Gå til innhold

Hvorfor så opptatt av vekt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har irritert meg grønn i ferien (og kom nå inn igjen på dette i hodet mitt etter å ha lest Majkens innlegg).

Jeg er ikke overvektig, er 162 høy og veier i dag 60 kg. Tilfreds med det.

MEN. Det jeg ikke skjønner er hvordan andre kan henge seg opp i det. Spesielt min farmor... Fra jeg var 15 til jeg var 19 gikk jeg fra 50 kg til 55 kg. Hver sommmer fikk jeg høre om hvordan jeg hadde lagt på meg o.l. Da jeg var 17 turde jeg såvidt si at litt mage ikke skulle hindre meg i å spise det jeg hadde lyst på.

Sommeren da jeg var 22 veide jeg 62 kg, og det ble selvfølgelig kommentert av pappa og farmor... Etter dette har jeg født, og nå to år etterpå veier jeg altså 60 kg.

For første gang på 9 år får jeg høre hvor tynn jeg har blitt (siden jeg for ett år siden var både høygravid og rett-etter-fødsel-kropp). Men det første min farmor hadde å si til min samboer (som heller ikke er tykk) at hun kunne se han hadde lagt godt på seg og at shortsen så noe liten ut...

Kan ikke fatte og begripe hva poenget med dette er. Blir så sint :evil:

Vi er såvisst ikke overvektig. Ja, har godt meg kjøtt på kroppen - heller det enn å være for tynn!

Hva er poenget da?

1) få oss til å slanke oss? Plager det henne å se at vi har lagt på oss?

2) påpeke det for å selv føle seg godt fordi vi alltid har vært slanke av natur? Hun er selv ikke overvektig...

3) tror hun hun er hyggelig?

4) innføre spiseforstyrrelser i familien? Min lillesøster fikk nesten anorexia for noen år tilbake - da farmor kommenterte meg på det meste. Vi fikk avverget det etter noen forsiktige samtaler med henne, fikk mennesker hun så opp til fortelle om egne erfaringer.

Jeg skjønner det rett og slett ikke. En dag kommer jeg til å sprekke er jeg redd, og kommer til å si min hjertens mening. For er det en ting jeg vil unngå for enhver pris er det at mitt lillegull skal få høre fra sin oldemor om hvordan hennes kropp ser ut...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Si din hjertens mening du!

At umodne ungdommer kan lire av seg idiotiske kommentarer er nå én ting, men godt voksne, presumptivt modne, mennesker... :frustrert:

Gjest Vanessa
Skrevet

Hva kan jeg si, annet enn at jeg er helt enig med deg.

Jeg blir rasende når noen kommenterer kroppen min, enten det er den ene eller den andre veien. Det dumme er bare at jeg har sittet og tatt imot, men det skal det forhåpentligvis bli slutt på. Bare jeg finner et passende uhøflig svar...

Ingen har noe med å si slikt. Jeg sliter selv med spiseforstyrrelser, og tør påstå at slike kommentarer er en vesentlig medvirkende årsak. Dessverre er det mange som ikke tenker i det hele tatt, kan det virke som. Verst for dem, vil vel noen si, men ærlig talt, jeg synes ikke synd på dem!

Blås i kommentarene du - eller ta igjen. Og ikke vær redd for å være uhøflig!

Gjest Minnie Emmerdale
Skrevet

Min bestemor (som døde nylig) komm. alltid kropp, klær, hår og sminke og hun hadde aldri noe positivt å si. Jeg veier noen kilo for lite men er absolutt ikke mager og anorektisk.

Minnie

Skrevet

Jeg har også en mormor som kom med kommentarer når jeg var i tenårene om at "du er nå litt rundere over baken du enn søstera di"... En gang sprakk jeg fullstendig, og skjelte henne ut, og det ble stille en stund. Men fortsatt kommer det drypp som "du tenker ikke mye på formene du" når jeg spiser en sjokolade i påsken...

Heldigvis har jeg lært meg å overhøre slike kommentarer. Tror de kommer fra uvitende mennesker som prøver å føle seg bedre selv, og ikke forstår hva de gjør med andre mennesker.

Jeg har en venninnne som har vært slank hele livet, som påstår at "det er jo bare å bestemme seg for å ikke legge på seg det!". Og kritiserer svigerinnen sin som er ganske overvektig. De vet rett og slett ikke hva de snakker om!! :kjempesinna:

Skrevet

Jeg vet hvordan det føles...Min mormor gir kommentarer og,men jeg vet ikke helt hvordan jeg bør ta det-liksom,hvis hun er ikke helt klar i hodet og sånt,så bør jeg bare la det gå...(det hjalp ikke siste gang,jeg ble fly forbanna...) :blunke:

Gjest Helenius
Skrevet
Men fortsatt kommer det drypp som "du tenker ikke mye på formene du" når jeg spiser en sjokolade i påsken...

Heldigvis har jeg lært meg å overhøre slike kommentarer.

Vet du hvordan du skal hanskes med sånne?

Svar: "Klart jeg gjør - jeg passer på å holde dem vedlike med en sjokolade i ny og ne!"

Dette har folk ingenting med - og jeg blir også ille berørt når folk kommenterer sånt. Jeg synes ikke det er morsomt dersom folk kommenterer at jeg har gått ned, heller, da impliserer de jo at jeg har vært ikke-slank...

Jeg skal bli flinkere til å si ifra, jeg også. Heldigvis har jeg ikke hatt store problemer med kommenterende omgivelser!

Skrevet

Mormoren min pleide å kommentere at puppene mine var SMÅ.

Men da i postiv mening fordi hun syntes jeg var heldig :ler: Selv hadde hun alltid hatt problemer med nakke og rygg pga. store bryster.

Men til saken: Jeg kan virkelig ikke fatte at noen, og aller minst foreldre/besteforeldre kommenterer på denne måten.

Det er ufint og respektløst!!!

Jeg hadde fortalt henne akkurat hva jeg mener om saken!

Skrevet

Takk for støtte :D

Farmoren min er ung til sinns og klar i toppen, så jeg har ikke noe alderdom med bivirkninger jeg kan skylde på. Dermed bør hun vel også kunne ta til seg og forstå mine meninger neste gang dette blir tatt opp (om jeg da tør komme med mine meninger...).

Skrevet

Vi har en galning i denne familien som er sykelig opptatt av vekt.Ikke utseende....men VEKT.

Hun er så stygg i trynet selv men er anorektiker (ser det ut som).Da jeg var 18 år så var jeg jo like høy som nå ,1,64cm og veide 46kg.Jeg gikk bare ikke opp i vekt,og jeg spiste normalt.Hun kalte meg FEIT!!!!!!!!!!

Forbanna psykopat :evil:

Gjest lekebøll
Skrevet

Hehe - kom på en historie i forbindelse med dette.

Sommeren for 2 år siden hadde jeg sommerjobb i butikk.

Hadde muligens lagt på meg en kilo "siden sist".

Da jeg gikk ut av pauserommet for å ta over kassa, hørte jeg følgende; "Ser det har blitt mye god mat i ferien, lekeball!"

:ler: Den er tøff ...

Jeg sa ikke noe, måtte nesten flire litt for meg selv - du sier jo ikke slikt! :o

Greit nok når det var meg, men jeg vet om mange jenter som kunne gjort en alvorlig sak ut av en slik kommentar.

Folk må lære seg å passe på seg selv i stedet for alle andre.

Skrevet

Blås i dem! Det er _deg_, og _din_ kropp, absolutt INGEN som har noe med å kommentere den!

Skrevet

Moren min kan være slik. Vanligvis gir moren min meg positive tilbakemeldinger på at jeg er pen og smart og flink sov, men i ny og ne kommer det noen stikk. Sist for ca en uke siden da hun så "Å så stor mage du har!". Jeg har sagt i fra noen ganger før, men da satte jeg henne skikkelig på plass. Etter å ha tenkt seg om skammer hun seg over å ha sagt det, det stemmer jo ikke en gang - jeg er jo slank! Og hun har bedt masse om unskyldning. Kjenner jeg henne rett kiommer det nok en kommentar igjen om noen måneeder, hun glemmer seg stadig. Mormor var slik mot henne. Jeg tror det er grunnen til at hun sier slikt til meg. Kanskje farmoren din stadig fikk slike kommentarer selv? Slikt går jo ofte "i arv" dessverre.

Skrevet

Har en tante som er litt frekk sånn, sier ut av det blå at jeg er blitt rund i kjakene og slikt. En lege sa til meg da jeg gikk i niende at jeg var blitt litt mer "polstra".. Han observerte meg hvert halvår fra sjuende (1.52 og 42 kg) til niende (1.67 og 62 kg). Jeg lot det ikke gå innpå meg, men den var litt vel frekk syntes jeg. Jeg var fortsatt en av de /den smaleste jenta i klassen, var jo en mygg første gangen! Hadde bare fått litt pupper og hofter og blitt lengre og sånn..

Til tanten min har jeg bestemt meg for å ta igjen, for å la henne forstå hvor frekk hun er. Hun er egentlig grei og jeg kommer godt overrens med henne. Si noe om at hun har blitt veldig skrukkete siden sist eller noe :blunke:

Gjest Minnie Emmerdale
Skrevet

Det ser ut til at mange har opplevd slike komm. fra sine bestemødre. Min egen mor har aldri sagt slike ting men bestemor var direkte ufyselig.

Minnie

Skrevet

Jeg har heldigvis aldri fått høre sånnt fra mine bestemødre (takk og pris!). Faktisk er min farmor opptatt av at andre også må passe på hva de sier. Da søstra mi kom tilbake etter et opphold på folkehøgskole hadde hun lagt på seg ganske mye. Min bestemor var den første som så henne etter at hun kom tilbake, og var rask med å "advare" resten av familien. "Dere får ikke lov til å kommentere at hun har lagt på seg!!" var beskjeden fra henne. Nå kommenterte min søster dette selv, men det var i alle fall utrolig omtenksomt av min bestemor. Et par år senere kom min søster tilbake fra et utenlandsopphold, tynn som en strek. Den gangen fikk vi heller ikke "lov" til å si noe, ikke at vi ville ha gjort det uansett selvfølgelig!

Skrevet

Det at en nærmeste kommenterer kropp på en slik måte at det føles ubehagelig er absolutt ikke smart å gjøre. Det gjør noe med ens eget selvbilde, hvertfall hvis en har hørt det mange nok ganger.

Å gjøre det overnfor barn/ungdom kan være en medvirkende årsak til at de utvikler spiseforstyrrelser.

Helt frem til jeg klarte å si ifra ovenfor min familie har de kommentert vekten min. Jeg vet at de har gjort det fordi de har sett at jeg har blit større og større, men likevel er det ikke den rette måten å forhindre vektoppgang. Det var for meg vondt og forferdelig tøft å si ifra, men det hjalp med veldig. Nå har de forbud mot å kommenter min kropp, vektnedgang eller oppgang.

Den eneste måten å få dem til å ti stille er enten å be de gi seg, eller være like uhøflig tilbake.

Så neste gang ditt familiemedlem kommenterer at du er for tynn eller tykk så svar personen jeg synes ikke du er så fin på håret jeg heller, men jeg sier jo ikke det til deg.

Skrevet

Vet du hvordan du skal hanskes med sånne?

Svar: "Klart jeg gjør - jeg passer på å holde dem vedlike med en sjokolade i ny og ne!"

Har herved nytt livsmotto!

Skrevet

Har herved nytt livsmotto!

Får jeg lov til og adoptere det?

I min fammilie er "alle" opptatt av vekt. Min mor har spiseforrstyrrelser, og synes hun er litt for rund der hun vakler på pipestilkbein i str, 36, min mormor har så lenge jeg kan huske sagt til meg; Nå må du dra ned genseren bak, så du skjuler den brede baken din" og så videre.

Det høres kanskje ikke ille ut, men det er toppen av isfjellet.

Hun starter ofte samtaler med " Søsteren din G, er så slank og flott, ja hvordan går det med henne?"

Siden jeg var 12 år har mamma kommet og klypet meg i sida og fortalt meg hvor feit jeg er. Jeg er str. 48......

Hun forteller meg stadig at mannen min må være unaturlig som orker og ta i ei ¨så feit kone o.s.v.

Uff...dette ble deppressivt! Driter i dem! Jeg er rund, men fy pokker så bra jeg ser ut!!

Skrevet
Jeg er rund' date=' men fy pokker så bra jeg ser ut!![/quote']

*klapp-klapp*

Trenger en klappesmiley, eller kanskje trampeklappesmiley!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...