenta er 5 år, og jeg og mannen min har henne 10-14 dager i måneden. Det er bare det at noen ting bekymrer oss. Det er ting hun ikke får lov til hjemme, og når hun får lov til det av oss så er hun så stolt. Jeg kan nevne det å spise selv med kniv og gaffel, og det å få skjære opp sin egen mat (med tilsyn selvfølgelig), kle av og på seg, få legge skittentøy i skittentøysdunken, få dusje og vaske håret selv (også med litt hjelp, spesielt det med skylling. Hun får heller ikke barnesjampo hjemme fordi håret blir flokete av det....), prøve å pusse tennene selv, få male med vannmaling som hun elsker (hun sier at moren har sagt at man ikke får kjøpt det der de bor). Hun elsker å hjelpe til med rydding og vasking for det får hun ikke lov til hjemme. Og det med smokkbruken da. Vi har inntrykk av at hun får puttet smokken i munnen hver gang hun snakker. Her vil hun ikke en gang bruke smokk, men mora pakker den ned hver eneste gang. Dette er bare brøkdeler av alt.....

Mannen min konfronterte sin eks med dette, og begynte med det å spise selv, da fikk han beskjed om at moren likte å skjære opp maten for henne, og dessuten kunne hun jo skade seg.... Hun fikk beskjed om hva hun fikk gjøre her, og at hun likte det og var så stolt, og da fikk han bare beskjed om at det var forskjell på hos oss og hos henne.

Jenta får jo ikke lov til å bli selvstendig. Det er ok å hjelpe, men jeg synes det blir latterlig når jenta ikke engang får lov til å kle på seg og av seg selv. Hun klarer det jo helt fint.

Hvordan i alle dager skal vi få moren til å forstå det da.....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Trulselinemor

Dette var ikke lett.

Jeg synes det er viktig å la barna prøve seg selv. Når jenta i tillegg er 5 år, så bør hun klare mye av dette før hun starter på skolen.

Noen mødre er litt for hysteriske, synes jeg.

Denne jenta blir ikke klare mye selv hvis hun ikke får prøve seg.

Jeg vil påstå at det er viktig at dere lar henne prøve seg på de forskjellige tingene, selvfølgelig med tilsyn.

Jeg tror hun kan få en lærerik tid hos dere.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest celine

Uæææææ! :o

Her måtte jeg lese flere ganger for å forsikre meg om at jeg leste riktig. Selv mitt barn som ennå ikke er to, spiser selv med gaffel og hjelper til å smøre brødskivene sine selv med en barnekniv...

I barnehager blir det forventet at når de går over på stor avdeling (3 års alder) skal de kunne ta det meste av påkledning selv.

Hva med å ta det opp med helsestasjonen slik at moren kan få litt veiledning derfra. Gode råd er vanskelig å gi til denne moren, såvidt jeg skjønner. Lettere blir det vel ikke dersom disse rådene kommer fra eksen..?

Smokk til en femåring! :o Kvalmende tanke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Barn kan være forskjellige mot ulike mennesker.

Her hjemme prøver min sønn på 8 år å få meg til å kle på og av han, han vil helst at jeg skal kverke maten hans ol, men når han er hos mormor og morfar en helg i mnd klarer han alt selv, og er stolt over det.

Kanskje jenten vil være liten jente en stund til hjemme hos moren, hun blir fort nok stor hun også?

Ikke bare se så negativt på det, men la jenten få ha det hun har hos dere, og la hun og moren få ha det slik de velger å ha det. Barnet har ikke vondt av å se ulike metoder en kan bruke, og det er ikke dermed sagt at deres er riktig, selv om dere føler det slik.

barn blir ofte selvstendige selv om de ikke har gjort så mye hjemme.

Kos dere med henne, og la ting være som de er når hun er hos dere, men la moren få ha den lille jenten sin en liten stund til uten at dere skal gjøre henne mest mulig selvstedig som 5 åring. Barn bør også få være barn så lenge som mulig.

Om moren har noen unormale metoder, ja det kan godt være, men å oppdra et barn har ingen fasit, og alle må gjøre det som de føler er det beste for dem.

Om dette er det eneste barnet til moren så kan det være at hun er redd for at noe skal hende med henne, men jeg tror at jenten kommer til å bli en selvstendig ung dame den dagen hun må det.

Skjære maten sin vil hun også før eller siden klare å gjøre.

