Hvor vond er en fødsel?

[Gjest lekebøll]

:o

[Vimsevips]

Jeg hadde en lett og enkel fødsel. :D

Begynte å kjenne litt murring 18:00, trodde det var kynnere. 19:30 kom det litt blod når jeg var på do. Da ringte vi sykehuset, de sa vi skulle ta det med ro, men om vi ble nervøse kunne vi komme inn, for å sjekke. Vi bestemte oss for å drøye, det var fortsatt ikke vondt, litt ubehagelig, ingen rytme. Så vi regnet med at de hadde rett. 20:30 gikk vannet, så vi ringte igjen. De ba oss komme, men sa det ikke hadde all verdens hast, da det fortsatt ikke var rytme i riene. Kom inn 21:10. Bilturen til sykehuset tar 15 min, dette er den verste turen jeg har vært med på i hele mitt liv. Riene var der mer eller mindre konstant, og jeg hadde ingen mulighet til å bevege meg noe særlig.

Da jeg kom inn, viste det seg at jeg hadde pressrier. Vesla kom 21:32, og ble født i ankomstrommet. Sambo fikk perkeringsbot, men slapp heldigvis å betale den. Fødsel var grunn god nok til ikke å ha flyttet bilen i tide.

Sydde 2 sting, merket ingenting, ei heller når de sydde.

Så styrtfødsel trenger ikke å være jævlig. Sier ikke at det ikke gjorde vondt, men har vært borti vondere ting, men og mange bedre.

Vondere:

tannverk, sy delvis uten bedøvelse, influensa (gjør ikke vondt, men du hangler så lenge etterpå)

Bedre:

Gå i en blomstereng, myggestikk, bli lugga i nakkehårene etc.

Men mest av alt vil jeg føde igjen, fordi jeg etter endt arbeid får et vidunder i armene, en belønning så stor at det ikke kan beskrives.

[Gjest Anonymous]

Her kan jeg få svare også :D

Jeg fødte en liten pike for snart 7 uker siden. Det var en veldig tøff fødsel som varte i 36 timer, men det var på slutten det ble verst. Smertene var der, men glemt med en gang hun kom ut og ble lagt på magen min. Det er en utrolig følelse og man får skikkelig adrenalin kick. Jeg hadde basseng og lystgass og klarte meg med det. Det er så mange måter man kan lindre på og man kommer seg gjennom det. Bare tenk på det man får igjen.

Lykke til :D

[Gjest La Guapa]

:o JINX DA,.....ARRRRGGHHHHHHH!Mammaaaaaaa.......Vil ikke, vil ikke, vil ikke......Snufs,snufs. snyyyyyyt.

Måtte bla tilbake til Mariannes innlegg hele tre ganger etterpå for å komme over det verste sjokket.

sniff...sniff...(litt redd ennå)

La Guapa :o :cry:

[Gjest sunshine-t]

PS:

Da vi gikk på svangerskapskurs var det en mann som sa at han hadde hørt at en fødsel var som å bærsje en........ MELON!

               

ja det er pine mæ ikke langt i fra!!! en fødsel er jævlig, å si noe annet er å lyve eller å være dopet på epidural eller div annet.... men smerten forsvinner med en gang ungen er kommet ut. helt sprøtt. seff kjener du noe etterpå, men det er iiiingenting i forhold til det du ha kjent under fødselen..

lykke til jaffal!!!!

[Joplaya]

www.barnimagen.com

Der finnes en link i menyen til høyre der dere kan lese mange fødselshistorier.

[Englepusen]

Uææææææææææææææ!

Nå tør vaffal ikke jeg å bli gravid noen gang!

Men nå er jo jeg ikke mer enn 24, så jeg har tid nok til å ombestemme meg..

[Snorkie]

De fleste som får barn får mer enn ett. Gleden oppveier mao smerten, og man glemmer raskt.

Enig!

Bortsett fra det, hadde jeg en j***** fødsel, 26 timer, babyen satt fast, klipping, sugekopp, infeksjon og brukket kravebein på velsemor. Og enda vurderer jeg å gjøre det igjen :o

[Amber]

Ja selv om mange har svart her, vil jeg også fortelle!

Fødselen min var forferdelig vond, og jeg husker a jeg tenkte "dette klarer jeg ikke." Det var ikke styrtfødsel, men fra jeg kom inn med 4 cm åpning til hun var født gikk det to og en halv time bare, jeg syntes det var uhorvelig raskt. Ingen bedøvelse fikk jeg...De riene som kom før pressriene, var så vode at jeg ble paralysert og greide ikke røre meg eller snakke. I tillegg kastet jeg opp av lystgassen, noe som gjorde at riene hang seg opp på en måte.

Men ungen kom i hui og hast, og jeg var i en lykkerus ettepå.

Selv om det er gått seks måneder, er jeg ennå ikke sikker på om jeg vil ha flere barn... men jeg hadde gjort det om igjen på flekken. Utrolig nok. Det er jo absolutt verd det, og du må ikke tenke anderledes.

[Ruby]

Tusen takk til alle som har skrevet ned sine erfaringer, for meg som førstegangsgravid er det veldig spennende å lese, og selv om noen av dere har hatt store plager, så må jeg innrømme at jeg ikke ble så nervøs som jeg trodde jeg skulle bli. I det fulle og det hele så er det jo gleden ved å få en baby i armene alt dreier seg om, og vi vet vel alle at en fødsel er noe stort og at det sannsynligvis kommer til å gjøre vondt.... Jeg kommer nok til å både glede meg og grue meg, men husk på det, vi er i alle fall heldige som får oppleve det, det er nok av de som aldri kan få barn, og de ville nok gitt hva som helst for å få være i vår situasjon....

[Gjest Anonymous]

Jeg har egentlig lovd meg selv at jeg aldri vil oppleve en fødsel til, men man vet jo aldri...

Det som er vondest er selvfølgelig riene, da må man bite tennene sammen for ikke å hyle ut noe.

En ri er som å falle å slå seg og få skrubbsår, det er ilende vondt, for så å bli mindre og mindre vondt.

Å føde er som om du har en j*** stor forstoppelse og ingenting vil ut, sånn kan det pågå i flere timer, du sliter deg ut.

Det må sies at jeg ikke tok noen smertestillende, som jeg burde gjory

Jeg greide såvidt å stabre meg på do to timer etter fødselen, følte meg helt handikappet, med syinga og at jeg var utslitt og blødde mye.

Jeg kjente ingenting av at de sydde meg, det var det eneste positive med fødselen.

Jeg har enda ikke glemt smertene og nå har det gått et halvt år... jeg håper jeg kommer over dem med tiden....

[Gjest Anonymous]

når man først er blitt gravid er det jo ingen vei utenom, så det er ikke noe å stresse med. jeg har født 2 deilige jenter og det har da gått veldig greit.. første gang etter å ha presset i 1 time måtte gullet tas ut med sugekopp, ikke særlig behagelig, men hallo... alternativet er da verre.. å gå gravid hele livet mener jeg det hadde vært mye verre..

andre gangen fødte jeg uten bedøvelse og det var mye bedre enn med faktisk.. selvf vondt men atter en gang, ingen vei utenom.

dette går av seg selv, og du kan snakke med jordmor på forhånd og du kan avtale hvordan du vil ha det og dette blir tatt hensyn til..

må ikke høre på alle skrekk historiene, folk får jo både 2, 3 og enda fler..

lykke til

[Gjest Minnie Emmerdale]

:o vi trenger en spy-smiley.

Minnie

[sirka]

Tenk så mange som har født unger... Da skal vel f*** meg jeg også klare det.........

[Gjest Tiit]

Å føde er det MEST SPENNENDE du er med på i løpet av livet ditt!!!!!!!!!! Helt garantert sikkert!! Det er en triller!!

Du vet at tiden er kommet for fødsel, men det er også alt du vet (stort sett) Du vet ikke hvordan det blir, hva resultat blir, og hvordan du og partner vil reagere på alt. Det er rett og slett et skikkelig kick!!!

Jeg skulle gjerne ha fått enda flere barn, men praktiske forhold, som økonomi og den slags skit, hindrer oss foreløpig....

Jeg har født to barn. 1. var seteleie, laaaaaaang fødsel, en del feilgrep fra lege og jordmor, stor usikkerhet, redsel, utrolig sliten, stor jente, keisersnitt til slutt. Fantastisk glede og stolthet som jeg aldri har kjent maken til!!

2. fødsel var satt igang v/akupunktur. Over på 2 timer, naturlig, bare lystgass og badekar. Rier uten opphold i 2 timer, utrolig vondt, ufattelig mye vræling, og totalt lykke og førsteprisvinner de luxe da det var over!!

Ville ikke vært dette foruten på noen måte, selv om du kan lure på om du overlever underveis.

Viktigste er å være trygg under fødsel, stole på dine hjelpere som du bare må overgi deg til. Våge å være hjelpeløs, samtidig som du presterer ditt livs løp! Du kommer aldri til å oppleve noe å intens spennende som en fødsel!!

[Gjest Tex]

Tenk så mange som har født unger... Da skal vel f*** meg jeg også klare det.........

Akkurat!

En sunn innstilling!

Ellers er jeg gjerne surrogatmor for pyser, jeg.....

[Gjest gjest1]

Jeg har hatt tre fødsler, og ingen var like. Da førstmann var født, satte jeg meg halvveis opp i senga og sa; jøss var det ikke verre, la oss ta en til med det samme og bli ferdig med det.

Dette har selvfølgelig sammenheng med at jeg kom inn i såpass god tid at jeg rakk å få den bedøvelsen jeg skulle ha. Jeg kjente riene, og de var selvfølgelig vonde, men at guttungen gikk gjennom kanalen kjente jeg ikke i det hele tatt. Fra første rie og til han var ute gikk det fire og en halv time.

Nummer to gikk tregere - fødselen var ikke noe verre, men åpningsfasen tok et par timer lenger. Og det er igrunnen den som er verst. Kraftige menssmerter liksom.

Da jentungen kom, brukte jeg et halvt døgn på åpningsriene, men selve fødselen gikk så fort at bedøvelsen ikke rakk å virke. Det beskriver jeg som å drite en vannmelon omtrent. Og jeg husker jeg ville spole tilbake å gå hjem, ville ikke være der lenger.....

Det går så bra - det er vondt mens det står på, men herregud'a det er da forbigående...

[Gjest Anonymous]

Nei, det var ikke noe moro å føde. Å ligge på et lite lokalsykehus der personalet hadde tatt imot alle mine samboers slektninger..Å vite at De skulle se min kropp, min fødsel..å vite at de kom til å snakke om meg etterpå, at jeg måtte være like sterk som svigermor...å risikere å møte noen av disse forbanna bygdekjerringene som også kunne føde..å ikke få noe smertestillende....fy faen.

Etterpå lå jeg helt alene på fødeavdelingen, peronalet satt bare og gapskrattet. Jeg satt bare å gråt for meg selv på rommet. Personalet ble helt forskrekket da de fikk se mine bein. De var noen sure kjerringer med iskalde blikk. Måtte ha blodoverføring etterpå. ALLE sa min sønn lignet slik på sin far, DET var jo det viktigste. Tror ikke peronalet var noe snill mot min sønn heller..husker engang jeg våknet helt iskald og følte på meg at noe var galt. Jeg valgte å ikke se etter..men det skulle jeg nok ha gjort! :cry:

[catinca]

Ikke hør på skrekkhistoriene , alle takler smerte på forskjellig måte.

Mange har gjort det før deg og de fleste gjør det flere ganger frivillig.

Har hatt to vidt forskjellig fødsler men så utrolig stolt av den jobben jeg har gjort.Vondt er det men det er positive smerter. Gjør det gjerne en gang til. Når fødselen din er overstått skjønner du hvorfor ingen kan forklare hvordan det er.Men stol på at kroppen din ordner opp for deg! :D

Masse lykke til-tvi tvi. følg kroppens signaler

[Marianne]

Kjære deg La Guapa

Det er kommet mange skrekkhistorier i denne tråden og det som slår meg både her og ellers når en snakker om fødsler er at de som har de verste skrekkhistoriene er de som har født mange ganger. Hvorfor har de det da?

Jeg har som sagt før hatt tre forskjellige fødsler. Alle uten smertestillende og kan med hånden på hjertet si at jeg hadde gjort det om igjen om jeg måtte. Og den følelsen du får etterpå visker vekk det vonde. Det er vondt å føde, det er noe alle vet, men tenk på det mirakelt som du får igjen etterpå. Og kroppen vår er laget til å gjennomgå fødsler.

Men jeg skal love deg La guapa at når den lille ligger på¨brystet ditt, da tenker du at det var sannelig verdt det.

Lykke lykke til