Tankespinn II

[Ellevill]

Neeei, sååå... En rask oppsummering...

Jeg var ute fredag en liten sving og var så fyllsyk lørdag at jeg lå hele dagen i et mørkt rom. Kl 18.00 fikk jeg pizzainvitasjon fra en nabo og først da klarte jeg å stavre meg opp og bort. Herregud, jeg må være allergisk. Jeg må virkelig slutte å drikke. Hele helgen blir bare surr. Og jeg får skikkelig, skikkelig vondt i hodet. Her er det ikke sånn "i litt ussel form på sofaen mens man ser en film og drikker cola". Nei, det er så jeg tror jeg skal dø.

Ringte ungene på lørdag kveld (før jeg stakk til nabo for pizza) og begynte å grine når jeg hørte stemmene deres. Ikke så de hørte det da, men like fult...

Gikk på ski søndag, og må med skam melde at mine foreldre på over 70 på ingen måte ble gått fra. Neida, jeg strevde som bare det med å holde meg først i sporet. For å være ærlig, tror jeg de lot meg få komme først i "mål". Og ved hvert sporkryss måtte jeg snu meg og spørre hvilken vei jeg skulle. Alt er som før med andre ord. Nok en gang:

Dårlig følelse for jobben. Tror ikke jeg kan ha denne jobben, jeg er rett og slett ikke god nok på det som jeg tror de ønsker. Eller god nok... Det er ikke akkurat rakettforskning... Men jeg har ikke entusiasmen, gløden, drivet... Jeg vil egentlig bare sitte å fikle, surre, lage ting. Sånn på PC'en altså, men jobben min består dessverre ikke kun av det. Wått tu du? :klø:

Minstens fikk være med på fritidsaktivitet i dag som han ikke har fått gjort på over to måneder pga operasjonen og rekonvalens, og det gikk ikke bra. :cry3: Så jeg må ringe sykehuset igjen i morgen.

[Gjest Alhelí]

Hvis jeg ikke husker feil, fikk du parkeringsbot fordi parkeringslappen din blåste bort når du lukket døren. Dingsen limer du på innsiden av vinduet og den holder diverse parkeringsbevis fast.

Håper ikke filmen er for skummel.

Aha! At jeg ikke skjønte det! Men det er jo ikke sikkert at jeg får bruk for den, for jeg vurderer jo å slutte å bruke bil fordi jeg er fornærma og sinna på parkeringsetaten.

Jeg har allerede spist opp marsipangrisen min, den ble påbegynt idet jeg satte meg inn i bilen utenfor postkontoret... Men du, hvordan ser du for deg at jeg skal oppbevare ungenes griser i skapet til lørdag, den offisielle godteridagen? For de var vel ikke til meg, alle tre?

Ikke det, nei. Jaja, jeg skal prøve å holde labbene unna.

Du er så snill, altså!

[Ellevill]

Aha! At jeg ikke skjønte det! Men det er jo ikke sikkert at jeg får bruk for den, for jeg vurderer jo å slutte å bruke bil fordi jeg er fornærma og sinna på parkeringsetaten.

Og stapp i deg alle grisene, du! De er deg vel unt! *raus*

[Ellevill]

Minstens fikk være med på fritidsaktivitet i dag som han ikke har fått gjort på over to måneder pga operasjonen og rekonvalens, og det gikk ikke bra. :cry3: Så jeg må ringe sykehuset igjen i morgen.

Kjenner jeg er skikkelig lei meg for dette... Har lyst til å klage til noen, men det er jo ingen vits.

Stakkars søte lille rusken min, som nå sover i senga si blant 23 kosedyr, to kurver (bamsesenger) og med Knerten-dukka i hånda.

Huff, jeg jobber ved siden av et sted som er veldig spesielt. Der ser jeg nesten daglig barn blir båret inn for å få tilpasset hjelpemidler osv. Svært, svært syke barn, til tider. Da kjenner jeg litt på det at minstens problemer er forsvinnende små.

Men.....

[Gjest Alhelí]

Og stapp i deg alle grisene, du! De er deg vel unt! *raus*

Men jeg har allerede vist dem grisene... Og det er jo ikke sikkert at jeg får tak i på Rema'n lenger... Tar ikke sjansen. Jeg blir kverka. De eeeelsker marsipangriser, nemlig. Det får heller holde med den 100-grams melkesjokoladedajmen jeg satte til livs litt tidligere her.

Og holde ut til i morgen...

[Gjest O'hara]

Vil bare gi deg noen reale

Jobb.. Ja, du får skrive deg en liste? En for og imot liste, og ikke gjøre slik de fleste av oss gjør. Rakke ned på oss selv og si at vi ikke kan noenting, er ikke god nok og slikt...

Jeg tror nemlig at om du ikke hadde behersket jobben din, så hadde noen andre sagt noe til deg. Men er det slik at du selv ikke trives, vel, så må man kanskje ta et tak og vurdere noe annet? Eller, kanskje du må se litt på hvorfor du ikke er fornøyd?

Vi har bare et liv, og det er litt viktig å leve det så godt vi kan

Mange gode tanker!!

[Gjest O'hara]

Og ski ja...

I mitt hode er jeg fortsatt like superflink som jeg var da jeg var 10...

Noe som dessverre ikke helt stemmer...

Har fortsatt vondt i rumpen etter skituren i fjor...

[Ellevill]

Vil bare gi deg noen reale

Tusen takk! Det trengte jeg! Selv om jeg ikke fikk dem i dag, tar jeg dem i dag.

Har kjeftet på ungene og folk på jobben, spist sjokolade og drukket cola selv om jeg slanker meg og jeg vet ikke hva av gale ting til nå.

Ikke har jeg fått gjort stort enda heller, selv om jeg har det SKITTRAVELT, og i tillegg tenker jeg at jeg skal dra fra jobb tidlig i dag for å rekke å kjøpe greier til faren min kommer i helgen for å hjelpe meg med noen småting hjemme jeg ikke helt klarer på egenhånd. Jeg er rimelig praktisk anlagt, men det er omtrent komplett umulig å sette opp taklister som er 4 m. lange og sånn alene. Ungene kunne jo hjulpet meg med akkurat det, men han skal hjelpe meg med litt "våtromsborringiveggen" (tør ikke jeg, redd for å gjøre noe galt i forhold til fukt) osv.

Jobb.. Ja, du får skrive deg en liste? En for og imot liste, og ikke gjøre slik de fleste av oss gjør. Rakke ned på oss selv og si at vi ikke kan noenting, er ikke god nok og slikt...

Jeg tror nemlig at om du ikke hadde behersket jobben din, så hadde noen andre sagt noe til deg. Men er det slik at du selv ikke trives, vel, så må man kanskje ta et tak og vurdere noe annet? Eller, kanskje du må se litt på hvorfor du ikke er fornøyd?

Ja....

Øhum....

Men da må jeg tenke.

Og det tror jeg rett og slett ikke jeg orker.

Jeg tror konklusjonen min er at jeg er rimelig flink, men dette er ikke helt jobben for meg. Og det er synd, for det er første gang i mitt liv jeg har hatt goder som avspasering og sånn. Før bare jobbet jeg masse overtid, og rakk aldri å ta noe avspasering. Ikke fikk jeg overtidsbetalt heller, for det var likeom innbakt i lønna.... Og dessuten måtte jeg være tilgjengelig på telefon og mail i feriene (til dels), og alt ble bare tull. Tok nesten min død av den jobben.

Nå flytter sannsynligvis jobben min i løpet av året. Bare "et stenkast", men for meg er det alfa omega i forhold til reisevei. Jeg vil sannsynligvis få 30 - 90 minutter lenger vei til jobb (tilsammen t/r). Og allerede i dag kjører jeg 6 mil, og deler av det i kø, så det gidder jeg rett og slett ikke.

Så det blir vel ny jobb. Slitsomt.

Trives jo med folka her, men....

Janskje du må se litt på hvorfor du ikke er fornøyd?

