Dronningbie Skrevet 18. mai 2009 #1 Skrevet 18. mai 2009 (endret) Slettet Endret 18. mai 2009 av Dronningbie
Gjest har Skrevet 18. mai 2009 #2 Skrevet 18. mai 2009 har flere venninner med spiseforstyrrelser, men ingen av de har holdt seg unna forhold slik du gjør. det er vanskelig å si hva du skal gjøre ifht denne mannen, men jeg stusser veldig over at du kun går en gang i uka i terrapi når du helt åpenlyst har store problemer enda siden det år så sterkt utover dine relasjoner. har du vært i et intensivt behandlingsopplegg? eks modum? nå vet ikke jeg hva det er mellom dere, men det kan jo tenkes at han kun er ute etter litt moro. i så tilfelle vil det jo kanskje ikke være noe poeng i å fortelle noe, men om dere snakker om et evt forhold så må du jo fortelle det. du sier du vil han skal bli kjent med deg som person, men dette er jo en del av deg om du vil eller ei. selv sliter jeg litt med angst for tiden, og hadde jeg innledet et nytt forhold ville jeg fortalt om det selv om det ikke er sannsynlig at jeg kommer til å ha det slik i lang tid. mitt liv vil jo angå den andre, og også mine problemer som er av en slik grad at det preger atferden min.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #3 Skrevet 18. mai 2009 hei jeg tror allikevel det er best å fortelle han sannheten. som du sa er han førti og har kanskje et annet syn på ting enn deg. det er bare en magefølelse, men etter det du fortalte høres det ut som den beste løsningen. for deg hadde det vært en lettelse og er kankje eneste muligheten for at dere kan være sammen. men du trenger jo ikke gjøre det med en gang. su kan jo se først hvordan ting utvikler seg. men herregud, gå ha sex med han når du føler for det! og kanksje se terapeuten litt oftere en gang i måneden? lykke til!
Dronningbie Skrevet 18. mai 2009 Forfatter #4 Skrevet 18. mai 2009 Jeg går ikke oftere i terapi fordi vedkommende ikke har mulighet til det... hun har mange pasienter, og jeg er bare en av dem. Og jeg kan ikke gå inn i noe intensivt behandlingsopplegg fordi jeg studerer. Sykepleie faktisk. Og det gjør det enda vanskeligere. Kan gjerne hjelpe andre, men klarer ikke hjelpe meg selv. Kanskje tenker jeg for vanskelig, kanskje tar jeg sorgene på forskudd. Men jeg vet liksom at jeg ikke kan skjule problemene mine så lenge...
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #5 Skrevet 18. mai 2009 prøv å finne en annen terapeut eller en selvhjelpsgruppe. tror du trenger hjelp minst en til to ganger i uken. dette er jo for deg og ikke for fyren. prøv å være litt mer avslappet i forhold til han, bare la det komme. han kjenner deg ikke så godt, så hva vet han hvorfor du må hjem innimellom.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå