Tankespinn II

[Ellevill]

Må du skjerpe deg? Skjerpe deg enda mer?

Legge deg?

Jeg føler meg ganske uskjerpet jevnt over, så jeg kan nok gjerne skjerpe meg. Jeg klager så fælt på at ungene ikke gjør slik og sånn, kanskje jeg burde ta en litt ekstra god titt på mine sløve uvaner. Hmmm, ubehagelig...

Leste du om musene?

[Gjest Alhelí]

Ja, musene. Usj. Jeg synes forsåvidt ikke at mus i seg selv er ekle, på ingen måte, det blir ekkelt først når jeg tenker på at de bør fjernes, så man ikke blir helt invadert...

Musefeller...

[Gjest Alhelí]

Jeg klager også for mye på ungene...

[Ellevill]

Disse ungene på Haiti....

Hørte på radio nå at en seksåring ble reddet ut fra ruinene i dag etter seks døgn!!! Han hadde bare brukket en tann.

Jeg så på TV i dag morges skadde og gråtende barn som sloss om mat og vann.

Tenk så sårbare disse er. og det ligger sikkert mange flere levende begravet. Jeg blir helt sprø av slike tanker!

[Gjest O'hara]

Det ER trist!!

Jeg tenker ofte på hvor heldig vi egentlig er, vi har alt her i landet. Få naturkatastrofer og er rett og slett "ufordragelig" heldige.

Selv får jeg så lyst til å gjøre noe, men jeg vet ikke helt hva.

[Ellevill]

Selv får jeg så lyst til å gjøre noe, men jeg vet ikke helt hva.

Ikke jeg heller....

Jeg får lyst til å hente dem alle sammen. I alle verdens land. Og gi dem samme trygghet som mine barn har. Jeg kjenner at jeg blir helt på griner'n over all verdens elendighet.

I mellomtiden får vi gjøre det lille vi kan. Se litt an i barnas (egne eller andres ) vennekrets for eksempel. Om det er noen som trenger en liten klapp på skulderern der. Kanskje pøbelen som aldri blir bedt i bursdagene ( ), isteden for at vi voksne går foran med dårlige eksempel og tillater at han heller ikke kommer i våre barns bursdag. Som om det hjelper...

Og vi kan gi til slike fantastiske prosjekter: www.minhjertesak.no

Jeg gir til www.minhjertesak.no, har to fadderbarn + er regnskogfadder, og visstnok er jeg og minsten nå også fadder til en isbjørn. (:klø

[Ellevill]

Herregud, radioen igjen: Gutt på 9 voldtatt i dag på vei til skolen av en 17-åring.

Hva får en 17-åring til å gjøre noe slikt? Eller hva får noen til å gjøre det i det hele tatt?

[Kosemose]

Vet du, jeg syns du har et veldig godt poeng i dette med å se rundt seg i forhold til å gjøre noe for andre.

Selvsagt også hjelpe i form av å gi til innsamlinger, levere leker og klær, vær fadder, osv. Men mange av oss sitter jo nettopp litt lammet og føler at det er så mange det er synd på og at vi ikke kan gjøre noe. Samtidig som vi ikke ser de som har det vondt rett foran nesa vår. Som du sier, Ellevill: jenta eller gutten i klassen som sjeldent blir bedt i bursdag eller som aldri får være med noen hjem. Man kan tenke både stort og smått, fjernt og nært når det gjelder nestekjærlighet, og akkurat der må jeg si du er et forbilde for meg, Ellevill.

[Gjest O'hara]

Støtter kosemose jeg.

Det er et viktig poeng du har Ellevill. Selv ønsker jeg å stille opp som beredskapshjem eller noe slikt, men får ikke lov da vi står i kø for ivf. Jeg kunne også ønske meg å adoptere, men siden mannen og jeg ikke er gift, så får vi ikke det heller. For meg er det en måte jeg kan hjelpe andre på

Jeg får ikke opp minhjertesak.no, er minhjertesak.com den samme?

Selv gir jeg jevnlig til 'Leger uten grenser' og så sparer deler av sparepengene mine i et humant fond som da hjelper mennesker i fattige strøk. I tillegg prøver jeg å handle etisk så mye jeg kan, men jeg er ingen fanatiker altså.