Vi har bare et liv, og det er litt viktig å leve det så godt vi kan

Mange gode tanker!!

Ja, du har så rett. Ett liv, og det må man jammen være bevisst!

[Gjest O'hara]

Da skjønner jeg at du tenker litt på å bytte jobb.. Lang reisetid til og fra er unødvendig bruk av timer, sånn egentlig. Da skal det være en jobb som er virkelig så givende og positiv for at man skal kunne greie å forsvare det.

Og sjokolade, cola eller hva det nå enn er, det skal man unne seg i ny og ne uten å "halshugge" seg selv etterpå

Skjønner forresten godt at du vil ha hjelp til så lange taklister, og våtrom. Uæææ, det er så spesielt at der vil jeg være veldig sikker på hva jeg gjør før jeg rører noe.

Med tanke på ny jobb, så er jeg sikker på at du finner noe! Eller, jeg vet jo ikke hvilken utdannelse du har/område du jobber i, men har skjønt litt da Krysser fingrene for at alt ordner seg, og si fra om jeg kan hjelpe til med noe.

[Ellevill]

O'Hara:

[Ellevill]

:cry3: :cry3:

VNYqOIbotc0

Lät du henne komma närmre

Var hon vackrare än mig?

Ja, det finns dagar som jag tänker mer på henne än på dig

Jag går bredvid men halkar efter jag orkar inte springa mer

försökt att visa dig med blicken men det är inte mig du ser

den här platsen är någon annans och jag måste hitta ut

hur ska man älska nån som har älskat nån förut?

Endret 2. februar 2010 av Ellevill

[Ellevill]

Jeg tror jeg snart besvimer av sinne. Jeg føler et uendelig behov for å ta en kirurg å denge den andre med.

På sykehuset igjen i dag.

Jeg får høre noe helt hårreisende!! Helt, helt hårreisende.

Og jeg sier så rolig og sklig jeg bare kan at dette er ille, dette er virkelig, virkelig ille. Og jeg klager på informasjonsflyt.

Kirurgen skjønner ikke hva jeg mener.

Jeg sier: "La meg sammenfatte mye av det jeg lurer på slik, jeg antar at en enhver operasjon er for å øke noen livskvalitet. Ellers ville vel det å operere være meningsløst? Kan du fortelle meg hvordan denne operasjonen har økt min sønns livskvalitet."

Det kunne han ikke, og han synes dessuten at det var mitt ansvar at operasjonen var gjort og at jeg egentlig er hysterisk for han har aldri fått noen klager før.

Jeg sitter her og tenker på det og det vi har opplevd kan illustreres som følgende:

Jeg: Drar på sykehuset og sier: Doktor, doktor, jeg får så vondt i høyre storetå når jeg går på ski.

Kirurg: Det kan vi fikse. Men det er en alvorlig operasjon, du må være motivert. Dette er ingen livsviktig operasjon, men fordi vi er heldige og bor i Norge kan vi gjøre dette. Her har du litt informasjon, les igjennom det.

Jeg leser: Ikke spise før x ant timer før narkose bla bla bla. NB! Pasienten vil aldri mer kunne løpe veldig fort.

Jeg tenker: Hmmm, aldri mer løpe veldig fort... Det er greit, jeg løper vel strengt tatt ganske sjelden veldig fort.

Jeg opereres.

Etter operasjonen: Nå har vi fjernet storetåa di, så du vil ikke få vondt i denne mer når du går på ski. Nå kan du gå på ski som normalt, men bare unngå oppoverbakker, nedoverbakker, skøyting, klister, kvikk lunsj og fall for guds skyld ikke.

Jeg: Men... Det var det ingen som fortalte meg. Jeg ville jo ta denne operasjonen fordi jeg ikke ville ha vondt når jeg gikk på ski. Hadde jeg visst da det jeg vet nå, ville jeg kanskje vurdert det hele anerledes.

Kirurg-uten-antenner: Det var du som ville opereres. Du kan godt klage. Men det vil ikke hjelpe.

Neste!!

