Gjest Gjest_alicia_* Skrevet 22. mai 2009 #1 Skrevet 22. mai 2009 hei er ikke sikker om dette er den rette siden å skrive det på. men prøver er også ordblind så kommer sikkert noen feil å. det har seg sån at jeg er blitt vikar i en barnehage, jeg er ufør, men føler meg nå litt sterkere å vil prøve å jobbe litt, så ser jeg jo hvordan det går. jeg møtte opp på første dag, var bare sjefen som hilste på meg. fikk ikke noe oppgaver som var satt til meg, så jeg begynnte å akvitere barna, jeg kom ganske godt ut med dem. stor koser meg med barn, nå har jeg vært der i 14 , de som er kolega mine der, sier bare høyest nødvendg, til meg vist det er noe, jeg prøver å snakke med dem om alt mulig, men de svarer kun på det jeg gjør, ikke noe smil ikke noe latter, også den rareste mat pausen jeg har vært ute for, ingen sier noe , sitter å ser i take, prøver å få i gang en samtale da å. men nei da, bare svar på det jeg spør om, de virker kjølige, som de vil fryse meg ut, har enda ikke hørt noen tilbakemeld om de er fornøyd med meg, hva hadde dere gjort i en slik sitvasjon? jeg føler at det er at jeg er ufør å hva pokker jeg har her å gjøre
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2009 #2 Skrevet 22. mai 2009 du har mye mer sosial intelligens enn dem, og du er modigere enn dem du tør å prate til dem selv om de reagerer som prepubertale og usikre 12-åringer Hvis du vil fortsette å være på jobben, så fortsett å være deg selv. Ikke lukk deg inne, men vær normalt hyggelig.
Gjest gjest alicia Skrevet 22. mai 2009 #3 Skrevet 22. mai 2009 hei takk for svar, var godt å høre det du sa gjest, er det noen flere her som har noen ide hvordan jeg skal oppføre meg? er litt vanskelig detta, så vær så snil å gi råd, vet at , jeg selv som bestemer, men har lyst til å ha andres syn også. er litt vanskelig for meg detta, skal på igjen på mandag, liker jobben med barn. da koser jeg meg, men de voksene som er problemet. takk for svar
RockerGirl Skrevet 22. mai 2009 #4 Skrevet 22. mai 2009 Virker som om disse menneskene du jobber med er slike "kun jobb, ikke noe annet"-folk. Fortsett å dra igang samtalemner i spisepausen. Etter helga kan du jo spørre om slike ting som "hva gjorde dere i helgen" eller ta opp morsomme ting barna har sagt/gjort i løpet av dagen. Hvis de fortsetter å være så stille som de har vært hittil, så vet desverre ikke jeg hva du kan gjøre. Beste er vel å ta det opp at du savner litt latter og morro blant arbeiderne der, men er kanskje ikke så lett det, hvis du ikke får bli kjent med de ordentlig. Lykke til da
Gjest & Skrevet 22. mai 2009 #5 Skrevet 22. mai 2009 Helt utrolig uhøflig av de andre medarbeiderne å ikke hilse på deg første dagen! Det kan dessverre være at du har rett i at de har fordommer fordi du er ufør. Hvis det er tilfellet, høres det ut som du har funnet en god løsning ved å ta initiativ selv og ellers være hyggelig mot kollegene. Da får du vist at du er både arbeidsvillig og oppegående. Vi kan jo håpe at fordommene slipper taket etter hvert?! Alternativt er de bare en skikkelig sær gjeng
Gjest Gjest_Mir_* Skrevet 22. mai 2009 #6 Skrevet 22. mai 2009 Jeg syns du skal fortsette som du gjør, kanskje de løsner ? og hvis du kommer i snakk med noen litt mer enn "hei" "hade", så kan du jo si at du er glad i et godt arbeidsmiljø osv osv og kanskje de blir påvirket av deg! Jeg var på kurs med jobben en gang... Der sa kursleder at man ble påvirket av andre på jobben, selv om det er jo ikke alltid sånn det kanskje virker, men at man i stor der selv kan påvirke andre... Jeg synes det virker flott den måten du har møtt opp på, og bare stå på og vær deg selv! =) Lykke til!
tingeling Skrevet 22. mai 2009 #7 Skrevet 22. mai 2009 Hei TS Så trist at du møter slike folk når du kommer deg ut i jobb. Jeg har ikke noen lure råd annet enn å fortsette med det du gjør nå og prøve å holde ut et halv år eller så. Da vet du om du har helse til å jobbe og kan med god samvittighet begynne å søke andre jobber/ jobb i andre barnehager. (pass bare på å begynne å søke i god nok tid slik at du kan benytte deg av den korte oppsigelsestiden i prøvetiden. Når du skal søke jobber kan det sikkert være lurt å spørre en av foreldrene til barna om å være referanse i tillegg til din leder, i tilfelle lederen din er like sær som det høres ut som) Lykke til!
Gjest gjest alicia Skrevet 22. mai 2009 #8 Skrevet 22. mai 2009 hei ja jeg har bestemt meg, jeg skal være der for barna elsker barn, jeg skal være høfelig prate med dem voksene, være glad å posetiv, prøve å ikke bry meg, selv om dem ikke setter meg i noen arbeid heller oppgaver, så er jeg så vant med barn at jeg, omgårs barn veldig godt. andre dagen jeg kom fikk jeg mega klemer av 3 av barna, åååå kommer du i dag å så gøy da, ropte dem. de andre kolegane sente meg bare noen rare blikk hehe. sliter en del med selvbilde å selvtilit, men barna hjelper med den, dem voksene kan ikke det der jeg jobber, jeg har bestemt meg, ¨å være der en god stund, å se om jeg klarer å jobbe, takk for dere som svarer, dere gir meg også god selvtilit
Lofotdorsken Skrevet 22. mai 2009 #9 Skrevet 22. mai 2009 hei ja jeg har bestemt meg, jeg skal være der for barna elsker barn, jeg skal være høfelig prate med dem voksene, være glad å posetiv, prøve å ikke bry meg, selv om dem ikke setter meg i noen arbeid heller oppgaver, så er jeg så vant med barn at jeg, omgårs barn veldig godt. andre dagen jeg kom fikk jeg mega klemer av 3 av barna, åååå kommer du i dag å så gøy da, ropte dem. de andre kolegane sente meg bare noen rare blikk hehe. sliter en del med selvbilde å selvtilit, men barna hjelper med den, dem voksene kan ikke det der jeg jobber, jeg har bestemt meg, ¨å være der en god stund, å se om jeg klarer å jobbe, takk for dere som svarer, dere gir meg også god selvtilit Hatten av for beslutninga di! Det verkar som om du er ein av dei som er heilt perfekte til å arbeide i barnehage: sosial oppegående, kan snakke med barn, blid og imøtekommande. Eg må seie at det står respekt av at du vel å jobbe der, trass i manglande respons frå kollegaer. Er dei like tilknappa og kjipe mot dei andre medarbeidarane sine også? I så fall trur eg dei er veldig heldige som får deg inn på avdelinga. Du må berre ta tida til hjelp, så smeltar dei nok! Lukke til og hipp hurra for modig kvinne!
ciba Skrevet 22. mai 2009 #10 Skrevet 22. mai 2009 klem til deg alicia stå på, er jo du som er den sterke her ser jeg, tror mange skulle ha vært som deg, i arbeiddslivet, dette greier du
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå