Han bor "hjemme" fortsatt!

[Gjest Gjest]

Det er mange av de jeg har møtt i min aldersgruppe (slutten av 20 åra, begynnelsen av 30 åra) som har bodd slik som har beskrevet, i ene halvdelen av en tomannsbolig, i huset like ved siden av (kårbolig sak), eller i sokkelleilighet. De som bodde i sokkelleilighet var gjerne litt yngre, og hadde en plan om å flytte.

De som bor i mer et hus virker til å mene at dette er en permanent sak.

Derfor er jeg litt skeptisk, for han jeg dater nå og virker å mene at dette er permanent. Jeg liker jo personen, men jeg føler kanskje at jeg kommer til å styre unna når det er så mye stress med engang fordi foreldrene er like ved, jeg vil helst være hos meg men jeg bor i en liten leilighet med liten plass osv.

Skjønner virkelig ikke endel gutter at det kan være en ide å flytte hjemmenfra lengre enn bare til 40 sekunders lengre tid til mammas kjøkken? Og hvorfor er det alltid guttene? Søstrene til mange av de jeg dater bodde aldri i disse boligene, det var alltid guttene, hvorfor det?

Hvorfor skal de flytte lengre vekk? Tror du de ikke er klar over at det er en mulighet? Det vet de nok, nemlig. Men om de har mulighet til å bo billig framfor å bo dyrt, og har et såpass godt forhold til sine foreldre at de kan bo i nærheten av hverandre uten å gå hverandre på nervene, hvorfor i alle dager skal de da velge det dyre alternativet? KUN fordi det er lengre fra foreldrene deres? Når det ikke plager dem det minste at foreldrene bor så nært?

Jeg blir helt kvalm av hvordan folk skal dømme og trykke sin egen levestil ned over hodene på andre. DU har gjerne et anstrengt forhold til dine foreldre, det betyr ikke at alle andre har det.

[lunina]

Kanskje han ikke vil være alene? Med dette mener jeg ikke at han er psykotisk eller noe, ikke takler å være på egen hånd, men det er faktisk ensomt å bo alene, uansett hvor mange venner en har - de er ikke der hele tiden, de har egne liv de også, kanskje samboere/kjærester som opptar tiden dems. Og skal man sitte på telefonen hele tiden da? Sitte på kafe? Sitte foran dataen? Det er jo noen som liker det også, men kanskje denne personen faktisk bare liker å ha folk rundt seg.

Å ha foreldrene rundt seg betyr jo at de er der, noen å prate med, noen en stoler fullt og helt på. I tillegg er det økonomisk bra. Bedre å ha en mann uten lån enn en som har gravd seg ned i gjeld - det at han ikke betaler ned på noe vil jo komme deg til fordel ettersom dere blir seriøse.

De menneskene som har muligheten til å flytte ut i et eget hus, eid av foreldrene, uten gjeld - ja, de misunner jeg faktisk. Det er en gylden mulighet til en god start økonomisk sett. Og økonomi kan ta med seg mange vonde bekymringer.

[Gjest ts]

På hvilken måte mener du at han nyter godt av dem?

Jeg er kvinne, og jeg har bodd i nabohuset til mine foreldre, i familiens eie. Den eneste måten jeg "nøt godt" av mine foreldre, var at jeg fikk bo der billig. At man bor nært sine foreldre, trenger da overhodet ikke bety at man er en mammadalt. Mine foreldre har aldri gått rett inn til meg uten å ringe på, og jeg går heller ikke rett inn til dem. Vi har et godt forhold, så det at vi bodde så nærmt var da ikke noe problem. Vi blandet oss ikke i hverandres saker.

Den eneste forskjellen på å bo der og på å bo her jeg bor nå, tyve minutter unna, er at der fikk jeg bo biligere, mens her betaler jeg vanlig pris. Hadde det ikke vært for at det var så dårlig busstilbud der og det ble så kronglete å komme seg til jobb, er det godt mulig jeg hadde bodd der ennå.

Jeg skjønner ikke hvorfor det å bo nært sine foreldre må bety at man er en mammadalt.