Min sønn har allerede fått vite at han må slutte med sin store, kjempemorsomme interesse her i livet. I dag fikk han vite at han måtte slutte med noe annet også, en hobby han driver med to ganger i uken, og dette ble han kjempelei seg for. Pga denne drittoperasjonene som det ikke kan gjøres om på. At jeg kunne tillate dette...

[Ellevill]

Jeg hadde tidenes meltdown i går.

Jeg skremte nesten meg selv. Jeg tror faktisk jeg besvimte i kaoset.

[Ellevill]

RG9Dqaq4vio

[Gjest Miss O'Hara]

Har tenkt på minsten din i det siste, tenkte å komme innom og spørre. Og så går det sånn Lei meg på deres vegne.

Ikkr tro på'n Kirurgen, mener jeg. Klag for alt det er verdt, helt til toppen så langt du kan komme, hvis du orker det. Eller gå til avisen eller noe det høres ut som om de tar så lettvint på det. Er det ingen oppfølging ellers, støttegrupper eller liknende?

[pøbelsara]

Nå hadde jeg skrevet et langt svar, som forsvant...

her er kortversjonen:

Fantastisk stortåhistorie! Og KLAG!!! Det er en grunn til at man kan klage - og det er en grunn til at leger ikke får lov til å behandle sine egne klager. Jeg synes du skal klage på både den mangelfulle/feilaktige informasjonen du har fått, og måten du har blitt møtt på etterpå, hvor du spesifiserer at "navngitt kirurg" har sagt at det ikke er noen vits i å klage, og at han insisterer på å fortelle deg at det var du som gjorde valget. Dusten har informasjonsplikt. Den har han ikke oppfylt i det hele tatt. Dustelege!!

[Fresi]

Herregud Ellevill!

Jeg har tilfeldigvis Pasientrettighetsloven på skrivebordet, men nå skal jeg altså omsider hjem. Les §3-1 og 3-2, samt Kap 7, det ligger sikkert på nett, eller jeg kan copy-paste for deg i morgen.

Men allverdens klager vil jo ikke gi sønnen tilbake de funksjonene han har mistet.

[Ellevill]

Og etter å ha kommet meg etter sjokket over ikke å kunne gå på ski lenger, tenker jeg at jeg snart kan spille piano! Jeg må bare vente noen uker til alt har grodd. 10 uker. Jeg gleder meg skikkelig til å spille piano og kirug nr 1 sier det er helt greit, nå kan jeg begynne igjen.

Men det kan jeg ikke, jeg får vondt.

Tilabke på sykehuset på sjekk blir jeg fortalt av kirurg 2 at Nei, du skjønner vel at du aldri noensinne kan spille piano igjen??? Hvorfor maser du om informasjonssvikt? Du kan vel finne på noe annet enn å gå på ski og spille piano? Jeg ser ikke problemet?

[Ellevill]

Og det verste som ble sagt var, etter at jeg hadde klaget over informasjonsflyt og stilt syrlige spørsmål om økt livskvalitet, var:

Det triste i alt dette er jo at operasjonen var vellykket.

?

Ja, operasjonen er jo vellykket, men jeg skjønner på deg at du ønsker at den var mislykket, slik at dere bare kan fortsette som før med defekten xxxxx.

Mener du på ramme alvor at jeg ønsker at operasjonen var mislykket? Mener du det? Sitter du der og tror at det er det jeg forsøker å formidle her???

Jeg angrer så innmari på at jeg da ikke reiste meg opp og hentet en av disse damene som satt ved et skrivebord rett utenfor, og be han gjenta det med vitner til stede.

xxxxxx = jeg vil ikke skrive hva han er operert for her, pga mulighetene for at noen jeg kjenner (les: barnefaren) googler seg inn her. Det er en litt spesiell operasjon. Ikke hemmelig altså, så jeg bare omgår diagnosen pga gjennkjennelsefare.

[Ellevill]

Og takk jenter for kjærleik og omsorg. Eller no' sånt. Jeg setter pris på det!

Jeg skal klage, ja, Miss O'Hara.

Pøbelsara: Ja, dustelege!

Og jeg skal lese det du nevner, Fresi.