Tankespinn II

[Sauen Shaun]

Klart du må bruke ordet kjempe ofte. Du er jo et kjempeflott menneske, som jeg setter kjempepris på.

[Skravla]

Denne, frøken Skravle:

Det var den jeg fortrengte det.... *sliter med sånne perfekte personer*

[O'hara]

Hverdagslykke, i alle grader!

Som at hunden ligger her og porker og snorker, som gode samtaler, som en kopp kaffe når man trenger det, vann når man er tørst, en god bok, et godt ord, ja alle slike småting.

Hverdagslykke

Vi har vel alle våre favorittord forresten, og du har tydeligvis lagt din elsk på 'kjempe', det kan vel ikke være det verste?? :klø:

Såfremt du ikke bruker ordene kjemperegning, kjempestorm og slikt....

Men kjempesnill, kjempefin, kjempeflott og slikt er jo bare fint!

Ha en skikkelig super dag!!

[Gjest Potet]

Synes det er verre å ha hickup på ord som "liksom".

Ha en fin dag, Ellevill!

[Gjest Potet]

Det var den jeg fortrengte det.... *sliter med sånne perfekte personer*

Men slik jeg leser bloggen hennes, er det mer slik at hun IKKE ser på seg selv som perfekt, men heller at det er viktig å være fornøyd med det man har og med den man er - selv om man tilsynelatende nettopp IKKE er perfekt.

Jeg synes hun har litt vel mange farger, jeg. :dåne:

[Skravla]

Synes det er verre å ha hickup på ord som "liksom".

Ha en fin dag, Ellevill!

Er det liksom noe galt med liksom også nå da liksom. .

[Ellevill]

Jeg er kjempekjempetrøtt. Men må gjøre to kjempeviktige ting før jeg legger meg: 1) Trene kjempemasse (iflg min standard )! 2)Rydde og vaske kjempemasse (igjen: I følge min standard). Etter det skal jeg ta en sovetablett og (forhåpentligvis) sove kjempegodt.

Dagens dose med "kjempe".

Og jeg må planlegge litt. sortere. Jeg har litt kaos i hodet. To store tankerekker.

Den ene er at jeg rett og slett - i mangel på et bedre ord - kjæler om min egen selvforakt. Det er virkelig ikke bra, og den har slått så rot at det er ganske skummelt. Hva gjør man med slikt. Jeg tror jeg vet hva jeg må gjøre. Og det krever masse av meg. Men det er rett og slett å bli flinkere. Jeg må få mer kontroll over kropp, sjel, mammaplikter, sosialt liv, hjem og økonomi.

Det andre tankerekken er følelsen av å være litt sløv, at jeg lar dagene bare gli forbi uten noen bevissthet rundt det. Alle gleder seg til noe, være seg en fest, et arrangement eller tur. Jeg gleder meg egentlig ikke til noe. Jeg er bare litt ... tom. Føler jeg trenger at det skjer noe som rusker litt i meg. Og jeg må ruske litt opp i meg selv, bli flinkere til å gjennomføre, til å komme meg ut - jeg isolerer meg jo nærmest, og det helt bevisst. Jeg ble for noen dager siden vidererekvirert av lege til kreftundersøkelse, det er ikke tvil om at det er det jeg skal, han var ganske åpen om det. Og man stopper jo litt opp og tenker at det hadde vel vært kirsebæret på kaka etter disse siste årene. Nei, jeg vet, det er sikkert ikke noe farlig, men det vet jeg jo ikke.

Jeg kan jo glede meg til å være sammen med ungene mine igjen om noen dager. Og det gjør jeg selvfølgelig! Men det er så innmari vanskelig dette med å være sånn av/på som mamma, skulle ønske de var her mer. Jeg må omstille meg hele tiden, og det er vanskelig å faktisk ikke se dem halvparten av årets dager. Og jeg skulle ønske jeg ikke måtte forholde meg til barnefaren i den grad jeg må.

I frustrasjon over mye rart, som ble toppet av frustrasjon over 28-åringen, kjøpte jeg meg min første 20-pakning på 1,5 år denne helgen. I stad pelte jeg sneiper ut av askebegeret, som siden er blitt stående på verandaen, og "røykte" febrilsk på de stakkars tobakkrestene. Men jeg setter meg i alle fall ikke i bilen og kjøper en pakke til. Nei, her er jo frøken Selvdisiplin i egen høye person. Men i kveld holder det hardt, altså....

[Skravla]

[Ellevill]

Klart du må bruke ordet kjempe ofte. Du er jo et kjempeflott menneske, som jeg setter kjempepris på.

Noen ganger så er det så man kan mistenke meg for å ha betalt dere... Setter kjempepris på deg også!

Det var den jeg fortrengte det.... *sliter med sånne perfekte personer*

Oh no... Dette er det motsatte. Eller, jeg mener selvfølgelig ikke at hun ikke er "perfekt", men hun er så ... nei, jeg vet ikke. Du må ta en titt!

Hverdagslykke

Jeg oppsummerer bare med det ene ordet fra innlegget ditt. Viktig ord! Viktig å huske!

Synes det er verre å ha hickup på ord som "liksom".

Ha en fin dag, Ellevill!

Det tror jeg jeg sier en del.... He he! Fin dag ønskes deg også . Har ikke svart deg enda, forresten, beklager. Skal gjøre det senere...

Men slik jeg leser bloggen hennes, er det mer slik at hun IKKE ser på seg selv som perfekt, men heller at det er viktig å være fornøyd med det man har og med den man er - selv om man tilsynelatende nettopp IKKE er perfekt.

Jeg synes hun har litt vel mange farger, jeg. :dåne:

Jeg hadde aldri kunne hatt det slik selv. Men synes det er kjmepfint hos henne!

