Gjest nobilian Skrevet 1. juni 2009 #1 Skrevet 1. juni 2009 Ble i går gudfar for min beste venns førstefødte. Han er også gudfar til min førstefødte, og hans samboer gudmor til min andre. Har fått med at mange skiller mellom å være fadder og å være gudmor, og har lest en del på KG i den forbindelse. Ser at det hersker uenighet om hva faddere skal gjøre, hva som er deres viktigste oppgave. For egen del har vi for begge unger valgt minst to faddere som er kapable og villige til å overta ungen om vi som foreldre skulle falle fra, og alle fadderne er valgt fordi de er gode mennesker som kan være gode forbilder for barna. Fadderne er forøvrig innforstått med grunnene til at de er valgt. Så jeg spør; hvor alvorlig tar dere fadderrollen om dere selv er fadder? Hva forventer dere av dem som er faddere/gudforeldre for deres barn?
Noli Skrevet 1. juni 2009 #2 Skrevet 1. juni 2009 Det er ingen automatikk i at faddere "overtar" barnet dersom foreldrene faller fra, så om dette er noe dere ønsker, håper jeg dere har ordnet det på andre måter. Hvis ikke blir barnevernet koblet inn, og da er det mer sannsynlig at barna havner hos familie hvis familie vil ha dem eller i fosterhjem hos fremmede. For min del handler fafferoppgaven om kristen tro, og jeg er fadder for alle mine nevøer og nieser. Jeg deler med dem det som er vår tro, som søsteren min og mannen hennes deler.
Gjest nobilian Skrevet 1. juni 2009 #3 Skrevet 1. juni 2009 (endret) Det er ingen automatikk i at faddere "overtar" barnet dersom foreldrene faller fra, så om dette er noe dere ønsker, håper jeg dere har ordnet det på andre måter. Hvis ikke blir barnevernet koblet inn, og da er det mer sannsynlig at barna havner hos familie hvis familie vil ha dem eller i fosterhjem hos fremmede. quote] *** Jeg er fullt klar over at faddere ikke tildeles barn bare fordi de er faddere. Det viktige for oss er som sagt at de er villige og kapable til å gjøre det. Vi er forøvrig midt i prosessen med å formalisere hvem som eventuelt skal overta omsorg om vi faller fra. Endret 1. juni 2009 av nobilian
Gjest Gjest_meg_* Skrevet 1. juni 2009 #4 Skrevet 1. juni 2009 (endret) hei. Her er hva en fadder er. Kommer fra den norske kirke sin hjemmeside: Hva en fadder ikke er Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold. Innlegget er endret iht. KGs regler. Resten av teksten kan leses her. Helen, mod. Endret 1. juni 2009 av Helen
LukaFrost Skrevet 1. juni 2009 #5 Skrevet 1. juni 2009 Jeg tar ikke fadderoppgaven så veldig høytidelig. Det blir ikke aktuelt å gi barnet noen religiøs oppdragelse. Jeg blir bare en ekstra tante, på en måte. 1
Minnimusepus Skrevet 1. juni 2009 #6 Skrevet 1. juni 2009 Når vi skal velge faddere tenker vi også slik som du skriver ts. For vår del er faddere noen som er i stand til å ta seg av barnet dersom noe skulle skje med oss, så vi velger faddere med omhu. Vet jo at fadderne ikke har noen førsterett på å overta barnet, men de kan iallefall forsøke å ivareta barnets ønsker samt være der for det om ikke vi er. Vi har mer eller mindre bestemt oss for faddere allerede vi, og er veldig fornøyd med valget Så for oss er faddere en spesiell oppgave, og fadderene er noen vi stoler på og vet vil gjøre en god "jobb", om jeg kan kalle det for det
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2009 #7 Skrevet 1. juni 2009 Jeg tar ikke fadderoppgaven så veldig høytidelig. Det blir ikke aktuelt å gi barnet noen religiøs oppdragelse. Jeg blir bare en ekstra tante, på en måte. Hvorfor takket du ja til å være fadder da?
LukaFrost Skrevet 1. juni 2009 #8 Skrevet 1. juni 2009 Barnets foreldre er heller ikke religiøse. Barnet ble vel døpt mest pga tradisjon. Jeg sa fra på forhånd at jeg ikke kommer til å bidra noe religiøst og det syntes foreldrene var helt greit. Både foreldrene og jeg er fornøyd med at vi treffes noen ganger i året og at jeg kjøper noe til bursdag og jul. De er ikke kravstore der. Får jeg barn er jeg ikke sikker på om det skal døpes. Det vil i så fall være pga tradisjon. Faddere vil velges utifra hvem som kommer til å ha kontakt med oss.
Gjest Smaragd Skrevet 1. juni 2009 #9 Skrevet 1. juni 2009 Jeg er fadder på de fleste tantebarna mine, og gudmor på en av dem. Jeg er ikke mer glad i noen av dem fordi jeg er fadder/gudmor, og de får heller ikke noe dyrere gaver, siden de er tantebarn og allerede får ganske dyre gaver. Men jeg er også fadder på to av mine venninners barn. De får dyrere gaver enn andre venniners barn. (som faktisk ikke får noenting, det blir for dyrt!) Jeg prøver også å vere der til fødselsdagene deres, selv om den ene bor to timers kjøring unna. Så for meg betyr det litt mer å vere fadder for venninners barn, enn tantebarn, fordi tantebarna er man allerede nære, og har mye kontakt med fra før av. det er bare en ekstrabonus å vere fadder Jeg tror nok jeg vil velge mye venner i stedet for familie til faddere når vi får barn. Jeg merker jo hva dette gjør med vennskapet oppigjennom årene. Da min barndomsvenninne spurte meg om å vere fadder før sønnen hennes for snart to år siden, spurte hun meg på verdens fineste måte! Hun sa at nå har vi kjent hverandre i nesten 20 år, så nå er det jammen på tide at noe "binder" oss sammen for godt! :rødme:
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå