Hvordan forhold har du til legen?

[sebra]

Går du til legen så fort du kjenner en form for smerte eller noe rart med kroppen?

Eller går du med den instillingen om at kroppen fikser seg som regel selv?

Jeg er bare veldig nysgjerrig på akkurat dette.

Endret 18. mai 2009 av sebra

[Gjest Gjest]

Det skal være ganske ille før jeg går til legen, ønsker ikke å bry han med småting.

Har mye lavere terskel på barna mine, men løper ikke til legen kun fordi de har feber.

[Gjest Gjest]

he he.. skulle jeg gått til legen vær gang jeg har hatt smerter de siste årene måtte hun ordnet en hybel til meg...

Nei.. går bare til legen når det er åpenbare ting som må\bør undersøkes.

Slik er det vanligvis.

I en periode de siste årene hvor jeg er nå med en uavklart diagnose som gir store smerter. Så det har blidt vesentlig mer timer av det.

En må "presse" på for å få legen til å få undersøkelser og litt fortgang i undersøkelsene som må tas.

De gangene jeg har fått høre av spessialister at jeg trenger MR eller andre undersøkelser event. behandling.

Har undersøkt alt på forhånd selv med å ringe rundt og innhentet informasjon på hvem som er flinkest\ kan mest om den aktuelle plagen. Hvor jeg kan komme inn raskest. (gjerne gjort en avtale og)

Så går jeg til legen med en liten liste på undersøkelser jeg ønsker og får rekvisisjon til div.

Min erfaring disse årene er at om en skal få noe gjort, må en stå på skikkelig og gjøre mesteparten selv.

Ellers har jeg ofte havnet på "feilt sted", tar uhorvelig lang tid eller så blir det ingenting.

Nå har jeg byttet lege og den nye virker mer oppegående en den forrige.

Faktisk var det legen som ønsket ny legetime sist.

Ringte engentlig bare selv for å forsikre meg om at en rekvisisjon til en viktig undersøkelse var sendt. (den gamle legen "glemte" sende rekvisisjoner titt og ofte så jeg stoler ikke på systemet lengre)

Men FØR disse årene gikk jeg kun til legen når det var åpenbart at en trengte medisiner. Streptokokker, halsbetennelse, øyekatar ol.

Ungene har jeg noe lavere "grense" for hvor tidlig jeg drar. Men der kan det jo fort bli noen turer siden de har skadet seg da. Slik som da den ene bygget hytte i skogen (11 år) og hoppet på en spiker.

[Jenta24]

Jeg har en regel ved meg selv, har jeg hatt vondt og følt smerte og ubehag i 3 dager kontakter jeg legen. Men har jeg høy feber og ikke føler meg bra kontakter jeg legen og spør om hva jeg skal gjøre. Men siden jeg har vært plaget med ørebetennelse siden jeg var liten så tar jeg kontakt med lege for å be dem se på det om jeg har skikkelig øreverk i over 1 dag. Dette grunnet at jeg trenger raske medisinering. Jeg har en veldig flink lege som er veldig forståelsesfull, han følger opp sine pasienter jevnlig, noe som jeg setter stor pris på. Jeg mener det er slik en fastlege skal være:)

Endret 19. mai 2009 av Jenta24

[Spoven]

Jeg er nok litt lat med å oppsøke lege for min egen del. Har ikke vært hos legen, utenom svangerskapskontroller, ordne med prevensjon, og celleprøve hvert 3. år (sånne "obligatoriske" ting), på mellom 10-15 år. Min sykepleiervenn er litt oppgitt over meg, når jeg (gjerne i ettertid) forteller om diverse plager jeg har hatt.

For barna blir det en annen sak, men de er heldigvis sjeldent syke. (Bank i bordet.)

[Gjest Gjest]

Hvordan forhold? Jeg går ut i fra at du mener hvilket forhold?

Jeg har ikke noe forhold til legen min. Han er en ukjent person som jeg oppsøker maks en gang i året, som regel i forbindelse med resept på p-piller.

[Vera Vinge]

Jeg er sjelden hos legen. Om jeg har et problem pleier jeg å se det an først. Men jeg er nok uansett ganske treig. Er litt redd for å framstå som en hypokonder, kombinert med at jeg blir litt engstelig av legekontor. Liker heller ikke å be om hjelp med mindre det er tvingende nødvendig.

Men legen min er veldig hyggelig, og han tar meg på alvor når jeg en sjelden gang er der. Hadde en lege tidligere som jeg følte nesten lo av meg når jeg kom med noe. En gang jeg var skikkelig dårlig, og ble slept med til legen av faren min, bare smilte han og mente at jeg var overhysterisk. Det viste seg at jeg hadde kyssesyken... Jeg skjønner selvfølgelig at de må forholde seg til overengstelige pasienter, men det er likevel viktig å føle seg tatt på alvor. Framfor å smile overbærende bør de lytte ordentlig, men samtidig gi en god forklaring på hvorfor man ikke trenger å bekymre seg.

[Gjest Kavring]

Jeg går vel litt med den innstillingen at kroppen fikser seg selv.

Det pleier å gå helt til jeg har så vondt, eller jeg plages såpass at jeg ikke "orker" mer, da ringer jeg og får en time.

Det er som en skriver ovenfor her; jeg vil ikke bry legen med småting. Og av en eller anna grunn er jeg redd for at legen skal oppfatte meg som hypokonder, hvis jeg flyger der titt og ofte.

Endret 19. mai 2009 av Kavring

[Arwen]

Før gikk jeg "aldri" til legen hvis ikke jeg hadde tydelig bihulebetennelse eller var skikkelig syk i mer enn tre dager. Og det var SKIKKELIG syk. Nå flyr jeg til tusen leger hele tiden, men blir litt annerledes.

Fastlegen min er helt super. Tar seg god tid, leser seg opp på sykdommen min og har til og med gitt meg sitt private mobilnummer hvis det skulle være noe og jeg ikke får tak i noen på Ahus. Jeg er superfornøyd.

Har til nå i år vært borti opp mot 20 forskjellige leger og spesialister og er bare misfornøyd med en av de, det er ikke så dårlig prosent det heller.

[Gjest Bond]

Jeg er nok en av de som har ikke noe problemer med å oppsøke legen om jeg føler noe er feil. Men man må lytte til kroppen, om det er bare litt ubehag eller vondt, eller om noe er virkelig feil.

For eksempel de siste 2 årene har jeg nok ikke vært hos legen i det hele tatt, tror jeg (utover gynekologen).

Men jeg synes absolutt at mange nordmenn kunne ha litt lavere terskel for å gå til legen. Samboeren min er også en som synes at man skal absolutt ikke til legen før ting er heeeelt uholdbare.

Jeg synes at man må ikke vente til man er i uholdbare smerter, av og til er det greit med et besøk for mye enn et for sent. Mange ting er mye enklere (og billigere for helsesystemet) å få fikset med en gang enn å vente til ting har blitt mye verre.

Endret 19. mai 2009 av mrs_bond

[mgr]

jeg har et godt forhold til min lege.går dit ganske jevnlig for sjekk med blodprøver. Jeg hadde en for noen år siden som jeg ikke var særlig fornøyd med,men byttet og nå er jeg storfornøyd

[Lovis]

Jeg har vært en av dem som har gått i det lengste og satset på at kroppen ordner opp selv. Så nå sitter jeg her med ødelagde skuldre og hofter pga slitasje, og jeg er bare 30+.

Er vel hos legen hver mnd i forbindelse med sykemelding.

[MissStiles]

Jeg går sjelden til legen. Bare når jeg er syk og trenger legeerklæring til jobben. Men jeg har også vært hos legen et par andre ganger når jeg har hatt vondt og ikke har vist hva det var for noe. Det er sjelden jeg får komme til fastlegen min, i hvert fall ikke hvis det er på kort varsel. Jeg er ikke så glad i leger men det går som regel greit. Hvis jeg har det vondt og er dårlig, så ringer jeg bare til legen.

[Gjest Wind]

Går ikke til legen m.m. det er noe virkelig ille på gang.

[Gjest Gjest]

Jeg liker fastlegen min, men har i grunn ikke vært der annet enn når det har vært tvingende nødvendig. Skulle gjerne hatt bedre rutiner på det, merkelige greier egentlig. F eks gikk jeg i et par år med et utslett jeg sikkert kunne fått behandling for, men det var så lang venteliste at jeg droppet å bestille time. Og jeg føler meg litt teit om jeg går for å sjekke ting jeg vet er ufarlige, men plagsomme! Jeg var til og med litt flau da de sterke magesmertene som hadde holdt meg våken i flere døgn bare var magekatarr Her er det åpenbart jeg som har et problem. Ser ikke noe galt i å oppsøke lege for "småting" egentlig, men man trenger kanskje ikke løpe dit hver gang man får 38 i feber og er forkjøla så lenge man er frisk ellers...

[Gjest Complex]

Egentlig skal det en god del til for at jeg skal gå til legen. Men i år har jeg allerede vært til legen 5 ganger Det skal sies at 4 ganger i forbindelse med uvi og 1 gang pga bytte av prevensjon..

Smerten (utenom uvi, da er det ikke noe bønn) skal det mye til at jeg går til legen for, veldig mye!

[Gjest Gjest]

Fastlegen min er helt super. Tar seg god tid, leser seg opp på sykdommen min og har til og med gitt meg sitt private mobilnummer hvis det skulle være noe og jeg ikke får tak i noen på Ahus. Jeg er superfornøyd.

Det skulle da bare mangle at fastlegen ikke var oppdatert på det som feiler deg!! Dette er da det minste du kan forvente. En må også kunne forlange at de gir pasientene den tid de har behov for. Alle fastleger bør også gi sitt mobilnummer til dem h*n er fastlege for slik at de kan få tak i legen når det behøves. Det er bra at du er fornøyd, men såpass som du beskriver, må da være et minstemål av hva en kan kreve av sin fastlege!!

[Arwen]

Det skulle da bare mangle at fastlegen ikke var oppdatert på det som feiler deg!! Dette er da det minste du kan forvente. En må også kunne forlange at de gir pasientene den tid de har behov for. Alle fastleger bør også gi sitt mobilnummer til dem h*n er fastlege for slik at de kan få tak i legen når det behøves. Det er bra at du er fornøyd, men såpass som du beskriver, må da være et minstemål av hva en kan kreve av sin fastlege!!

Tja, jeg har en "vanskelig" diagnose og er ut og inn av sykehus hvor de har full kontroll. Jeg forventer da virkelig ikke privatnummeret til legen og synes det var en fin ting å gjøre. Hvis noe ikke er som det skal ringer jeg uansett heller akuttmottaket og ikke hjem til fastlegen.

[Gjest Gjest]

Alle fastleger bør også gi sitt mobilnummer til dem h*n er fastlege for slik at de kan få tak i legen når det behøves.

Stakars fastleger hvis de skulle dele ut mobilnummeret til alle de har på lista si!! Skulle ikke blitt mye fritid på dem, nei.....

Sist jeg var hos legen, hadde jeg forøvrig meningitt, og var svært, svært syk. Mente imidlertid at jeg skulle se det an, trodde at det skulle gå over av seg selv.... (He,he, er helsepersonell selv, ser i ettertid at jeg nok var påvirket av denne infeksjonen og ikke i stand til å vurdere egen situasjon)

[Gjest bra]

enig med arwen og siste innlegg av gjest: arbeidstiden til en fastlege er også satt,og derfor trenger h*n ikke være tilgjengelig for pasientene 24/7.Det har man legevakten til. dersom legen velger å gi mobilnr til sine pasienter synes jeg dette var veldig hyggelig gjort og skal ikke tas som en selvfølge.