Gå til innhold

Hvor vond er en fødsel?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest La Guapa.

Hei.

Kan dere som har født baby prøve å beskrive hvordan det er?????

Vi håper på å kunne få til baby i maven rett etter at vi gifter oss nå i August.

Jeg var med på fødselen til venninna mi fordi babyen kom litt fortere enn planlagt.

Men jeg føler ikke at jeg fikk sett hvordan det bruker å være.

Fødselen var en time med veer og to pressrier...så var han ute...på parkeringsplassen utenfor der vi bor.

Kan ikke dere skrive litt da????Er det så grusomt som det høres ut?

Min mor kan heller ikke fortelle meg noe for både min søster og jeg ble tatt ved keisersnitt.

:roll: La Guapa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Janna

Det er uutholdelig vondt. Det er umulig å la være å skrike på slutten.

Jeg gjør det ikke en gang til.

:lå nesten 2 døgn med smerter pga treeeeg fødsel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt jævlig.. jeg hadde styrtfødsel, og jeg husker åpningsveene kjentes ut som om jeg hadde en mega-tømmerstokk som dundret løs på livmorhalsen :grine:

Det å presse ungen ut var ikke noe problem i forhold..

Som en illustrasjon kan jeg si at for at jeg ikke skulle glemme hvor infernalsk vondt det var husket jeg at jeg tenkte at jeg trodde ikke at det ville vært noe mindre vondt om noen hadde tatt en sløv sag og sagd meg i to.. :o

Men jeg hadde gjort det om igjen.. hvis jeg absolutt måtte, men håper å få kranglet meg til keisersnitt neste gang.. eller masse, masse epidural.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg fikk førstemann med kesersnitt og de to andre vanlig. jeg hadde rier i ca 13-15 timer, og ja det gjør vondt, men ikke verre enn at jeg glemte det med en gang jeg så den lille :wink: Det er vanskelig å beskrive en smerte for den er individuell, og det er ikke sikkert du får det like vond som en annen her inne. Det verste var på slutten for da var jeg så sliten, og smertene blir mer intese, men det går over.

Det kan være du får høre mange skrekkhistorier her inne, men tenk over at du er en annen enn de er, og hvordan du vil oppleve det finner du ikke ut før du er i den situasjonen selv.

Jeg syntes det var bedre med vanlig fødsel enn med keisersnitt, for jeg var temmelig redusert, og det gjorde uttrolig vondt etter keisersnittet, men med de andre var det over når jeg hadde fått de.

Ønsker deg lykke til med både bryllup og baby :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke min første fødsel var vond, mye verre å gå gravid! Har hele tiden sagt at å føde skal jeg med glede gjøre igjen, bare jeg slipper å gå gravid.... Men nå har jeg bare noen uker igjen til min andre fødsel, og gruer meg kjempe masse :roll:

Når jeg tenker tilbake nå husker jeg det slik:

Vannet gikk hjemme. Hørte liksom at noe sprakk der inne før vannet fosset ut. Kjørte til sykehuset, ble innskrevet. Fikk klyster å ble satt på registrering, åpningen ble sjekket.

Så gikk det tre timer med veer, så kom hode ut (etter at de hadde klipt og det revnet helt mellom begge hull, men det kjente jeg ikke i hele tatt....) og da trodde jeg fødselen var ferdig :hoho: Men så skulle skuldrene ut, og det kjentes større ut enn hode (men ikke vondt). og så skled hele gutten ut og det kjentes ut som jeg svevde. En stor "byrde" på fire og et halvt kilo fløy på en måte ut... Og da måtte jeg vel være ferdig??? Men nei da, da skulle morkaka trekkes ut, og det syntes jeg var det ekleste med det hele. Nesten en mini fødsel.... (Lå hele tiden i en sånn gynekolog stol... Hadde noen romantiske forestillinger på hvordan fødselen skulle være med saccosekk å greier.... Men stolen ble etterhvert det beste alternativet :) )

Så sydde legen igjen mens babyen lå i fanget til pappaen (tok en times tid.) Etterpå ble han lagt på magen min, rosa og skrukkete. Begynte å lete etter pupp med en gang. Rar følelse.

Ble deretter trillet inn på en avdeling hvor det lå mange som akurat hadde født. En sykepleier dusjet meg, så ble vi kjørt inn på barsel avdelingen.

Sønnen min er det beste som har hendt meg, elsker han overalt på jord. Fødselen og alle pinsler blir fort glemt. Men min konklusjon er at å føde ikke er noe å grue seg for, ut kommer de. Og SÅ vondt er det ikke (ikke for meg iallefall....) Så jeg må vel bare slutte å grue meg :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så, så, Guapa, jeg syntes ikke det var særlig vondt. Kanskje du er heldig og får en plopp-plopp fødsel? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var veldig vondt, kan ikke legge skjul på at jeg synes det. Men uansett GLEDER jeg meg faktisk til neste fødsel, for jeg vil ha flere barn. Ja, jeg gleder meg til fødselen, hele prosessen.

Min fødsel var slik:

Lørdag kveld: litt småvondt i magen.

Søndag morgen: går opp for meg at det er rier. Dagen går greit. Kvelden kommer og det gjør gruelig vondt synes jeg. Riene har hele dagen kommet med 4-6 minutters mellomrom. Reiser til sykehuset og bare en cm åpning :x Reiste hjem og sov 2 timer den natten. Slimproppen kom ut tidlig tidlig mandag morgen.

Mandag morgen: veeeldig vondt, klarer ikke sitte under riene. Reiser til sykehuset igjen, 3 cm åpning...

Midt på dagen får jeg badekar og alt blir bedre, i et par timer. Deretter MÅTTE jeg ha epidural, ble mye bedre. Pressriene kom mellom 1900 og 2000. Disse pressriene var for meg gode og jeg sovnet litt innimellom hver rie.

I 2 timer presset jeg. Var glad da legen endelig kom med sugekoppen og hjalp min datter litt ut. Hun stoppet midt i åpningen i et par rier før hun kom helt ut, det var selvfølgelig utrolig vondt.

Men ut kom den videunderligste lille jentebabyen! Hun var så nydelig, så liten og så VÅR BABY :D

Ja, det var vondt, lenge. Men verdt alt sammen. Og selve fødselen er så spesiell at jeg gleder meg til neste gang. Nå er gullet mitt 13 mnd.

Om du får veldig angst for fødsel. Snakk med lege og jordmor om det. Jo mer du vet hva du har foran deg, jo lettere kan det bli å gå det i møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest La Guapa

En annen venninne av meg beskrev det sånn:

"Tenk deg at du har skikkelig menssmerter....,så ganger du det med 1000"

Er det vondt i det samme området?(ryggen,nederste del av maven....)?

Jeg er ikke så veldig redd for fødsel og har normalt ganske høy smerteterskel.Men dette hørtes,.. vel.....

GI MEG MORFIIIIIIIIN! :(

Er ikke gravid ennå heller da.

Skal til lege og ta ut spiralen den 1. August.Da er det 15 dager igjen til bryllup!

La Guapa :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Begge mine fødsler er blitt satt i gang, så jeg viste når sånn ca når det startet. Det begynnte med svake rier som økte utover dagen. Åpningstiden var vond og det ble vondere og vondere.

På førstemann fikk jeg epidural så smertene mer eller mindre kom bort helt. Presset på viljen ettersom jeg ikke kjente pressriene. Denne fødselen var ikke vond i det hele tatt.

Andremann var noe helt annet. Fikk drypp utpå dagen og hadde lenge "masrier" som ikke gjorde noe nytte av seg.

Fikk epidural når det var på det verste og det føltes som om hele kroppen kunne begynne å slappe litt av.....helt til den sviktet og de måtte frakoble epiduralen. Helt forferdelig, jævlig, vondt og jeg tenkte *aldri mer*!!

Men nå venter jeg på neste fødsel da, så man glemmer fort ja... :ler:

En fødsel varierer veldig fra kvinne til kvinne, så det finnes ingen fasit på hvordan den kan bli. Jeg hadde to vidt forskjellige fødsler og håper tredje fødselen ikke blir så vond.

Men uansett, når barnet bli lagt på brystet ditt, glemmer du fort hvor vondt det egentlig var. Det er så utrolig hærlig med barn og du har dem resten av ditt liv.

Lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt finnes det ikke noe fasitsvar på.

Selvom det var så vondt at jeg gladelig kunne skutt meg selv hadde jeg hatt våpen tilgjengelig,så gjør jeg det gjerne igjen.

Det er noe med det at kroppen ordner opp selv,det å føde er en fantstisk opplevelse egentlig!

Din fødsel trenger jo ikke å være spesielt vond/lang selvom andres kan være det.

Min største trøst under graviditeten: folk får jo fler barn! Hvor galt kan det være?

Det med menssmerter stemmer faktisk. Men hvor mye vondere det er varierer.

Lykke til med bryllup og prøving! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere legge til om dere tror type fødsel er arvelig?

Jeg vet at både min mor og min bestemor hadde forholdsvis kjappe og lette fødsler. Gir det håp til meg? Har de som har de lengste fødslene smale eller brede hofter? Har det noe å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

PS:

Da vi gikk på svangerskapskurs var det en mann som sa at han hadde hørt at en fødsel var som å bærsje en........ MELON!

:hoho::hoho::hoho::hoho::hoho::hoho::hoho::hoho::hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føder gjerne for deg, jeg.

Anytime.

Absolutt det mest fantastiske jeg har vært med på.

Og jeg fødte nr to seksten dager over tida,

han var over fire kilo og kom med rompa først....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o :o :o :o :o :o Jeg blir litt skremt, jeg....

MEN..(jeg mååå bare si det)..jeg var på butikken i dag og foran meg i køen sto en dame med barnevogn. Plutselig ser jeg et lite hode som titter fram og to KNALLBLÅ Sukk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Huff, ble jammen litt skremt over noen av svarene her. Håper jeg får det superlett når jeg en gang skal føde. :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å føde var en FANTASTISK opplevelse. Ondt som bare rakkern, men helt fantastisk. Gjør det gjerne igjen :D

Min fødsel ble igangsatt pga svangerskapsforgiftning. Fikk modningspiller på morgenen, men ingenting skjedde. På ettermiddagen satte de en pille til, og etter kort tid sa det bare svusj, så gikk vannet. og da, da tok det av - bigtime! Riene begynte umiddelbart. Og de var tøffe. Hadde nesten ingen pauser. Det var intenst og det var ondt, men det var absolutt ikke sånn at jeg følte jeg ikke skulle holde ut.

Jeg fikk voldsomme smerter nedover lårene. Ryggen hadde jeg ikke ondt i, men altså lårene. Ble totalt skjelven jo. Pressriene satte inn etter bare noen timer. Og da, da dabba det av. Etter å ha hatt intense åpningsrier ble det nå lite kraft. Jordmor vurderte å sette drypp, men holdt an. Og etter over én time med pressrier var plutselig jenta ute. Og hun var SKJØNN! Så smertene er så absolutt verdt det :hjerte:

Jeg revna en del under fødselen. Ble sydd i én time etterpå :o Men hele tida fokuserte jeg på jenta mi. Og bare kort tid etter fødselen (iløpet av syinga) sa jeg til pappan at "dette gjør jeg gjerne én gang til".

Gled deg til fødselen. Det er ubeskrivelig deilig å sette et barn til verden - enda så ondt det er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det med å revne og sy jeg gruer meg til, ikke resten! Jeg vet at det ikke kjennes der og da, men etterpå...grøss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tristessa

Jeg har noia for alt som har med barnefødsler å gjøre, og hyperventilerer så fort jeg ser to sekunder av en barnefødsel på tv. Fy f*** så grusomt det ser ut. *Keisersnitt under full bedøvelse for min del*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...