Nilla Skrevet 26. juli 2003 #1 Del Skrevet 26. juli 2003 Hei! Tenkte jeg skulle dele en liten "solskinnshistorie" med dere. Nå går jeg ikke 100% god for påstanden min innledningsvis, "kjærligheten varer evig", men jeg tør garantere at enkelte ganger så er det slik! Dette er historien om min mormor og morfar, Kari og Ola (falske navn). De er idag henholdsvis 59 og 63 år. Da mormor som 8-åring fikk sin første minnebok, sto det skrevet OLA i hjerter på hver en side. Det var liksom han hun skulle ha. (Mente hun da). Da hun sto som konfirmant, ble det skrevet en gaveliste. Og fra Ola hadde hun fått 40 kroner, det var ingen som ga henne en større pengesum den dagen!! Etterhvert ble de småkjærester og han sykla på kino med henne på stanga. Det er 2,5 mil en vei... Da hun var 17 "måtte" de gifte seg, for 6 mnd senere kom mamman min til verden. De kjøpte seg hus og startet med en staadig voksene mage, en sofa og ingen penger. Min morfar var fisker og tjente litt på diverse småjobber. Etterhvert ble det fire svangerskap og 3 barn. De fikk et tvillingpar hvor begge døde, da legen nektet å sende dem på sykehus da han mente at de uansett ikke ville klare det. De levde i 3 døgn... Da mamma var ca 10 og lillebroren hennes, den yngste, var 2, fikk mormor kreft og ble svært syk. Hun ble operert og etterhvert friskmeldt. Etterhvert kom JEG til verden, det var stor stas å bli besteforeldre da de var 36 og 40. Siden har vi blitt 7 barnebarn, og det skulle ikke forundre meg om de blir oldeforeldre før mormor runder 62. De har møtt en mengde motgang, både av økonomiske, følelsesmessige/psykiske, helsemessige og andre årsaker. Men enda er de så glade i hverandre at når mormor forteller meg om da morfar tok henne med på sykkel til kinoen, så sitter morfar der og smiler stolt fra øre til øre og med en tåre i øyekroken. Og DETTE gir meg tro på at kjærligheten tåler alt, utholder alt og overvinner ALT, bare den får sjansen. Tøffe tak er det nok i alle forhold, men når to mennesker kommer seg gjennom det sammen, tror jeg at kjærligheten mellom dem bare vokser seg sterkere. For: Det er i motbakker at det går oppover, og det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere. Lykke til, alle dere som føler dere strever! Klem fra Nilla! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ringblomst Skrevet 26. juli 2003 #2 Del Skrevet 26. juli 2003 Jeg blir alltid så glad og litt rørt når jeg hører slike historier . Håper selvfølgelig at min kjære og jeg skal klare oss gjennom alle strabasene og glede oss over de lykkelige stundene. Så vi også kan bli en slik solskinnshistorie. Takk for at du ville dele den med meg (oss). Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Snorkie Skrevet 26. juli 2003 #3 Del Skrevet 26. juli 2003 Kjempefin historie, Nilla :cry: Det må være godt å se at besteforeldrene dine har det så godt sammen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Marianne Skrevet 26. juli 2003 #4 Del Skrevet 26. juli 2003 Veldig koselig historie. Det er godt å lese sånne ting i disse dager hvor skilsmissetallene er så høye. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pip Skrevet 26. juli 2003 #5 Del Skrevet 26. juli 2003 Så nydelig! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Barbie Skrevet 26. juli 2003 #6 Del Skrevet 26. juli 2003 -Og jeg blir som vanlig rørt! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 27. juli 2003 #7 Del Skrevet 27. juli 2003 Koselig historie, Nilla! Glad på dine og deres vegne :D Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dødspingvinen Skrevet 27. juli 2003 #8 Del Skrevet 27. juli 2003 Gjest ovenfor var meg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tex Skrevet 27. juli 2003 #9 Del Skrevet 27. juli 2003 Vakker historie, ja..... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gunilla Skrevet 27. juli 2003 #10 Del Skrevet 27. juli 2003 Dette var koselig lesning! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stinina Skrevet 27. juli 2003 #11 Del Skrevet 27. juli 2003 Så herlig historie....ble helt rørt........... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
VesleBråka Skrevet 28. juli 2003 #12 Del Skrevet 28. juli 2003 Min bestemor sa til meg på deres diamanbryllupsdag (60 år) for noen måneder siden: Gjør dette etter meg, du VesleBråka; med et litt lurt men samtidig litt alvorlig smil. Tok også et veldig fint bilde av dem der de sitter og holder hånd og ser på hverandre og smiler. Veldig kjærlighetsfylt. Det henger på veggen hjemme, og minner meg på hvordan god kjærlighet er. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå