Hvorfor så opptatt av vekt?

[Gjest Poirot]

Kjenner en jente som er rimelig stor, men hun er så pen, og har mye bra klær. Så jeg tror deg så gjerne MariannE!!

Farmoren min starter ofte besøk med å kommentere at jeg har lagt på meg. Stilig.

[Junebug]

Men hva tror dere er grunnen til at disse bestemødrene og andre sier dette og oppfører seg slik? Som sagt tror jeg moren min "lærte" å gi slike kommentarer av sin mor. Har en venninne som har en mormor som kommer med sine kommentarer til sin datter og slanke barnebarn. Denne mormoren har hatt spiseforstyrrelser mesteparten av sitt liv og har et sykt syn på kropp - derfor kommentarene.

[Gjest Candyfloss]

Farmoren min var fæl til å si sånne ting da jeg var liten - bare at jeg var tynn som ung. Hadde store problemer med å legge på meg. Kalte meg knokkelhaug, skjelett...alt mulig. Ikke alltid koselig det heller.

[Gjest lekebøll]

Kalte meg knokkelhaug' date=' skjelett....[/quote']

:o

[VesleBråka]

Si som Cartman: "I am not fat, I am pleasantly plump"

[Nilma]

Jøje meg, for noen familier en del av dere må ha! :o

Jeg er rund, men fy pokker så bra jeg ser ut!!

Hei MarianneE, finnes det t-skjorter med det mottoet? En sånn vil jeg ha!

[fruenge]

Tror nok at det kan være mange grunner til at familiemedlemmer sier dette. Noen har selv et sykt syn på vekt og kropp. Andre sier det fordi de tror at dette kan få deg til å komme på bedre tanker.

Noen sier det kanskje fordi på denne måten blir det fremhevet hvor flotte og "flinke" de selv er.

Kan dere tenke dere tanken på at slanke foreldre skammer seg over barn som er overvektige og føler at de har mislykkes?

Men det fam .medlemmer gjør ved disse kommentarene har for meg vært å få meg til å sette spørsmålstegn om de har ubetinget kjærlighet til meg.

Og det er en grusom og uhorvelig tanke.

Samtidig er det helt umulig å få et greit forhold til kroppen sin når noen kommenterere den til stadighet om at det er noe feil på den.

Selv har jeg gjennom min tilfriskningsprosess av spiseforstyrrelsen brukt mye tid og krefter på akkurat disse sidene av livet mitt.

Og for å være ærlig så er dette et tema som gir meg stor sorg, fordi jeg har så mye sinne og frustrasjon fra den ungdommelige jenta som fikk alle kommentarene inni meg.

I dag, hvor jeg går gravid, har jeg bedt min mor om å love meg å ikke komme med kommentarer til barne mitt om h*n sin kropp. Selvfølgelig kan hun si ting til meg hvis hun er bekymret, men hun skal ikke, slik som min tante, fortelle i barnets nærvær at det er tykt, og drive å veie det i ett sett.

[jordbær]

Jeg trodde jeg var den eneste med en slik bestemor!

Det er ikke meg det har gått utover, men moren min.

Kom moren min med noen kg ekstra (mamma har aldri vært tjukk), så kom den "Næmmen NN, nå har du lagt på deg bra, ja."

Kom hun noen kg lettere enn normalt kom denne kommentaren: "Næmmen NN! Nå er du SÅ tynn. Spiser du normalt? Du må spise.."

"stemoren" min kommer ofte med sånn "Ja, det vises jo at du lever bra" kommentarer

[Joplaya]

Snakket med min tante om dette. Hun kunne si at farmor alltid har vært opptatt av sin egen vekt, og har passet på hva hun har spist og ikke spist. Årsaken til det er at farfar alltid har vært veldig tynn, dermed har hun vært redd for å bli en stor dame i forhold til han.

Men skjønner fremdeles ikke hvorfor hun må påpeke andres vekt hele tiden. MÅ alt sies? Nei, neste gang skal jeg ikke være taus, da skal jeg si hva jeg mener om hennes uttalelser. Skal, skal, skal.

Er så leit å se at andre opplever det samme, spesielt når det er spiseforstyrrelser i bildet

[Gjest Helenius]

Til tanten min har jeg bestemt meg for å ta igjen' date=' for å la henne forstå hvor frekk hun er. Hun er egentlig grei og jeg kommer godt overrens med henne. Si noe om at hun har blitt veldig skrukkete siden sist eller noe :blunke:[/quote']

Haha!

Den er god

(Minner meg om den gangen oldemoren min fikk antirynkekrem i 97-årsgave!)

[Gjest Helenius]

Får jeg lov til og adoptere det?

Det må du (dere) gjerne! Jeg har funnet på det helt selv :D

[Majken]

Jeg har også en mormor som er riktig ondskapsfull på det området. Det var først i puberteten hun begynte å hakke. Broren min fikk alltid høre det. Han var glad i mat, åt mye, men la aldri på seg, var mye i aktivitet og var frisk og rask (det er jo det som burdte telle?) Kusina mi utviklet anoreksi pga henne (du kan tro tanta mi har vært sint på mora si).

Jeg husker da jeg 13, fikk jeg høre en halv dags avhandling om hvor lat jeg var fordi jeg ikke ville være med å plukke blåbær.... Har lært meg å leve med henne og kommentarene hennes. For tre år siden da jeg var på det tyngste, var hele slekten samlet hos henne på middag ( ho er fæl sånn, ber til middag, dytter maten på tallerken din for å bli kvitt alt hun har laget - for så å kritisere kroppen din ) Så så hun på meg og sa "Ja, det ser da ut som om du lever godt!" Hele slekta vet jo hvordan hun er, så jeg følte ikke på noen måte at jeg tapte ansikt overfor dem. Men jeg hadde bestemt meg for at hespetreet må tas.

"Ja, men så bærer jeg det selv også!" Skal si det ble stille på ho gitt.....

Det verste er ikke hva hun sier til meg, men nå vokser det jo opp en ny generasjon - oldebarna hennes. En annen gang vi var bedt på middag til henne , var Veronika på to opptatt av litt andre ting enn å spise. Moren kommenterte at hun spiste veldig lite for tiden. Mormor kan du jo alltid regne med: "Ja, men når du ser ut sånn som Veronika, er det jo ikke så nøye!" Tror alle satt og nærmest kokte over av sinne, men ikke klarte si noe, for hun har nå latt de yngste barna være i fred før. Hun er to år gammel altså, og ungen fins ikke tjukk, men er herlig og lubben som toåringer skal være! Og det går jo i rykk og napp med spising i den alderen. Søsteren på 5 hørte jo også hva som ble sagt, lurer på hva hun tenkte.

[Gjest Embla i.i.]

Selv har jeg gjennom oppveksten vært for tynn, noe alle og enhver syns det er helt greit å kommentere :evil:

Nå som jeg er voksen er jeg ganske gjennomsnittlig, men må - som "alle andre" passe på vekta, og det hender seg at jeg legger meg ut litt i perioder med mye god mat.

En gang kommenterte den stor-korpulente mannen til veninnen min (han har skikkelig stor mage) at jeg hadde fått litt mage - og lurte på når barnet skulle komme (han visste godt at jeg ikke var gravid, dette var 6 mnd etter en fødsel ) Jeg ble lei meg og svarløs, først da jeg kom hjem ble jeg sint og angret på at jeg ikke svarte "enn barnet ditt - når kommer det, du ser gravid ut du og"..

Dere som har slike folk i nærmeste omgangskrets: Dette skal dere ikke tåle!! Det er direkte frekt og uspiselig og dere bør øve inn en passende krass kommentar i retur!!

[VesleBråka]

That I would be good…

that I would be good.. even if i did nothing.. that i would be good.. even if i got the thumbs down..that i would be good.. if i got and stayed sick.. that i would be good.. even if i gained ten pounds..

that i would be fine.. even even if i went bankrupt.. that i would be good.. if i lost my hair and my youth..

that i would be great.. if i was no longer queen.. that i would be grand.. if i was not all knowing..

that i would be loved.. even when i numb myself.. that i would be good.. even when i am overwhelmed.. that i would be loved.. even when i was fuming.. that i would be good.. even if i was clingy..

that i would be good.. even if i lost sanity..

that i would be good..

whether with or without you..

Alanis

[VesleBråka]

En gang kommenterte den stor-korpulente mannen til veninnen min (han har skikkelig stor mage) at jeg hadde fått litt mage - og lurte på når barnet skulle komme

Forslag:

Hva, sa du noe feiten?

Tjukkebolla feiten selv.

Pass deg så ikke magen ekspanderer så det ikke blir plass til hjerne mere.

Hvis vi skal diskutere vekt, jeg har lenge tenkt at jeg burde sette deg på et diettprogram, min stakkars venninne som er gift Jabba the Hut..

En gang var det en fyr i fancy godt betalt jobb som satt og brettet ut mye fancy prat i nedlatende tone (jeg jobbet som servitør da) og tenkte han måtte imponere meg stort, og følte seg nok mye bedre enn meg. Men han peste veldig, selv om han ikke var mer enn 35 kanskje. Jeg fortalte ham at han burde ha seg ut og røre litt på seg innimellom, sånn som han peste kunne han umulig være langt unna et hjerteinfarkt. Han ble spak.