Til tider skulle jeg ønske jeg ikke levde i et land som var så opplyst. Synes det er helt forferdelig å høre om voldtekter, naturkatastrofer, drap og alt mulig som jeg ikke evner å forstå. Samtidig synes jeg det er viktig å vite om alt som skjer, slik at man kanskje kan hjelpe de som ikke har det like bra.

[Kosemose]

Hm, nå ble jeg sittende og tenke litt på deg som person, Ellevill. Og konklusjonen blir at jeg tror kanskje du er et av de snilleste menneskene jeg kjenner. Og det er litt rart, for du er ikke snill på en slik "ååååååå så sniiiiiil og søøøøøøt hun eeeeer" måte (hvis noen skjønner hva jeg mener med det). Altså du er ikke sånn, petit rosa, naiv dillesnill-person, og uten at du har en sånn "snillperson-image" som ofte har en tendens til å overleve seg selv. Men du har det med å agere framfor å bare sitte og synes synd på. Kunne ramset opp en lang rekke eksempler på at du faktisk gjør noe, i motsetning til meg og veldig mange andre som bare prater.

Du har noe litt sånn hverdagshelt over deg, helt enkelt.

[Ellevill]

Nå blir jeg helt sånn , og må vente litt med å skrive noe mer....

[Kosemose]

Nå blir jeg helt sånn , og må vente litt med å skrive noe mer....

Uff og nei, var ikke meningen å sette deg ut her altså. Nekter å slette det, for det er en objektiv sannhet (som sagt, jeg kan komme med drøssevis av eksempler), men vi kan jo skifte samtaletema

Ellers da, fin dag på jobb?

Mannen min sa akkurat: "Av og til lurer jeg på om det er barn som skriver i avisen"

[Ellevill]

Nei, tusen takk, det var veldig hyggelig, men jeg er jo egentlig ikke så snill. Eller jo, jeg er ganske snill. Men ikke sånn veldig, liksom. Hverdagshelt, du.... Tusen takk, igjen, selv om jeg litt rødmende føler det ganske ufortjent!

Og du er jaggu ikke verst selv heller!!!

[Ellevill]

Og mannens kommentar:

Det jeg særlig savner i vår lokalavis (hvis det var den han mente) er kritisk sans.

Jeg er på jobb enda, kom sent i gang og så glemte jeg vekk tiden. Plutselig ser jeg klokka er over 19.00 og da vet jeg at alarmen er satt på. Jeg turte så vidt å røre meg, strakk ut en arm og ringte vakta. Så nå er alarmen slått av igjen. *puh*

[Ellevill]

Støtter kosemose jeg.

Det er et viktig poeng du har Ellevill. Selv ønsker jeg å stille opp som beredskapshjem eller noe slikt, men får ikke lov da vi står i kø for ivf. Jeg kunne også ønske meg å adoptere, men siden mannen og jeg ikke er gift, så får vi ikke det heller. For meg er det en måte jeg kan hjelpe andre på

Lykke, lykke til med alt sammen!

Noen som står meg veldig nær, har adoptert fra Sør-Afrika. Jeg husker ennå når de ringte og fortalte om at de hadde fått tildeling, jeg begynte å grine nesten ukontrollert, for dette hadde vært en så humpete vei å gå for dem.

Barnet er så elsket av alle - særlig av mine barn - som alltid stikker av med ham for å vise ham fram til kameratene. Nå er det flere av kameratene til eldstemann som har sagt de skal adoptere de også når de blir stor. Så deilig at han bare blir sugd inn i hjerter og tanker og liv.

Nå venter de på om de kan få en til. Jeg er så inderlig nervøs på deres vegne, for gjennomsnittalderen deres begynner å bli faretruende høy....

Jeg får ikke opp minhjertesak.no, er minhjertesak.com den samme?

Ja, det er det samme. Bare jeg som roter. Fantastisk prosjekt, og man ser så godt resultater av det man gir.

[Gjest Alhelí]

Hm, nå ble jeg sittende og tenke litt på deg som person, Ellevill. Og konklusjonen blir at jeg tror kanskje du er et av de snilleste menneskene jeg kjenner. Og det er litt rart, for du er ikke snill på en slik "ååååååå så sniiiiiil og søøøøøøt hun eeeeer" måte (hvis noen skjønner hva jeg mener med det). Altså du er ikke sånn, petit rosa, naiv dillesnill-person, og uten at du har en sånn "snillperson-image" som ofte har en tendens til å overleve seg selv. Men du har det med å agere framfor å bare sitte og synes synd på. Kunne ramset opp en lang rekke eksempler på at du faktisk gjør noe, i motsetning til meg og veldig mange andre som bare prater.

Du har noe litt sånn hverdagshelt over deg, helt enkelt.

Jah. Den svarte sommeren kom det pakke i posten, det glemmes aldri. Og det var ikke eneste gang. Veldig enig med Kosemose, selv om jeg ikke kjenner deg veldig godt.

[Kosemose]

Jah. Den svarte sommeren kom det pakke i posten, det glemmes aldri. Og det var ikke eneste gang. Veldig enig med Kosemose, selv om jeg ikke kjenner deg veldig godt.

Nettopp! Jeg kunne sikkert sagt/tenkt "stakkars Alhelí (eller noen andre), hun går gjennom en tøff tid nå, skulle ønske det var noe jeg kunne gjort for å muntre henne opp litt" også toet mine hender, mens Ellevill titt og ofte ender med å faktisk gjøre noe. Små og store ting, ofte i det skjulte. Det er det jeg kaller en hverdagshelt

(altså med "i det skjulte" så mener jeg at hun ikke gjør noe nummer ut av det).

(men nå må vi ikke snakke så mye om det, da bare slutter Ellevill å henge i sin egen dagbok av forlegenhet...)

Endret 18. januar 2010 av Kosemose

[Ellevill]

Buhuuu - dere er så sniiiiille med meg!

til dere begge!

:rødme:

Men du toer nå virkelig ikke kun dine hender, Kosemose. Hvem var det vel som var lyspunktet mitt når jeg synes alt var dritt og bæsj og møkk, og som stadig kom med glasscola, popcorn og film? Eller bare kom innom uten noen grunn.

[Ellevill]

Jeg så site delen av Orkestergraven i dag, og synes det er så utrolig dårlig dialog i norsk film. Alt er så kunstig... Søsteren min sa en gang at man merker det bedre på norsk enn på utenlandsk film, fordi en selv kan språket så godt, og at det derfor blir litt urettferdig overfor norsk film. Og det er nok et poeng.

Men se f.eks. Linn Skåber i den hjerte-serien sin (som forøvrig var veldig morsom ). Mange trodde jo hun ikke spilte, at det på en måte var om henne (jeg må bare få uttrykke min mening om det: ). Og det tror jeg er på en måte at hun tok utgangspunkit i seg selv, hun var seg selv, bare tilla seg en annen personlighet (Ehum, dårlig forklart). Og hun la ikke inn dramatiske effekter som kunspauser (igjen: ) osv.

Eller Anders Baasmo Christiansen (i Nord for eksempel, den filmen burde dere se! Jeg så den med deg, Kosemose.). Han er så flink til å spille at det er en fryd.

Og jeg så Knerten for 2. gang i går (mamma gråt (ok, jeg gråt litt jeg også, jeg-griner-aldri-på-film-imaget mitt begynner å rakne. Jeg hulket jo nærmest på SE OPP!) og pappa mente han hadde blitt et bedre menneske etterpå (han så den også for 2. gang), og han som spiller Lillebror er heeeelt fantastisk.

OK, jeg har rotet meg bort på veien. Men, amnge flinke norsk altså, dessverre lite tilstede i norske TV-serier.

[Ellevill]

Jah. Den svarte sommeren kom det pakke i posten, det glemmes aldri. Og det var ikke eneste gang. Veldig enig med Kosemose, selv om jeg ikke kjenner deg veldig godt.

Flere ganger?

Men så koselig å tenke på at den ble satt pris på. Det var koselig å sende også!

Men jeg fikk jo Verdens Fineste Bok fra deg også - helt overraskende.

Og nå får jeg litt dårlig samvittighet, for siden før jul har det stått en pakke i gangen med greier jeg skulle sende til deg. Med en "dings" oppi - ho ho, lurer på om du skjønner hva det er når du pakker opp, den ligger i en liten gullpose (neeeei, ikke smykke, noe gaaaaanske annet ), så du må passe på at den ikke blir borte i alt papiret I morgen skal jeg sende den! Promise!!.