Gå til innhold

Hun er ikke min datter... vanskelig...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg er en pappa. Et barn som er 7 år og som ikke er noenlunde renslig er etter min mening ikke normalt. Jeg synes heller ikke det er normalt at barn som er 7 år skal gå med bleier, forutsatt at dette ikke skyldes sykdom. Ut i fra det stemoren skriver bør barnet få behandling fra legehold eller annen hjelp. Det bør i den sammenheng også bli tatt i betraktning om barna har fått noen reaksjon i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Bare en stemor

Jeg er helt enig med deg gjest/pappa'en over her, det er ikke normalt at en 7 åring ikke er renslig eller at hun skal gå med bleier. Men nå er situasjonen den at hun ikke er renslig og at vi har satt bleie på henne igjen. I går tisset hun på seg om natten, og bæsjet i buksa rett etter middag. Da var det slutt på tålmodigheten også hos faren (min var borte for lengst) og hun fikk bleie på.

Vi hadde en lang prat om dette i går og jeg fortalte igjen hvordan jeg føler situasjon, at jeg finner den uholdbar. Vi ble enige om at når ferien nå er over, så skal han ta en ny alvorsprat med barnets mor slik at de finner ut hva de skal gjøre med situasjonen. Dersom mor fortsatt ikke tar ting på alvor så skal vi på egenhånd søke profesjonell hjelp for å finne en løsning på datterens problem. Noe må skje, ikke minst for jentas skyld, men også for oss andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjelpe meg :o

Er det mulig.

Er jenten helt normal ellers?Har du snakket med henne om denne bæsjingen hennes?Hva med venner,har hun det?.For hvis hun er normal og alt rundt henne er normalt så synes jeg at hun burde vite veldig godt at å bæsje på sofaen og andre steder enn doen er ikke akseptabelt.Gjør hun dette i sengen om natten også?

Jeg bare lurer på om dette ER uhell eller hva det er.

Helt merkelig.Jeg har en 7 åring selv og kan ikke forestille meg at hun skulle gjort noe sånt.Forstår deg sååå godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Unnskyld meg, men har ikke problemet vært tatt opp med lege/helsepersonell?? Og hun har aldri vært "tørr"? Og hun er 7 år? Dette høres helt sykt ut, og jeg ville nesten kalle det omsorgssvikt, for her MÅ det jo være noe alvorlig galt. TA MED BARNET TIL LEGEN!!

Og vhis ingenting er galt er det vel bare å gå fram som når man "dotrener" småbarn, passe på at de går rgelmessig på do, rose når de gjør noe på do, og gi dem mål å oppnå, feks 1 dag uten å gjøre på seg belønnes med en dag med noe barnet liker å gjøre (en tur i svømmebassenget e.l.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hvordan er jenten ellers? Virker hun som om hun er 7 år, eller er hun umoden for alderen?

Er det lenge siden det ble slutt mellom far og mor? Kan det være bruddet mellom dem som gjør at hun vil være baby igjen, slik at hun får oppmerksomhet?

Å sette bleie på en 7 åring synes jeg er forkastelig uten at en har fått en diagnose hos en lege, og vitner om intoleranse av dere.

hvordan ville du selv følt om du fikk bleie på deg?

hvorfor ikke lære henne å gå på toalettet som en gjør med vilken som helst annen liten unge?

å kjefte på henne tror jeg ikke vil hjelpe, for jeg tror denne jenten har problemer, og det virker ikke som om verken far eller mor bryr seg katten om å finne det ut, og det er skammelig.

At far skal snakke med mor etter ferien er jo bra, men hvorfor ikke ta jenten med til en lege selv da? eller er dere redd for hva moren skal si?

Om dere ikke vil ta jenten til en lege, hvorfor ikke snakke med en lege selv om hva det kan være som gjør at jenten gjør dette?

i stedet for å miste tålmodigheten som dere begge faktisk har gjort nå, burde dere egentlig få enda mer tålmodighet til å ville hjelpe jenten.

Blir det for mye arbeid å lære jenten å gå på toalettet og derfor er det lettere å sette på henne en bleie? Ja det letter jo sikkert en del av arbeidet deres, men hva gjør det ikke med den lille jenten da?

Du har også selv frivillig gått inn i forholdet med en mann som ahr barn, og da mener jeg at barna blir ditt ansvar også. det hadde aldri falt meg inn at min samboer skulle spørre meg om å passe barna mens han skulle noe, for vi lever sammen, og er jeg hjemme så har jeg barna uten at han behøver å spørre meg om det, og det samme går andre veien, han har mine barn når jeg skal noe uten å måtte spørre om det går greit for han.

ja barna skal ha samvær med far, men av og til er det ting som en må gjøre og som barn ikke kan være med på, og da blir det en selvfølge at den en lever sammen med hjelper og støtter så godt det lar seg gjøre.

Takler du ikke arbeidet med barna, da har du heller ingenting i det forholdet å gjøre, for barn merker om en ikke liker dem, og det er noe barn må slippe å måtte leve med.

Ta av jenten bleien og begynn å tren med henne som du ville gjort med et annet barn som skulle bli tørr, treningen må selvfølgelig far være med på også, og ikke bare du, begge to sammen så kanskje dere får det il og alle kan ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg over her.

Men jeg hadde et spørsmål........Hva med skolen?Hvordan går det der osv?

Bleier bør være uakseptabelt.Da min 3 åring begynte å tisse på seg ute ett par ganger.og om natten pga vi hadde en nyfødt i huset (søsteren) så tok jeg aldri bleie på henne.Men det er jo en annen sak da.Men poenget er at det lønner seg ikke å velge den letteste og minst krevende løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje hun merker at hennes gjøren sliter på forholdet deres og du blir utmattet, og hun da inni seg har noen tanker om at hun slik kan splitte dere og lage fri bane for at foreldrene kan bli sammen igjen?

Kanskje litt mye psyko-gjetting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minnie Emmerdale

Det er liten tvil om at denne jenta trenger å undersøkes av lege og evt. psykolog. Og hvis hennes mor setter seg på bakbena så ignorer henne- hun er tydligvis ikke skikket som mor i det hele tatt når hun ikke selv skjønner at det er unormalt for en 7 åring å gjøre i buksa på daglig basis.

En bleie inntil dere får kontaktet lege synes jeg ikke er noe overgrep- jenta skjønner nok hva hun driver med, en 7 åring er i skolepliktig alder og vet at det hun gjør er galt.

Minnie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Renate

Så naive enkelte er. Dere som snakker om at de må lære jenta å gå på do slik man gjør med småbarn som skal slutte med bleier. Tror dere virkelig ikke at de har forsøkt å få denne jenta til å gå på do??? Det hadde faktisk vært lettest for all parter at hun gjorde det, mer jobb å skifte bleier så her er det ikke snakk om enkleste utvei.

Og tror dere virkelig ikke at en 7 åring vet hvorfor man skal tisse og bæsje på, og hvordan man gjør det??? Problemet her er jo nettopp at hun av en eller annen grunn ikke vil gå på toalettet. Hva skal de da gjøre, tvinge henne ved å slepe henne inn og binde henne fast til doskåla?

Det er liten tvil om at barnet har et problem, og at hun behøver hjelp. Dette har de nå sagt at de skal gjøre, så snart ferien er over. Det er ikke så enkelt å få tak i profesjonelle som kan løse denne kinkige saken nå under ferien, og det vil trolig ta tid å løse opp denne floken da grunnen til hennes reaksjonsform må kartlegges først.

Som en sa over her, så er det trolig et forsøk fra jentas side å skape splittelse mellom disse to slik at "foreldrene hennes" kan komme sammen igjen. Det er nok en psykisk reaksjon fremfor at det feiler henne noe fysisk.

I mellomtiden skjønner jeg godt at de bruker bleie på henne da ingen er tjent med at hun griser ned alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest La Guapa

Hei.

Synes du har fått mange gode svar.

Du skal aldri tvile på at dette er en taktikk for å få dere til å krangle.

Det beste våpenet da er:

1) La henne vaske opp etter seg.

2) Fortell at legetime er bestillt slik at hun kan få hjelp til problemet.

3) Tell til ti mange ganger

4) Du og barnefaren må IKKE krangle så hun hører det.

Stedatteren min har ei føyke nå der hun finner på en haug med unnskyldninger og er skikkelig vanskelig når hun skal legge seg.

Må legge til at vi har et flott tillitsforhold og er veldig glade i hverandre.

Har vært sammen med faren siden hun var to år og nå er hun syv.

Jeg var dagmamma for henne og har et svært godt forhold til hennes mamma fortsatt.

Mammaen har ny mann og et lite barn.

Men datteren vil rett og slett ikke at faren hennes og jeg skal få tid alene.

Jeg passer på å finne frem "medisin" (les :Nyco) til alle de medisinske problemene som dukker opp ved leggetid.

I begynnelsen kranglet faren hennes og jeg en del om at han lot seg lure til å sitte inne på rommet hennes istedenfor romantisk kveldskos (planlagt lang tid i forveien) sammen med meg.

Tilslutt (når klokken hadde passert 24:30 og jeg skulle på jobb dagen etter) la jeg meg bare.Så fikk han bare sitte der inne å høre om vondt her og der osv...

Jeg snakket med ham om at han lot seg lure av dette tullet og om at her var det viktig med en felles front og grense.

Det er slitsomt når en har barn med seg hver helg å aldri få sjangsen til å krype opp i sofaen sammen med kjæresten sin og et glass rødvin.

Så nå er det ikke vits i tullet mer.

Han biter ikke på og jeg blir ikke irritert.

Vi har ikke dårlig samvittighet på noen måte ovenfor henne.Hun er 100% i våre tanker alltid.

Men av og til må en grense trekkes.

Barn som reiser mellom mor og far har det ikke alltid så lett.

I vårt tilfelle har vi et svært godt forhold til hennes andre hjem.

Vi bor så nære at hun kommer når hun vil, bestemmer selv hvem hun vil være hos.

Vi er alltid sammen når noe skal foregå i skolesammenheng og går på besøk til hverandre.

Hun er svært "heldig" i forhold til mange andre barn i hennes situasjon.

Grunnen til at hun prøver å splitte faren og meg er sikkert rett og slett at hun vil ha ham for seg selv.

Men skal han noen gang ha kjangs på et lykkelig samliv med en kvinne kan hun ikke ha krav på ham 24 timer i døgnet.

Jeg vil si at vårt lille problem ikke på noen måte kan sammenlignes med deres.

Jeg ville bare få frem som en nevnte over her at det kan være sjalusi fra datterens side.

Hun ser at hun splitter dere og får oppmerksomhet.

Fordet om et barn er offer for en skilsmisse betyr ikke dette at de skal få rett til å oppføre seg hur som helst.

Sett ned foten-SAMLET FOT, vel og merke.

Lykke til.

La Guapa :D

Ps: et medisinsk problem må selvfølgelig utelukkes før en begynner å sette ned foten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Kanskje hun merker at hennes gjøren sliter på forholdet deres og du blir utmattet, og hun da inni seg har noen tanker om at hun slik kan splitte dere og lage fri bane for at foreldrene kan bli sammen igjen?

Kanskje litt mye psyko-gjetting.

Synes ikke dett er phsykotisk i det hele tatt. Det er nok heller ganske nærme sannheten. Er det noe unger i slike forhold er mestre til så er det faktisk å spekulere i hvordan de kan sette de voksne opp mot hverandre.

For å få mest mulig oppmerksomhet, positiv eller negativ! Slik er det bare.

For din egen del så må du finne ut hva du vil. Livet er for kort til å bruble over noe så viktig. Husk at du også skal leve ditt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente at man skal ikke gjette for mye på psyko årsaker når man ikke vet hele historien, slik som meg. Det kan jo være hun har en tarmlidelse, og er en veldig ulykkelig liten jente fordi hun føler mangel på kontroll for noe en 7-åring bør klare.

Du har også selv frivillig gått inn i forholdet med en mann som ahr barn, og da mener jeg at barna blir ditt ansvar også. det hadde aldri falt meg inn at min samboer skulle spørre meg om å passe barna mens han skulle noe, for vi lever sammen, og er jeg hjemme så har jeg barna uten at han behøver å spørre meg om det, og det samme går andre veien, han har mine barn når jeg skal noe uten å måtte spørre om det går greit for han.

Det er fordi dere har en overenstemmelse om at slikt er greit, og har kommet inn i en god rutine begge er fornøyde med. Barna blir ikke hennes ansvar før HUN frivillig tar på seg det ansvaret - det skal ikke bare dynges i hennes generelle retning. Det er ikke bra for forholdet mellom faren og kjæresten, eller kjæresten og barna. Å komme til den dagen da alle aksepterer alle, barn og stemor er snille til hverandre og glade i hverandre, far og mor er storfornøyd med fordeling av oppgaver og ansvar og roller.. vel, å komme dit kan være en tornete vei. Derfor bør man være litt obs i begynnelsen. Og da ER det ikke hennes ansvar hvis hun ikke vil, hun kan fint gå på kafe eller reise bort den helgen for den del uten å måtte tenke på barnepass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...