Han bor "hjemme" fortsatt!

[Gjest Gjest_Yvonne_*]

Hei!

Etter å ha datet en mann i noen få ukers(har bare møttes noen få ganger pga jobb og annet som tar mye tid) tid så var det etterhvert på tide å bli med hverandre hjem.

Til min store overraskelse da viser det seg at mannen jeg dater faktisk bor "hjemme". Hvordan reagerer en da?

Dette har skjedd noen få ganger, og med "hjemme" mener jeg enten avskilt sokkelleilighet i foreldrenes hus, eller i nabohuset tett opp mot foreldrene sin bolig (kårbolig o.l).

Er det bare jeg som er kresen når jeg mener at en mann godt oppe i 20 åra burde klare å løsrive seg såpass for foreldrene at han ikke bor rett ved siden av dem når han har "flyttet ut"?

Har syntes det er noe ubehaglig å besøke noen jeg har datet når de har bodd slik at foreldrene har stålkontroll på hva lillegutten deres driver med ved å bare se ut vinduet, eller de kan komme over på besøk uten å si i fra på grunn av at de eier jo egentlig boligen og gutten kommer på besøk til dem ofte for å spise o.l

Ville du ha styrt unna en slik mann? Eller ville det vært greit? Hva om det var forventet etterhvert at du skulle flytte sammen med han, og at dere da skulle bo gratis like forsiden av foreldrene, ville dette være greit for dere?

Jeg har i alle fall i alle disse tilfellene styrt unna da det har vist seg at mannen har vært en stor mammadalt av dimensjoner, men han siste er ikke som resten og jeg lurer på å satse litt på det. Men det er grusomt ubehaglig å måtte forholde seg at han bor tett inntil foreldrene på en måte at det er umulig å ikke være i nærheten av de om en skal grille for.eks en sommerdag hjemme hos han...

Kan en forlange at han skal flytte ut om det blir mer alvorlig?

[Gjest Gjest]

Du er latterlig kresen, ja, for ikke å snakke om fordømmende.

Man trenger slett ikke være en mammadalt fordi om man bor hjemme. At DU var en mammadalt da du bodde hjemme, er vel ditt problem. Man kan fint bo i samme bolig som andre uten å klenge på dem eller være avhengig av dem. Og her er det ikke snakk om samme bolig engang!

Nei, jeg tror nok det er DU som trenger å vokse opp litte granne.

[Gjest Gjest]

Ja, synes du er fordømmende. Men synes egentlig du bør backe unna når du ser på dette som et problem. Han bør finne seg en jente som ikke har problemer med det.

[Gjest ts]

Du er latterlig kresen, ja, for ikke å snakke om fordømmende.

Man trenger slett ikke være en mammadalt fordi om man bor hjemme. At DU var en mammadalt da du bodde hjemme, er vel ditt problem. Man kan fint bo i samme bolig som andre uten å klenge på dem eller være avhengig av dem. Og her er det ikke snakk om samme bolig engang!

Nei, jeg tror nok det er DU som trenger å vokse opp litte granne.

Nå har de guttene jeg har møtt tidligere som har bodd i kårbolig/generasjonsbolig og lignende tett opp mot foreldrene, eller i sokkelleiligheter vist seg å vært store mammadalter etterhvert. Det er noe slitsomt å forholde seg mye til foreldrene til en som en er i begynnerfasen med...

Men han som jeg har møtt nå virker ikke som han er sånn. Men jeg syntes jo det er ubehaglig å fortsatt alltid måtte møte på hans foreldre på dager med godt vær for.eks når de er i hagen og vi skal grille, etter jeg parker bilen osv. Føler meg litt overvåket kan en vel si. Jeg må innrømme at de føles litt som å være på besøk hos kjæresten på ungdomskolen eller VGS og ikke som å være på besøk hos en voksen mann.

[Gjest ts]

Ja, synes du er fordømmende. Men synes egentlig du bør backe unna når du ser på dette som et problem. Han bør finne seg en jente som ikke har problemer med det.

Det er jo egentlig ikke et problem. Mer ubehaglig i begynnelsen når foreldrene hans kan se meg og han, og komme uanmeldt over osv. Det er jo klart at med tiden blir det bedre, men i begynelsen er det jo helt forferdelig!

Jeg håper egentlig at dette går bra med han nå, og kanskje vi kan være mest hos meg.

[Erle84]

Hvis han bor i sokkelleilighet/bolig tett opp til, så bor han jo ikke hjemme. Sånn egentlig.

Hvis det blir et problem, så ville jeg tatt det derfra. Hvis han til nå og videre fremover viser seg å ikke være mammadalt, kreve privatliv og faktisk få det - så er det ikke noe problem! Da er han kanskje økonomisk bevisst? Kanskje han sparer ekstra eller betaler ned en eller annen type gjeld fort?

Jeg har bodd et par minutters gange unna (eks)svigers, og DET var ille - kom busende inn når som helst. Nesten blitt tatt på fersken mange ganger om ytterdør eller verandadør var ulåst.... Derimot har jeg hatt leilighet i huset til mine egne foreldre, og da opplevde jeg det som å bo alene.

Så det med privatliv kommer vel mer an på dere og hans foreldre.

Hvis han synes det er greit at mamma kommer innom for å hilse på gutten sin hele tiden, så hadde jeg selvfølgelig satt foten ned.

[Gjest ts]

Hvis han bor i sokkelleilighet/bolig tett opp til, så bor han jo ikke hjemme. Sånn egentlig.

Vet det, derfor jeg har skrevet "hjemme".

Hvis det blir et problem, så ville jeg tatt det derfra. Hvis han til nå og videre fremover viser seg å ikke være mammadalt, kreve privatliv og faktisk få det - så er det ikke noe problem! Da er han kanskje økonomisk bevisst? Kanskje han sparer ekstra eller betaler ned en eller annen type gjeld fort?

Han sparer visst ikke eller beltaer ned noe. Han flytte visst dit fra gutterommet når han var rundt 18 og bodd der siden, virker også på han som at han har tenkt å bli der.

Jeg har bodd et par minutters gange unna (eks)svigers, og DET var ille - kom busende inn når som helst. Nesten blitt tatt på fersken mange ganger om ytterdør eller verandadør var ulåst.... Derimot har jeg hatt leilighet i huset til mine egne foreldre, og da opplevde jeg det som å bo alene.

Så det med privatliv kommer vel mer an på dere og hans foreldre.

Hvis han synes det er greit at mamma kommer innom for å hilse på gutten sin hele tiden, så hadde jeg selvfølgelig satt foten ned.

Dette er ikke engang et par minutters gange, mer 20 sekunder. De har ikke vært pågående på noen måte, men nå som det er pent vær og en skulle vært ute og slikt så er jo de så og si på samme terrasse som vi er på... Det føles som en må være på tå hev hele tiden.

Virker som om foreldre er litt mer opptatt av gutten enn de er av jentene sine Flere av de jeg har vært med før som har bodd i lignende situasjoner har hatt søstre og de har ikke bodd "hjemme".

[Gjest Kvinge]

Hei!

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Min kjære bor hjemme for øyeblikket, og det kommer han til å gjøre i ett år fremover. Jeg har selv bodd alene siden jeg var 16 år, og klarer ikke helt å sette meg inn i hans situasjon. Men, jeg vet at så lenge det er fordi han vil spare til å kjøpe leilighet, så får jeg bare bite i meg det sure eple.

Det handler ikke om å være kresen. Mer at foreldrene svigerforeldre kan ha en tendens til å blande seg opp i saker og ting som de ikke har noe med. Det blir lite privatliv, noe som går utover forholdet. For vår del går det utover sexlivet. Det er ikke så veldig opphissende å tenke på at mora hans er i etasjen under, eller at vi hele tiden må være stille, fordi broren kan høre oss i rommet ved siden av.

Hvis han er økonomisk uavhengig av foreldrene, så burde det ikke være noe som hindrer deg i å satse på han. Men hvis han er veldig avhengig, og ikke har klart å løsrive seg, så hadde ihverfall jeg vært skeptisk.

