Hun er ikke min datter... vanskelig...

[Gjest Bare en stemor]

Dette er vel kanskje mer mitt problem.. Vi har ungene til min samboer her annehver helg og to uker i sommerferier ol..Og datteren hans på 7 går ikke på do når hun må..Tidligst i dag var det bæsj i sofaen så den måtte vaskes..av meg..Jeg finner dette vanskelig å takle i å med at hun ikke er min..og det er noe jeg aldri har vært borte i før..Jeg trekker meg unna hun.. og har mest lyst til å være borte de dagene de er her..Moren hennes har fått konstatert melke allergi..men det at hun ungår melk hjelper ikke..Det lukter vondt i hus og av møbler og jeg syntes dette er grusomt...Jeg har mest lyst innimellom til å gå fra samboeren min pga dette..sønnen er vanskelig å.. han stikker av hvis vi er ute blandt folk bare fordi det er kjedelig og vil ikke spise annet en nudler..ellers så spiser han ikke...Er dette atjeg ikke er voksen nok? Er jeg umoden+ hvordan kan jeg takle dette bedre?Moren sier hun IKKE skal gå med bleier hos oss.. og jeg har tidligrere sendt med hjem det av tøyet hun har bæsja ut.. men fått beskjed om at det er meg som må vaske det...Tenker jo selfølgelig på jenta å..det kan jo ikke være bra for hun heller...Hva kan jeg gjøre?

[Gjest La Guapa]

Hei.

PÅ meg virker det som om du burde fokusrere på din stedatters helseproblemer.

Har dere vært hos lege og har hun et godt behandlingsopplegg?

Kanskje du kan hjelpe henne.

Det vil være en langt viktigere oppgave å bli enige om enn hvem som skal vaske etter henne.

Det er svært viktig at du setter dine grenser i det som også er ditt hjem.

Jeg er selv i den situasjonen at jeg er ekstramamma til ei jente på syv år.

Jeg har ofte blitt degradert til å vaske snørr,tårer,tiss og alt som hører med, og ikke fått ett ord med i laget når det gjelder f.eks. helsespørsmål eller oppdragelse.

Mannen min og jeg slet veldig med dette fordi jeg følte meg som en tjenestepike i mitt eget hjem som aldri kunne si fra hvis jenta var ufordragelig osv.

Nå kan jeg det.Fordi jeg krever det.

Men kjære deg.Sørg for å snakke med mannen din og kom frem til en løsning som gagner jenta og dere.

Hun bør få hjelp med sine problemer for dette er jo ikke normalt hos en så stor unge.Hun er sikkert svært flau over det.

Lykke til!

La Guapa :D

[Gjest ungmamma]

ER dette virkelige tilfelle?!.. burde du komme deg vekk derifra.

Du sier du har tenkt på å gå i fra samboeren din pga dette -?

Sannsynligvis ville du ikke tenkt tanken, om du hadde vært glad nok/forelsket nok i samboeren din.. tror jeg.

Han er den som bør vaske og stelle!

ei sunn mor ville aldri forlange at du som er uskyldig og ny inni dette skulle gjøre noe som helst. men kan jo selvsagt komme med ønsker -

Ok, du er stemor, men det er tross alt HANS unger! Han har ansvaret, det er ikke din skyld at han ikke kunne la være - ..

Han bør da også ta det ansvaret.

Du derimot bør seriøst tenke på å stikke av, så lenge det alltid er deg som må gjøre alt..

Utnytter han deg kanskje, for å ha ei anna ei på si?? :cry:

Finn deg en bedre mann. unngå dem som allerede har "pakka".

Du fortjener bedre, rett og slett!

(jeg er vant med bleiestell, og parforhold, men det er noe helt annet når det er våre egne barn..)

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det der hadde jeg aldri funnet meg i. Din samboer trenger å ta en prat med sin eks om hva slags oppførsel som tolereres og ikke. Og det å være 7 år gammel og regelrett drite i sofaen! Nei, nei og atter nei.

Du trenger å sette deg i respekt- hvis ikke du får det bør du faktisk vurdere å forlate samboeren din. Og sett en bleie på den ungen- blås i hva moren sier, det er ikke hun som opplever at ungen bæsjer i sofaen!

Makan!

Minnie

[Gjest Dak]

Det er vel foreldrene som må ta ansvar og følge opp ungen, få henne undersøkt og ta en avgjørelse her. Men om det er slik at hun tisser og bæsjer på seg hele tiden bør hun jo bruke bleier. Selv om du "kun" er stemor syns jeg dine synspunkter må telle og jeg syns du bør foreslå for din samboer at hun får ha bleie på seg når hun er hos dere.

[Gjest Anonymous]

Å sette bleie på en 7 åring er helt uakseptabelt om barnet ikke er funksjonshemmet. De må lære barnet å gå på toalettet når hun skal, og gjør hun ikke det, vel her jenta mi er vaskefille og bøtte det er bare til å begynne å vaske opp etter deg, for du har gjort det og da vasker du opp etter deg også. Det hadde jeg gjort, hadde aldri i livet akseptert at en frisk oppegående 7 åring dreit i sofaen uten at hun selv måtte vaske det opp etter seg alvorlig talt.

Du og din samboer må komunisere bedre før barna kommer og ikke når barna er der. Sett regler sammen, og hold dere til dem. Gutten er ikke noe du skal tenke for mye over, barn er nå en gang litt sære, men datteren kan ha problemer som kanskje må utredes eller så er det bare det at hun ikke gidder fordi hun vet at hun slipper unnna med det. Det kan være testing på deg også fordi du er den nye.

La jenta vaske opp etter seg og dere voksne får sette reglene sammen, for å si at en stemor eller stefar ikke har noe med barna å gjøre det blir feil. I det en har gått inn i et forhold der det finnes barn, da må en ta en del av den jobben som det medfører også.

Min samboer behandler mine barn som sine og vi har regler som vi begge er enig i, for et godt samarbeid er alltid det beste.

Til dere som mener at en 7 åring er for liten til å vaske dette selv, vel det er de ikke de klarer det utmerket

[Marianne]

Du er ikke umoden ihvertfall.

Jeg hadde vel knapt nok taklet om det var min egen 7 åring spm bæsjet i sofaen. En syvåring som gjør dette må få konsekvenser for det. La henne vaske selv.

Det er jo langtfra normalt at en syvåring aldri går på do når hun må, og hun får vel forhåpentligvis en form for utredning for hvorfor det er sånn?

Nei still krav du både til samboeren din og til ungene.

[Gjest Dak]

Å sette bleie på en 7 åring er helt uakseptabelt om barnet ikke er funksjonshemmet.

Bleier er et hjelpemiddel for de som ikke klarer å holde på urin eller avføring og er ikke bestemt ut i fra hvor gammel man er. Det lages bleier i alle størrelser og når det finnes et slik hjelpemiddel så bør det tas i bruk uansett om ungen er 7 år. Med bleie på rumpa kanskje hun skjønner at det får konsekvenser for henne å ikke gå på do, slik at hun skjerper seg.

[Gjest La Guapa]

Jeg er spent på om dette er et medisinsk problem eller bare tull fra jentas side???

La Guapa

[*Kaisa*]

Herregud! Jeg får lyst til å skrike!! Dette vet jeg det meste om. Er i et forhold hvor vi har en unge sammen og han har to fra ett tidligere forhold. Jeg tror det eneste jeg ikke har opplevd fra de ungene er at de har dreti i sofaen. Utenom det så er nok spekteret snart fult. Jeg vurderer fortløpende om det ikke er på tide å rett og slett reise! For i farens sine øyne gjør jo disse ungene aldri noe galt. Jeg har full forståelse for din situasjon og du er ikke umoden, dette er helt normalt. Jeg har også for det meste lyst til å reise bort nå de kommer på besøk. Det er stor forskjell på egne barn og andres. Og sånn skal det være!!! Det er noe med at blod er tykkere enn vann. Jeg vet du at du er i en vanskelig situasjon. Det er ikke lett å bli "kjørt over" hele tida og at den andre parten tar det som en selvfølge at du skal stille opp for hans unger som for din egen. Men stå på og tro på deg selv, ikke gi deg når du vet du har rett. Og hvis du må så skader det heller ikke å vise at du mener alvor. Jeg har tatt med meg min egen unge å reist når begeret har vært fult. Synd at det må gå så langt, men du må tenke på deg selv og det som er ditt innimellom!!!

Lykke til

Kaisa

[Gjest La Guapa]

Ja.Det er sannelig ikke enkelt å ha andres barn i huset.

Jeg har ikke barn selv og min samboer har ofte skjult seg bak dette.

"du har ikke peiling på barneoppdragelse du, for du har ikke barn"

Jeg kom til et punkt der jeg satte ned foten og etter dette har ting fungert mye bedre.

Jenta hans har fått klar beskjed om at hun bor i mitt hjem også, ikke bare pappaen sitt.Jeg er en som BOR der, ikke en ansatt.

Vi har bodd sammen siden hun var to år og hun er nå syv.

Vi har fremdeles noen problemer av og til.Som regel kommer disse når jeg en sjelden gang (kan telle dem på en hånd disse årene) faktisk hever stemmen til henne.

Forrige gang det skjedde måtte vi ha en alvorsprat om at han blir nødt til å la meg slippe til.

(Hvis han forventer at jeg skal være der som en ressursperson for jentungen)

Hvordan skal det gå i tenårene om mine grenser ikke er viktige?

Nei.Sett ned foten eller meld dere ut!

Det er mitt råd.

La Guapa

[VesleBråka]

Hva om faren tar seg av å vaske etter ungene sine? Både bæsj i sofaen og møkkete klær? Jeg skjønner moren litt også, at hun synes det tøyet som blir møkkete når hun er der, skal vaskes der. Av far, ikke stemor..

Har lest en del sånne innlegg av stemødre her, og mitt inntrykk er at du må ordne så du enten får ansvar på alle områder (arbeid og oppdragelse), eller du trenger ikke å påta deg ansvar for noe og kan gjøre andre ting. Hvis du blir lei, så stikk på kafe med noen venninner, og la far kose seg med barna sine alene litt. De er ikke ditt ansvar, og du burde få oppleve de gode sidene ved de, og bli kjent med dem og la det vokse frem en slags kjærlighet, ikke bare bli nedlasta med drittarbeid av andres unger. Far burde også ta alvorlig at du holder på å utvikle aversjon mot ungene hans, og prøve å endre litt på ting for å kunne oppnå å ha et noenlunde hyggelig familieliv.

Hvis far er opptatt med jobb så du blir barnevakt, så bør foreldrene finne en annen samværsordning så far alltid er hjemme når barna er der.

[VesleBråka]

"du har ikke peiling på barneoppdragelse du, for du har ikke barn"

Og han har alle svarene for han har gjort det mange ganger før? Barneoppdragelse er da virkelig noe man tar som det kommer og lærer om mens man utøver. Og alle har sin første gang, det betyr ikke at de er idioter. De har da greie på allminnelig folkeskikk.

[Gjest Anonymous]

Synes absolutt du bør gå fra samboeren din!

Synes synd på barna hans som blir møtt med så mye aversjon fra stemora si.

Det er ikke dine barn nei, men når du har valgt ham har du også valgt barna hans. De er en del av ham, og vil sikkert alltid komme foran deg for ham, og slik bør det også være!!

[Gjest La GUapa]

Mange gode poeng, vesle bråka.

Problemet ligger jo tross alt de voksne imellom.Barna har ikke noe med det å gjøre.

Selv om det er lett å få brekninger av dem og ikke faren av og til!!!

La Guapa

[Gjest Bare en stemor]

Tusen takk alle sammen for svarene dere har gitt, og det er godt å lese at jeg ikke er den eneste som føler slik jeg gjør når det gjelder hjelpløsheten overfor "andres" barn. Faren tar sin del av vaskingen av klær og andre ting om han er tilstede når ting skjer, men det å få moren med på å ta tak i problemet er ikke lett. Så lenge de to, foreldrene altså, kan bli enige om en felles holdning til datterens problemer føler jeg alt rimelig håpløst. Vi får se hvor lenge jeg holder ut om det ikke snart blir noen endringer her.

Har vært på butikken og kjøpt bleier til henne nå, skal diskutere det igjen med pappaen i kveld og så får vi se om jeg får gjennomslag for dette mens hun er her resten av denne uken. Det vil utvilsomt hjelpe på situasjonen for de fleste av oss om vi kan unngå at hun griser ned hele huset!

[Gjest Anonymous]

Synes absolutt du bør gå fra samboeren din!

Synes synd på barna hans som blir møtt med så mye aversjon fra stemora si.

Det er ikke dine barn nei, men når du har valgt ham har du også valgt barna hans. De er en del av ham, og vil sikkert alltid komme foran deg for ham, og slik bør det også være!!

Helt utrolig at det går an å være så trangsynt. Faren til barna har vel også valgt å være sammen med "stemora". Da bør han vel ta litt hensyn til at også hun skal leve der?? Skal barna bare få lov til ture fram som de vil? Hva med grenser? Hva er akseptabelt og ikke ? Ikke dumt med barneoppdragelse!

[Gjest Tex]

Hvis det ikke er noe tæl i fyren nå forestill deg hvordan det blir hvis dere skulle få barn sammen....

Dersom du ikke er hundre prosent sikker på at dette er mannen i ditt liv, kom deg vekk!

La han ordne opp med barna sine og ex`en selv.

Og du.....

Du virker helt klart som en reflektert og hyggelig jente.

Deg er det ingen feil på! :blunke:

[VesleBråka]

Faren tar sin del av vaskingen av klær og andre ting om han er tilstede når ting skjer

Jeg synes fortsatt at far har hovedansvaret for stell (inkl klesvask) av sine barn, og ikke bare dele med deg. Og hvis han ikke er tilstede, så må ikke ungene være der hvis ikke du tilbyr deg. De er på samvær hos far først og fremst, og da burde vel far være tilstede? Fint du tenker på hvilken rolle du har vs. hvilken rolle du vil ha da, så du kan sammen med faren bygge et positivt forhold til barna hans med tiden.

[Gjest sexysadie]

Flere familieforskere sier at d å være stemor er den vanskeligste rollen du har i en familie pr idag.

Dels fordi man som kvinne forventes å være følelsesmessig engasjert i barna - og som mottrekk til dette: barna er jo næremere sin mor. Og dels fordi man som kvinne er den som har hovedomsorgen i familien eller forventes å være det.

Skal man være en god stemor må ma elsske sitt stebarn; selv om barnet kan være en like så fremmed som naboens barn. Kjærligheten til barnet får sjelden lov til å vokse frem av seg selv men blir påtvunget en i fra starten av

Noe som gjør prosjektet spenningsfyllt fra dag 1.

Barn som offer.

At d er stemoren som skal ha kjærlighet til sitt stebarn og altså ikke omvendt er ett utrykk for at barna seees som ofre i den situasjonen og den voksne må ta ansvaret hvis noe går til hvelvete...Desverre er d faktisk faren som ofte har skyld i at stemor/stebarnforholdet ikke helt jobber som d skal...

I alle tilfeller så tviler jeg på at mange stemødre ser på sin nye familie som en extra bonus i forholde; snarere en byrde som man er pukka nødt til å leve med, men den sannhet skrives bare her inne på KG til de andre stemødrene (Gud hvor er d synd på dere.....)

Og hva er d egentlig med uttrykket stemor D blir for meg for mye knyttet til Grimms eventyr om Hans & Grethe som gav sin mann ordere om å la de to barna i skogen for å dø. For ikke å glemme Askepotts stemor hvis skjønnhet ble en trussel for ehennes egne to jevnaldrende døttre....

Jeg vil ordet Stemor til livs og lanserer derfor uttrykket ekstramor/bonusmor istedet....

På den måte får også kjerringene en bonussønn/bonusdatter Ekstrasønn/ekstradatter også.....

Dog vil min venninne aldrig slutte med å kalle sin stemor for noe annet enn ei motbydelig møkkakjerring, d var hun da også som nektet sin mann og invitere sine barn ifra ekteskap nr 1 til sitt bryllupp nr 2.....

Tror nok at tabuet om sannheten at man ikke bryr seg om kjærestens barn er tung å bryte, men dere har da gjort d til dere selv eller har dere d ikke???

Egentlig så burde jeg lage en avstemmning over hvor mange av dere som likte deres bonusbarn ifra starten av...og ville folk være ærlige??

men av frykt for hvilke tilstander d vil ha til så la jeg d være....