[Sauen Shaun]

Noen ganger så er det så man kan mistenke meg for å ha betalt dere... Setter kjempepris på deg også!

Du har ihvertfall ikke betalt meg noe. For lommeboka mi er like tom som alltid... Så det er nok andre ting som får meg til å kjenne at du betyr noe for meg... Egentlig kjenner jeg deg ikke. Jeg har aldri møtt deg. Men gjennom den kontakten vi har fått her, så har du blitt viktig for meg.

[Ellevill]

Så pent sagt!

[Ellevill]

Jeg har skikkelig lyst til å sette på falske øyevipper, sånn som varer noen uker. Jeg får i så fall ikke gjort det før om et par uker, så i ventetiden får høre erfaringer fra noen jeg vet har gjort det. *prøvekaniner*

Noen her som har prøvd?

[Kosemose]

Edit. (Ble så lei meg selv og mine snusfornuftige innspill. Det er lett å være klok på andres vegne, spes i teorien... Men du, det er utrolig mange som syns du er toppen og ei fantastisk flott dame både inni og utenpå. Husk det du )

Endret 1. juli 2010 av Kosemose

[Skravla]

Kloke ord fra Kosemose.

[Ellevill]

I dag har jeg tatt et stort skritt.

Jeg har ringt til en dame, hvis navn lenge har vært notert ned. Det er en psykoterapeut som en jeg kjenner anbefalte. Jeg tror egentlig jeg trenger noen å snakke med. (Flere har sagt jeg burde, men dette er det eneste konkrete navnet jeg hadde å forholde meg til).

Jeg ramset i går opp for Kosemose hendelser jeg synes har vært vanskelig de siste årene, og jeg kjenner når jeg snakker om det at det er en veldig verkbyll. Hendelsene har påvirket meg selvfølgelig i øyeblikket, men ikke minst har det påvirket min måte å se omverden og meg selv på. Kanskje spesielt meg selv.

For eksempel på dette med at jeg alltid skal trekke frem negative sider ved meg selv.... Det er nesten så jeg skal komme andre i forkjøpet.... Skrev på FB om at jeg sliter med motivasjon vedr eksamen jeg tok og blablabla, men å fortelle at jeg i går fikk vite at jeg fikk en A, det faller seg ikke naturlig å "rope ut". Roper det her da, men.... Husker da jeg ble utsatt for offensiv flørting fra naboen min. Jeg besvarte den med å ramse opp alt jeg var dårlig i, alt jeg mislyktes i, hvor lite selvdisiplin jeg hadde, at jeg var Fryktelig feit osv. osv. Stakkars, han trakk seg etterhvert tilbake. Skjønner jo det.

Endret 2. juli 2010 av Ellevill

[O'hara]

Godt du har funnet noen du kanskje kan snakke med. Det hjelper.

Selv har jeg hatt god hjelp av gestaltterapi, det hjelper å snakke med noen, få litt innspill, og da fra noen som man har turt å fortelle alt til.

Uansett hva du sier, du får ikke meg til å endre det synet mitt jeg har på deg, jeg synes du virker som en skikkelig super jente, og jeg håper du også kan se på deg selv som det etterhvert

Håper du får en skikkelig super helg!!!

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg holdt på å si gratulerer, men det er jo ikke helt passende, jeg mener bare, jeg blir glad når folk (endelig ) - altså folk generelt, ikke spes deg - faktisk tar det skrittet. Det burde ikke være et stort skritt, som skjer etter mange år med ekstra belastning, men det er nå slik det er, litt tabubelagt kombinert med at man skal "holde ut" og "klare seg selv" og alt dette, men alle fortjener god støtte.

Jeg bare babler, poenget er, jeg er veldig glad på dine vegne, for det er godt med støtte på veien gjennom tilværelsen og alt som dukker opp, og jeg krysser fingre for at dere samarbeider godt det er gull verdt.

Ha en god helg!

[Ellevill]

O'Hara: Gestalterapi... Jeg går så surr i dette, vet ikke hva jeg burde gjøre, men leste lenken og det hørtes bra ut. Da jeg ringte psychodamen satt hun på toget i Spania, men hun ba meg sende henne en epost. Så det har jeg gjort og så får vi se hva som skjer... men skal tenke på det med gestaltterapi.

Og du? !

Miss O'Hara:: Du kan gjerne si gratulerer. Burde gjort det før, men det er som du sier, jeg skal liksom greie det selv. Og dessuten skjønner jeg ikke hvordan de sakl kunne hjelpe meg. Jeg ser jo både årsak, konsekvens og løsning klart som dagen . i teorien. Takk!

God helg, ønskes O'Hara-ene.

Og andre som titter innom!

[O'hara]

Det er en stor verden av psyko-ett-eller-annet, men det aller viktigste er at man finner noen man har en god kjemi med og at man føler det fungerer.

Spiller ingen rolle hvilken "retning" man går i.

Anbefaler deg til å gå til damen, finne ut om du liker henne eller ei, og om du ikke gjør det, vel, så bytter du bare til en annen, eventuelt en annen terapi. (Usj, høres så, eh, teit ut, det er jo ikke terapi, men samtaler....)

Og om du er nysgjerrig på gestalt, så kan jeg sende deg en ok bok (eller to) om slikt så du kan få låne

Endret 2. juli 2010 av O'hara

[Kosemose]

Jeg har stor tro på gestaltterapi, men det aller viktigste er vel relasjonen til terapauten, teknikk er underordnet i så måte. Har 'sladret' på deg, må bli slutt på at du bare markedsfører feil og mangler! Håper vi sees iløpet av helgen