Bortevekkistan

[rhubarb]

Fire minutter Oioi!

Jeg blir så rørt av å lese her hos deg

Uff, småsøsken er ikke bare-bare. Som om samboer skulle få en ny partner i huset, ja. Snakk om følelsesmessig berg-og-dalbane... Synes det høres ut som at dere legger godt til rette for henne, både mtp deltakelse, tilstedeværelse og at hun får alenetid Alene med både beste- og oldeforeldre må være godt, for både henne og dere!

[*lilly*]

Det er sikkert ikke så gøy å få søsken, uansett alder. Husker det godt selv! Ihvertfall ikke med en gang.. men tenk på hvor mye glede søstrene vil ha av hverandre fremover Snart husker sikkert ikke Turnerose hvordan det var å være enebarn, og økedøgnene er jo mest intense i starten. Håper det blir lettere for dere, alle sammen, snart

Har dere tenkt noe på navn forresten? *nyskjerrig*

[*Joyce*]

Frida: Godt å høre at det har gått seg til hos dere! Klart det er en overgang, jeg synes jo det er rart å ha en baby her selv... Hehe, bleieskift er pop her også! "Mamma, hvorfor er det sånn gul bæsj?"

Jeg har begynt å skrive litt på fødselshistorien, skal se om jeg får skrevet ferdig en av de nærmeste dagene. To rier, ja! Det var akkurat det det var. Ganske sprøtt! Jeg kjente ikke så veldig pressetrang, men ut kom hun med et svupp! Så for min del høres jo 40 min/1 time ut som en evighet...

Honesty: Jeg blir stadig litt fascinert av hvor like disse jentene våre synes å være. Riktignok har det ikke vært så mye klåing her så langt, men mye gråt og selektiv hørsel er det her også. Ja, håper det går seg til for begge!

Den fødselen din høres jo helt vill ut! Jeg lurer jo litt på om det vil gå fort for min del også om vi evt skal ha en til etterhvert. Jamen godt du klarte å holde igjen, særlig bilfødsel høres mindre moro ut.

Foreløpig kan det faktisk virke som om vi har klart å produsere en sovebaby denne gangen. Hun er ihvertfall veldig rolig, men det var jo forsåvidt Turnerose også, selv om hun ikke var noen storsover. Slyngevugga er gull! Hun klarer å bevege den selv (som vel er halve poenget), og hun kan ligge nedi der ganske lenge før hun våkner. Så det anbefales å teste, om dere ikke har gjort det. Høres intenst ut å måtte bære for at det skal bli noe søvn...

rhubarb: Vi prøver å gjøre overgangen så enkel som mulig for Turnerose, ihvertfall! Enkelte ting virker som det har gått seg litt til nå, vi tok noen grep i går som så ut til å fungere. Spennende å se om det funker i dag også.

Sendte deg akkurat en mld.

lilly: Ja, husker veldig godt hvor stor overgang det var med søsken, jeg også. Broder'n er jo 9 år yngre enn meg. Men jeg ville absolutt ikke vært foruten nå, nei! Godt poeng, det.

Sender deg en PM, jeg.

[Gjest Unknown]

Jeg blir litt spent på hvordan M vil reagere når jeg leser her

Greit at lillesøster sover litt, så får dere kanskje mer tid til Turnerose også? Jeg håper vi får en som tar seg noen pauser i alle fall, M har nok veldig godt av å få mamman sin litt tilbake.

Etter at vi var og hilste på en liten nyfødd så ser jeg at vi kan nok få litt problemer med at vi hele tiden må mase om hvor forsiktig ho må være. Er ganske stor forskjell på dukkene hennes og en baby! Ho vil jo gjerne gjøre alt. Godt vi har vuggen hengende litt opp og bort, så kan vi legge "vekk" babyen av og til

Skjønner Turnerose at ho må være forsiktig? Jeg vet liksom ikke helt hvordan vi kan forberede henne så mye som jeg skulle ønske.