[Gjest ts]

Hei!

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Min kjære bor hjemme for øyeblikket, og det kommer han til å gjøre i ett år fremover. Jeg har selv bodd alene siden jeg var 16 år, og klarer ikke helt å sette meg inn i hans situasjon. Men, jeg vet at så lenge det er fordi han vil spare til å kjøpe leilighet, så får jeg bare bite i meg det sure eple.

Det handler ikke om å være kresen. Mer at foreldrene svigerforeldre kan ha en tendens til å blande seg opp i saker og ting som de ikke har noe med. Det blir lite privatliv, noe som går utover forholdet. For vår del går det utover sexlivet. Det er ikke så veldig opphissende å tenke på at mora hans er i etasjen under, eller at vi hele tiden må være stille, fordi broren kan høre oss i rommet ved siden av.

Hvis han er økonomisk uavhengig av foreldrene, så burde det ikke være noe som hindrer deg i å satse på han. Men hvis han er veldig avhengig, og ikke har klart å løsrive seg, så hadde ihverfall jeg vært skeptisk.

Godt å høre at noen faktisk forstår meg og

Han bor i et hus, som han har tatt over. Det er i familiens eie. Han har nok tenkt å bli der, ser nok for seg at en fremtidig partner skal flytte inn der og ja...

[Haris Pilton]

Det jeg tenker om folk i 20-årene som bor hos foreldrene/i kjelleren deres er jo at det er økonomisk praktisk - så lenge de er ansvarsfulle mennesker ellers og tåler overgangen det etter hvert blir å måtte betale normale priser når de skal flytte ut.

[Gjest strykebrett]

Jeg ville sannsynligvis droppa hele kisen, det med å være uselvstendig er såpass avtennende for meg. I tillegg har jeg "sviger-skrekk" så det å ha de så nære oppi på et så tidlig stadie hadde vært uaktuelt.

Bra ikke alle er som meg da, så de typene kan få seg dame de og

[Gjest ts]

Det jeg tenker om folk i 20-årene som bor hos foreldrene/i kjelleren deres er jo at det er økonomisk praktisk - så lenge de er ansvarsfulle mennesker ellers og tåler overgangen det etter hvert blir å måtte betale normale priser når de skal flytte ut.

Når de bor i nabohuset og ikke har noe planer om å flytte ut da? Den jeg snakker om er vel også strengt tatt ganske nært 30, mangler bare litt over et år.

[Gjest Badabing]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg ville styrt unna. Dette er selvfølgelig basert på personlige opplevelser.

Om det er på gård og fyren bor i kårbolig for å jobbe på gården, blir det selvfølgelig noe annet. Det samme om foreldrene er syke og han bor nært for å hjelpe dem. Men som regel er det bare for å nyte godt av foreldrenes hjelp, ikke motsatt,

[Gjest ts]

Jeg ville sannsynligvis droppa hele kisen, det med å være uselvstendig er såpass avtennende for meg. I tillegg har jeg "sviger-skrekk" så det å ha de så nære oppi på et så tidlig stadie hadde vært uaktuelt.

Bra ikke alle er som meg da, så de typene kan få seg dame de og

jeg lider nok av litt sviger-skrekk jeg og Er noe litt feil over det å måtte møte foreldrene første gang en blir med han hjem fordi de sitter utenfor i hagen...

Men han virker jo som en som det er verdt å satse på, men jeg vet ikke jeg

Merkelig at han ikke bare kan flytte, han har jo en god jobb og må jo ha spart opp utrolig mye penger over årenes løp...

[Gjest ts]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg ville styrt unna. Dette er selvfølgelig basert på personlige opplevelser.

Om det er på gård og fyren bor i kårbolig for å jobbe på gården, blir det selvfølgelig noe annet. Det samme om foreldrene er syke og han bor nært for å hjelpe dem. Men som regel er det bare for å nyte godt av foreldrenes hjelp, ikke motsatt,

Det er min erfaring også.