Nå vet jeg ikke detaljer rundt han jeg dater nå sin omgang med foreldrene sine, bortsett fra det at han ofte er der på middag (2-3 ganger i uken).

Men andre, som han som bodde i ene halvdelen av en tomannsbolig med foreldrene sine hadde en mor som vasket hos ham og slikt. Det var rett og slett flaut. Andre spiser middag hjemme så og si hver dag, og har ofte opplevd at telefonen hos de ringer og overhører samtaler som "nei, ikke i dag, har besøk og skal spise hjemme" eller typen "å, ho som kom nå? Nei, bare en vennine, ikke tenk på det dere" osv...

Jeg har ikke noe dårlig forhold til mine foreldre, men jeg mener at det er rart med menn som aldri har bodd hjemmefra!

Jeg er sikker på at jeg er ikke er ålene om å være skeptisk til en mann som bor tett opptil foreldrene og som planlegger å bli boende og som aldri har bodd noe annet sted heller. Ofte er det vel en grunnen til at han er singel...

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke detaljer rundt han jeg dater nå sin omgang med foreldrene sine, bortsett fra det at han ofte er der på middag (2-3 ganger i uken).

Men andre, som han som bodde i ene halvdelen av en tomannsbolig med foreldrene sine hadde en mor som vasket hos ham og slikt. Det var rett og slett flaut. Andre spiser middag hjemme så og si hver dag, og har ofte opplevd at telefonen hos de ringer og overhører samtaler som "nei, ikke i dag, har besøk og skal spise hjemme" eller typen "å, ho som kom nå? Nei, bare en vennine, ikke tenk på det dere" osv...

Jeg har ikke noe dårlig forhold til mine foreldre, men jeg mener at det er rart med menn som aldri har bodd hjemmefra!

Jeg er sikker på at jeg er ikke er ålene om å være skeptisk til en mann som bor tett opptil foreldrene og som planlegger å bli boende og som aldri har bodd noe annet sted heller. Ofte er det vel en grunnen til at han er singel...

De bor jo alene! De bor ikke i samme hus/leilighet som foreldrene = de bor alene. Å bo nærmt foreldrene, er ikke det samme som å bo hjemme, eller å bo sammen med foreldrene.

Jeg kjenner flere som bor i sokkelleiligheten til foreldrene, og INGEN av dem har hatt foreldre som har vasket hos dem! Alvorlig talt. At du kjenner et par-tre stykker som har det slik, gir deg ingen rett til å dømme alle som bor i nærheten av foreldrene sine slik du gjør.

[Gjest ts]

Å ha foreldrene rundt seg betyr jo at de er der, noen å prate med, noen en stoler fullt og helt på. I tillegg er det økonomisk bra. Bedre å ha en mann uten lån enn en som har gravd seg ned i gjeld - det at han ikke betaler ned på noe vil jo komme deg til fordel ettersom dere blir seriøse.

De menneskene som har muligheten til å flytte ut i et eget hus, eid av foreldrene, uten gjeld - ja, de misunner jeg faktisk. Det er en gylden mulighet til en god start økonomisk sett. Og økonomi kan ta med seg mange vonde bekymringer.

Hvilken fordel er det økonomisk når en ikke har tenkt å bruke pengene på noe bolig i fremtiden? Det virker som om mange av disse jeg har møtt har hatt et ganske merkelig forhold til penger også, kjøper seg dingser og ditten og datt uten tanke på hva det koster, de har jo mer enn nok å rutte med.

Heldigvis har ikke han her det, i alle fall som jeg har fått med meg.

Men at det er en økonomisk trygghet i en mann som aldri har lært seg hva faste utgifter er, og som spiser gjerne hjemme tror jeg egentlig ikke... Det er vel heller en potensiell økonomisk katastrofe av en mann som en blir nødt å oppdra økonomisk fordi han aldri har lært seg å bruke penger fornuftig selv.

