Psykisk helse

[Wepsa]

Er det noen som virkelig har opplevd ei livskrise?

En normal dag ser sånn ca slik ut:

En våkner grytilig med en fryktelig angst. Og kommer seg opp av sengen men føler seg helt utrolig hysterisk innvendig hele dagen. Noe som gjør at den enkleste ting er utrolig vanskelig. Panikk anfall flere ganger til dagen.

Alt er så uvirkelig. Griner så og si hele dagen og sånn har det vært i ca elleve uker nå. Sykemeldingen har vart like lenge og alt er bare svart og utrolig vondt.

Er det rart en føler en har et nervøst sammenbrudd så og si hele tiden, er det rart at en har tanker om å ikke orke leve mere? Mens det som egentlig en vil er å få vekk smerten og ubehaget som styrer tankene også!

En føler seg som en innesperra fugl som flakser rundt i et lite rom på jakt etter veien ut. Hysterisk og redd.

En kan beskrive det sånn:

Ingenting gir trygghet lengre, spenningen stiger mot det uutholdelige øyeblikk og en må gjøre noe, en klarer ikke sitte stille og slappe av og se på tv eller lese. Da løper jeg ut men uten noen mening med noe som helst. Bare hysterisk grinende løpende rundt i gatene...

Det føles ut som om alt jeg har oppnådd til nå i livet ikke har betydning. Fagbrev, gjort det bra på jobb osv.

Handlingsevnen er lammet men noe inni meg arbeider ødeleggende og verkende inni meg dag og natt hele døgnet uten stopp. Hvor lenge skal en klare dette her?

Prøver jeg å sove rives jeg ut av søvnen etter ett par timer av angstfylte drømmer.

Jeg drukner, ingenting er som det skal lengre. Livet er plutselig helt forandret, og gråten er den som har kontrollen sammen med det forferdelige ubehaget.

Krisen er så sterk at jeg vet ikke om jeg overlever en eneste dag til, sånn føles det ut og det er da de mørke tankene kommer snikende, som jeg nekter å høre på for langt langt inni meg er det et håp om at ting blir bedre, at det er jeg som er utolmodig og tenker feil?

Er det noen som har gjennomlevd en krise eller er oppe i en nå? Som vil dele sine råd erfaringer eller bare få ut å ille det er! Skriv please!

[Gjest Gjest]

ACT has, as of October 2006, been evaluated in over 30 randomized clinical trials for a variety of client problems [5]. Overall, when compared to other active treatments designed or known to be helpful, the effect size for ACT is a Cohen's d of around 0.6[6][7], which is considered a medium effect size. Effect sizes that large are not surprising when comparing well designed treatments to wait list controls, but they are not common when the comparison conditions are themselves evidence-based approaches (across the whole empirical clinical psychology literature the average effect size for such comparisons approaches zero). However, these comparisons and their effect sizes (Cohen's d around 0.6) should be viewed with caution, because most of the trials are not clinically representative (e.g., they are based on small number of patients) and might be contaminated by the allegiance effect.

http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_an...mitment_Therapy

Denne typen terapi er basert på meditasjon og psykologiske prinsipper man finner innen yogisk og buddhistisk psykologi.

Selv om man ikke har en studie som kan fungere som det endelige beviset taler resultatene av 30 studier sterkt, spesielt når resultatene er så eksepsjonelt mye bedre enn for andre typer terapi i studie etter studie.

ACT bok om angst:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan.../ref=pd_sim_b_1

ACT bok om depresjon:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan...6459854-5142460

BACKGROUND: Sudarshan Kriya Yoga (SKY) is a procedure that involves essentially rhythmic hyperventilation at different rates of breathing. The antidepressant efficacy of SKY was demonstrated in dysthymia in a prospective, open clinical trial. This study compared the relative antidepressant efficacy of SKY in melancholia with two of the current standard treatments, electroconvulsive therapy (ECT) and imipramine (IMN). METHODS: Consenting, untreated melancholic depressives (n=45) were hospitalized and randomized equally into three treatment groups. They were assessed at recruitment and weekly thereafter for four weeks. RESULTS: Significant reductions in the total scores on Beck Depression Inventory (BDI) and Hamilton Rating Scale for Depression (HRSD) occurred on successive occasions in all three groups. The groups, however, did not differ. Significant interaction between the groups and occasion of assessment occurred. At week three, the SKY group had higher scores than the ECT group but was not different from the IMN group. Remission (total HRSD score of seven or less) rates at the end of the trial were 93, 73 and 67% in the ECT, IMN and SKY groups, respectively. No clinically significant side effects were observed. DISCUSSION: Within the limitations of the design (lack of double blind conditions), it can be concluded that, although inferior to ECT, SKY can be a potential alternative to drugs in melancholia as a first line treatment.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10708840

Dette er en enkel yogisk pusteteknikk man gjør ca. 20 min utter om dagen

Den kan man lære her:

http://www.artofliving.no/

Alterantivt kan du lære deg bastrika som er en veldig lik øvelse, men den MÅÅÅÅ læres på kurs.

Johannes urt som har vist seg å hjelpe godt mot depresjon

[Gjest Gjest]

Disse pusteteknikkene er også suverene i forhold til angst:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...782&hl=pust

[robotkalle]

Hvis du har panikkanfall flere ganger daglig, så må du sporenstreks komme deg til en psykiater eller psykolog. Ring legevakta og spør. Dette kan fikses. Kom igjen.

[Gjest Gjest_mia_*]

JA.. jeg har hatt det akkurat slik som du. Møtte veggen og ble totalt utbrent alt føltes håpløst. Jeg hadde i tillegg et smerte"helvete" kroppslig sett.

Følte meg "innesperret" og lurte på om en noen gang kom ut av dette.

Fy flate for en opplevelse i mange mnd, ja over 1 år.

Og JA.. du kan komme ut av det. Men du må jobbe mye selv.

Jeg har klart det uten medisinering og uten vanlig psykolog. (Var hos en en kort periode men opplegget med å "gjemme alt i et skap" og ikke bearbeide ting føltes ikke riktig for meg)

Eneste jeg gikk til var psykomotorisk fysioterapi, selv om det i starten var veldig tøft bare å komme seg dit pga sosial angst jeg fikk i tillegg.

Men det hjalp meg.

I starten var det veldig slitsomt å fokusere på positive ting. Begynn i det små og jobbe seg til større ting, se lengre frem og fokusere på ALT som hadde et snev av positivitet og fremskritt.

Det tar tid og det krever mye av en. I starten følte jeg at jeg ikke hadde så mye energi til å gjøre også det,,, følte jeg hadde nok bare av å eksistere i starten. Men det gikk fremmover sakte men sikkert.

I dag har jeg det bra. Gleder meg over en ny dag og ser lyst på fremtiden.

Passer på å sette grenser for meg selv og har lært meg til å be om hjelp og ikke sette så altfor høye krav til meg selv (Før sa jeg ja til alt og sto på 24 t det nytter ikke i lengden)

Men det har vært mye jobbing får å komme dit jeg er nå på veldig mange områder. En kan vel si jeg har lært meg selv å kjenne på nytt igjen.

Så det er håp om å komme ut av dette du sliter med, selv om det kan se veldig vanskelig ut akkurat nå.

[Wepsa]

JA.. jeg har hatt det akkurat slik som du. Møtte veggen og ble totalt utbrent alt føltes håpløst. Jeg hadde i tillegg et smerte"helvete" kroppslig sett.

Følte meg "innesperret" og lurte på om en noen gang kom ut av dette.

Fy flate for en opplevelse i mange mnd, ja over 1 år.

Og JA.. du kan komme ut av det. Men du må jobbe mye selv.

Jeg har klart det uten medisinering og uten vanlig psykolog. (Var hos en en kort periode men opplegget med å "gjemme alt i et skap" og ikke bearbeide ting føltes ikke riktig for meg)

Eneste jeg gikk til var psykomotorisk fysioterapi, selv om det i starten var veldig tøft bare å komme seg dit pga sosial angst jeg fikk i tillegg.

Men det hjalp meg.

I starten var det veldig slitsomt å fokusere på positive ting. Begynn i det små og jobbe seg til større ting, se lengre frem og fokusere på ALT som hadde et snev av positivitet og fremskritt.

Det tar tid og det krever mye av en. I starten følte jeg at jeg ikke hadde så mye energi til å gjøre også det,,, følte jeg hadde nok bare av å eksistere i starten. Men det gikk fremmover sakte men sikkert.

I dag har jeg det bra. Gleder meg over en ny dag og ser lyst på fremtiden.

Passer på å sette grenser for meg selv og har lært meg til å be om hjelp og ikke sette så altfor høye krav til meg selv (Før sa jeg ja til alt og sto på 24 t det nytter ikke i lengden)

Men det har vært mye jobbing får å komme dit jeg er nå på veldig mange områder. En kan vel si jeg har lært meg selv å kjenne på nytt igjen.

Så det er håp om å komme ut av dette du sliter med, selv om det kan se veldig vanskelig ut akkurat nå.

Tusen hjertelig takk for svar alle sammen.

Ja det er knall tøft, og jeg jobber med meg selv hver eneste dag.

Tenkte jeg skulle begynne å skrive dagbok her inne.

Håper på flere råd og historier.