Hvor vond er en fødsel?

[lille frue]

Jada det er vondt!!!!!!!!!!

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg ikke skulle miste kontrollen. Jeg skulle ha klærne på, det skulle ikke bli noe hyling.................. Jeg var en sterk,voksen kvinne. Dette skulle vel jeg klare!!!!!!!!!!

Men hvem var det som fødte verdens nydligste lille jente helt like naken som da jeg sjøl ble født, hvem vsr det som hylte og skreik, spydde og banna og kjefta jordmora og gubben huden full. Joda, det var meg.

Men en time etter fødselen var jeg på beina, kjentes ut som jeg kunne sprunget maraton Hadde kunne dratt hjem på flekken.

Kunne født flere unger :D Verden var topp og jeg hadde blitt 3-barns mor 12 år etter de to andre.

tvillingene ble tatt med keisersnitt og det er hvertfall mye verre. Så viss ikke det er nødvendig anbefaler jeg en slitsom og smertefull fødsel!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Zirine]

Tja, hva skal jeg si. Det var definitivt vondere å få ungene ut enn inn

Joda, det var vondt, men kroppen er finurlig, den klarer alt den fra naturen sin side er satt til. Jeg visste at uansett hvor vondt det var, så daua jeg nå ikke. Og det var jo en trøst

Det er bare for en tid, så er det over. Så glemmer vi det til neste gang vi ligger der.

[Gjest Janna]

Det verste var riene.

Å presse ut babyen var "a peace of cake", ikke vondt i det hele tatt faktisk. (Men så hadde jeg epidural på slutten da, JEG ELSKER ANESTESILEGEN)

[Marianne]

Det er vondt, helt forferdelig vondt. Men likefullt glemt etterpå når dette vidunderet av ett lite menneske ligger på brystet ditt og ser på deg med store øyne og du vet at dette lille mirakelet er en del av deg og mannen du elsker. Når du snur deg rundt og ser på mannen din som ser på deg som om du nettopp har beseiret verdens største hinder.

Fødsel er en fantastisk følelse. I det ene øyeblikket er du så sint, lei deg, lei av smerter og lei av alt. Kjefter og smeller på alle rundt deg, og som jeg gjorde biter i det første og beste som er rundt deg midt under en ri. Dessverre var det hånden til gemalen som fikk gjennomgå. Skriker det halsen tåler og så plutselig er det over mange mange timer med smerte er over, 9 mnd forventning er over. Og der sitter/ ligger du og med ett føler du deg våken som en som har sovet mange døgn i strekk. Du føler deg klar til å erobre verden nesten og alt pga det mirakelet du nettopp har vært gjennom.

Hilsen Marianne som har født tre ganger, veldig forskjellige fødsler, den lengste nesten ett døgn. Og alle uten noen form for smertestillende.

[Cita]

Kanskje ikke rette til å uttale meg, da jeg aldri har født, men jeg har mange venninner som har :oops:

Ei av de påsto at hun heller tok en fødsel, enn en ukes lang influensa med feber og full pakke.

[Klips]

Jæskla vondt. Riene altså.

Dersom du revner ikke så mye kjenner du ikke stort til det i etterkant heller.

Det er virkelig forbausende hvor fort man kommer seg etter en normal fødsel.

:o

[Gjest Cruella]

Absolutt det vondeste jeg har opplevd, men siste fødsel (har hatt 3), hadde jeg med hånda på hjertet ikke behov for smertestillende på noe punkt.

[Gjest Kajsa-krabat]

Jeg fødte min datter for snart to år siden, da var jeg 20 år. Under hele svangerskapet leste jeg ALT og så ALT jeg kom over om fødsel og svangerskap. Jeg følte at jeg var godt forberedt og jeg var og med da min lilebror kom til verden. Fra jeg kjente første murring i ryggen til hun var ute tok det 27 timer, hun ble i tillegg tatt med vakuum. Jeg syntes det jikk kjempe greit, jeg skal ikke lyve....det er F... så vondt, men jeg hadde mamma og min kjære tilstede hele tiden og de strøk meg over rygge og det var en fin atmosfære. Jeg hadde bestemt meg for IKKE å rope eller skrike og det gjorde jeg heller ikke....jikk heller inn i meg selv og prøvde beherske situasjonen slik. Men alle kommer ut fra en fødsel med egne erfaringer og opplevelser, det er nok og forskjell hvilken form for og hvor kraftig en kjenner smerten. Hvor langt fødselen drøyer spiller jo og inn, etter en 25 timer begynte jeg å bli ganske sliten, mens min veninne som og var førstegangsfødende kom spaserende ut fra fødestuen etter tre timer.... Alt vil være individuelt for deg også, men det er jo en grunn til at vi er så mange som har søsken...kvinnene gjør det igjen og igjen...hmmm...vi glemmer fort!!!

[Klips]

Hehe, takke meg til epidural sier nå jeg.

Det jeg derimot tror er viktig, er å ikke ha så veldig bestemte meninger om hvordan det skal gå for seg. Kanskje må du plutselig ta keisersnitt, eller du mister kontrollen som så mange er opptatt av, men det trenger ikke bli noen krise, hvis du er forberedt på at det som skal skje er at babyen din skal ut i verden. Alt annet er mindre viktig. Og trenger du hjelp til å forberede deg, så finnes det vel? Jordmor vet.

[Silfen]

Epidural er en fin ting.

Jeg har hatt en fødsel der jeg kom på klinikken med full åpning, det var da vondt, men ikke dødsvondt. Så absolutt overlevelig. Kan kanskje sammenlignes med sinnsyke luftsmerter, som vi alle vet er kjempevondt.

Fødsel nr to fikk jeg pitocin, langt vondere med en dryppfødsel enn en naturlig. Hadde jeg ikke fått epidural da, så tror jeg ikke at jeg hadde klart det. Jeg var hvertfall klar til å røske venekateteret med dryppet ut og kaste det langt pokker i vold.

JEg kunne gjerne født en gang til. Og; jeg har kjempelav smerteteskel!

[Milly:)]

...Tror jeg adopterer jeg :o

[Gjest Tex]

...Tror jeg adopterer jeg :o

Seriøst?

DA er du ikke mye klar til å bli forelder.....

[Silfen]

Det er da vel ingen som tror at det å føde er som å drite en ert. Seriøst: en baby med hodeomkrets på gjennomsnittlig 35 cm, skal ut av dåsa di. Klart det er vondt, uansett hvor vidunderlig naturen hjelper til.

Men dere kan ikke sammenligne det med andre vondter. Knekker du et bein, får du gallestein, whatever; de smertene gir deg ikke noe igjen på den andre siden! Det er STOR forskjell på positive og negative smerter.

Selv slike smertepingler som meg, som syns det gjør vondt å få målt blodtrykket, er ikke avskrekket fra å føde nå som jeg har opplevd en positiv fødsel.

Det å si at man ikke vil ha barn fordi man ikke tør å føde, da tror jeg rett og slett man ikke er klar for å ville ha et barn.

[Gjest Pjusk]

Seriøst?

DA er du ikke mye klar til å bli forelder.....

Dette var sikkert humoristisk ment... Skjønner det godt etter denne tråden! Da jeg gikk gravid med første sa jeg til en venninne som hadde født tre stykker at det verste synes jeg var tanken på event.å bli klippet. Da sa hun trøstende"Å, ikke tenk på det. Du skjønner, de klipper under en rie og det gjør så vondt fra før for , så du kjenner ikke selve klippingen!" :o Ble veeeldig beroliget da....

Jeg synes det er helt sinnsykt grusomt å føde, men leker med tanken på nr. 3 likevel.

Det går helt sikkert bra. Jeg har ei venninne som er 1,56 høy som har født to gutter ganske tett som begge var over en halvmeter og over fem kilo - uten smertestillende. Og synes det gikk heeeelt greit!!! Så ingen fødsel er lik!

[Gjest Tex]

Selv slike smertepingler som meg, som syns det gjør vondt å få målt blodtrykket, er ikke avskrekket fra å føde nå som jeg har opplevd en positiv fødsel.

Dette burde jo si alt til føde-pingler....

[Maxine Grey]

Jeg har født tre barn og skrek ikke en eneste gang. Jeg skal ikke si at jeg ikke kjente noe, men min opplevelse av det er at en fødsel er hard jobbing, forskjellig hver gang.

Dette har kvinner gjort til alle tider, de fleste har overlevd, og de fleste gjør det flere ganger, så det skulle ikke være SÅ ille, vel?

Personlig ville jeg grue meg mer for å gå til tannlegen. Føde kunne jeg gjøre når som helst. OG - jeg tror det har med innstilling å gjøre.

Go for it! Jeg ville ikke ha vært foruten den opplevelsen det er når du er i gang og kjenner at kroppen holder på med noe den vet hvordan den skal gjøre. FLOTT! Jeg har også vært til stede når mine to barnebarn ble født, og det var også kjempeflott! (Den ene var setefødsel, men det gikk helt greit.)

Jeg må understreke at jeg snakker om fødsler uten de store komplikasjonene.

Anbefales!

PS.

Ikke hør på alle skremsels-historiene. De er i mindretall.

[Gjest Tex]

Ikke hør på alle skremsels-historiene. De er i mindretall.

Heia heia!

[@lfa]

Rier er vondt...

Selve fødselen er ikke så ille.

Har født ett barn og føder gjerne ett til.

Fødte (med drypp fordi fødselen plutselig stoppet opp) uten smertestillende, kun lystgass som ikke ga annen effekt enn følelsen av å være dritings... Jeg lå faktisk og lo en liten periode mens det sto på som verst.

Hater epidural, ingen lege setter det på meg... ever.

Da får smerter være smerter.

[Gjest Anonymous]

Har ikke sagt at jeg er klar til å bli forelder...har ikke planer om å bli det ennå heller Men det er da ikke noe galt med å adoptere uansett?

[Milly:)]

:o Logg inn automatisk virker ikke lenger... Mitt innlegg over.