Hvor vond er en fødsel?

[Gjest Zirine]

...Tror jeg adopterer jeg :o

Du kan jo f.eks kjøpe en ku eller en geit - det er jo også et alternativ

[Milly:)]

Du kan jo f.eks kjøpe en ku eller en geit - det er jo også et alternativ

Ja, tror jeg gjør det jeg.

[meta]

Men likefullt glemt etterpå når dette vidunderet av ett lite menneske ligger på brystet ditt og ser på deg med store øyne og du vet at dette lille mirakelet er en del av deg og mannen du elsker. Når du snur deg rundt og ser på mannen din som ser på deg som om du nettopp har beseiret verdens største hinder.

Fikk helt tårer i øynene jeg.. Kuttet ut alle skremselshistoriene. Det var dette innlegget til Marianne som satt igjen. Jeg vil ha barn!! Flaks for meg at min mann også vil. :D

Klem til deg Marianne for et utrolig bra innlegg

[Salamandra]

Grunnen til at jeg ubroderte HVOR vond min fødsel var, er fordi jeg selv var ganske uforberedt på hvor ille det var..

Fikk nesten litt sjokk, faktisk.. :o

Hører om mange som sier det ikke var så ille, og hadde hørt masse fine ord på forhånd om at det var en positiv smerte, og at det var konstruktive smerter osv osv.

Sånn opplevde ikke jeg det i det hele tatt (selv om jeg selvfølgelig var ekstatisk over å få ungen min).

Jeg fikk drypp for å sette i gang fødselen (vannet hadde gått 4 uker før termin) og jeg syntes alt var helt kaos, og at jeg ble sett på som en kjempepyse av jordmor og anestesileger.

Nå hadde jeg som nevnt styrtfødsel (gikk fra 2 til 10 cm åpning på ca en time) så min fødsel var kanskje ikke helt "gjennomsnittlig".

Men jeg husker jeg var litt opprørt etterpå over at ingen av de ansatte på sykehuset hadde forberedt meg på at det kunne bli så voldsomt..

(Og jeg har ikke lav smerteterskel i det hele tatt..)

I ettertid fikk jeg mange kommentarer om hvor heldig jeg var som hadde brukt så kort tid, men jeg ville byttet ut min 1 1/2 times fødsel mot en 8-timers anytime..

Huff, dette ble jo nesten en full fødselsrapport dette her, poenget mitt var i allefall at selv om ikke alle opplever fødselen som et smertehelvete syns jeg det er greit å forberede andre som ikke har født på at det KAN faktisk være helt jævlig..

Skulle ønske noen hadde fortalt det til meg...

Men, hvis jeg blir nødt gjør jeg det igjen.. *er babysjuk så det holder* :D

[fruenge]

Takk for at dere deler deres opplevelser jenter. Jeg har termin 16. november og gleder meg faktisk til å føde. Ja ikke misforstå, jeg har ingen rosenrøde søte drømmer om at dette kommer til å gå greit. Jeg tror faktisk det motsatte at smertene er helt for jævlige, men jeg lengter etter å oppleve å se pode og være med på dette som så mange kvinner har opplevd før meg.

Jeg trøster meg og med at jeg vet hva sterke menssmerter er, slike som gjør at jeg ikke klarer å gå, og bare ligger over toaletttskålen og spyr. Kanskje dette har forberet med et par prosent?

Hvertfall jeg går inni det med åpent sinn, det eneste kravet jeg kommer til å ha er at jeg ikke blir overhørt/overkjørt av et hespete jordmor.

Takk Marianne ,det du skrev om fødselen var bare vidunderlig.

[*Lavendel*]

Kan dere legge til om dere tror type fødsel er arvelig?

Jeg vet at både min mor og min bestemor hadde forholdsvis kjappe og lette fødsler. Gir det håp til meg?

Yepp, det gir håp. Mormor og mamma hadde lette, kjappe fødsler. Det hadde jeg også....

Første fødsel: Rier starter kl 03, sykehus kl 0830, ikke så veldig vonde rier fram til kl ca kl 1130 da tok de vannet siden det ikke hadde gått av seg selv. Da ble det DRITTVONDT, jeg fikk lystgass og spydde, pressriene var grusomme og jeg HYLTE, jenta var født 1235. Trengte ikke å sy. Da glemte jeg hele greia...

Andre fødsel: Vannet gikk kl 05, var så lite at jeg ikke var helt sikkert på om det var det som skjedde. Sykehus kl 07 og jordmor lurte på om jeg virkelig hadde rier siden de var så svake. Sjekkt åpning, 4 cm kl 0730. Inn på fødestue, vonde, vonde rier, ba om et eller annet men fikk det ikke fordi dette kom til å gå fort. Det var vondt, skikkelig vondt, jeg spydde og klarte nesten ikke å ligge pga smerter i hoftene. Kl. 0845 var gutten født. og heller ikke denne gangen trengte jeg å sy....og nok en gang var hele greie glemt.

Tredje fødsel: Slimproppen kom på morran ca kl 09, Svake rier med 30 min mellom ca kl 12. Kl. 1400 ringte jeg legen, kl 1415 kom sykebil. Kl 1600 var jeg på sykehus. 15 min mellom riene, ikke så veldig vondt. Jordmor undersøker og pellerlitt og plutselig er det vondt og 5 min mellom riene. To pressrier og Kl 1745 er gutten født. Trenger ikke å sy og. Klarte nesten ikke å ligge under fødselen fordi det var så vondt i hoftene, fikk saltvann i lårene som var 1000 ganger vondere enn å fø...!!!

Fødsel er smertefullt, men man glemmer det fort. Sist gang var nesten morkaka det verste siden den ikke ville ut, men de klarte nå å presse den ut tilslutt. Og rier kjennes ut som menssmerter og når pressriene kommer MÅ man presse, man klarer ikke la vær. Men det hele er glemt like etterpå, jeg lover....!

[VesleBråka]

Lærdom for den dagen det blir min tur:

* Jeg skal spise bare grønnsaker og drikke vann hele svangerskapet, så ungen ikke blir større enn den må. Den skal tross alt ut.

* Jeg skal avtale med jordmor at jeg er en skikkelig pyse, og vil ha linet opp smertestillende. Ikke aktuelt med "det er for sent nå" eller "det blir så kort så vi dropper det"

* Jeg skal hyle og kjefte alt jeg gidder. Synes det er bedre å få ut smerten gjennom lyd, enn å holde den inne. Sier auauau på blodprøver også, og da er det ikke så ille (hvis jeg får gi uttrykk for at jeg ikke er helt fornøyd).

* Jeg hadde egentlig tenkt å mase meg til keisersnitt, men dere som har prøvd begge sier jo at det er vondere enn fødsel.. uff.

* Hvorfor driver de og drar i den morkaka/tråden egentlig? Trond Viggo sa i Karate at den løsner av seg selv vanligvis innen en times tid, så hvorfor ikke vente og se om det skjer? Kul'en litt? En venninne av meg fikk en albue i magen ved første fødsel for å løsne den, det var det vondeste med hele fødselen og hun holdt på å kline til jordmor. Neste fødsel ble hun sendt til operasjon for å få den ut. Hva er hastverket?

[Maxine Grey]

Min mor hadde ukompliserte og greie fødsler, likeså mine tre søstre og jeg selv og min datter, tilsammen 18 fødsler. Fem nieser med tilsammen 12 fødsler, av disse var 4 ikke helt søndagstur, men overkommelig.

I arv? Ja, definitivt!

[Gjest Tex]

Jammen har du oversikt, M.o.t.B.!