[*Joyce*]

I dag er mannen en tur på jobb; de skulle ha en workshop som det var litt viktig at han var med på, og så tar han heller fri den 18., da er det planleggingsdag i barnehagen (igjen!). Føler meg ikke helt klar til to barn hjemme om 10 dager. Ganske rart å være her alene med lillesnuppa! Nå ligger hun og sover i slyngevugga, deilig med litt "fri" og forumtid. Det har vært voldsomt mye pupping de siste dagene, så jeg har mer eller mindre sittet pal i ammestolen. Og i går var vi på helsestasjonen den perioden på formiddagen som hun tilsynelatende er søvnig, hehe.

Fin vektøkning i går, hun mangler bare 100 g på å ta igjen fødselsvekten, og det var visst veldig bra. Med Turnerose tok jo det der lang tid, hun gikk ned godt over de 10% som er greit, mens lillesnuppa hadde gått ned 6-7% på fredag, og det hadde altså snudd over helga. Så da stemmer jo min vurdering av at melkeproduksjonen går som bare det. Helsesøster var dessuten kjempeallright, det var godt. Vi har jo fått en annen nå enn hun vi har gått hos med Turnerose etter at vi flyttet hit, siden hun går av med pensjon. Helt greit for meg. Hun nye var ihvertfall helt med på samsoving, hurra! Hun virket fascinert av at vi har bygget oss familieseng.

Ellers kom ammeklærne på døra her nettopp, så det gikk jo utrolig raskt! Og de hadde lagt ved en "gratisprøve", en amme-t-skjorte. Ikke dårlig! Det har blitt litt annen shopping, også, rart hvordan man plutselig ser behov som ikke har vært der før... Kjøpte en Cozyfix-ammepute på Finn i går, til å ha på natta. Med Turnerose byttet jeg bare side av ammemadrassen når jeg skulle bytte pupp, men det viser seg å ikke være gjennomførbart nå, med en heller aktivt sovende 3-åring i senga. Så da var Cozyfixen genial, jeg bare setter meg opp og får ammet på begge sider. Ammeputa jeg har fra før er gull i ammestolen i stua, men blir litt for "slapp" i senga. Har i tillegg bestilt meg et strikkarmbånd fra Etsy som jeg skal bruke som ammearmbånd - jeg fant et her som jeg har brukt så langt, men det er av sånn veldig uekte metall og jeg får sånn guffen "nikkellukt" på armen av det. Så da fant jeg et av hvite turkiser og ekte sølv å Etsy som kom på 150 kr med frakt. Må ha noe som minner mg på hvilken pupp jeg ammet fra sist, sånn uten å beføle meg selv i stor skala.

Litt til lillesnuppa har det også blitt, flere av de fantastiske bambusbrettisene fra Twinkle Twinkle som vi bruker som stelleunderlag og også som håndklær til Turnerose, ringer og klips til å sy smokkesnor av fra Funkjogging, og nå sitter jeg og prøver å finne en kjole hun kan ha på 17. mai. Har ingen kjoler i småttisstørrelser, den jeg strikker på blir aaaltfor stor til å passe om en drøy uke (0-3 mnd, du liksom!) og jeg tror ikke jeg rekker å strikke/sy noe annet. Selv om jeg egentlig har litt lyst til å sy en... Vi får se.

Mummihuset som Turnerose fikk i storesøstergave har forresten vært en enorm suksess! Hun synes det er kjempegøy å leke med det. Da vi var innom lekebutikken på senteret her hadde de plutselig fått det inn der også (men litt dyrere enn der vi kjøpte!), og da hadde de også småfigurer som passer til. Lille My fulgte jo ikke med, så da fikk vi kjøpt henne løst ved siden av. Ellers prøver jeg/vi å snakke en del med Turnerose om vanskelige følelser om dagen, helsesøster minnet oss om det med magisk tenking i går, og det var bra. Vi prøvde å si til henne at det er greit å være sint og lei seg, og at det ikke er noe hun gjør (altså - med mindre hun står og piller) som fører til at lillesøster gråter. Dessuten har vi blitt enige om at mannen tar legging helt alene, Turnerose sier natta til meg her nede, og så slipper vi den vanskelige "avskjeden" når hun er trøtt og lettere blir lei seg over at jeg ikke er der/må gå for å amme. For en periode, ihvertfall. Det funket veldig godt i går, hun sovnet rundt 20.15 som jo er forbedring på en time eller nesten to fra de foregående dagene.

