Gå til innhold

The story of Snuppa & Snoppen


mocci

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Å kjære deg Mocci :troest:

Håper legen finner ut av det, og at det går bra med deg. Føler sånn med deg, for jeg har vært der selv mange ganger :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg vært hos legen og han sa at jeg har hatt en spontanabort. Når det gjelder spottingen (brun utflod) så skulle jeg se det ann til førstkommende tirsdag. Hvis jeg fortsatt spotter da så må jeg henvises til UL og mulig utskrapning. Men han trodde at spottingen ville gi seg i løpet av helgen, jeg håper det, er ikke så lysten på utskrapning. Jeg tok forresten en graviditetstest hos legen også og den var negativ.

Men jeg er ved godt mot fortsatt da jeg faktisk ble gravid på første PP (forsøk) og det er ikke verst med tanke på alderen min (34) :jepp:

Når blir det bare å få syklusen tilbake i normalt gjenge så setter vi igang igjen :), forsøker å være ved godt mot men det er ikke så lett alltid. :trist: ...får ta tiden til hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Graviditet er jammen risky business :tristbla: Jeg fikk meg så mange sjokk i løpet av 2 uker så det er ikke rart at spiren sa takk og farvel - første sjokket over å bli gravid på første forsøk - andre sjokket med nyrebekkenbetennelse og tredje sjokket over å oppdage blødning ( bitteliten) sammen med menssmerter. I tillegg var jeg veldig bekymret og urolig ukene før jeg fikk positiv graviditetstest - jeg ante ikke at all murringen og stikningene var typiske graviditetstegn... :kari: Jeg skal iallefall ikke løpe til legen neste gang jeg opplever lignende symptomer :ler2:

Men seriøst - jeg er litt redd for å prøve igjen, har ikke lyst til å gå gjennom samme greia en gang til, men Snoppen vil gjerne at vi prøver så snart det lar seg gjøre. Jeg er tilbøyelig til å mene det samme men har samtidig fått litt skrekken. I første omgang må jeg resette kroppen, få syklusen back on track.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Få syklusen din tilbake først, så er det fritt frem. Når du så blir gravid igjen, kan du jo be om en time til tidlig UL for å sjekke, siden du er engstelig. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Mocci

Du må ikke gi opp. Jeg forstår veldig godt tankene dine, for jeg har mistet mange ganger. Det er mange år siden nå. En mannsalder eller noe sånt. :fnise:

Den gangen fikk jeg bare beskjed om å komme meg hjem å prøve på nytt. Hver gang. Ingen undersøkelser på hvorfor. Ingen hjelp til å beholde neste gang. Ikke før det var for sent. Men det er historie og jeg er over det. Sånn er det bare selv om det var tøft.

Poenget mitt er at sånn er det ikke i dag. Kvinner som mister og blir gravide igjen får den oppfølgingen og hjelpen de trenger. Du må bare snakke med legen din.

Og det vanligste er jo en SA, ikke mange.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Mocci :klem:

Det har skjedd mye på kort tid nå, så det er vel naturlig at du føler for å få i hvert fall litt avstand før du prøver igjen. Men det er som de andre sier, det er svært vanlig med SA, selv uten de andre påkjenningene som du fikk. Jeg hadde en selv, "uten grunn". Det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra dette, neste gang.

Pass godt på deg selv :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle støttende tilbakemeldinger fra dere :helen:

Jeg har utrolig stor respekt for alle som opplever å miste både en eller flere ganger. Stakkars deg Ulva, du må jo ha hatt det så fælt når det stod på, særlig med tanke på at det heller ikke var noen hjelp å få den gangen. Heldigvis har helsevesenet og samfunnet endret seg betraktelig siden dengang. Jeg har snakket en del med mamma og hvordan hun opplevde sin første graviditet i 1974/1975. Hun sa at de fikk ingen info om svangerskap og fødsel, her var det bare om å gjøre å henge med i svingene. Det fantes heller ingen tilbud om smertelindring ved fødsel og hun sa klart ifra etter å ha født meg " aldri mer". Men jeg fikk da visserligen både en lillesøster og en lillebror :ler:

Jeg er litt overrasket over meg selv også siden jeg og Snoppen hadde diskutert "miste" scenarioet på forhånd, overbevist om at det skulle vi takle lett. Og jeg som alltid har hatt et særdeles avslappet forhold til det å få barn, har overhode ikke vært på den greia at meningen med livet er å få barn.......