Ikke rart du er en kløpper på gode bryllupsplanleggere..... :D

[Silfen]

Veslebråka: om en har blødninger fra morkaken som man helst vil ha slutt på, kan det være greit å få den ut, slik at man ikke risikerer å blø ihjel.

Mine har kommet av seg selv like etter fødsel. Den første gangen var det utrolig vondt å få den ut, presset og presset. Andre gangen et lite press og den svosjet ut av seg selv.

[Gjest Poirot]

Veslebråka: det forekommer at noen bruker så mye enrgi på å skrike at det blir mindre kraft til å presse skikkelig. Slik kan en fødsel ta lengre tid.

(Og nei, jeg menre ikke at kvinner bør være stille under fødselen av den grunn!)

Er det for sent å få epidural, så er det for sent. Da skjer fødselen før det har begynt å virke uansett.

[Maja68]

Vondt er det men jeg klarte meg uten bedøvelse. Brukte en god del naturmedisiner i forkant og etterkant av fødselen. Ellers skremte det absolutt ikke meg. Det var verre å gå syk i 9 mnd. :-?

[Klips]

Veslebråka: det forekommer at noen bruker så mye enrgi på å skrike at det blir mindre kraft til å presse skikkelig. Slik kan en fødsel ta lengre tid.

På film i hvert fall.

Men det var nå ikke under pressingen jeg hadde behov for å skrike. Da presser man jo, da gjør man noe. Men i timene før? Sutresutresutre

Morkaken var ikke noe problem å få ut. Det var faktisk ingenting som var noe problem da ungen først var ute.

(Bortsett fra babyskriking og de greiene der, da )

[Trebarnsmor]

Vet du hva........hvis du skal få et skikkelig svar så burde du ha vært der under en fødsel og spurt den fødende der og da.For jeg har glemt masse og jeg venter nr3 nå.Jeg klarer ikke å forklare hvordan eller hvor vondt mine to fødsler var.Men jeg kommer med rapport når denne er født.For håpentligvis om 2-3 uker.Og da kan du lese det inne på gravid-diskusjon eller i dagboken min.

[Gjest Tristessa]

Det er skremselshistorier om revning, blødninger, oppkast og uplanlagte (jeg er kontrollfreak) keisersnitt og dårlige fedre som gir meg mer lyst på dachs enn baby. Ja, jeg har et svært anstrengt forhold til barnefødsler og hyperaktive småttinger, men nei, jeg skammer meg ikke.

[VesleBråka]

På et vorspill for en stund tilbake begynte noen jenter å snakke om graviditet og fødsel (ikke lyst på baby-vinkelen, heller ÆVVE hvordan overlever folk slikt), og hun ene bekymret seg veldig for revning. Jeg fortalte henne at det kjenner du ikke, for du har så vondt fra før at det forsvinner visst i den røde tåka, så gjorde hun :o og la beina bestemt i kors.

Noen som er flinke til å tyde kroppspråk?

[Marianne]

 

Klem til deg Marianne for et utrolig bra innlegg  

Takk Marianne ,det du skrev om fødselen var bare vidunderlig.

Kjekt å få sånne tilbakemeldinger på innlegget mitt. Klem til dere begge to

[Jinx]

Begge mine fødsler tok 2 døgn..

Og for mitt vedkommende var smertene uutholdelige

så jeg besvimte hele tiden.

Var sikker på at jeg skulle dø ...

(På et tidspunkt var jeg sikker på at jeg var død..

Sambo også..)

Ang skriking..

Når du kjenner at du revner i begge ender,

og blodet renner i strie strømmer nedover lårene dine,

og du fortstatt må presse ut barnet

er skrikinga ikke å komme bortifra..

Å enda da var den verste tiden før utdrivingsfasen...

[Trebarnsmor]

JINX

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

SLUTT DA!!!!Faen jeg ble litt dårlig her.........(ugh) :oops:

[Gjest Tristessa]

HVOR er spysmilien? :o