Jeg eier leilighet - han flytter inn

[Gjest burger]

Jeg eier en leilighet i Oslo, verdi cirka to mill, men har bare et lite lån igjen på den (cirka 300 000). Min kjæreste skal flytte inn, og vi er usikre på hvordan vi skal fordele utgiftene.

Vi er enige om at vi, når vi kjøper noe større sammen om et år eller to, skal bruke egenkapitalen jeg har på leiligheten slik at jeg får større eierandel, men at låneutgifter og andre løpende utgifter da ellers skal deles likt. Spørsmålet er hva vi gjør før den tid. Jeg ser ikke noen grunn til at han skal kjøpe seg inn, hele leiligheten er jo nærmest nedbetalt, og vi skal kjøpe noe nytt om ikke altfor lenge (han er enig i dette). Men hvordan fordele rettferdig frem til da?

Jeg har låneutgifter på cirka 4 000 i måneden, og husleie, forsikring strøm etc på cirka 2 500. Bør han betale nærmere halvparten av vanlig utleiepris på leiligheten (cirka 11 000), bør han betale halvparten av husleie, strøm etc, eller noe midt i? Ville det vært noen forskjell om leiligheten var helt gjeldfri (jeg har anledning til å betale ned mesteparten, og vurderer å gjøre det)?

Vi har begge inntekter over gjennomsnittet, og ingen annen lån utenom studielån. Det vil si at begge fint kunne klart hele utgiften alene og mye mer enn det. Har det noe å si? Hva er rettferdig her?

[Gjest Gjest]

Det er snakk om en kort periode.

Han skal ikke betale på din gjeld.

Han bør betale halve husleia og halvparten av alle avgifter/regninger knyttet til hushold.

Av fellesutgifter (mat, fornøyelse, ferie etc) bør dere betale %-vis etter inntekt inn på en fellleskonto.

Dette er bra for han, han får lave bo-utgifter og kan heller spare overskytende til egenkapital til dere kjøper leilighet sammen.

Du sparer jo allerede ved å betale på lånet ditt, og kommer uansett sterkere ut enn han med høyere eierandel i den boligen dere kjøper sammen.

Jeg ville aldri forventet markedsleie eller noe slikt fra en samboer!

[Gjest Gjest]

Det er snakk om en kort periode.

Han skal ikke betale på din gjeld.

Han bør betale halve husleia og halvparten av alle avgifter/regninger knyttet til hushold.

Av fellesutgifter (mat, fornøyelse, ferie etc) bør dere betale %-vis etter inntekt inn på en fellleskonto.

Dette er bra for han, han får lave bo-utgifter og kan heller spare overskytende til egenkapital til dere kjøper leilighet sammen.

Du sparer jo allerede ved å betale på lånet ditt, og kommer uansett sterkere ut enn han med høyere eierandel i den boligen dere kjøper sammen.

Jeg ville aldri forventet markedsleie eller noe slikt fra en samboer!

Men hvorfor i alle dager skal han få en tilfeldig fordel av at hun har brukt masse penger på å kjøpe og nedbetale en leilighet? Han betaler vel leie der han bor nå også, og kommer da mye billigere ut ved å flytte til henne. Dersom man leier andre stder må man jo betale på huseiers lån, og det burde være en selvfølge at man gjør det samme hos samboer. Nei, det blir ikke dyrere for henne å ha ham der, men det blir jævlig mye billigere for ham. Hvorfor skal han få alle fordelene? Jeg synes ikke han bør betale markedsleie, men i alle fall langt mer enn du foreslår!

[Gjest regine ii]

Vi er i samme situasjon.

Av forskjellige grunner ønsker ikke jeg at samboer skal kjøpe seg inn i mitt hus. Han aksepterer grunnene for dette.

Lånet er mitt = jeg betaler det alene.

Husleie: det er borettslag, så jeg betaler det som er nedbetaling av fellesgjeld, men vi deler resten.

Forsikringer betaler jeg.

Han betaler derfor en husleie til meg, som er på ca 1/3 av utgiftene jeg har med lån og husleie. Dette er under halvparten av markedsleie, men vi føler begge at det er rettferdig, han betaler for å bo, men blir ikke flådd.

Det gir han også mulighet til å spare penger til vi evt. skal kjøpe noe annet sammen, han blir ikke sittende "på bar bakke" pga dette.

Andre utgifter, strøm, tv-lisens, vann/kloakk deler vi likt.

[Gjest Gjest]

Men hvorfor i alle dager skal han få en tilfeldig fordel av at hun har brukt masse penger på å kjøpe og nedbetale en leilighet?

Fordi de er kjærester, samboere, livsledsagere.... Fordi man ønsker det beste for sin kjære. Fordi denne løsningen gjør det mulig for kjæresten å legge mer penger til side, som han kan bruke på den boligen de skal kjøpe sammen.

En annen gang er det hun som nyter godt av at han har det romslig.

Man deler jo ikke bare tanker, drømmer, planer, gleder og sorger, men også økonomi, hvorfor ikke?

[liv]

Halvparten av det han betaler i leie nå? + halve strømmen?

[Fredrik=)]

synes du skal få betalt for verdien av leilighetn i den grad han disponerer den på lik linje med deg.mener da han kan betale 50% av alle kostnader og av en rente på et tenkt lån på 2mil eks skattefradrag. Det er dine penger om han kjøpte halvparten vil du hatt 700.000 å sette på høyrentekonto i aksjer eller noe annet i stede for å betale lån hver mnd.

ingen grunn til å gi samboer noe så lenge begge har det romslig gjør det så rettferdig som mulig så slipper du å føle deg snytt ved et evt brudd. om det går bra elsker han deg uansett om det går til H får du ikke noe igjen for å la han bo billig.

[Gjest Gjest]

Jeg ville holdt ham utenfor nedbetalingen av lånet, siden du allerede eier så mye av boligen selv. Hvis du lar han betale ned på leiligheten din så betyr det også at han eier en del av den, noe som gjør ting unødvendig komplisert. Leiligheten og lånet er ditt, men dere bør dele på husleie (fellesutgifter som ikke er fellesgjeld), mat og penger til fritidsaktiviteter.

[flickan]

Jeg hadde foreslått halvparten av dine utgifter i dag, dvs 6500/2=3250 + halvparten av lisens og andre utgifter knyttet til en vanlig bosituasjon.

Da bor han så billig at han kan legge av penger og spare til dere skal kjøpe sammen, og du får dekket noe av dine kostnader. Da betaler han også noe ned på lånet ditt, men det synes jeg er rimelig tatt i betraktning at beløpet i seg selv er latterlig lavt.

Du kan jo ta nesten tilsvarende markedsleie, men ser ingen grunn til å gjøre det av en samboer du tenker å dele liver med uansett. Jeg ville vært raus om jeg var i din situasjon, du har råd til det, og på sikt tror jeg dere vil tjene på det.

MEN hvis du i etterkant ved et evt brudd kommer til å angre bittert på at du "sponset" ham i denne perioden bør du ikke gjøre det. Ikke gi ham flere fordeler enn du kan takle at du evt "taper". For det nytter ikke i etterkant å hente inn disse pengene. Du får se på det som en investering i forholdet

[Gjest Gjest]

MEN hvis du i etterkant ved et evt brudd kommer til å angre bittert på at du "sponset" ham i denne perioden bør du ikke gjøre det.

Det er ikke snakk om å sponse noen her. Dersom han betaler ned på lånet hennes så betyr det at han går inn som deleier i leiligheten. Jeg tror heller du vil angre bittert på om du tar imot noen skarve tusenlapper i steden for å eie 100% av leiligheten selv, spesielt med tanke på hvor lite lån som gjenstår.

[flickan]

Det er ikke snakk om å sponse noen her. Dersom han betaler ned på lånet hennes så betyr det at han går inn som deleier i leiligheten. Jeg tror heller du vil angre bittert på om du tar imot noen skarve tusenlapper i steden for å eie 100% av leiligheten selv, spesielt med tanke på hvor lite lån som gjenstår.

Jeg tror ikke det nei, for noe tull. Om han betaler noen hundrelapper i mnd på lånet får han ikke automatisk eierett i leiligheten. Han går ikke inn som deleier med mindre han kjøper seg inn. Hun kunne krevd markedsleie, og fortsatt ville han ikke eid en flis av leiligheten.

Edit: Du tenker på såkalt vederlagskrav mellom samboere, men det vil ikke være gjeldende her da det sannsynligvis både er snakk om for små beløp, for kort tid, for liten formuesøkning pga disse leieinntektene, samt det faktum at også han som flytter inn tjener på ordningen. Det skal godt gjøres å vinne frem i retten med det, lykke til!

Endret 10. mai 2009 av flickan

[Gjest Gjest_May_*]

Fordi de er kjærester, samboere, livsledsagere.... Fordi man ønsker det beste for sin kjære. Fordi denne løsningen gjør det mulig for kjæresten å legge mer penger til side, som han kan bruke på den boligen de skal kjøpe sammen.

En annen gang er det hun som nyter godt av at han har det romslig.

Tja, dersom hun tar en viss leie fra ham så vil jo det fremdeles hjelpe på den nye boligen. Forskjellen er bare at det blir hennes eierandel/egenkapital, og ikke hans. De skal jo uansett skjevdele eierprosenten da, så for hennes del så får hun da spart opp til en større andel. Han får jo i og for seg også gjort dette ifht nå, dersom han nå betaler markedsleie, men får en viss rabatt hos henne.

