Pjukset Skrevet 10. mai 2009 #41 Skrevet 10. mai 2009 TS, sett at du bodde alene, hvordan ville du løst den økonomiske situasjonen da?
Pialill Skrevet 10. mai 2009 #42 Skrevet 10. mai 2009 Hun har ikke krav på noe, da hun er student og kan ta opp studielån. Hun har ikke krav på studielån fordi hun er mindre enn 50% student, for å være det må hun ta 15studiepoeng i halvåret (30på er halvår er fulltid). Dermed er jobb eneste muligheten hennes, eller støtte fra staten, men hvilke regler som gjelder der aner jeg ikke... Jeg hadde aldri funnet meg i det der TS! Jeg og samboeren har "felles økonomi" så mye smo mulig. Jeg er 50%student og han jobber... Han får rundt 15000 utbetalt i måneden, mens med mitt studielån og jobbepenger, får jeg mellom 3000 og 4000 inn i måneden. Vi har leie på 6000 og faste utgifter (strøm, nettleie, osv) kommer vel på rundt 4000. Gutten min betaler alle regninger, og jeg betaler 1000 inn på kontoen til han hver måned. Dermed sitter jeg igjen med 2000-3000 på konto. Mat deler vi på å kjøpe, men han kjøper mest, jeg kjøper så sant jeg har mulighet til det. Som oftest bruker jeg i hvertfall 1500 på mat i måneden. Så de pengene jeg bruker på egne ting som busskort, sminke, klær osv i måneden ligger vel på 500-1500. Så lenge jeg er student klarer jeg meg fint med det=) Her er det sånn at v hjelper hverandre etter evne. Denne måneden har vært litt tøff siden jeg fikk legeutgifter på over 2000 kr, noe som er langt over budsjettet. Da har gutten min tatt ekstra mye utgifter. Nå har han brukt opp alle pengene sine, og får ikke lønn før om en uke. Da passet det bra at jeg fikk lønning nettopp=) for da er det meg som betaler alt av mat og sånne ting=) Skal man leve sammen må jo begge leve "likt" og. det er urettferdig å bruke penger på seg selv og ikke noe på kjæresten sin som må bruke firstprice shampoo! Jeg syns du bør fortelle han at du ikke kan leve sånn som dette lenger, og at du må ha litt penger selv og! kanskje du burde droppe brus, sjokolade og sånne ting. Jeg hadde blitt litt sur hvis samboeren min ikke hadde penger og ofte kom til meg for å få "snope-penger", hadde han spurt om penger til deo hadde det noe vært noe annet. Men så handler vi sammen, og da er det jo bare å hive ting i kurven =) når jeg mangler penger har ikke kjæresten min noe peoblem med å kjøpe nye barberblader til meg hvis jeg er tom=) Skal dere leve sammen, må dere og ta vare på hverandre, og det ser det jo ikke ut til at han er villig til... Hvis ikke u klarer å få litt fornuft i fyren skjønner jeg ikke hvordan dere kan være sammen... lykke til ts=)
Gjest regine ii Skrevet 10. mai 2009 #43 Skrevet 10. mai 2009 Du har sett hvordan han er: Når HAN har det vanskelig forventer han at du stiller opp for han, men når DU har det vanskelig så skal ikke han for noen pris stille opp for deg. Er det virkelig sånn du vil ha det? Jeg hadde mistet all respekt for en som oppførte seg på denne måten. Når det gjelder det flere her sier at "du må klare deg selv, han har ingen forsørgerplikt". Nei, det er riktig. Men når situasjonen tidligere har vært omvendt, dvs. at HUN har forsørge han - bør hun da ikke kunne forvente gjensidighet rundt dette? Du må rett og slett ta et oppgjør med han/hele situasjonen, du har uansett ansvar for hvordan du skal ha det!
naerin Skrevet 10. mai 2009 #44 Skrevet 10. mai 2009 Kom deg vekk så fort du kan. Han unner deg ikke noenting, og hvem vil vel være sammen med en slik person? Nei, løp jente...