Han bor i en slags kårbolig greie ja, men det er ikke noe gård dette. Foreldrene er langt i fra syke, og trenger nok ikke noe hjelp. Er nok han som nyter godt av dem ja.

Er det en guttegreie dette å bli boende så tett opptil foreldrene for å nyte godt av gratis bolig og hjelp, mat osv, eller vet noen om jenter som bor slik og? De andre jeg har truffet i en slags tilsvarende situasjon har hatt søstre og de har aldri bodd i boligene. Virker som at om det sokkelleilighet, hus ved siden av, eller to mannsbolig hvor foreldrene eier begge, så er det alltid sønnen som bor der.

[Gjest Badabing]

Vanskelig å si hvorfor, jeg har dessverre ikke så mange plausible forklaringer. Tror faktisk jeg hadde spurt ham rett ut hvis det var på vei til å bli seriøst. Det går jo an å spørre på en pen måte.

Har aldri sett jenter som har bodd sånn nei. Har hatt noen venninner som har måttet flytte hjem for en kort periode mens de får orden på økonomi etter studiene, men da har det vært snakk om få måneder.

[kristian82]

Hei!

Etter å ha datet en mann i noen få ukers(har bare møttes noen få ganger pga jobb og annet som tar mye tid) tid så var det etterhvert på tide å bli med hverandre hjem.

Til min store overraskelse da viser det seg at mannen jeg dater faktisk bor "hjemme". Hvordan reagerer en da?

Dette har skjedd noen få ganger, og med "hjemme" mener jeg enten avskilt sokkelleilighet i foreldrenes hus, eller i nabohuset tett opp mot foreldrene sin bolig (kårbolig o.l).

Er det bare jeg som er kresen når jeg mener at en mann godt oppe i 20 åra burde klare å løsrive seg såpass for foreldrene at han ikke bor rett ved siden av dem når han har "flyttet ut"?

Har syntes det er noe ubehaglig å besøke noen jeg har datet når de har bodd slik at foreldrene har stålkontroll på hva lillegutten deres driver med ved å bare se ut vinduet, eller de kan komme over på besøk uten å si i fra på grunn av at de eier jo egentlig boligen og gutten kommer på besøk til dem ofte for å spise o.l

Ville du ha styrt unna en slik mann? Eller ville det vært greit? Hva om det var forventet etterhvert at du skulle flytte sammen med han, og at dere da skulle bo gratis like forsiden av foreldrene, ville dette være greit for dere?

Jeg har i alle fall i alle disse tilfellene styrt unna da det har vist seg at mannen har vært en stor mammadalt av dimensjoner, men han siste er ikke som resten og jeg lurer på å satse litt på det. Men det er grusomt ubehaglig å måtte forholde seg at han bor tett inntil foreldrene på en måte at det er umulig å ikke være i nærheten av de om en skal grille for.eks en sommerdag hjemme hos han...

Kan en forlange at han skal flytte ut om det blir mer alvorlig?

Om en mann på 25 + bor hjemme, så skjønner jeg at det ikke er ideelt for en kjæreste. Men, det kan jo være flere ulike årsaker til at han fortsatt bor hjemme, studerer, sparer penger til å kjøpe leilighet, dårlig økonomi i en periode osv..Han trenger jo ikke å være en mammadalt/ en raring ( om han er det så finner du jo fort ut av det uansett)...Men alt avhenger vel hva du føler for personen, for min del blir det veldig rart om jeg skulle truffet drømmedama, men bare snudd og dumpet ho på sekundet pga at hun var 27 å bodde hjemme! Mye mulig du går glipp av bra kar på den måten, så jeg hadde vurdert omstendighetene rundt, hørt om flytteplaner osv, og kanskje sett ann hvordan det gikk...Men for all del skjønner jo at alt er lettere og bedre om han bor for seg selv, men syns ikke det er noe grunn til at det skal være en automatisk diskvalifikasjon....