Konsentrer dere om når hun er hos dere, og gjør dagene spennende for henne når hun er der, men slutt å legg dere alt for mye i hvordan mor og datter har det når hun er hos moren, om det ikke er direkte barnemisshandling for da må en gjøre noe mer enn å bare snakke, men ut i fra det du ahr skrevet er det ikke barnemisshandling at mor er litt bekymret for barnet sitt, og vil ha henne liten en stund til.

Tro meg den dagen jenten begynner på skolen vil moren merke hvor stor jenten har blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungen til venninda mi er tretten og får ikke lov til å dra på overnattingsbesøk, mora vil ha henne i senga hos seg....

Jeg er fadder på jenta og får ikke lov til å ha henne alene...

Noen mødre gjør myyye rart!! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

Jeg tror nok ikke det er så mye annet å gjøre enn å akseptere at det er forskjeller. Så lenge jenten KAN kle på seg osv kan hun gjøre det hos dere og la moren styre hjemme.

Det kommer nok snart en tid der jenten VIL gjøre ting selv. Hun kommer nok snart til å oppdage hvor mye barn på hennes alder kan når hun er på besøk hos jevnaldrende.

Kanskje det er deilig å bli kledt på og slippe å gjøre tingene selv ?

Synes å huske at du la ut en tråd tidligere om hva som var normalt for alderen ?

Har selv oppdaget ting barna mine har kunnet andre steder som det på en måte har gått "automatikk" i at vi har gjort det for dem hjemme. :oops:

Et lite apropo ; vanskelig sak dette !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

kjenner meg igjen. min stesønn på 5 gjør også mindre selv enn vår egen 2 åring. Han har nettopp begynt å spise med gaffel - måtte jo nesten det når han så lillesøster på 1,5 gjøre det.... og ikke smører han selv sine brødskiver - noe lillesøster gjør så godt hun kan. hun heller selv dersom det er fysisk mulig - han må ha hjelp. han har nettopp begynt å kle seg selv (ikke alltid faktisk), vår 2 åring kler av og på. jeg tror ikke at han ikke kan, men han har bare ikke fått øve seg. hva er dette?

jeg kjenner jeg blir irritert når han ber om hjelp til den minste lille ting. særlig å kle seg. ah, det må en da kunne når en er 5? eller er det jeg som har for høye forventninger? :o

svar ønskes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest samme gjest som over

kanskje har jeg for høye forventninger når ingen har svart på inlegget. jeg tar et hint.... men alikevel syntes jeg at det er rart....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest celine

Har sett innlegget ditt, men syntes jeg egentlig hadde svart på spørsmålet ditt i mitt tidligere innlegg :) Tok visst litt feil der, kanskje.... Men nei, syns ikke du har for høye forventninger. Hos meg er det også sånn at minstemann er tidligere ute med både påkledning og matvaner, men min femåring kan både å kle av og på seg, bruke gaffel, smøre brødskiver etc.

Syns egentlig det er en selvfølge.

Det er godt for barn å mestre ting. Det øker selvfølelsen og gir positive barn som ønsker å lære seg enda mer. Syns sånt er litt viktig, jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
kjenner meg igjen. min stesønn på 5 gjør også mindre selv enn vår egen 2 åring. Han  har nettopp begynt å spise med gaffel - måtte jo nesten det når han så lillesøster på 1,5 gjøre det.... og ikke smører  han selv sine brødskiver - noe lillesøster gjør så godt hun kan. hun heller selv dersom det er fysisk mulig - han må ha hjelp. han har nettopp begynt å kle seg selv (ikke alltid faktisk), vår 2 åring kler av og på. jeg tror ikke at han ikke kan, men han har bare ikke fått øve seg. hva er dette?  

jeg kjenner jeg blir irritert når han ber om hjelp til den minste lille ting. særlig å kle seg. ah, det må en da kunne når en er 5? eller er det jeg som har for høye forventninger?  :o  

svar ønskes.

Om du har høye forventninger synes jeg ikke, men ikke alle er like selvstendige som din egen lille datter.

At du blir irritert for at han spør om hjelp viser at du egentlig ikke takler stemorsrollen noe særlig bra, og du bør gå inn i deg selv litt akkurat der.

Er det stesønnen sin feil at han ikke klarer det selv?

En kan jo få prestasjonsangst av mindre når en sammenligner en 2 åring som tydeligvis er blitt tidlig selvstendig.

Om det er moren sin feil eller om det ligger latent i gutten er veldig vanskelig å vite, men ikke alle blir like selvstendige så tidlig som din datter.

Det du først og fremst må gjøre er å slutte sammenligne din 2 åring med 5 åringen, for alle barn utviker seg ulikt.

ja du er en stolt mor, men det er på tide at du blir en stolt stemor også, for det virker som om du skryter 2 åringen din opp i skyene, mens gutten får alt det negativet.

Hva er han flink til? fokuser på det du i stedet for alt han ikke kan, og vær stolt og ros han når han klarer det selv, og vis han hvordan det skal gjøres om han ikke klarer det selv, uten å bli irritert.

Blir du like irritert om din 2 åring ikke klarer noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi får tenke positivt når hun er hos oss, og heller si til henne at hun kan også prøve noen av disse tingene hjemme hos mamma også. Den verste frykten er vel rett og slett at hun ikke skal klare seg selv når hun begynner på skolen o.l. og at hun kan bli mobbet for det.

Skal også prøve og snakke med moren igjen, og si ifra hva vi synes. Det er greit å være mammas lille jente, men noen grenser kan hun vel sette, og la jenta prøve en del ting selv.

Det er jo ingen fasit på å oppdra unger, man får vel bare ha felles respekt og gjøre ting til det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 5 år gammel jente og hun gjør og alt det du nevner selv. Noe med litt hjelp selvfølgelig. men flink er hun. Alt utenom tutten da, den kastet hun for noen år siden. Men når det er sagt er det veldig lett for at den minste blir liten lenge.Det er noe med det og det er noe jeg må ta meg i mange ganger.

Snakk med henne igjen dere. Og forklar henne at dere ønsker litt like regler så kanskje dere kan snakke litt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Om du har høye forventninger synes jeg ikke, men ikke alle er like selvstendige som din egen lille datter.

At du blir irritert for at han spør om hjelp viser at du egentlig ikke takler stemorsrollen noe særlig bra, og du bør gå inn i deg selv litt akkurat der.

Er det stesønnen sin feil at han ikke klarer det selv?

En kan jo få prestasjonsangst av mindre når en sammenligner en 2 åring som tydeligvis er blitt tidlig selvstendig.

Om det er moren sin feil eller om det ligger latent i gutten er veldig vanskelig å vite, men ikke alle blir like selvstendige så tidlig som din datter.

Det du først og fremst må gjøre er å slutte sammenligne din 2 åring med 5 åringen, for alle barn utviker seg ulikt.

ja du er en stolt mor, men det er på tide at du blir en stolt stemor også, for det virker som om du skryter 2 åringen din opp i skyene, mens gutten får alt det negativet.

Hva er han flink til? fokuser på det du i stedet for alt han ikke kan, og vær stolt og ros han når han klarer det selv, og vis han hvordan det skal gjøres om han ikke klarer det selv, uten å bli irritert.

Blir du like irritert om din 2 åring ikke klarer noe?

jeg skjønner hva du sier, og jeg tar det til meg. kanskje er jeg ikke så flink til å være stemor... men tro meg, jeg jobber med meg selv. og det har jeg vært bevist på siden jeg kom inn i den rollen. gutten er god, vi er verdens beste venner og det er ikke noen fare med at jeg ikke er glad i han!!!! jeg vet (og skrev vel også?) at det selvsagt ikke er hans feil at han ikke er noe særlig selvstendig. men poenget mitt er hvor viktig det er at ungene får prøve!!! og det er det vår datter på to år får lov til. selvsagt klarer hun ikke alt uten hjelp, men hun får prøve. og det er det jeg ville si. misforstå meg ikke og si aldri at jeg ikke bryr meg om min stesønn. det sa hans mor en gang og ingen ting har noen gang såret meg sånn.

jeg prøver virkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ville bare si at denne jenten er heldig som har det slik hos dere, og det er bra hun er såpass mye hos dere. Hun blir nok selvstendig hun også, spesielt siden dere nå er bevisst på dette og vil la henne gjøre mer selv og prøver snakke med moren om det.

Om det ikke går an å endre på det som skjer hos moren. Så fortsett med rutinene dere har, hun har nok veldig godt av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Fighter

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at moren ikke lar barnet gjøre noe. Er stemor jeg også. Moren lar dem ikke ha besøk, leke ute, gå på kiosken........De slipper å rydde, vaske, pakke når de skal bort.

Typen min (faren deres) vil ha en annen oppdragelse der de får trygghet og kjærlighet, MEN lærer seg å vokse opp og ta ansvar. Det blir fort veldig vanskelig.

Vi prøver så godt vi kan å gi dem ansvar og gi dem lov til ting, men det blir komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen gode råd å gi, men kom bare til å tenke på sangen "Slipping throug my fingers" med ABBA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Anonymous

Så lenge hun ikke fortsatt går rundt med bleie på stumpen og mates av tåteflaske ser jeg ikke noe galt i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...