Er du helt dum eller?!

[Gjest Hilde]

Selvfølgelig kan ord være nok til å ødelegge et barn - det er ikke det jeg sier, Care - jeg sier at man må slutte å dømme folk etter bruddstykker man hører i forbifarten.

Dessuten er det ingen som er så gode til å oppdra barn som de som ikke har barn selv.

Jeg vil påstå at det ikke finnes perfekte foreldre - alle har vi våre feil !

[Gjest kittykat, ikke innlogget]

Moren kan jo ikke akkurat forvente noe annet når hun gir jenta 50,- da.

Så det er ikke bare jentas feil, men også morens synes nå jeg.

Da burde moren sagt til jenta at hun ikke skulle ligge på alle 50, men det blir jo litt vanskelig hvis det var en 50 lapp, ikke sant?

Og jeg synes ikke man skal si sånne ting til barn i det hele tatt. Man kan si sånne ting på en annen måte.

[chimp]

Man får de ungene man fortjener, ikke sant....Bare synd at man ikke har noen medbestemmelse når d gjelder foreldre....

[Gjest care]

Moren kan jo ikke akkurat forvente noe annet når hun gir jenta 50,- da.

Så det er ikke bare jentas feil, men også morens synes nå jeg.

Da burde moren sagt til jenta at hun ikke skulle ligge på alle 50, men det blir jo litt vanskelig hvis det var en 50 lapp, ikke sant?

Og jeg synes ikke man skal si sånne ting til barn i det hele tatt. Man kan si sånne ting på en annen måte.

Ja ikke sant, det sier jo seg selv at her er det moren som er "dum", hun har ingen kunnskap om at barn i den alderen ikke har så stor pengeforståeles..... :-?

[Gjest Mayamor]

Vi var på ferie med våre 4 barn.

3 gutter og en jente.

Masse krangling hvor guttene ikke vil leke med jenten.

De to eldste guttene på 6 og 8 år sparket og lugget jenten så hun begyndte å gråte. Hun fikk skikkelig gjennomgå. :-?

Da tok jeg guttene til side og inn i hytten vi leide.

Og ja: jeg spurte dem om de var dumme!

De VET at dette ikke er akseptert oppførsel.

Jeg vil ikke si kategorisk at en ikke kan spørre et barn om det er dumt.

Kommer ann på situasjonen...

Men i dette tillfellet kan moren bare skylde på seg selv.

Stakkar jente.

Mayamor

[Gjest Tex]

Da jeg begynte å lese denne tråden tenkte jeg,

Herregud hva i all verden er dette for en gjeng med barnløse idealister??

Men så normaliserte det seg litt etterhvert.....

Setter en tier på at den som aldri har kommet med en skjev kommentar til et barn ikke finnes....

Den som er uten skyld kan kaste den første stenen....

[Gjest Zirine]

Jeg har sagt mye til mine barn, bl.a da de var små husker jeg engang at jeg ropte: "hvis dokker ikke slutte me den kranglinga så skal æ pinade henge dokker ut over altanen - I EN PLASTPOSE!!!!!

og ting i den dure ....

men jeg har ALDRI sagt at de var dumme, ekle, teite .. osv - aldri. Sånn sier man bare ikke - verken til voksne eller barn.

[Gjest Trulselinemor]

Mora hadde sikkert gitt 50 kroner til jenta, og da trodde vel den stakkars jenta at alle pengene skulle på automaten.

Det er ingen som snakker slik til ungen sin.

Enig med andre brukere her inn: Noen skulle ikke fått lov til å være foreldre.

[Gjest kittykat, ikke innlogget]

Enig med andre brukere her inn: Noen skulle ikke fått lov til å være foreldre.

Greit nok det, men nå finnes det foreldre som gjør verre ting med barna enn å kalle dem dum da...

Så da synes jeg dette blir litt harmløst på en måte sammenlignet med en som f eks misbruker barnet sitt seksuelt, slår det, låser det inne osv.

Men likevel.......man kaller ikke barn dum pga en feil de har gjort.

[Gjest Zalomine]

Så det menes altså at fordi jeg enda er barnløs, så har ikke mitt liv og mine erfaringer med hvordan det er å oppfattes som dum påvirker et menneske helt inn i voksenlivet noen verdi?

Jada, jeg vet at det ikke finnes perfekte foreldre, og at jeg heller ikke blir en perfekt mor når den tid kommer, jeg vet at jeg kommer til og si og gjøre ting jeg mener er galt. Det skjer nok for alle det.

Det skjer nok at vi sier ting vi etterpå angrer på. Og det stemmer at ingen av oss vet alt om resten av livet til denne jenta og mora, men når man gir henne 50 kroner og deretter kjefter og sier hun er dum fordi hun la på alle pengene, da virker det ikke som en "huff, ikke vær dum nå, vennen min" kommentar som skjer en gang sånn tilfeldig. Og det er 100% morens feil at datteren la på 50 kroner.

Uansett: Jeg vet hvordan det er å vokse opp med oppfattelsen av at man er dum, jeg omtaler meg selv om "lille, dumme meg". Innerst inne vet jeg at jeg ikke er dum, sånn egentlig. Men den "lille" er det ingen som reagerer på. Rent fysisk er jeg ikke så stor, men jeg er ikke spesielt lita heller. På INNSIDA føler jeg meg dog svært lita. Lita og ubetydelig fordi jeg er jo egentlig dum, på en måte...

Klart jeg kan komme til å kalle våre fremtidige barn for tullekopper og tøysefanter, og jeg komemr sikkert til å si mange ting jeg angrer på. Men NEI, jeg kommer ikke til å la mine barn vokse opp i troen om at de er dumme. Det har ødelagt så mye av mitt liv. Det skal ikke få ødelegge deres også!

[Suzy]

Jeg har nok brukt ordet dum i barneoppdragelsen her, MEN (før alle dere gode mødre hopper i strupen min) ikke som "er du helt dum eller". Jeg har alltid sagt det der var utrolig dumt gjort.

Ettersom dum er et utrolig ladet ord for barn er det effektivt å påpeke at det de har gjort var dumt (og selvfølgelig i samme slengen understreke at de ikke er dumme, men har gjort noe dumt).

En annen sak er at det ikke er harmløst i det hele tatt å bli rakket ned på gjennom hele oppveksten... Det etterlater unge voksne uten selvtillit og tillit til egen dømmekraft - og det er skummelt det :evil:

Suz

[Gjest Hilde]

Selvsagt skal man ikke irettesette et barn foran andre menneskser - det har jeg aldri gjort selv (tror jeg da)...

Men jeg sier at i en slags "affekt" kan en si og tenke mye dumt - i tillegg så er det varmt ute og alle vet at folk tåler mindre i varmen. Det er bare å se på folks bilkjøring, det.

Da barna mine var babyer og jeg hadde måneder med kolikk, hyling og knapt soving så hendte det at jeg hadde lyst til å gå ut og legge dem i boss-dunken og stikke av fra alt... Det er jo helt syke tanker - og jeg hadde jo aldri gjort det ... men jeg tenkte tanken og har snakket med andre som har hatt lignende tanker.

Jeg reagerer på alle som mener at slike folk ikke fortjener å ha barn !!!

Det skurrer noe vanvittig i mitt hode - vi vet ikke om denne moren gjør dette ofte eller om dette var den ene gangen hun sprakk... Noen mener at det burde være obligatorisk med kommunikasjons-kurs for alle som ønsker barn. Javel - du om det - men da burde det være kurs i så mangt: Hva med de som er mer opptatt av karriere enn barn ? Hva med de som høylydt bedyrer at barna er litt for runde og trenger slanking ? Hva med de som prioriterer alt annet foran barna sine ? Hva med de som overbeskytter barna sine ? Dette er helt "lovlige" ting - men allikevel noe som kan ødelegge barna for alltid ...

Og selvsagt har du lov til å uttalle deg, Fredagsbarn - selvom du ikke har barn selv - det var ikke det jeg sa ... Jeg sa at "Det er ingen som er så gode til å oppdra barn som de som ikke har barn selv".

Det eneste jeg reagerte på er de som sier at denne kvinnen ikke burde vært mor ... for hvis dere mener det så var det ikke så mange av oss som burde hatt lov til å ha barn...

[Gjest Anonymous]

Enig med deg Hilde.

[Gjest Anonymous]

Uff ja, det er jo helt klart ydmykende og vondt for et barn og bli pratet til på den måten. Men vi kan ikke helller ta en enkelt episode som det og si at det er dårlige foreldre. Foreldre er også mennesker, og noen barn kan virkelig tære godt på tålmodigheten noen ganger. Kanskje mor bare var skikkelig irritert eller noe. Jeg har selv opplevd at barn maser og maser om å få lov til noe - og når de endelig får lov er de så stressede i hodet at de gjør alt feil og ødelegger det meste og alt blir bare kakos. Skal vi da bare si stakar liten som rota? Eller skal vi forvente at barn gjør som vi sier?

Nå er jeg vel litt sånn personlig her da - for jeg hadde en lignende opplevelse her om dagen. Har nettopp vært på ferie med min sønn og et fotografiapparat. Dette apparatet var med sånn lang rem som kan henges rundt hodet og avtalen var at dersom han skulle få dette apparatet skulle det henges rundt hodet.

Ved en anledning var han med min venninde og da hadde han sett noen ungdommer som stakk ting i lommen på genseren - dette måtte selvfølgelig han gjøre med fotoapparatet og det gikk da akkurat 5 min før apparatet lå i sjøen.

Min umiddelbare reaksjon når jeg fikk høre det var ...... tror du jeg driter fotoapparater eller??!! venninnen min ble helt oppgitt og sier jamen han kunne ikke hjelpe det stakar liten, så han hørte det og underslo helt min reaksjon.

Vel - jeg syns han kunne hjelper det og at han må lye, for dette er noe som skjer veldig ofte i forskjellige situasjoner, jeg er drit lei av å kjøpe nye, dyre ting som blir ødelagt etter en dag. Derfor må han lære å ta vare på ting eller så kan han ikke få noe. Lurer seg til å gjøre ting når vi ikke ser. Jeg syns det er helt greit og lov. Men helt klart skal vi ikke ydmyke dem - saken er bare at dersom man ser bare en episode som det vil vi ikke se sammenheng, og jeg syns det er litt trist å sitte skjelle ut ukjente foreldre og kalle dem dårlige på et forum som dette.

[Gjest Anonymous]

Selvsagt skal man ikke irettesette et barn foran andre menneskser - det har jeg aldri gjort selv (tror jeg da)...

Hva er galt med å irettesette barna foran andre? Litt ydmykelse må man lære seg å tåle uansett. Spørs jo hva man mener med å irettesette da - rope og kjefte eller ta en alvorsprat? Har jeg med barna på handletur for eksempel og de begynner og bråke i butikken, så prater jeg da med dem med en gang - venter ikke til vi kommer ut i bilen med å si at nå slutter dere å bråke. Men det gjelder når jeg snakker alvorlig og bestemt med dem. Kjefter gjør jeg sjeldent, de hører stort sett med en gang.

Det er også forskjell på å kalle ungen dum, og å si at det du gjorde nå; det var litt dumt gjort. Jeg ville kanskje valgt et annet ord enn dumt, og sagt slemt gjort eller upraktisk - alt etter hva det er snakk om.

[Gjest Hilde]

Med irettesettelse så mener jeg høylytt kjefting - det er noe jeg reagerer på hver gang jeg hører det. Skulle nok ikke brukt ordet, irettesettelse men kjefting - da det er mer betegnende for hva jeg mente.

[Gjest Anonymous]

Uff ja, det er jo helt klart ydmykende og vondt for et barn og bli pratet til på den måten. Men vi kan ikke helller ta en enkelt episode som det og si at det er dårlige foreldre. Foreldre er også mennesker, og noen barn kan virkelig tære godt på tålmodigheten noen ganger. Kanskje mor bare var skikkelig irritert eller noe. Jeg har selv opplevd at barn maser og maser om å få lov til noe - og når de endelig får lov er de så stressede i hodet at de gjør alt feil og ødelegger det meste og alt blir bare kakos. Skal vi da bare si stakar liten som rota? Eller skal vi forvente at barn gjør som vi sier?

Nå er jeg vel litt sånn personlig her da - for jeg hadde en lignende opplevelse her om dagen. Har nettopp vært på ferie med min sønn og et fotografiapparat. Dette apparatet var med sånn lang rem som kan henges rundt hodet og avtalen var at dersom han skulle få dette apparatet skulle det henges rundt hodet.

Ved en anledning var han med min venninde og da hadde han sett noen ungdommer som stakk ting i lommen på genseren - dette måtte selvfølgelig han gjøre med fotoapparatet og det gikk da akkurat 5 min før apparatet lå i sjøen.

Min umiddelbare reaksjon når jeg fikk høre det var ...... tror du jeg driter fotoapparater eller??!! venninnen min ble helt oppgitt og sier jamen han kunne ikke hjelpe det stakar liten, så han hørte det og underslo helt min reaksjon.

Vel - jeg syns han kunne hjelper det og at han må lye, for dette er noe som skjer veldig ofte i forskjellige situasjoner, jeg er drit lei av å kjøpe nye, dyre ting som blir ødelagt etter en dag. Derfor må han lære å ta vare på ting eller så kan han ikke få noe. Lurer seg til å gjøre ting når vi ikke ser. Jeg syns det er helt greit og lov. Men helt klart skal vi ikke ydmyke dem - saken er bare at dersom man ser bare en episode som det vil vi ikke se sammenheng, og jeg syns det er litt trist å sitte skjelle ut ukjente foreldre og kalle dem dårlige på et forum som dette.

Så du syns det er greit at man kaller barna dumme du da? For å at de skal lye deg neste gang. Ikke at det var det du kalte ungen din, men det virker som om du forsvarer at moren kalte ungen dum. Det må gå an å finne på noe annet å si, når barnet har gjort en feil.

Som lærer vet jeg at noe av det verste man kan gjøre mot et barn (bortsett fra mishandling) er å få dem til å føle seg/tro de er dumme. Og sier du det ofte nok, er det stor sannsynlighet for at de tror fullt og helt på det du sier.