[Gjest Gjest]

Hvilken fordel er det økonomisk når en ikke har tenkt å bruke pengene på noe bolig i fremtiden? Det virker som om mange av disse jeg har møtt har hatt et ganske merkelig forhold til penger også, kjøper seg dingser og ditten og datt uten tanke på hva det koster, de har jo mer enn nok å rutte med.

Heldigvis har ikke han her det, i alle fall som jeg har fått med meg.

Men at det er en økonomisk trygghet i en mann som aldri har lært seg hva faste utgifter er, og som spiser gjerne hjemme tror jeg egentlig ikke... Det er vel heller en potensiell økonomisk katastrofe av en mann som en blir nødt å oppdra økonomisk fordi han aldri har lært seg å bruke penger fornuftig selv.

Du skriver jo selv hva fordelen er: han kan kjøpe dinger og ditten og datten... Mindre penger på bolig = mer penger til forbruk.

Bor han der gratis? Betaler foreldrene hans forsikringer, telefon, strøm, trening, osv? Nei? Da vet han faktisk hva faste utgifter er. At han betaler mindre for bolig, betyr IKKE at han ikke har faste utgifter. Og helt alvorlig, hva er problemet med å spise middag hos sine foreldre et par ganger i uken?? Hva i alle dager har det med hans evne til økonomisk styring? Jeg blir helt matt. Skal ikke folk som bor i nærheten av sine foreldre få lov til å være på middagsbesøk der? Jeg bor en halvtimes kjøring fra min mor, og likevel så besøker jeg henne ukentlig - og da får jeg som regel også middag. Hjelp, jeg er en mammadalt og trenger noen til oppdra meg økonomisk!

[lunina]

Du skriver jo selv hva fordelen er: han kan kjøpe dinger og ditten og datten... Mindre penger på bolig = mer penger til forbruk.

Bor han der gratis? Betaler foreldrene hans forsikringer, telefon, strøm, trening, osv? Nei? Da vet han faktisk hva faste utgifter er. At han betaler mindre for bolig, betyr IKKE at han ikke har faste utgifter. Og helt alvorlig, hva er problemet med å spise middag hos sine foreldre et par ganger i uken?? Hva i alle dager har det med hans evne til økonomisk styring? Jeg blir helt matt. Skal ikke folk som bor i nærheten av sine foreldre få lov til å være på middagsbesøk der? Jeg bor en halvtimes kjøring fra min mor, og likevel så besøker jeg henne ukentlig - og da får jeg som regel også middag. Hjelp, jeg er en mammadalt og trenger noen til oppdra meg økonomisk!

Helt enig:)

Så vil det si ts, at du var enig med resten av det jeg skrev? Siden du ikke tok det med i sitatet ditt av innlegget mitt?

Noen av oss liker faktisk foreldrene våre, andre er i tillegg født med gullhår i ræven og noen får alt de peker på, inkludert et hus nærmest gratis som tilfeldigvis ligger i nærheten. Dersom du skal plukke på alle som har ditt og datt, så bør du ta en pause og se deg i speilet. At du treffer på foreldrene når du skal grille og synes det er fælt, så må du nesten se deg etter en annen fyr - enkelt å greit. Ingen grunn til å lage oppstyr om "mammadalter".

[Mir]

Jeg synes det er lite sjarmerende at en fyr i 20 -arene.. La meg si 24 +++ fortsatt bor heime hos mor og far...

Var en gang en fyr pa nettet jeg dreiv a snakka en del med. Sa ut som han hadde leilighet , med flere rom, ja webcamera. Og sa sier han plutselig at han kan ikke gjoere for mye,"jeg bor hjemme". Ja der satt han, 28 aar gammel i kjeller-leilighet i huset til folka. Denne karen hadde jobb og alt hver dag, i et ganske normalt yrke.

Nei, slike mammadutter er ikke tennende iallefall. Jeg skjoenner deg veldig godt TS , og jeg er usikker pa hva jeg hadde gjort. Gutten matte iallefall ha hatt planer om aa komme seg litt vekk fra foreldrene, fordi jeg orker ikke gaa paa taa hev hele tiden tilfelle foreldrene kan se inn i vinduet mitt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er lite sjarmerende at en fyr i 20 -arene.. La meg si 24 +++ fortsatt bor heime hos mor og far...

Var en gang en fyr pa nettet jeg dreiv a snakka en del med. Sa ut som han hadde leilighet , med flere rom, ja webcamera. Og sa sier han plutselig at han kan ikke gjoere for mye,"jeg bor hjemme". Ja der satt han, 28 aar gammel i kjeller-leilighet i huset til folka. Denne karen hadde jobb og alt hver dag, i et ganske normalt yrke.

Nei, slike mammadutter er ikke tennende iallefall. Jeg skjoenner deg veldig godt TS , og jeg er usikker pa hva jeg hadde gjort. Gutten matte iallefall ha hatt planer om aa komme seg litt vekk fra foreldrene, fordi jeg orker ikke gaa paa taa hev hele tiden tilfelle foreldrene kan se inn i vinduet mitt.

Hvorfor er man mammadalt fordi om man bor i kjellerleiligheten til foreldrene? Hva er din definisjon av "mammadalt"? For meg er en mammadalt en som blir dullet med av mamma. Mamma lager maten, mamma vasker klærne, mamma vasker huset. INGEN jeg kjenner som bor i kjellerleiligheten til foreldrene har det slik... De har det akkurat som alle andre leieboere. Huseierne er tilfeldigvis foreldrene deres; ellers har de det akkurat som vi andre leieboere.

[Gjest ts]

Du skriver jo selv hva fordelen er: han kan kjøpe dinger og ditten og datten... Mindre penger på bolig = mer penger til forbruk.

Bor han der gratis? Betaler foreldrene hans forsikringer, telefon, strøm, trening, osv? Nei? Da vet han faktisk hva faste utgifter er. At han betaler mindre for bolig, betyr IKKE at han ikke har faste utgifter. Og helt alvorlig, hva er problemet med å spise middag hos sine foreldre et par ganger i uken?? Hva i alle dager har det med hans evne til økonomisk styring? Jeg blir helt matt. Skal ikke folk som bor i nærheten av sine foreldre få lov til å være på middagsbesøk der? Jeg bor en halvtimes kjøring fra min mor, og likevel så besøker jeg henne ukentlig - og da får jeg som regel også middag. Hjelp, jeg er en mammadalt og trenger noen til oppdra meg økonomisk!

Hans økte forbruk kan være vanskelig å bli kvitt om en skal starte et liv sammen hvor en har barn, egen bolig osv. Mannen blir jo vant til at han bare drar hjem til mor og spiser mat og at alt ordner seg.

Noen jeg har møtt får en del slike utgifter dekket av foreldrene ja, men jeg har ikke detaljert spurt om hans økonomi, det gjør en bare ikke med folk en dater...

Kanskje er du flinkere til dette siden du er jente? Har det slått deg at mannfolka er kanskje litt vel tafatte?

[Gjest ts]

Helt enig:)

Så vil det si ts, at du var enig med resten av det jeg skrev? Siden du ikke tok det med i sitatet ditt av innlegget mitt?

Noen av oss liker faktisk foreldrene våre, andre er i tillegg født med gullhår i ræven og noen får alt de peker på, inkludert et hus nærmest gratis som tilfeldigvis ligger i nærheten. Dersom du skal plukke på alle som har ditt og datt, så bør du ta en pause og se deg i speilet. At du treffer på foreldrene når du skal grille og synes det er fælt, så må du nesten se deg etter en annen fyr - enkelt å greit. Ingen grunn til å lage oppstyr om "mammadalter".

Det du sa om ensomhet og slik kan nok være en grunn ja. Mange av disse som jeg har møtt som bor hjemme har ikke akkurat hatt så mange venner ofte. Kanskje det er noe galt med dem sånn som du sier.

