JENTA FALT I GULVET...

[Gjest ES]

Vår kjæreste jente på 6mnd falt i gulvet igår. Hun falt fra sengen vår og rett ned på bakhodet. Hun fikk tydligvis vondt og skrek endel, men etter noen minutter var heldigvis smilet tilbake:)

Dette er vel noe som de fleste foreldre opplever - men herlighet for en forferdelig følelse...

Er det flere der ute som har opplevd det samme?

[Gjest Zirine]

Yngstejenta falt da hun gikk bortover strake gulvet, da hun var et par år gammel, med det resultat at hun slo inn begge fortennene. Masse blod og hyling - ordentlig guffent.

Men det gikk bra. Tennene kom ut igjen og jenta hadde ikke vondt lenge, merkelig nok.

[Jinx]

Husker jeg dunket hodet til første fødte i armlendet på stolen

da jeg skulle skifte stilling (satt å ammet)..

Hun skrek litt, og så sovnet hun... :o

Jeg fikk panikk...

Jeg løp omtrent til helsestasjonen med henne..

Men alt var heldigvis bra..

Var vist normalt at de sovnet etter å ha slått seg..

Hadde pupillene hatt forskjellig størrelse..

Ja da hadde det vært alvorlig..

En annen gang løp minste jenta nydusjet inn på stua,

sklei på golvet.. (fra teppe til parkett)

Å slo hodet i dørstokken..

Det ble en stor blod dam under henne på 1-2-3..

:o Mor panikk...

Heldigvis var sambo hjemme og viste hva som måtte gjøres..

Fikk stoppet blødningen/bandasjert hodet å dro på legevakten..

Legen sa at man blør voldsomt mye fra hodet, og at

det var virkelig ille hvis de slo seg og ikke blødde..

Vel nok om det...

Får vondt bare av å tenke på det...

[*Lavendel*]

Fort gjort det der....

Jenta mi sprang i dørkarmen da hun var ca 2 år. Hun spratt 2 meter tilbake og anla en GEDIGEN kul i panna som var fylt med blod. Ringte lege, men det gikk bra....Men fy, snakk om at hjertet slutter å slå....

[Gjest Anonymous]

Venninna mi satt i gyngestolen og koste med nykomlingen på to måneder. Så kom fireåringen som også ville ha kos. Moren skulle løfte opp henne, med det resultat at hun mistet grepet på den minste som deiset i gulvet med hodet først. Ble litt panikk og en tur til legevakta der også, men alt gikk bra.

[Gjest Coolaid]

Jepp, jepp jepp. Kan si at jeg kjenner igjen situiasjonen. Vanlig med blåmerker, skrubbsår og annet som skulle oppstå. Også er det jo at slik at noen barn er mere aktiv enn andre. Gutten vår på 1.5 er utprøvende til de grader og har allerede hatt seg en tur til legevakten men forstuet ankel. Litt Tarzan, Fantomet og Supermann i en! Vi er bare forundret over at det ikke går gale oftere.

[Klips]

På sett og vis... ramlet nemlig i gulvet selv da jeg var baby. Rett oppå noen radiatorrør til og med. Mamma har dårlig samvittighet ennå, tror jeg, men det er jo ikke sikkert jeg ville vært så mye bedre i dag om jeg ikke hadde ramlet i gulvet :D

Kan tenke meg det må være ganske fært, men de tåler mer enn man skulle tro sånne små.

[Gjest Hilde K S]

Tror den aller, aller verste opplevelsen var den gangen eldste vår falt på en frossen jordklump og spjeret kneet. Løpe på legevakten og sy ti sting.

Det som var ille var at hun ikke hadde hull på buksen eller strømpebuksen og det så ikke så ille ut tenkte jeg. Hun ville selv ta av seg for å se om hun blødde og ja - det gjorde hun så til de grader da hun fikk av seg.

Meg ; " å hærregud" og hun ; "vrææææl". Jeg sa hun måtte sette seg ned og ikke grine, for brødrene ble så skremte. Løp og hentet en nabo som kunne passe guttene mens vi var på legevakten.

Husker jeg var kjempesint på mannen som ikke var hjemme. Svært rasjonelt....

[Væren]

Vår eldste sønn "trillet" over kanten på stellebordet og falt i gulvet da han bare var noen måneder gammel. Plutselig greide han å rulle seg utfor kanten, i det pappen snudde seg 2 sek. for å finne ta noe stellegreier. Han pleide å ligge rolig, og var ennå ikke så stor, så det var ganske uventet at det kunne skje. Det oppsto en lett hysterisk stemning i heimen, kan man si... Men det endte da bra! Og etter denne hendelsen var vi selvsagt veldig obs.

