barn....når....

[Gjest Javi]

Til dere som har barn.

Hva fikk dere til å ta steget ut å velge å få barn når akkurat når dere gjorde?

Hvor gammel var dere når dere tok dette valget?

Har dere noen gang angret på valget dere tok? altså jeg mener ikke angret på barnet, da det er svært få som gjør det, men på tidspunktet dere valgte å få barnet på?

sliter med å ta valget om når vi skal begynne å prøve, ønsker barn og vet prøving kan ta lang tid, men samtidlig er det jobb, oppussing, etc etc å tenke på, blir aldri rett tid...

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt så veldig lyst på barn, eller jeg har tenkt at jeg kom til å få det senere, men har aldri vært det jeg kaller "baby syk".

Da jeg hadde vært sammen med mannen min i 6 år og jeg hadde blitt 32 år tenkte jeg at jeg ikke kunne vente lenger. Jeg følte at jeg var nødt til å begynne å prøve.

Jeg tenkte også på mine foreldre som begynte å bli ganske gamle. Jeg ville så gjerne at mine barn skulle få oppleve mine foreldre.

Så vi satte i gang, selv om vi sto rett foran en eventuell flytting og oppussingsjobb. Jeg hadde ikke jobb heller, men alt ordnet seg.

Har nå to fine unger, ferdig oppusset og har fast jobb. :o)

[Erle84]

Vi er etablerte, jeg er ikke ferdig med utdannelsen, men mannen har en veldig trygg jobb.

Vi har ikke fått barn ennå da, bikker 2 år med prøving nå. Men vi har på en måte funnet ut at unger snur opp ned på hele livet uansett, så lenge vi har stabil økonomi og en plass å bo, løses det andre.

I og med at det tar så lang tid å bli gravid, tenker jeg at jeg aldri kommer til å angre på tidspunktet, da det veldig tydelig ikke er opp til meg uansett.

[Gjest Gjest]

fikk barn da jeg var 22, ikke sammem med barnefaren og ingen planer om noe barn, men begge ville beholde, og har ikke angret et sekund! selv om det var tøft i starten og jeg bodde på hybel og hadde to år igjen å studere.

Nå har jeg en "stor" litengutt, flott leilighet og karriere alt går - bare man ikke planlegger for mye!

[Gjest imli]

Vi var 21 og 31 da vi fant ut at vi ville ha barn, og jeg ble gravid like etter. Nå er ungen litt over ett år. Angre gjør jeg stadig vekk Men man vil aldri finne et perfekt tidspunkt for å få barn.

[Bahia]

Man finner vel sjelden en perfekt tid å få barn på.... Det handler vel mer om å få barn på et tidspunkt som ikke blir helt feil.

For det første må man være moden nok til å få barn, klar for å sette seg selv til side i mange år til fordel for barnet (man skal selvfølgelig fortsatt ta hensyn til seg selv!) og ha ting stabilt rundt seg.

Noen vektlegger at utdannelse skal være unnagjort, andre er ikke så nøye med det.

Selv fikk jeg barn da jeg var 21. Barnet var planlagt, selv om jeg visste jeg ville utdanne meg i en annen retning enn det jeg allerede var. Jeg har aldri angret et sekund Lykke til med valget ditt

Endret 29. mai 2009 av Bahia

[Leanne]

jeg var 18 mannen 24 da vi begynte å prøve, tok 9 mnd før jeg ble gravid..

Fikk vårt første barn da jeg var 19, samboer 24. Vi giftet oss 6 mnd senere, da jenta var 9 mnd startet jeg på førskolelærer utdanning. Nettbasert utdanning med samlinger, så jenta var i barnehage 3 dager i uka

Fikk et barn til midt i utdanningen - var i 2 ukers praksis da gutten var 3 uker gammel, mens mannen var hjemme og koste seg med sønnen sin... Kom innom for å få tilgang på pupp når behovet meldte seg...

Har ikke angret et sekund på at jeg fikk barn tidlig, barna er nå 2 og 4 år, jeg er 24 gift og har fast jobb som pedagogisk leder i samme barnehage som barna mine går - men annen avdeling. Så jeg ser mye til barna mine - og gruer meg litt til hun eldste skal begynne på skolen og mor mister oversikten

De siste årene har vært slitsomme, med lite søvn, utdanning, praksis, amming, lesing, eksamen og bleieskift... men jeg har hatt en fantastisk mann som har tatt ut mye permisjon og tatt seg av barna de kveldene jeg måtte lese/skrive oppgaver.. Og har hatt foreldre/svigerforeldre som nærmest har kranglet om å få være barnevakt.. uten det hadde det nok ikke vært så greit å få gjennomført alt på en gang...

[Gjest Gjest_Merete_*]

Jeg ble gravid når jeg var 28 år. Hadde vært sammen med min mann i 10 år.

Vi hadde det helt supert. Planla egentlig ingenting. Ble gravid og litt sjokkert (vi gikk ikke på prevansjon, så hvor sjokkert kan man egentlig bli ).

Vi brukte alle 9 mnd. til å bli vant med tanken. Helt perfekt for oss var det!

Vi fikk oppleve mange kvalitetsstunder sammen. Vi ville ikke fått barn tidligere enn dette (tror vi. Dette er jo kun en hypotese, i.o.m. at vi faktisk ikke fikk barn før....)

Alder har kanskje ikke så mye å si. For oss var dette viktig:

- Vi kjente hverandre godt

- Vi fikk oppleve å være "kjærester" en del år

- Vi hadde gode jobber og en fin bolig

- Vi visste om hverandres verdier, og hvor vi hadde hverandre.

[Gjest javi]

Så koselig å lese at det har gått så bra med dere alle , selv om livssituasjonene var ganske så forskjellig.

Det er vel sant det at det ikke finnes noe perfekt tidspunkt og at man bare må hoppe i det med begge bena.