[Gjest ts]

Om en mann på 25 + bor hjemme, så skjønner jeg at det ikke er ideelt for en kjæreste. Men, det kan jo være flere ulike årsaker til at han fortsatt bor hjemme, studerer, sparer penger til å kjøpe leilighet, dårlig økonomi i en periode osv..Han trenger jo ikke å være en mammadalt/ en raring ( om han er det så finner du jo fort ut av det uansett)...Men alt avhenger vel hva du føler for personen, for min del blir det veldig rart om jeg skulle truffet drømmedama, men bare snudd og dumpet ho på sekundet pga at hun var 27 å bodde hjemme! Mye mulig du går glipp av bra kar på den måten, så jeg hadde vurdert omstendighetene rundt, hørt om flytteplaner osv, og kanskje sett ann hvordan det gikk...Men for all del skjønner jo at alt er lettere og bedre om han bor for seg selv, men syns ikke det er noe grunn til at det skal være en automatisk diskvalifikasjon....

Det er mange av de jeg har møtt i min aldersgruppe (slutten av 20 åra, begynnelsen av 30 åra) som har bodd slik som har beskrevet, i ene halvdelen av en tomannsbolig, i huset like ved siden av (kårbolig sak), eller i sokkelleilighet. De som bodde i sokkelleilighet var gjerne litt yngre, og hadde en plan om å flytte.

De som bor i mer et hus virker til å mene at dette er en permanent sak.

Derfor er jeg litt skeptisk, for han jeg dater nå og virker å mene at dette er permanent. Jeg liker jo personen, men jeg føler kanskje at jeg kommer til å styre unna når det er så mye stress med engang fordi foreldrene er like ved, jeg vil helst være hos meg men jeg bor i en liten leilighet med liten plass osv.

Skjønner virkelig ikke endel gutter at det kan være en ide å flytte hjemmenfra lengre enn bare til 40 sekunders lengre tid til mammas kjøkken? Og hvorfor er det alltid guttene? Søstrene til mange av de jeg dater bodde aldri i disse boligene, det var alltid guttene, hvorfor det?

[Gjest Gjest]

Det er min erfaring også.

Han bor i en slags kårbolig greie ja, men det er ikke noe gård dette. Foreldrene er langt i fra syke, og trenger nok ikke noe hjelp. Er nok han som nyter godt av dem ja.

Er det en guttegreie dette å bli boende så tett opptil foreldrene for å nyte godt av gratis bolig og hjelp, mat osv, eller vet noen om jenter som bor slik og? De andre jeg har truffet i en slags tilsvarende situasjon har hatt søstre og de har aldri bodd i boligene. Virker som at om det sokkelleilighet, hus ved siden av, eller to mannsbolig hvor foreldrene eier begge, så er det alltid sønnen som bor der.

På hvilken måte mener du at han nyter godt av dem?

Jeg er kvinne, og jeg har bodd i nabohuset til mine foreldre, i familiens eie. Den eneste måten jeg "nøt godt" av mine foreldre, var at jeg fikk bo der billig. At man bor nært sine foreldre, trenger da overhodet ikke bety at man er en mammadalt. Mine foreldre har aldri gått rett inn til meg uten å ringe på, og jeg går heller ikke rett inn til dem. Vi har et godt forhold, så det at vi bodde så nærmt var da ikke noe problem. Vi blandet oss ikke i hverandres saker.

Den eneste forskjellen på å bo der og på å bo her jeg bor nå, tyve minutter unna, er at der fikk jeg bo biligere, mens her betaler jeg vanlig pris. Hadde det ikke vært for at det var så dårlig busstilbud der og det ble så kronglete å komme seg til jobb, er det godt mulig jeg hadde bodd der ennå.

Jeg skjønner ikke hvorfor det å bo nært sine foreldre må bety at man er en mammadalt.

[Gjest Eurodice]

For å se dette fra et foreldresynspunkt, kanskje jeg er sær, hehe, men jeg ville aldri i verden hatt voksne barn boende innen synsvidde. Jeg har da et privatliv som de ikke har noe med . Jeg må tilføye at jeg er singel, alle mine barn bor et stykke unna.