Nei, nå tror jeg at jeg skal sette meg og hvile litt før lillesnuppa våkner igjen, jeg er trøtt...

Endret 8. mai 2012 av *Joyce*

[*Joyce*]

Jeg blir litt spent på hvordan M vil reagere når jeg leser her

Greit at lillesøster sover litt, så får dere kanskje mer tid til Turnerose også? Jeg håper vi får en som tar seg noen pauser i alle fall, M har nok veldig godt av å få mamman sin litt tilbake.

Etter at vi var og hilste på en liten nyfødd så ser jeg at vi kan nok få litt problemer med at vi hele tiden må mase om hvor forsiktig ho må være. Er ganske stor forskjell på dukkene hennes og en baby! Ho vil jo gjerne gjøre alt. Godt vi har vuggen hengende litt opp og bort, så kan vi legge "vekk" babyen av og til

Skjønner Turnerose at ho må være forsiktig? Jeg vet liksom ikke helt hvordan vi kan forberede henne så mye som jeg skulle ønske.

Ja, duppene til lillesnuppa brukes på Turnerose. I går ettermiddag fikk jeg sittet en god stund på gulvet med henne, det var stas! Lenge siden jeg har kunnet det i noen særlig grad.

Turnerose har egentlig vært ganske forsiktig med lillesnuppa, men det er ikke alltid hun kobler hvor lillesøster befinner seg og dulter litt hardt borti slyngevugga eller sånn. Men hun har tydelig forstått at det er forskjell på dukkene hennes og lillesøster, ja.

[Tusle]

Du er så flink

Rekker bare litt innom*løpe tilbake til bøkene*

[Nilla]

Heisann!

Gratulerer med lillesnupp! Er det mulig at di allerede har kommet i mål da? Jeg henger ikke med i svingene lenger!

Håper alt går fint og at overgangen ikke blir så alt for tøff før Turnerose.

[Gjest Unknown]

Ja, duppene til lillesnuppa brukes på Turnerose. I går ettermiddag fikk jeg sittet en god stund på gulvet med henne, det var stas! Lenge siden jeg har kunnet det i noen særlig grad.

Turnerose har egentlig vært ganske forsiktig med lillesnuppa, men det er ikke alltid hun kobler hvor lillesøster befinner seg og dulter litt hardt borti slyngevugga eller sånn. Men hun har tydelig forstått at det er forskjell på dukkene hennes og lillesøster, ja.

Får bare håpe det går noenlunde fint Har litt dårlig samvittighet for det som skal møte henne snart!

[*Joyce*]

Du er så flink

Rekker bare litt innom*løpe tilbake til bøkene*

Ikke så lenge til du er i havn nå!

Heisann!

Gratulerer med lillesnupp! Er det mulig at di allerede har kommet i mål da? Jeg henger ikke med i svingene lenger!

Håper alt går fint og at overgangen ikke blir så alt for tøff før Turnerose.

Tusen takk!

Alt bra, litt overgang er det jo, men det går seg til.

Får bare håpe det går noenlunde fint Har litt dårlig samvittighet for det som skal møte henne snart!

Ja, den samvittigheten har jeg også smakt mye på. Men som *lilly* skrev over her - når man blir litt eldre ville man jo ikke vært foruten søsken. Får prøve å tenke sånn på det!

[*Joyce*]

Jeg skal få familiesmykke av mannen som barsel-/bursdagsgave, og tror jeg har landet på dette. Med mannens navn ♥ mitt navn på det ene hjertet, og jentene sine navn på det andre. Hva tror dere? Har kikket maaange steder, men tror jeg liker dette best av de jeg har funnet. Tenker også at om vi skulle få flere barn på sikt, så går det an å ta smykket med til en gullsmed og få laget et tredje hjerte som hektes i de to, eller evt få gravert navnet på den andre siden.

