Jenter som klager over singeltilværelse

[Fjesingen]

Tar vi initiativ blir jo det også feil, da mister de jo interessen.

Det kommer jo veldig an på dama egentlig. Men det er ikke meg i mot uansett, og om dama er interessant eller ikke kommer jo an på helt andre ting enn om hun eller jeg har tatt initiativet...

[Cordelia]

Det kommer jo veldig an på dama egentlig. Men det er ikke meg i mot uansett, og om dama er interessant eller ikke kommer jo an på helt andre ting enn om hun eller jeg har tatt initiativet... klemmer.gif

[Gjest brutal_mann]

Dette passer meg perfekt, det - hvis dere bare kunne slutte med jakten når dere hadde fått dere fast dame og ikke fortsette å jakte på andre...

Ikke vår feil at kvinnen i forhold begynner å bli vanskelige og bedriver sexstraff og annen straff.

[Gjest Stjernedryss]

Det kommer jo veldig an på dama egentlig. Men det er ikke meg i mot uansett, og om dama er interessant eller ikke kommer jo an på helt andre ting enn om hun eller jeg har tatt initiativet...

Ikke i følge "He´s just not thst into you". I følge den boka skal damer ta null initiativ.

[Anglofil]

Det kan også ha noe med sjenerthet å gjøre. Jeg har alltid vært veldig sjenert når det gjelder menn, og etter å ha blitt avvist gang på gang av andre som ikke ville ha meg, så tok det lang tid før jeg f. eks turte å møte min kjære på date.

Brent barn skyr ilden heter det, og det stemte det, men allikevel savnet jeg ofte "ilden" da jeg var singel. Jeg gikk med en følelse av at det var noe jeg aldri kunne få, jeg var så redd for igjen å bli såret, igjen oppleve nederlaget, så jeg gav vel litt opp også, jeg følte ingen ville ha meg.

Så vel, da kan man kanskje si at jeg var tiltaksløs sånn sett, fordi jeg ikke turte å by meg fram til slutt, samtidig, jeg var aldri en av de som forventet å bli jaktet på. Hvorfor? Av den grunn at jeg aldri har trodd jeg har vært verdt å jakte på, enkelt og greit. Til og med den dag i dag, nå som jeg ikke er singel, så tenker jeg "hvorfor i all verden gidder min kjære å være sammen med en som meg". Ikke så ofte disse tankene kommer nå lenger heldigvis, for han er flink til å vise og fortelle meg hvorfor, men det sitter langt i meg. Følelsen av å ikke være verdt å elske har alltid vært sterkt iboende i meg.

Det skal sies, det var jeg som kysset min kjære først (hvor motet kom fra lurer jeg på den dag i dag) da jeg ikke klarte å "holde meg" lenger, og sånn sett var jeg jo ikke tiltaksløs (ei heller ventet jeg på å bli jakta på).

Uansett, jeg tror ikke jeg nødvendigvis er alene om denne følelsen. Det jeg vil fram til er at det kan være en grunn til denne tiltaksløsheten, og det kan være mye man ikke vet også.

Mvh Yvonne

Endret 22. mai 2009 av Yvonne

[Fjesingen]

Ikke i følge "He´s just not thst into you". I følge den boka skal damer ta null initiativ.

Er ikke det en romantisk komedie med Jenifer Aniston? Stoler ikke på moralen og budskapet i disse filmene, vel ikke det at jeg ser på slikt heller (eller vil innrømme at jeg gjør det ).

[Vilm@]

Nå må det vel gå an å snakke om at man kunne tenkt seg kjæreste og at det er vanskelig å finne noen uten at man absolutt skal måtte være i sjekkemodus hele døgnet overalt hvor man befinner seg av den grunn ?

Alle er ikke like frempå, det betyr ikke at man ikke har ønsker og drømmer som alle andre.

[Gjest Stjernedryss]

Er ikke det en romantisk komedie med Jenifer Aniston? Stoler ikke på moralen og budskapet i disse filmene, vel ikke det at jeg ser på slikt heller (eller vil innrømme at jeg gjør det ).

Det er egentlig en selvhjelpsbok bok.

[Isild]

Den holdningen fra norske menn er motbydelig passiv og tam.

Menn i andre land er mer vant til å jakte og ta initiativene, mens norske menn er så bedaglige der de sitter på hver sin fjelltopp og lukter på blomstene.

Møkkamenn, kom dere ut i verden, spill rugby som ekte menn og beskytt kvinner - etter at dere har sjekket dem opp!

[Isild]

Svaret forsvant litt her.. prøver igjen.

Jeg tror kjønnsrollemønsteret "parringsleken" er helt ødelagt - og nå skal jeg ikke tråkke noen på tærne med å late som om jeg vet så mye om liketillingskampen osv..

Jeg vet bare hva som fungerer for meg og oss jeg... Jeg var singel i 7 år (etter å ha vært i forhold i 12)

i de 7 årene, tror jeg nok at jeg var opptatt av å være en innmari selvstendig, karrierebevisst jente som skulle imponere gutta veldig.

Sannheten er vel at jeg skremte de vekk.. jeg ble venninnen, og ons... men kjæreste ble de med andre. Ofte jenter som hadde dårligere jobb, eller IKKE jobb, gjerne mer "grå mus" og mindre kjapp i replikken (syns jeg selv da... på den tiden.. æsj så tragisk jeg var!!)

Ting i livet gjorde at jeg tryna ned fra min usjarmerende tue, og fant igjen verdiene i livet.

så en dag sto han der... bilen min var vrak og han tilbød seg å trylle den fin igjen (bilmekanier)

Lynet slo ned i hodet og han var helten min... den store sterke flinke som kom å trylla og gjemte meg i armene sine etterpå og sa at verden var et ok sted å være.

Dette vekket kvinnen i meg - og jeg sørget for å lure han til å bli med god mat og noen andre triks, hehe..

Den lykkelige slutten på visa er at vi har det bra sammen, og det tror jeg vi har fordi vi definerer rollene litt.

Nå skal det sies at vi har hvert sitt lange forhold bak oss, og noen unger osv... det gjør sitt det og.

Man blir nok litt visere med tiden. La menn være menn, så gir det oss anledning til å være kvinner igjen - for det ER ganske deilig å bli beskytta og det der, men jeg tror ikke det er så fristende for dem å prøve seg på den rollen ovenfor de selvstendige og selvsentrerte "divaene" som har blitt der ute..

Kan jo hende vi jenter skal tenke bittelitt over vår egen rolle og?

Bare sånn som et tips til de som ikke har lyst å være single mer...

God helg!

[Gjest brutal_mann]

stående applaus til NyVår!

[Gjest Kvinne, 36]

Personlig kjenner jeg to av disse jentene og er ikke overrasket over at de er single. Ikke noe i veien med utseende eller personlighet deres men de legger jo ikke forholdene til rette for at noen ting skal skje heller.

Ja, vi forventer mange av oss at en mann bare skal oppdages oss og ta initativ. Gratulerer, velkommen etter!

Mange av oss står opp, går på jobb, drar hjem og blir der, eller tar en treningstur/går ut med en venninne/besøker noen. Eller stikker på et språkkurs/matlagingskurs eller noe annet. Men ofte blir vi hjemme og ser en film eller noe. Dagene bare flyr. Av og til er vi på fest eller ute.

Og likevel skjer det ingenting, selv om vi er pene å se på, kler oss fint og har hyggelige og rimelige oppegående personligheter. Visst tar flere menn fra jobben kontakt og vi har kaffe og går turer sammen, og det er så åpenbart at de er interessert: men de er stygge og ikke vår type menn.

I vår alder er menn nyskilt eller gift. Så da er det bare stygge gorger igjen.

[Gjest Gjest]

så en dag sto han der... bilen min var vrak og han tilbød seg å trylle den fin igjen (bilmekanier)

Lynet slo ned i hodet og han var helten min... den store sterke flinke som kom å trylla og gjemte meg i armene sine etterpå og sa at verden var et ok sted å være.

Hallo, bare fordi du var desperat og sa ja til en bilmekaniker betyr jo ikke at vi må det samme. Fint for deg. Men jeg må ha en bereist med mye penger og dress i fin jobb.

[Snill]

Hallo, bare fordi du var desperat og sa ja til en bilmekaniker betyr jo ikke at vi må det samme. Fint for deg. Men jeg må ha en bereist med mye penger og dress i fin jobb.

Rart om ikkje du kommer til å få litt pes for de kravene der...

(men helt greit for meg, jeg oppfyller ikke kravene der, og er således ikke et alternativ, noe jeg ikke er spesielt lei meg for. Vi kan ikke alle være like)

[Gjest Gjestdeluxe]

Nei, vi er ikke tiltaksløse. Man går på jobb, til trening, til venner, er hjemme...og slik går dagene. Mange kvinner venter evig på drømmeprinsen, selvsagt. plutselig er man 50 og har ingen man n og har aldri vært gift.

Men som single får man jo med seg de spennende eventyrene...som er kortvarige.