Men det er akkurat som om jeg har fått en wake up call :forvirret: Livet blir aldri det samme igjen, hverdagslivet føles helt trivielt og tomt. Jeg går med en tristhet som ikke vil slippe taket helt :sukk: Og jeg som er så engstelig for både graviditet og fødsel, ønsker nå ikke noe annet enn å bære frem et barn. Hva har skjedd med meg :hakeslepp:

Jeg kommer nok alltid til å grue meg for svangerskap og fødsel, er vel det å miste kontrollen over egen kropp som plager meg mest. Men fra å gå inn i prøveperioden med å få barn fordi det er forventet fra omgivelsene til å ha et inderlig ønske om å få et eget nurk selv, oppleves som ganske sterkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er flink med ord, men ikke i sånne sammenhenger, da vet jeg fint lite hva jeg skal si.

Skjønner at du tenker mye og at du er redd, det beste er vel - som allerede sagt her - bare å ta tiden til hjelp..

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg utrolig godt Tante Brun, ikke tenk på at du ikke har noe å si :klemmer: Jeg er slik selv jeg, mangler ord i enkelte sammenhenger, spesielt når det gjelder slike store følelsesmessige utbrudd fra andre.

Jeg syns selvsagt det er fint med tilbakemeldinger men det er absolutt helt ok å ikke si noe heller :) Jeg er bare glad dere tar dere tid til å henge i boka mi enten det er for å lese eller skrive :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist. Skjønner godt du er satt ut og lei deg og redd for å prøve på nytt. Uff. Jeg håper du blir gravid igjen raskt og at det går knirkefritt neste gang!

Det er kanskje litt dustete og sentimentalt, men jeg tror det var Lisa Williams (hun på tv som "snakker med de døde") som sa til et par som også hadde mistet et barn, at hun så barnet, og at hun (barnet) fremdeles ventet på å få komme til dem. Mao, tanken var at barnet slett ikke var mistet for evig og alltid, hun hadde bare ikke kommet helt frem første gang.

Uansett om man tror på slikt eller ikke (og jeg vet ikke selv om jeg gjør det), så synes jeg tanken var vakker. Og kanskje man kan finne trøst i den? Jeg håper i hvert fall at barnet ditt finner frem neste gang :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hjertelig velkommen i boka mi Lilith :velkommen: , så utrolig koselig at du stakk innom :klemmer:

Aaaaw utrolig vakkert utsagn av Lisa Williams :rødme: Jeg vet ikke helt om jeg tror på slikt jeg heller :klø: men utrolig fint å ta med seg videre uansett :)

Dagen idag føles lettere, det hjalp å få skrible av seg tankespinneriet. Jeg bør vel være utrolig glad for at jeg mistet så tidlig når det først skulle skje, hadde vært utrolig mye verre å miste senere. Det ser ut til at kroppen har fikset opp selv, jeg har ikke hatt brun utflod siden fredag og slipper da utskrapning *phew*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Mocci

Så bra at du føler deg bedre i dag :klemmer:

Ja det var fælt når det stod på, men jeg bestemte meg for å legge bitteheten tilside og heller fokusere på det fine livet jeg tross alt har, og at det ikke var meningen. Men det var tøft lenge, jeg skal innrømme det.

Ha en fin søndag Mocci :smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange fine ord å komme med, men inntrykket mitt er at du er ei sterk dame og jeg tror du kommer deg gjennom dette med litt tid og god støtte fra mannen din :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære snuppa :hug:

ble så utrolig trist når jeg leste hva som har skjedd :hug: utrolig trist vennen!! sender deg masse :klemmer: og gode tanker!! :hug: ta vare på deg selv!!

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for alle gode tanker og klemmer fra dere :helen::klemmer:

Det går helt fint med meg nå, har fått bearbeidet opplevelsen i løpet av helgen, akkurat nå føles det som om jeg aldri har vært gravid, føles som en fjern drøm/et annet liv egentlig. Kroppen min er også helt tilbake til god gammel form bortsett fra -3 kg som MÅ på igjen fortest mulig. Jeg har ingenting å gå på lenger, må få tilbake polstringen, det vil si er ikke rare polstringen men føler meg utrolig mye bedre som normalvektig enn tynn stankelbein :jepp: Jeg mistet appetitten bortimot 2 uker og da forsvant mine dyrebare kilo gitt.

Her blir det massiv etegilde kampanje de neste mnd :spise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...