Synes dette er "nøytralt" nok til at det kan bæres til hverdags. Jeg skal dobbeltsjekke med henne at det er rent sølv (det er litt viktig, synes jeg, belagte smykker blir så rare etterhvert når belegget slites av). Også synes jeg det passer til gifteringen (hvitt gull). Liker at jeg får velge smykke selv, jeg.

[Pasjonsblomst]

Høres ut som alt går skikkelig godt hos dere nå så flink du har vært på oppdatering:) høres ut som dere har fått dere ei skikkelig godjente, ja:)

[lille katt]

Jeg har lyst på mammasmykke, men har ikke funnet det perfekte enda .

Den samvittighetsgreia husker jeg veldig godt da A kom. Men husk at Turnerose ikke blir evig traumatisert av disse ukene når lillejenta henger i puppen hele kvelden. Om noen uker legger hun seg også til forutsigbare tider, og du kan være med i leggingen som før. Og da glemmer Turnerose fort at det er leit akkurat nå . Og det er heller ikke mange ukene før hun har glemt hvordan det var å være enebarn!

[*Joyce*]

Høres ut som alt går skikkelig godt hos dere nå så flink du har vært på oppdatering:) høres ut som dere har fått dere ei skikkelig godjente, ja:)

Jeg har lyst på mammasmykke, men har ikke funnet det perfekte enda .

Den samvittighetsgreia husker jeg veldig godt da A kom. Men husk at Turnerose ikke blir evig traumatisert av disse ukene når lillejenta henger i puppen hele kvelden. Om noen uker legger hun seg også til forutsigbare tider, og du kan være med i leggingen som før. Og da glemmer Turnerose fort at det er leit akkurat nå . Og det er heller ikke mange ukene før hun har glemt hvordan det var å være enebarn!

Nei, det er vanskelig å velge!

Takk for kloke ord! Det er så godt å høre sånt fra erfarne flerbarnsmammaer.

---

Nå skal jeg lime inn tidenes lengste fødselshistorie, tror jeg. Spent på om den får plass i ett innlegg...

[*Joyce*]

Mandag formiddag hadde jeg vært alene med Turnerose noen timer, siden det var planleggingsdag i barnehagen, og etter at mannen kom (tidlig) hjem fra jobb, var vi på Rema og handlet. Jeg hadde kjent murring, nedpress og annet “uvant” gjennom hele dagen, men koblet det vel egentlig ikke til nært forestående fødsel, tenkte bare at det var modning og at jeg ikke trodde det ville skje noe enda.

I 16-17-tiden var mannen og Turnerose ute en tur, og jeg ordnet litt her hjemme. Jeg sjauet nok kanskje litt i overkant mye på kontoret, ryddet i stoffer og fikk organisert litt, noe som var på høy tid! Kjente at det satte i gang litt sammentrekninger i magen, men tenkte ikke noe særlig over det. Jeg gikk etterhvert ned for å slappe av litt og så begynne på middagen, ringte mannen for å høre om det var lenge til de kom hjemover og nevnte i forbifarten, litt spøkefullt, at det kanskje var fødsel på gang pga disse takene. Takene satt i ryggen mer enn i magen, i motsetning til rundene med kynnere jeg hadde merket tidligere, så jeg kjente at det var litt annerledes. Mannen og Turnerose var på vei hjem, jeg laget middag og hadde på ingen måte så vondt at det var plagsomt, men kjente jo at takene fortsatte å komme med litt ujevne mellomrom.

Vi spiste middag, så på barne-TV og litt annet småplukk før Turneroses leggetid, så la mannen henne. Det var såpass ubehagelig med takene på det tidspunktet at det å sitte på sengekanten med henne føltes lite lurt. Hun sovnet greit, det gjorde mannen litt også, tror jeg. Rundt kl 20 skrev jeg på KG at takene kom jevnt, hvert 4.-5.-6. minutt, og at de varte i rundt 30 sekunder. Turnerose var litt urolig utover, jeg var oppe med henne noen ganger utover kvelden, og i 21-22-tiden flyttet hun inn i senga vår, der jeg lå med henne til hun sovnet skikkelig. Sa til henne at mamma hadde litt vondt i magen og at jeg lurte på om babyen kanskje hadde lyst til å komme ut av magen snart. Etter dette sovnet hun godt, og jeg er usikker på om hun fikk med seg hva jeg fortalte henne på kvelden. Uansett var det fint å være der sammen med henne da. Jeg hadde nok heller fortsatt ikke helt skjønt at dette var fødsel, det opplevdes liksom så annerledes enn med Turnerose. Den gangen var jeg ikke i tvil! Rundt 23.30 skrev jeg at takene fortsatt kom, men at det hadde dabbet litt av, og at jeg ikke trodde på fødsel helt enda. Mannen og jeg ordnet og ryddet litt, skrudde sammen stellebordet som var tatt ned fra loftet og litt sånt. Vi hadde underveis snakket med mamma og pappa og varslet om at det muligens var noe på gang, men rundt midnatt trodde jeg virkelig ikke det skulle skje noe særlig mer, og sa at de kunne legge seg.

Kontrabeskjeden til dem gikk vel ut en time eller halvannen senere. Plutselig var det mer fart i sakene, vi snakket med sykehuset og de ville ha meg inn for en sjekk. Mamma og pappa skulle gjøre seg klare og komme, men de er ikke kjent for å være de raskeste, så de var ikke her før etter halvannen time eller sånn - klokka nærmet seg 3 på natta. Imens hadde en god del blodig slim kommet ut, noe som nok var slimproppdeler. Da de kom hit hadde det begynt å gjøre nokså vondt, og mannen og jeg satte oss i bilen ganske umiddelbart og kjørte til Riksen. Niks og nada trafikk, så turen gikk fort - det tok oss vel drøyt 10 minutter fra dør til dør. Jeg hadde 4-5 rier i løpet av turen, de var rimelig ubehagelige. Det gjorde mer vondt i sittende enn stående.

Mannen stanset utenfor døra til Kvinner&Barn og ble med meg opp, der vi ble møtt av samme jordmor (H) som tok oss imot med Turnerose. Hun hadde lest i journalen min og merket seg det samme, og sa noe om at hun håpet å slippe å overraske oss med seteleie denne gangen. Inn på undersøkelsesrom, mannen løp ned for å flytte bilen til parkeringen, og imens snakket jeg litt med jordmor, hun sjekket blodtrykk og litt sånt, noterte inn ting i journalen og fulgte med på riene. Så var det opp på benken for undersøkelse - 2 cm åpning, lett tøyelig til 3 cm (såpass at hun skrev 3 cm i papirene), og hodet ned. Med andre ord var jeg i fødsel! Hun gikk for å finne ut hvilken fødestue vi skulle ha.

Mannen kom tilbake og H tok oss med til fødestua. Der gikk hun gjennom punktene fra brevet mitt med oss, fortalte hva som var gjennomførbart og hva som ikke var det, utfra det faktum at det ble KS sist og de derfor måtte overvåke både baby og magen/rieaktiviteten litt ekstra. Klyx ble satt og jeg gikk på do, i samme slengen kom vel stort sett hele mageinnholdet opp, også. Det kjentes egentlig bare godt å få tømt systemet. Badekaret fikk jeg ikke lov til å bruke, men dusjen var grei, så da flyttet vi inn på badet for en stund. Jeg ville fortsatt opp og stå når riene kom, og brukte dusjhodet på korsryggen for å lindre. Mannen satt på badekarkanten og bare var der. Dusjen hjalp godt og jeg skulle gjerne blitt der leeenge, men etterhvert var det tid for en ny sjekk av åpning og rier, og jeg tørket meg og fant veien inn i senga. Det å ligge mens riene kom var helt forferdelig, og jeg måtte ligge en stund for at riene skulle registreres skikkelig. Ikke moro! Ikke var det noe særlig fremgang heller, bare 4 cm, selv om hodet var godt nede og vannblæra visst bulte godt ut. Hun sa hun skulle sjekke igjen om en times tid, og om det fremdeles ikke hadde skjedd noe særlig skulle hun ta vannet da. Den timen husker jeg ikke allverdens av, tror jeg fikk varmepose å bruke på ryggen og muligens noen nåler. Jeg var utrolig trøtt, mannen også, vi hadde jo vært våkne nesten et døgn på dette tidspunktet. Jeg tror jeg døste av mellom riene, og jeg husker at jeg så på mannen at han gjorde det samme. Neste sjekk viste fortsatt lite endring med 4-5 cm åpning, så vannet ble tatt. Babyen fikk sensor på hodet for å følge med på hjerterytme, ergo satt jeg nå litt mer “fast”, men følte meg ikke veldig fanget av den ene ledningen.

Og da begynte ting å skje! Riene ble vondere nesten umiddelbart. Ganske kort tid etter var det vaktskifte, og jordmor AG kom inn til oss. Jeg likte henne med én gang, hun hadde et utrolig behagelig vesen! Flere nåler ble satt, for nå begynte riene virkelig å ta. En annen JM med mer kunnskap om akupunktur ble også hentet inn, og jeg fikk nåler i panna, hendene, på leggene og i korsryggen. Noen funket, andre var jeg mer usikker på, men på dette tidspunktet økte riene veldig på, også. Sjekk av fremgang var fortsatt like fælt, jeg syntes det var nesten uutholdelig både å sitte og å ligge når riene kom. Så utenom når jeg ble sjekket satt jeg på sengekanten og døste mellom riene, og sto i prekestolen når riene kom. Mannen satt ved siden av meg bortimot hele tiden, ga meg vann når jeg trengte det, holdt varmeposen på ryggen min når riene kom, holdt hånda mi. Igjen var det uendelig godt å ha ham der. AG gjorde lite av seg, men var der stort sett hele tiden for å følge med på babyen og riene. Neste sjekk viste god fremgang, jeg tror det var 7 cm åpning en time eller halvannen etter at vannet ble tatt. Jeg husker jeg spurte om epidural og hva det ville innebære, og jeg konkluderte med at jeg ikke ville ha, for da måtte jeg ha veneflon, og det ville jeg ikke.

På dette tidspunktet hadde jeg mistet ethvert begrep om tid, jeg aner ikke hvor lang tid det tok før AG sjekket åpning igjen, men jeg husker ihvertfall at det var 9 cm ved neste (uutholdelig vonde, liggende) sjekk. Riene tok veldig og kom ganske tett, men jeg døste fortsatt av mellom, og fikk tydeligvis de pausene jeg trengte for å klare å komme meg gjennom. Så var det plutselig full åpning, og AG ga beskjed om at nå skulle jeg føde! Jeg ble tatt på senga, følte ikke noen voldsom trykketrang og tror jeg spurte om det var sant. Barnepleier kom inn og jeg hadde plutselig følelsen av at det var voldsom aktivitet på fødestua, men det var jo bare mannen, meg, AG og barnepleier S (som forøvrig også sto oppført som barnepleier for Turnerose). De rigget til fødesenga, jeg holdt meg til prekestolen min til alt var klart, jeg la meg ned, og så fikk jeg beskjed om at jeg kunne presse. Mannen satt ved siden av meg og holdt hånda mi, jeg husker uttrykket i øynene hans. En blanding av det jeg tolket som kjærlighet og forventning og spenthet, og kanskje litt redsel? Jeg klemte hånda hans så hardt når riene kom på slutten at jeg er overrasket over at den ikke var blå etterpå, men det gikk visst bra. Og så presset jeg, da. Og babyen var ute på to rier! Det gikk så fort at jeg ikke helt skjønte hva som skjedde. Husker bare vagt at de ordnet opp med navlestreng og sånt, mannen ville ikke kutte den, og det hadde vi jo pratet om på forhånd. Så fikk jeg henne opp på brystet. Hun var så liten! Mannen satt ved siden av meg og hadde tårer i øynene og jeg tror vi var litt sjokka begge to over at hun var ute. Jeg husker de minuttene som uendelig nære og gode.

Morkaka kom ut, så måtte de presse litt på meg for å få ut noen hinner og sånt. Ubehagelig, men jeg merket ikke så mye til det der vi lå/satt i vår egen lille familieboble. Jeg hadde revnet litt og måtte sy noen sting, det var litt vondt til tider, men igjen, ikke nok til å overdøve øyeblikket vårt. Jeg blødde visst også litt vel mye, og det ble satt to doser med blødningsstillende stikkpiller. Fikk beskjed om å vente litt med å tilby puppen siden hun hadde litt vann i systemet som skulle opp. Etter en stund spurte S om mannen skulle ta med jenta bort for litt vasking, veiing og måling, mens jeg ble sydd ferdig, vasket litt og fikk på bind og nettingtruse. Jeg registrerte at hun var fire tusen og noe gram, og 53 cm. Så ble det hentet en vanlig seng og jeg fikk flytte over i den før jeg fikk igjen babyen, og nå fikk hun prøve seg litt på puppen.

Det var full rulle på føden, så vi måtte ut fra fødestua raskest mulig siden det var kø. Vi ble trillet ut på gangen og senga ble plassert der en stund, mens de prøvde å finne ut hva de skulle gjøre med meg. Jeg hadde jo skrevet tydelig i brevet mitt at jeg helst ville hjem fortest mulig og om opplevelsene mine fra barsel sist, og AG hadde visst vært streng på at jeg ikke skulle ned på barsel. De ville dog helst ha meg der over natta, siden jeg hadde blødd såpass mye (900 ml, står det i papirene). Så etter en stund fikk vi beskjed om at de hadde funnet et rom til oss på føden, og at mannen kunne få være der med meg. For en lettelse! Ble trillet inn der og fikk hjelp til å prøve meg på do og sånt. Det funket dårlig, og de tømte blæra mi med kateter for å få litt orden på ting. Det hjalp, jeg var på do og tisset i løpet av de neste 3-4 timene, som de “krevde”. Ellers gikk dagen stort sett med til å titte på det lille vidunderet, spise, halvsove. Mannen hentet etterhvert Turnerose til sykehuset, etter at vi hadde fått ordnet sånn at søteste rhubarb kom for å være der med henne over natta så mannen kunne være på sykehuset. Veldig godt at det gikk i orden! Turnerose fikk hilse på, fikk storesøstergaven sin og fikk pakke opp sin gave til lillesøster. Hun var så søt med lillesøsteren sin! Så kjørte mannen henne hjem og ordnet med det som måtte ordnes for barnehagen dagen etter, la henne, og kom så tilbake til sykehuset. En litt urolig natt der, men greit nok.

Jordmoren som hadde ansvar for oss over natta husker jeg ikke så mye av, men koselige M som tok over på morgenen tok utreisesamtale og sånt, og var veldig allright. AG tittet også innom etter en stund, selv om hun egentlig ikke hadde vakt som sådan den dagen - hun holdt på med et prosjekt av noe slag. Hun sjekket stingene og snakket litt med oss. Fine damen, jeg skulle gjerne tatt henne med hjem! Ellers var det sjekk av min blodprosent, legesjekk av babyen, og deretter en liten runddans for å få sjekket hoftene hennes. Men etter UL og sjekk av barneortoped var det klart at hoftene var fine, og vi fikk dra hjem.

[Schadenfreude]

Takk for en fin fødselshistorie

[Gjest Unknown]

Det er så emosjonelt å lese i dagboken din om dagen! Her sitter jeg og gråter, igjen

Kjempefin fødselshistorie Og det høres ut som om Joycemannen var super til å støtte deg igjennom!

Selv om jeg leser om hvor vondt du hadde det, så kan jeg ikke annet enn å tenke på hvor fantastisk en fødsel er Håper min blir like fin!

[Tusle]

Åh, fantastisk kjære Joyce! tusen takk for at du delte med oss

[*lilly*]

Veldig rørende og nydelig fødselshistorie Takk for at du delte! Det er så utrolig fint og surrealistisk å møte barnet sitt for første gang Vondt er det, men det høres ut som du sitter igjen med en kjempeflott opplevelse. Syns du var tøff som klarte deg uten epidural

Endret 10. mai 2012 av *lilly*

[Haley]

Takk for at du deler denne flotte fødselshistorien med oss Høres ut som du hadde veldig gode hjelpere og at det var en fin fødsel, tross alt

Og veldig fint smykke! Mon tro om jeg skal hinte litt til Mannen..