Jeg har også opplevd å dunke hodet på barnet i et armlene når jeg ammet, og da føler man seg heller ikke særlig snill... Dessverre er det sånne små ulykker man er nødt til å regne med - selv om vi selvfølgelig alle prøver så godt vi kan å unngå dem!

[Gjest Lea]

Da jeg var 27 år klarte mamma å smelle døra til bagasjerommet på bilen i hodet mitt .

Ellers har jeg, som 4 åring, lekt Pippi og gått på såpestykker i dusjen (hadde ikke sånn koster som pippi hadde under beina)... bums.. på hodet i dørstokken. Hjernerystelse.

Året får hadde jeg tippet av en huske og gått i betonggulvet med samme resultat.

Dette er bare noen få av mange smeller jeg har hatt.

Egentlig er det rart at hodet mitt fungerer ennå.

[Sisilie]

-Jeg tok av støtten på tripp-trapp-stolen til jenta mi da hun var rundt ca. 2 år- tenkte at det var på tide siden hun var ganske rolig av seg - hun trodde den fremdeles var der, sjølsagt,skulle støtte seg og ramlet i golvet med et brak. Puh, glemmer det aldri. - Men det gikk bra.

[Vimsevips]

Mange ganger desverre..

Vesla er av den aktive sorten og i 4-5 måneders alderen falt ho ned av senga vår flere ganger. Der klarte ho nemlig å dra seg fremover.. Ikke spør meg hvorfor ho ikke gjorde det i sin egen seng, kanskje ho ikke kom på at det også var mulig

6 måneder begynte ho å reise seg, særlig var det gøy å reise seg ved doen. Ho hadde null, og da mener jeg, null, balanse i begynnelsen, så det gikk alltid deis i golvet med bakhodet.

Så har vi hatt en periode hvor ho klatra ut av seng si, gikk helt grait å komme opp, men ned.. Ho har nå netting over senga

Vogna står i gangen, og den er helt topp, så der har vi det samme problemet..

Har hatt noen turer på legevakta, men tar det roligere nå, enn i begynnelsen, men morsomt er det aldri.

Selv lekte jeg Marikken i min barndom, og for de som lurer: Det hjelper ikke om man har 2 paraplyer, hjernrystelse får man allikevel.

Kan også nevne at min søster fant det mer effektivt å rulle enn å gå ned trappen. Høres skummelt ut, men det gikk bra hver gang

[Gjest sunshine-t]

Tror vel egentlig alle småbarnsforeldre har opplevd det :oops: Idag datt vår 10mnd gamle jente først ut av sengen vår*heldigvis oppå en haug med klær* og seinere stod hun i sofaen*selv om jeg holdt henne* og så hoppet hun ut av sofaen og dunket hodet rett i bordkanten... Hun fikk jo en rød stripe seff, emn det var ikke "farligere". Tror hun ble mer skremt av reaksjonen min enn smerten for å si det sånn...

[Gjest Zalomine]

Pappa lekte mde datra til ei kusine av meg, lita var hun, og han lekte "fly" helt til han slo henne i taket... da ble det slutt på den flyturen... Litt skrik ble det, og kul ja, men jenta er helt fin hun Slikt skjer, rett og slett, og barn tåler mye... mer enn foreldrene tror jeg...

[Skusla]

Jeg vet mamma mista meg ned en gang.. Å at hun også dunka hodet mitt hardt i armlenet på sofaen vår ( var av tre).

Hun har fortalt historien mange ganger..

Mulig derfor jeg er så snodig den dag i dag..

[Joplaya]

Da jeg var 27 år klarte mamma å smelle døra til bagasjerommet på bilen i hodet mitt   .  

Tanken som datt ned i hodet mitt var: hva gjorde du i bagasjerommet? Men tror jeg skjønte det etterhvert, hvordan det gikk til...

Mitt lillegull var ikke store jenten da hun falt ned fra stellebordet... Kanskje 2-3 mnd? Husker ikke helt. Hun trillet ikke sidelengs, men klarte ake seg ned med rompen først. Følte meg som verdens verste mamma akkurat da. Hva skulle jeg vaske hendene mine etter mens hun lå på stellebordet??? Hun akte seg altså utfor med bena først og trynte ned i gulvet, vippet forover så hun landet på mage og panne. Ble livredd jeg, men alt gikk heldigvis fint.

Jeg har ikke latt henne ligge noe sted alene lenger hvor hun kunne falle ned - uansett hvor lite sansynlig jeg tror det er.

Tåler en god støkk disse små, og bra er det for det er mye knall og fall opp gjennom oppveksten. Kan ikke unngå at de slår seg innimellom, er en del av livet. Og er en del av å være forelder, det å være der og trøste, ta plaster på o.l.