Gjest Gjest Skrevet 10. mai 2009 #45 Skrevet 10. mai 2009 Må si at alle her forventer at det er så utrolig enkelt! 1. Fyren har mange fantastiske sider, det er kun økonomien han er slik på 2. Jeg har søkt 10 jobber den siste måneden, men har alltid blitt forbigått. 3. Jeg tar på meg alle vakter jeg kan få. 4. Til høsten blir jeg student igjen og kan få studiestøtte 5. Det er ikke kun en ferie han vil ta(det skal han da få om han vil!), men han mener at han ikke skal jobbe i det hele tatt i de 3 sommermånedene fordi det er min tur. Jeg er fullstendig klar over at det at jeg ikke har mye penger er min "feil", men jeg prøver så godt jeg kan, og det er han klar over. Jeg har søkt på studenthybler fra 1.juli, men har enda ikke hørt noe. Han flytter til høsten, og da har jeg fått tilbud om å bo hos 2 venninner, og hun ene skal kanskje flytte ut på senhøsten og da kan jeg flytte inn. Jeg synes det er så urettferdig! Da jeg hadde penger var det sååå greit at vi hadde fellesøkonomi selv om han ikke hadde en dritt. Når hans penger var borte var det en selvfølge at han kunne bruke mine penger, for vi hadde jo fellesøkonomi. Jeg har minus på kontoen min, venter på lønn og vet at alt går til ham. Greit nok, han må jo betale husleia. Han betaler mye mer enn meg, men har bedre utdanning, mer jobb og får alt det andre han trenger fra foreldrene. Klær, intimartikler, mat, busskort, sko, skolebøker etc. Jeg har ikke hatt skolebøker dette året fordi han mener jeg kan finne alt på internett. Skrivebøker får jeg heller ikke, da han mener jeg har mange bøker jeg kan bruke(dette være dagbøker han mener jeg kan rive utav). Det er så rart, for dette er det eneste vi skurrer i, men er redd for at dette er det som skal ødelegge oss. Med en gang vi nevner penger klikker han, virker som om det er det viktigste i forholdet... Når du prøver å få deg hybel, hvorfor ike drite i at han tar seg ferie. han har krav på ferie da han har jobbet. At han mener det er din tur, sier mye. Du får legge i det du har råd til, så får du prøve å vise han hva du bet da du tjente penger. Ser ikke annen løsning for deg, men du unngår å svare på en ting som vi spør om og det er hvordan ville du gjort det om du skulle bo alene nå? Ser ut som du tviholder på at du MÅ bo der pga økonomien. tenk over hvordan han ter seg med penger, er et slik du vil ha det da du beg å tjene penger. Å ikke ha penger og være avhengi, det var slik da var for kvinner på 50 tallet. hjemmeværende har iallefall til sjokolade nå med kontantstøtte innført
I Grosny Skrevet 11. mai 2009 #46 Skrevet 11. mai 2009 Vet ikke om dette skal skrives på forbruker/økonomi eller her men.... Jeg og kjæresten min bor sammen på 3.året. I fjor tjente jeg mest og betalte husleia på 9000 i mnd og han ga meg det han kunne. Syntes det var helt greit, han prøvde å skaffe seg jobb, men det tok noen måneder. Høsten tjente vi omtrent like mye, og begge hadde egne penger på konto. Nå tjener han mest, jeg søker og søker jobb, men har enda ikke fått noe. Jeg tjener ca 3000 i mnd, han tjener 8-9000 og jeg setter alt inn på hans konto med en gang. Vi har ikke felles økonomi, noe jeg synes er greit siden han tjener mye mer enn meg. Vi hadde det i fjor, men fant ut at det ikke funker i år. Uansett, jeg må spørre om penger hele tiden, noe jeg synes er flaut. Han stakk til en kompis i dag, og jeg spurte om jeg kunne få 20 kr til å kjøpe meg en sjokolade. Nei, det fikk jeg klare meg uten sa han. Han skulle kanskje ligge over til kompisen sin og sa jeg skulle komme oppover i morgen og ga meg 50 kr til bussen. Overreagerer jeg når jeg blir lei meg ang dette? jeg må alltid spørre om jeg kan få kjøpe en brus, frokost etc. Jeg går med hullete klær, kjøper first price shampoo, bruker bodylotion til ansiktet og får sminke fra venninnene mine. Han får alt fra sine foreldre, og har mer klær enn jeg har. Dette sliter veldig på forholdet, jeg vet ikke om jeg klarer å ha dette "far-datter"forholdet lengre(for jeg føler det er det). Trenger vi såpe eller noe annet, må jeg argumentere lenge for det, fordi han mener vi ikke trenger det, eller han får det fra foreldrene. Jeg gjør så godt jeg kan mht jobb. Tar alle ekstravakter, jobber jeg så jeg tjener 6000 en måned går alt til han. Har jeg litt på konto, kjøper jeg en søt gave eller noe vi begge kan å glede av. Må jeg bare vente til jeg får mer jobb og holde kjeft så lenge siden det er han som har tjent penga? Er foreldrene dine i live, og økonomisk oppegående? Jeg ville ha hjulpet min datter i en slik situasjon som du er i.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #47 Skrevet 11. mai 2009 Det med prosentvis har jeg prøvd, men det nekter han. Han mener at så lenge vi bor sammen så må jeg gi så mye jeg kan, og at han kjøper alt jeg trenger. Det virker ikke som du gir han så mye du kan slik det er nå. Du gir han MER enn du kan.
Gjest Gjest_ærlig_* Skrevet 11. mai 2009 #48 Skrevet 11. mai 2009 For å sette ting litt i perspektiv: Hvis han bruker 30 kr på tullemat til seg selv (som ikke bidrar til fellesskapet), så synes jeg at du uten dårlig samvittighet kan ta 500 kroner av egne penger til ny bukse. 30 kr dagen (i kun ukedager) er 600 kroner i måneden, det.
Gjest Yihaa Skrevet 12. mai 2009 #49 Skrevet 12. mai 2009 1. Fyren har mange fantastiske sider, det er kun økonomien han er slik på Fa mitt ståsted antar jeg at en slik holdning han viser ovenfor deg ikke bare har med økonomi å gjøre. Det gjenspeiler et trekk ved personligheten som du vil møte igjen i andre situasjoner i livet deres.
Gjest Naria Skrevet 12. mai 2009 #50 Skrevet 12. mai 2009 Du jobber 25% og har utbetalt 3000 kr, det må da være en veldig lavlønnet jobb?Jeg synes ikke kjæresten din er hverken snill eller rettferdig, men jeg synes også at det virker som om du ikke gjør nok for å få inn mer penger. Oppsøk alt av vikarbyråer og lever søknader alle tenkelige og utenkelige steder.
Gjest Yihaa Skrevet 12. mai 2009 #51 Skrevet 12. mai 2009 Du jobber 25% og har utbetalt 3000 kr, det må da være en veldig lavlønnet jobb?Jeg synes ikke kjæresten din er hverken snill eller rettferdig, men jeg synes også at det virker som om du ikke gjør nok for å få inn mer penger. Oppsøk alt av vikarbyråer og lever søknader alle tenkelige og utenkelige steder. Ja, det høres merkelig ut! Vil det si at denne jobben gir en månedslønn på 12.000,- ved 100% stilling?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå