angst og unngåelse

[Gjest norah]

for å gjøre en lang historie kort så har jeg slitt en liten stund med angst. nesten ett år hvor det har vært merkbart i hverdagen.

etter vi flyttet litt ut av sentrum(kun en kort sykkeltur/tar kanskje 20 min å spasere hjem) - så merker jeg at det sosiale har blitt merkbart verre.

det betyr at jeg unngår i langt større grad alt som handler om å finne på sosiale ting/gjøre ærender/treffe andre på cafè osv.

jeg tenkte ikke så konkret på det når jeg bodde i sentrum, fordi jeg alltid hadde denne "fluktmuligheten".

men, nå som jeg har begynt å skulle jobbe meg gjennom dette aktivt så er jo et sentralt punkt at angst handler om en ting: unngåelse.

jeg tenker jo at jeg kanskje har lyst å bo i sentrum igjen for å få tilbake noe av de sosiale livet - større muligheter til å tørre å gjøre ting på sparket, men samtidig er jeg bekymret for at dette bare vil være enda en unngåelsesstrategi bare at jeg ikke skjønner det selv?

det er slett ikke lang avstand fra mitt hjem og sentrum - men den er stor nok til at jeg bruker energi hver eneste dag for å motivere meg selv for å komme meg hjemmefra.

slik var det ikke før vi flyttet, da visste jeg jo at det kun var kort vei hjem....

men det er kanskje å bare "utsette" problemene?

[Gjest Marlo]

Ikke skap fluktmuligheter eller lag unnskyldninger for deg selv.

Det beste beste er å bare komme seg ut å gjöre ting (I know, jeg sliter med angst selv)

Om det å flytte närmere sentrum er bedre for deg så gjör det, om du har mulighet til det.

Om det er et "ork" å komme seg til byen så ender man opp med å bare sitte hjemme.

Selvom du sier at du hadde fluktmuligheter i byen, så gikk du iallefall ut. Da "forteller" du hjernen din at det er okey å väre ute.

[Solskinn]

All tilretelegging som gjøres pga ansten er unngåelse, så enkelt er det. Å flytte til byen fordi dette gjør din situasjon (med angsten) lettere så er dette unngåelse på høyt plan.

Endret 27. mai 2009 av Gyngestol

[Gjest norah]

jeg går i samtale ja, har forsåvidt nettopp begynt.

utfordringen er kanskje at man innskrenkr livet sit mer og mer som dere jo vet, og det er ekstremt slitsom å måtte motivere meg selv til hve eneste oppgave jeg skal gjøre i løpet av en dag.

dette gjelder også på jobb - spesielt ifht møter, og jeg er helt utslitt.....!

jeg trosser angsten mange ganger i løpet av dagen, og gjør ting jeg bekymrer meg for - men jeg må bare si at det å være lite mobil ifht bosituasjon blir som en stor sten som ligger på skuldrene i tillegg til alle de andre tingene......

puuuuh......

hadde nok denne angsten før vi flyttet også, men nå er det blitt mye mye verre.

jeg kommer nok til å forsøke så lenge som mulig å jobbe med det, men jeg må si at det føles ekstra tungt når liksom alt er strevsomt å gjennomføre........selv å komme seg ut døra, liksom......

det er jo ikke det å faktisk gå ut, men det er avstanden(har slitt endel med ibs, og er derfor nervøs for at dette skal få utslag mens jeg er langt hjemmefra.....ulogisk, ja, men forverrer hele greien....)

nei, i dag er ikke en god dag

[Gjest strykebrett]

Det er jo ikke avstanden fra hjemmet sitt til sentrum som er problemet her. Det er angsten din som er problemet.

Fiks problemet.

[Solskinn]

Det er bra at du går i samtaler. Som den over meg sier, det er ikke avstanden til sentrum som er problemet, men angsten. Avstanden blir bare noe som dekker over det som virkelig er problemet. Det å flytte vil bare bli en midlertidig løsning på problemet. Desverre.

Endret 27. mai 2009 av Gyngestol

[Nienna]

På meg kan det faktisk virke som å flytte nærmere sentrum kan være en god ide. Angst er et vanskelig fjell å bestige, og man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er, man kan heller avansere etterhvert.

Dessuten, å ha ett sosialt liv, eventuelt ett liv i det hele tatt, ved siden av jobb gir mer overskudd enn å sitte hjemme i sofaen, og skal man vinne over angsten nytter det ikke å være sliten 24/7 før man begynner kampen.

[Gjest Sativa]

Klart det er forskjell på unngåelse og tilrettelegging. Faktisk veldig stor forskjell. Unngåelser er handlinger eller tankemønster som gjør at man ikke får gjennomført en bestemt aktivitet. Altså i denne situasjonen.

Tilrettelegging vil jeg beskrive noe som øker sannsynligheten for at aktiviteten faktisk kan gjennomføres. Det krever selvfølgelig mer innsats fra den det gjelder, men man får samtidig oppleve god følelse av mestring siden.

Hvis du, TS, tror at det å flytte nærmere sentrum vil hjelpe deg,så synes jeg jammen at du burde gjøre det. Angst er et handicap så lenge omgivelsene bestemmer. Når omgivelsene tilrettelegges så økes også funksjonsnivået,og dermed minskes handicappet. Angst er i høy grad en lidelse man ofte må lære seg å leve med,og da er tilrettelegging helt nødvendig.

[Gjest norah]

tenkte bare å kommentere at en slik type angst ikke er sosial angst - bare siden en kommenterte det her:=)

det er vel mer en type agorafobi, eller noe slikt.....

det derre med å "fikse problemet" er jo lettere sagt en gjort desverre....

i mitt tilfelle så har det vært fysisk sykdom med delvis akutte symptomer(spesielt mage) som har vært årsaken til at jeg har utviklet denne angsten, så jeg merker det ikke er lett å håndtere angsten alene når man har de akutte fysiske symptomene på toppen av det igjen.... blææææh......

angsten har kommet som et resultat at jeg har vært generelt i veldig dårlig fysisk form - med tidvise akutte tilfeller(type på jobb/reise/++), så har jeg på en måte bare blitt overmannet av det hele på veien hit...

tid er vel uansett tingen her.

takker masse for svar, jeg tror det er noe rett i det alle sier......først må man jo gjøre et ærlig forsøk over tid - men samtidig tror jeg at tilrettelegging i enkelte tilfeller - gitt at dette gjør hverdagen bedre, kan være bra.

min egen konklusjon er at dersom jeg merker det er angst - og ikke den fysiske sykdommen som vanskeliggjør det i størst grad, så er det jo unngåelse....

ser frem til dette bedrer seg litt ja:=)

[Gjest strykebrett]

det derre med å "fikse problemet" er jo lettere sagt en gjort desverre....

Jeg forstår det (er pårørende til en med angstlidelser) og jeg ser at innlegget mitt ser ganske "strengt" ut. Var ikke meningen å bagatellisere problemet, det var bare en kortfattet måte å si det på.

Skjønner at det er vanskelig for deg, men heldigvis er angst som du beskriver mulig å bli kvitt. Håper du ikke gir opp tanken på å bli frisk.

God bedring!

[Gjest norah]

gikk faktisk opp for meg i dag at jeg mest sannsynlig har vært overdosert på levaxin(stoffskiftemedisin) i nesten ett år uten at legen har tatt tak i det....

jeg har visst det selv, men følte meg så frisk på alle andre måter - og legen kommenterte det heller ikke når jeg begynte å fortelle om mageproblemer og hurtig vektnedgang......jeg skjønte ikke selv at det kunne være pga doseøkning, men når jeg tenker meg om så skjedde disse tingene samtidig.

har gått ned snart 20 kilo uten å forsøke...! :/

får prøvesvar om en uke, og om det stemmer så kommer jeg til å gjøre en oppdatering om det hjelper å kutte ned på medisinen..

kan jo være nyttig for andre med stoffskifteproblemer å vite om i så tilfelle.

har ikke koplet dette før nå, men var på samme måte før jeg opererte bort halve skjoldbruskkjertelen for flere år siden og hadde for høyt.....

oppdatering kommer....

[Yogamann]

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptan.../ref=pd_sim_b_1

Dette er en suveren bok i forhold til å bli kvitt angst og flere andre her inne har god erfaring med den.

Les også her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Acceptance_an...mitment_Therapy

Over 30 undersøkelser har vist at ACT har eksepsjonelt gode resultater, mye, mye bedre enn vanlig kognitiv terapi eller psykoterpi etc. Samtidig er det enda ikke gjennomført en studie som er stor nok og har et representativt nok utvalg til å si at disse resultatene er 100% sikkre, men de foreløpige resultatene veier uansett tungt.

[Aurora_A]

Tenkte bare å kommentere på det med mageproblemene.

Det er veldig vanlig at stress og angst gir utslag i problemer med magen. Når man spenner kroppen mye og kroppen er i "alarmberedskap" tar kroppen energi fra andre vitale funksjoner, som magen.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=562548

[kristian82]

for å gjøre en lang historie kort så har jeg slitt en liten stund med angst. nesten ett år hvor det har vært merkbart i hverdagen.

etter vi flyttet litt ut av sentrum(kun en kort sykkeltur/tar kanskje 20 min å spasere hjem) - så merker jeg at det sosiale har blitt merkbart verre.

det betyr at jeg unngår i langt større grad alt som handler om å finne på sosiale ting/gjøre ærender/treffe andre på cafè osv.

jeg tenkte ikke så konkret på det når jeg bodde i sentrum, fordi jeg alltid hadde denne "fluktmuligheten".

men, nå som jeg har begynt å skulle jobbe meg gjennom dette aktivt så er jo et sentralt punkt at angst handler om en ting: unngåelse.

jeg tenker jo at jeg kanskje har lyst å bo i sentrum igjen for å få tilbake noe av de sosiale livet - større muligheter til å tørre å gjøre ting på sparket, men samtidig er jeg bekymret for at dette bare vil være enda en unngåelsesstrategi bare at jeg ikke skjønner det selv?

det er slett ikke lang avstand fra mitt hjem og sentrum - men den er stor nok til at jeg bruker energi hver eneste dag for å motivere meg selv for å komme meg hjemmefra.

slik var det ikke før vi flyttet, da visste jeg jo at det kun var kort vei hjem....

men det er kanskje å bare "utsette" problemene?

Det beste er nok å prøve å få hjelp til å mestre/kvitte deg med angsten, si det til fastlegen din, så kan nok han hjelpe deg med time hos psykolog eventuelt. Akkurat det å flytte tilbake til sentrum er jo ikke i utangspunktet en unngåelse, men blir jo en tilrettelegging. Altså prøver du å legge opp hverdagen/bosituasjon osv slik at den blir mest mulig overkommelig pga angsten din, uten at du får vekk selve problemet. Men siden du var mer sosial etc når du bodde sentralt tror jeg det hadde vært positivere å flyttet tilbake til sentrum. Er det lettere for deg da å opprettholde en bra mengde sosial aktivitet etc så bidrar jo det og positivt psykisk, i alle fall ikke negativt. Det som ofte skjer med angstproblematikk er jo at man kutter ut mer og mer av sosiale ting, slik som du sier med avstand etc og at du må motivere deg for å dra inn til byen osv. Da kan man lett på toppen av f.eks plager som går på mer generell uro og angst, også få sosial angst/tilbaketrekning, depresjon osv..Hadde flyttet tilbake og så oppsøkt hjelp, i alle fall oppsøkt hjelp. Lykke til

[Yogamann]

Tenkte bare å kommentere på det med mageproblemene.

Det er veldig vanlig at stress og angst gir utslag i problemer med magen. Når man spenner kroppen mye og kroppen er i "alarmberedskap" tar kroppen energi fra andre vitale funksjoner, som magen.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=562548

Ta mavamassasje på dragonfly i oslo hvis du bor der og har råd. Fungerer glimrende på smerter i maven og på å fjerne vonde følelser som har satt seg.

[Gjest Gjest_Trine_*]

Hei!

Jeg syns det er stor forskjell på å unnvike angsten og å tilrettelegge for et best mulig liv. Jeg syns det høres smart ut å flytte til byen igjen, fordi du da har muligheten til å være mer sosial og drive "eksponeringsterapi", men samtidig være bevisst når du flykter unna. Av og til er det jo lov å flykte unna, men kanskje du klarer å være bevisst når du gjør det, og jobbe med det slik at det blir mindre nødvendig etterhvert. F.eks bare "flykte" i fem minutter, ta en pustepause, og kanskje øve seg på å gå tilbake igjen.

Jeg er ikke enig med de som sier at du for en hver pris skal fikse angsten først, at det er den som er problemet, ikke hvor du bor. Hvis angsten er et mindre problem om du flytter inn til byen, hva er galt med det? Det handler jo om å ha best mulig livskvalitet. (Og ja, jeg har angst selv- og vet en del om disse tingene.)

Selv friske mennesker har preferanser når det kommer til hvor de trives best, i byen eller utenfor byen. En trenger ikke å ha angst for å oppleve at det er vanskelig å komme seg ut av huset og inn til byen. En "frisk" person kunne godt ha utviklet angst i en sånn situasjon hviis hun var vant til å bo sentralt og slippe å tenke på reiseveien f.eks. Folk er forskjellige!

Følg hjertet ditt, gjør det som føles mest riktig, og fortsett å jobb med angsten din skritt for skritt. Det nytter!