[Gjest ts]

Hvorfor er man mammadalt fordi om man bor i kjellerleiligheten til foreldrene? Hva er din definisjon av "mammadalt"? For meg er en mammadalt en som blir dullet med av mamma. Mamma lager maten, mamma vasker klærne, mamma vasker huset. INGEN jeg kjenner som bor i kjellerleiligheten til foreldrene har det slik... De har det akkurat som alle andre leieboere. Huseierne er tilfeldigvis foreldrene deres; ellers har de det akkurat som vi andre leieboere.

sier seg vel nesten selv at om gutten til ho mor har blitt hjemme hele livet og bare har lukket døren til kjelleren så er det ikke akkurat et normalt leieforhold slik som andre leieborere har det.

Du klarer vel å se at det ikke er det samme? Eller?

Skjønner ikke folk at det ikke er like attraktivt med en 25-30-35+++ åring som bor hos mamma og pappa?

[Wildy]

Vel, det finnes kvinner som bor "hjemme" å. Mine foreldre eier en stor firmannsbolig, og jeg tok over den ene etagen da jeg var såvidt fylt 20.Mens andre fortsatt levde på studielån hadde jeg et hus å bestyre. I dag har jeg minimalt med lån, flott hus og ja, foreldre i samme hus. Min mor har en kronisk sykdom som gjør at hun trenger mye hjelp, og jeg har mang en gang takket min skaper for at vi bor slik vi gjør. For nå slipper jeg å hoppe i ytterklærne for alt, det er bare å springe opp trappen. Hadde det ikke vært for det hadde det heller ikke vært mulig å yte den hjelp som jeg og mine barn gir min mor i dag, vi hadde ganske enkelt ikke klart det. Nå kan vi hjelpe uten at det tar veldig mye av tiden vår.

For mine foreldre er det en stor trygghet å alltid ha noen i huset, en eller annen er som regel hjemme. Hadde bosituasjonen vært anderledes hadde for det første min far antagelig vært død(han fikk for noen år siden hjerteinfarkt, men jeg var hjemme, hørte dunket når han gikk i gulvet og satte i gang hjerte-lungeredning), min mor hadde vært på sykehjem for legne siden, og jeg hadde antagelig hatt et saftig boliglån.

For oss har det å bo i samme hus vært en vinn-vinn situasjon. Men selvfølgelig er det også utfordringer med å bo såpass tett. Vi prater sammen daglig, det gjør vi, men det er ikke slik at vi er sammen hele tiden. Døren inn til min leilighet er låst, og jeg vil ha den frihet til å kunne vase rundt i undertøyet uten å møte på mine foreldre.Eller til å komme sent hjem fra byn uten at noen bryr seg ( og nei, det skjer ikke om ungene er hjemme......)

Ungene har alltid noen hjemme når de kommer fra skolen, og har et utrolig nært forhold til sine besteforeldre. Mine foreldre får delta i ungenes liv, og setter stor pris på dette. Kanskje er vi bortskjemte mammadalter hele gjengen? Eller kanskje vi har funnet en boform som passer oss?

[Gjest Gjest_janne_*]

Vel, det finnes kvinner som bor "hjemme" å. Mine foreldre eier en stor firmannsbolig, og jeg tok over den ene etagen da jeg var såvidt fylt 20.Mens andre fortsatt levde på studielån hadde jeg et hus å bestyre. I dag har jeg minimalt med lån, flott hus og ja, foreldre i samme hus. Min mor har en kronisk sykdom som gjør at hun trenger mye hjelp, og jeg har mang en gang takket min skaper for at vi bor slik vi gjør. For nå slipper jeg å hoppe i ytterklærne for alt, det er bare å springe opp trappen. Hadde det ikke vært for det hadde det heller ikke vært mulig å yte den hjelp som jeg og mine barn gir min mor i dag, vi hadde ganske enkelt ikke klart det. Nå kan vi hjelpe uten at det tar veldig mye av tiden vår.

For mine foreldre er det en stor trygghet å alltid ha noen i huset, en eller annen er som regel hjemme. Hadde bosituasjonen vært anderledes hadde for det første min far antagelig vært død(han fikk for noen år siden hjerteinfarkt, men jeg var hjemme, hørte dunket når han gikk i gulvet og satte i gang hjerte-lungeredning), min mor hadde vært på sykehjem for legne siden, og jeg hadde antagelig hatt et saftig boliglån.

For oss har det å bo i samme hus vært en vinn-vinn situasjon. Men selvfølgelig er det også utfordringer med å bo såpass tett. Vi prater sammen daglig, det gjør vi, men det er ikke slik at vi er sammen hele tiden. Døren inn til min leilighet er låst, og jeg vil ha den frihet til å kunne vase rundt i undertøyet uten å møte på mine foreldre.Eller til å komme sent hjem fra byn uten at noen bryr seg ( og nei, det skjer ikke om ungene er hjemme......)

Ungene har alltid noen hjemme når de kommer fra skolen, og har et utrolig nært forhold til sine besteforeldre. Mine foreldre får delta i ungenes liv, og setter stor pris på dette. Kanskje er vi bortskjemte mammadalter hele gjengen? Eller kanskje vi har funnet en boform som passer oss?

hva syntes mannen din om å bo sånn? Ville du ha bodd sånn om det var mannen din sine foreldre?

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns ikke det er spesielt sunt å bo så tett opp på foreldrene sine, men en hver må få leve slik de selv syns er best. Det kunne ikke brydd meg mindre.

Når det er sagt, ville jeg nok styrt unna en mann som fortsatt bodde i tøffelavstand til foreldrene sine, eller enda verre i samme hus. Det handler om at man får et begrenset privatliv, begge veier. Det er vanskelig nok å få et ferskt forhold ut av startgropa, uten at en skal blande foreldre inn i det med en gang også.

Selv flyttet jeg ut da jeg var 18, og kunne ikke tenkt meg å bo helt tett med mine foreldre etter at jeg ble voksen.

Mine egne barn er også veldig selvstendige. Eldste flyttet ut som 18-åring og yngste flyttet på hybel som 16-åring. Ingen av dem kommer til å dele hus med meg igjen, og det er sånn det skal være.

De kan likevel komme og sove over når de ønsker, komme på middag, besøke meg når de har lyst, jeg hjelper dem praktisk og økonomisk, hvis det trengs.

Det er forskjell på å ha et nært forhold, og å være fullstendig avhengig av foreldrene sine.

[kristian82]

Største minuset for meg om en dame bor hjemme og er 25 + er jo at jeg kanskje ikke helt føler det er naturlig å møte "svigers" på date nummer 2..Kan fort bli litt ukomfortabelt og rart å sitte på jenterommet hennes..(men litt søtt å da ) Men hadde nok blitt mye i leiligheten min istedet vil jeg tro...

Om hun ikke har noen ønsker om å flytte ut, og kun vil flytte ut 3 meter unna, så hadde nok det blitt for kjipt for min del, ikke lyst til å ha "svigers" så nære...

Men syns jo man kan gi personen en sjangse da, så finner man fort ut om han/hun bor hjemme pga de er sære, rare, umodne osv osv og om de har noen planer om å flytte for seg selv snart...Men kan være store forskjeller på hvorfor man bor hjemme/ bor hjemme i en periode i voksen alder, så kan ikke ta alle over en kam... Kjenner mange på 28 som er svært umodne, rare og sære MEN har egen leilighet hehe

[Gjest Gjest_Janne_*]

Jeg syns ikke det er spesielt sunt å bo så tett opp på foreldrene sine, men en hver må få leve slik de selv syns er best. Det kunne ikke brydd meg mindre.

Når det er sagt, ville jeg nok styrt unna en mann som fortsatt bodde i tøffelavstand til foreldrene sine, eller enda verre i samme hus. Det handler om at man får et begrenset privatliv, begge veier. Det er vanskelig nok å få et ferskt forhold ut av startgropa, uten at en skal blande foreldre inn i det med en gang også.

Selv flyttet jeg ut da jeg var 18, og kunne ikke tenkt meg å bo helt tett med mine foreldre etter at jeg ble voksen.

Mine egne barn er også veldig selvstendige. Eldste flyttet ut som 18-åring og yngste flyttet på hybel som 16-åring. Ingen av dem kommer til å dele hus med meg igjen, og det er sånn det skal være.

De kan likevel komme og sove over når de ønsker, komme på middag, besøke meg når de har lyst, jeg hjelper dem praktisk og økonomisk, hvis det trengs.

Det er forskjell på å ha et nært forhold, og å være fullstendig avhengig av foreldrene sine.

Helt enig. Skjønner ikke meg på foreldre som lar barna bo hjemme og være "ungdommer" til de er langt oppi tredveåra... Skal de ikke bli voksne og uavhengige før foreldrene dør? Er det det som er tanken? Skal fremtidige barn ta over foreldrenes hus sånn at en alltid må være omringet av barn og besteforeldre og alle skal bare se hverandre over skuldrene?

*grøss*

Er nesten sikker på at mannfolk som blir boende hjemme i skjørtekant avstand til ho mor oftere er enslige hele livet enn andre menn.

[Gjest Gjest_Janne_*]

Største minuset for meg om en dame bor hjemme og er 25 + er jo at jeg kanskje ikke helt føler det er naturlig å møte "svigers" på date nummer 2..Kan fort bli litt ukomfortabelt og rart å sitte på jenterommet hennes..(men litt søtt å da ) Men hadde nok blitt mye i leiligheten min istedet vil jeg tro...

Om hun ikke har noen ønsker om å flytte ut, og kun vil flytte ut 3 meter unna, så hadde nok det blitt for kjipt for min del, ikke lyst til å ha "svigers" så nære...

Men syns jo man kan gi personen en sjangse da, så finner man fort ut om han/hun bor hjemme pga de er sære, rare, umodne osv osv og om de har noen planer om å flytte for seg selv snart...Men kan være store forskjeller på hvorfor man bor hjemme/ bor hjemme i en periode i voksen alder, så kan ikke ta alle over en kam... Kjenner mange på 28 som er svært umodne, rare og sære MEN har egen leilighet hehe

Nå er det sjeldent slik at jenter tar over kårboliger, deler av boligen til foreldrene eller noe slikt. Det er forbehold "odelsgutten" uansett om det er snakk om en gård eller noe annet.

Så jenta er jo på vei ut, gutten har som oftest grodd fast.

[Gjest jente 23]

Hei TS!

Jeg har ikke lest svarene, så vet ikk ehva de andre har sagt om saken, men tenkte jeg skulle si min mening

Jeg hadde ikke datet en fyr som bodde hjemme. det er fordi jeg hadde følt at han var på et annet sted i livet enn meg. jeg har bodd hjemmefra i flere år, og det krever en helt annen ansvarlighet enn å ha foreldrene rett ved som en kan stikke over til alt mulig. Jeg hadde helelr aldri flyttet inn til noen nærme foreldrene deres, ville hatt litt mer privatliv. Har hatt veldig dårlig erfarig med moren til ekssamboeren min, og ville ikke risikert å ha en sånn veldig nærme meg.

Men synes ikke du kan kreve at han skal flytte. du kan ikek forandre en person, men du kan uttrykke at du synes det er et problem, så får han finne ut om han vil flytte eller ikke.

[Gjest Gjest_Janne_*]

Hei TS!

Jeg har ikke lest svarene, så vet ikk ehva de andre har sagt om saken, men tenkte jeg skulle si min mening

Jeg hadde ikke datet en fyr som bodde hjemme. det er fordi jeg hadde følt at han var på et annet sted i livet enn meg. jeg har bodd hjemmefra i flere år, og det krever en helt annen ansvarlighet enn å ha foreldrene rett ved som en kan stikke over til alt mulig. Jeg hadde helelr aldri flyttet inn til noen nærme foreldrene deres, ville hatt litt mer privatliv. Har hatt veldig dårlig erfarig med moren til ekssamboeren min, og ville ikke risikert å ha en sånn veldig nærme meg.

Men synes ikke du kan kreve at han skal flytte. du kan ikek forandre en person, men du kan uttrykke at du synes det er et problem, så får han finne ut om han vil flytte eller ikke.

Om mannen var 40 og bodde forsiden av foreldrene sine i et hus, ville det være greit da?