Man trenger ikke bli dumsnill selv om man er forelsket.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det nei, for noe tull. Om han betaler noen hundrelapper i mnd på lånet får han ikke automatisk eierett i leiligheten. Han går ikke inn som deleier med mindre han kjøper seg inn. Hun kunne krevd markedsleie, og fortsatt ville han ikke eid en flis av leiligheten.

Edit: Du tenker på såkalt vederlagskrav mellom samboere, men det vil ikke være gjeldende her da det sannsynligvis både er snakk om for små beløp, for kort tid, for liten formuesøkning pga disse leieinntektene, samt det faktum at også han som flytter inn tjener på ordningen. Det skal godt gjøres å vinne frem i retten med det, lykke til!

For noe tull. Du kan tydeligvis ikke mye om økonomi. Hvis han deler på det resterende lånet på 300000 så går han i praksis inn som deleier av leiligheten, hvis ikke han betaler pengene av ren veldedighet. Dersom hun vil at han skal betale ned på lånet hennes så vil han selvsagt sikre sin prosentandel i leiligheten, med mindre han er helt blåst bak ørene. Og hvis hun lar han betale ned på sitt eget lån, og han er godtroende nok til å gjøre det uten å få sin prosentandel i leiligheten, så er hun egoistisk og han er ekstremt lettlurt. Så flickan, jeg anbefaler deg å sette deg litt mer inn i privatøkonomi før du uttaler deg.

[flickan]

For noe tull. Du kan tydeligvis ikke mye om økonomi. Hvis han deler på det resterende lånet på 300000 så går han i praksis inn som deleier av leiligheten, hvis ikke han betaler pengene av ren veldedighet. Dersom hun vil at han skal betale ned på lånet hennes så vil han selvsagt sikre sin prosentandel i leiligheten, med mindre han er helt blåst bak ørene. Og hvis hun lar han betale ned på sitt eget lån, og han er godtroende nok til å gjøre det uten å få sin prosentandel i leiligheten, så er hun egoistisk og han er ekstremt lettlurt. Så flickan, jeg anbefaler deg å sette deg litt mer inn i privatøkonomi før du uttaler deg.

Hehe, her går jo du ut i fra at han vil kreve dette, men TS har allerede sagt at det ikke er aktuelt at han kjøper seg inn nå fordi det er bare for en kort periode. Og for å være ærlig tror jeg ikke han vil kreve å få kjøpe seg inn med opptil 7,5% og betale omkostningene for det, når han samtidig kansje får en unik mulighet til å spare seg opp egenkapital til neste kjøp. Så her er det hverken egoisme eller lettlurthet ute og går om hun følge mitt forslag, men sunn fornuft og kjærlighet.

Tror det er flere som kan ha godt av å sette seg inn i både det ene og det andre gitt

[Fredrik=)]

Lol gjest bare tull, han har ikke noe krav på noe eier andel for at han er med å betaler litt for å bo der. tror du har liten forståelse av økonomi sånn som du skriver. ingen med litt mellom øra vil begynne å påstå at de skal ha en eierandel etter å ha betalt litt i husleie. er ikke noe som står noen steder om at man ikke kan betale over 50 av faste utgifter uten å få en eierandel! han bør betale mer å får selvfølgelig ingen ting igjen for det annet enn en plass å bo.

[Gjest Gjest]

Her er det tydeligvis mange amatører som ikke engang har et brevkurs i økonomi å vise til.

Hvis man skal følge ideene til Fredrik og "flickan", så skal typen altså betale 50% av både lånet og fellesutgiftene, selv om han ikke eier et fnugg av leiligheten.

Ok, så la oss ta et nytt eksempel:

- Hun eier 100%, har et lån på 2 mill og typen hennes flytter inn i leiligheten.

- Hun betaler 10000 pr mnd, og han betaler 50% av dette, dvs 5000 kr, og han eier fortsatt 0% av leiligheten.

- Hun går i banken og ber dem minke nedbetalingstida med 10 år. Resultatet er at hun nå må betale 18000 pr mnd i avdrag på lånet.

- Han betaler fortsatt 50%, så nå må han plutselig betale 9000 kr pr mnd i steden for 5000 kr, kun fordi hun bestemte seg for å korte ned på nedbetalingstida. Han eier fortsatt 0%.

Hvis Fredrik og flickan er dumme nok til å tro at en gjennomsnittlig mann hadde funnet seg i dette, så får det være deres sak. Personlig så hadde jeg dratt et kraftig skille mellom det som er mine penger og det som er hans penger, og jeg ville betalt ned mitt eget lån som den største selvfølgelighet i verden.

Så er det noen som maser om "markedspris". Vel, hvis du er forelsket i en person og vil bo sammen, er du da mest opptatt av å melke denne personen for penger eller vil du bo sammen av andre årsaker?

For ikke å snakke om kommentaren om at dersom forholdet ikke holder så vil du ha "angre bittert på at du "sponset" ham i denne perioden". Maken til kynisk pisspreik skal man lete lenge etter. Hvis du er ute etter en leietaker så får heller du annonsere i avisa. Hvis du vil bo sammen med kjæresten din så bør du helst vite forskjell på mitt og ditt.

[Fredrik=)]

Hun har i realiteten 1.700.000 som hun om hun solgte sin leilighet til han kunn satt i banken og fått renter eller kjøpt aksjer for dem si en avkastning på 5%. hun hadde da hatt en rente intekt på litt over 7000kroner i mnd som hun kunne brukt på å betale han husleie. hun skal jo selvfølgelig ikke betale på han lån så hun kan ikke betale mer en halvparten av støm og husleie. sitter da igjen med tusenvis av kroner hver mnd i stede for å ha tusen vis i utgifter som nå. nei det hørtes logisk ut at han ikke skal betale noe for at denne boligen faktisk binder så mye av hennes kapital.

smart gjest...

[flickan]

Her er det tydeligvis mange amatører som ikke engang har et brevkurs i økonomi å vise til.

Og du er finansminister du eller?

For det første var svaret jeg gav et konkret råd i denne situasjonen, ikke et generelt råd til alle som bor sammen uansett belåningsgrad på boligen, så eksempelet ditt er helt uinteressant i denne sammenhengen. Om hun hadde hatt større lån, hadde jeg nok heller foreslått å dele de faktiske kostnadene og ikke utgiftene hun har.

For det andre motsier du deg selv kraftig. På den ene siden er det kynisk å ta markedspris, men å kreve å kjøpe seg inn for en latterlig sum for å "sikre sin eierandel" er ikke kynisk?

Endret 10. mai 2009 av flickan

[flickan]

For ikke å snakke om kommentaren om at dersom forholdet ikke holder så vil du ha "angre bittert på at du "sponset" ham i denne perioden". Maken til kynisk pisspreik skal man lete lenge etter. Hvis du er ute etter en leietaker så får heller du annonsere i avisa. Hvis du vil bo sammen med kjæresten din så bør du helst vite forskjell på mitt og ditt.

Må bare kommentere dette og. Jeg sier ikke at hun vil angre bittert. Jeg ville ikke gjort det, men jeg vet om folk som gjør det. De lar samboer/partner få rimelige fordeler pga at de har råd til det i en gitt situasjon, men når oppgjørets time kommer snakker de ikke om annet enn hvor mye de "har tapt" på den andre. Ergo må man ikke gi samboer en rimelig leie om de ikke takler at h*n drar fordel av dette, da er det bedre å være ærlig med seg selv med en gang, og innse at man ikke er villig til å bidra til den andres veldferd på den måten.

[Gjest Gjest]

Hun har i realiteten 1.700.000 som hun om hun solgte sin leilighet til han kunn satt i banken og fått renter eller kjøpt aksjer for dem si en avkastning på 5%. hun hadde da hatt en rente intekt på litt over 7000kroner i mnd som hun kunne brukt på å betale han husleie. hun skal jo selvfølgelig ikke betale på han lån så hun kan ikke betale mer en halvparten av støm og husleie. sitter da igjen med tusenvis av kroner hver mnd i stede for å ha tusen vis i utgifter som nå.

Ja, kun kunne kjøpt aksjer for dem og tapt halvparten av pengene sine, eller doblet pengene sine, eller tapt alt, eller kanskje tidoblet dem. Men hun valgte å investere i bolig, ikke aksjer. Og ja, hun kunne ha solgt leiligheten for 1,7 mill og satt dem i banken og fått 5% rente. Men hvor skulle hun da ha bodd? På gata? I en campingvogn? På hotell for 1000 kr natta? Dette er jo et absurd argument.

nei det hørtes logisk ut at han ikke skal betale noe for at denne boligen faktisk binder så mye av hennes kapital.

smart gjest...

Ja, en bolig binder mye av din kapital, men ett sted må du bo. Hun valgte selv å kjøpe en bolig til 2 millioner. Hun kunne ha valgt en bolig til 1 million, eller 3 millioner, men hun valgte en til 2 millioner. Og hun eier den. Om 10 år så er den kanskje verdt 3 millioner, og hvis hun eier 100% av den så er det hennes penger. Hvis hun lar kjæresten sin betale ned på lånet sitt så blir situasjonen en helt annen, og jeg ville stilt et stort spørsmålstegn ved hennes motiver.