Samboerskap der han tjener mer

[Ciara]

Jeg forstår at du har dine grunner til ikke å ta opp studielån. Samtidig velger du bort en del annet når du tar et slikt valg. Samboeren din tjener mer enn deg, 6000, og tar opp studielån i tillegg. Etter min mening kan du ikke kreve noe av ham før du har gjort ditt for å få orden på økonomien. Hadde du tatt opp studielån og fortsatt hatt økonomiske problemer og han ikke hadde hjulpet deg, da hadde du hatt min fulle sympati. Men du kan ikke forvente at samboeren din skal betale for valget du gjør.

Visste du at du kan velge å ta opp mindre studielån enn maks? Du kan feks ta opp 2000 i måneden.

Uansett synes jeg du tjener lite og tilsammen jobber lite. 10 studiepoeng og 25 jobb tilsvarer kun 55% totalt, mens mange andre studenter tar 30 poeng samtidig som de jobber ved siden av. Siden du ikke gjør dette er det ikke rart du kommer dårlig ut økonomisk. Det kan være mange gode grunner til at du studerer lite, men dersom det er helsemessige årsaker - sjekk om du har rett på støtte. Du må nesten velge hva du er for stolt til - å motta stønad eller å gå med hullete klær.

[Gjest Gjest]

Vi bor i Oslo, så billigere leiligheter er vanskelige å oppdrive. har foreslått det, men han mener det blir "for mye stress".

Det finnes da billigere i Oslo! Man må bare ikke være så kravstor på hva man vil ha. Noen eksempler som kan passe et ungt par med særdeles anstrengt økonomi:

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...4dcbbArCP635793

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

http://www.finn.no/finn/realestate/object?...ll&tot=null

[Gjest Gjest_Kine_*]

Siden det er mange som har nevnt dette med studielån, skal jeg forklare litt mer.

Jeg ligger akkurat 60 studiepoeng etter, altså, om jeg stryker i 1 fag til, mister jeg studiestøtten. Derfor tok jeg 10 poeng nå for å ligge litt foran i tilfelle noe skjer når jeg begynner å studere igjen. Prøvde å ta 30 fra høsten av, men siden jeg sliter med sosial angst var det vanskelig for meg å dra på skolen, noe som resulterte i at jeg ikke fikk fulgt med på nok undervisning til å stå.

Skal ta opp den ene eksamenen til høsten, slik at jeg kan ligge kun 40 poeng etter.

Jeg hadde to jobber i vinter, men pga nedskjæringer fikk jeg ikke beholde nr 2. Venter på svar fra 1 jeg har søkt på, skal melde meg til adecco(har jobbet for dem før) om jeg ikke får den.

Min kjære vurderer nå å ikke ta seg sommerjobb(han har jobbet som lærer, så han har fri i ferien) fordi han mener det er min tur å jobbe fulltid og hans tur til å "slække". Han vil heller henge med kompisene sine og dra på roadtrip i Europa (mens jeg jobber).

[Gjest regine ii]

Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor du er sammen med denne fyren.

Det var helt greit at du betalte mest da han hadde lite penger, men når du har lite penger, så gjelder ikke "hjelpe hverandre" regelen lenger.

Han mener at du skal jobbe fullt i sommer og dermed forsørge han, mens han drar på ferie??????

Vet du hva - jeg tror du må stikke fingeren i jorda og SE litt på hva slags fyr dette er. Tror du virkelig at ting blir bedre - at han endrer seg? Hadde du ment det var greit om det var veninna di som ble behandlet på denne måten?

Jeg vet en del om hvor vanskelig det kan være å gå - men se nå med realisme på situasjonen og mannen. DU er den eneste som kan endre din situasjon - dvs. DU må ta noen grep. Et alternativ er selvsagt å fortsette som nå, noe som innebærer at du faktisk velger å la deg tråkke på. Er det forøvrig noe du ville ment var greit for ei god veninne - at hun ble tråkket på?

Hvis man skal ha et forhold - så må det være et minimum av gjensidig hjelpsomhet for at det skal funke. Jeg hadde mista all respekt for en fyr som oppførte seg slik din gjør, og da er grunnlaget for et forhold helt borte.

[Gjest brutal_mann]

Dere re forskjellige og har for forskjellige syn på en del sentrale ting. Dump hverandre før det blir barn av dette.

[Ciara]

Siden det er mange som har nevnt dette med studielån, skal jeg forklare litt mer.

Jeg ligger akkurat 60 studiepoeng etter, altså, om jeg stryker i 1 fag til, mister jeg studiestøtten. Derfor tok jeg 10 poeng nå for å ligge litt foran i tilfelle noe skjer når jeg begynner å studere igjen. Prøvde å ta 30 fra høsten av, men siden jeg sliter med sosial angst var det vanskelig for meg å dra på skolen, noe som resulterte i at jeg ikke fikk fulgt med på nok undervisning til å stå.

Skal ta opp den ene eksamenen til høsten, slik at jeg kan ligge kun 40 poeng etter.

Jeg hadde to jobber i vinter, men pga nedskjæringer fikk jeg ikke beholde nr 2. Venter på svar fra 1 jeg har søkt på, skal melde meg til adecco(har jobbet for dem før) om jeg ikke får den.

Min kjære vurderer nå å ikke ta seg sommerjobb(han har jobbet som lærer, så han har fri i ferien) fordi han mener det er min tur å jobbe fulltid og hans tur til å "slække". Han vil heller henge med kompisene sine og dra på roadtrip i Europa (mens jeg jobber).

Takk for info - fikk mer reell innsikt i situasjonen din nå.

Med mindre denne mannen din har en milliard fantastiske sider som du ikke nevner her: En slik mann kan ikke du ha. Du sliter med sykdom og har støttet ham i perioder, men du får ingenting tilbake i selv. I stedet synes han det er greit å ha ferie i 8 uker i sommer og more seg mens du jobber hjemme. Jeg synes det er hårreisende, og det må han også forstå hvis forholdet deres har en sjans.

Lykke til!

[I Grosny]

Siden det er mange som har nevnt dette med studielån, skal jeg forklare litt mer.

Jeg ligger akkurat 60 studiepoeng etter, altså, om jeg stryker i 1 fag til, mister jeg studiestøtten. Derfor tok jeg 10 poeng nå for å ligge litt foran i tilfelle noe skjer når jeg begynner å studere igjen. Prøvde å ta 30 fra høsten av, men siden jeg sliter med sosial angst var det vanskelig for meg å dra på skolen, noe som resulterte i at jeg ikke fikk fulgt med på nok undervisning til å stå.

Skal ta opp den ene eksamenen til høsten, slik at jeg kan ligge kun 40 poeng etter.

Jeg hadde to jobber i vinter, men pga nedskjæringer fikk jeg ikke beholde nr 2. Venter på svar fra 1 jeg har søkt på, skal melde meg til adecco(har jobbet for dem før) om jeg ikke får den.

Min kjære vurderer nå å ikke ta seg sommerjobb(han har jobbet som lærer, så han har fri i ferien) fordi han mener det er min tur å jobbe fulltid og hans tur til å "slække". Han vil heller henge med kompisene sine og dra på roadtrip i Europa (mens jeg jobber).

Jeg synes at gode kjærester skal spille på lag med hverandre, og støtte og bygge opp hverandre. Jeg har det slik med dama mi, og jeg håper du får det slik med din fremtidige mann. Han du har nå er kanskje vakker og sexy, men han stiller ikke på laget ditt. Du må også være bestemt. Av dine 3000, kan du betale han 1500 til fellesen. Resten bør du disponere, så får han heller spørre deg om penger hvis han skal på butikken for dere og er blakk.

Jeg ser for meg at du får et ulykkelig liv med den mannen, og advarer mot å få barn med han. Det eneste fornuftige er å komme deg vekk fra han så fort du klarer.

Du har KRAV PÅ ledighetstrygd for den jobben du mistet. Dette er noe du og alle Norske borgere har rett til. Du betaler skatt når du kan det, og samfunnet betaler deg noe når du er i krise. Arbeidsledige er nødvendige for at samfunnet skal fungere, det kalles ledig kapasitet. Det å være arbeidsledig er også en jobb. Arbeidsoppgavene kan være f. eks. Jobbsøking og kompetansetilpasning, og det å være til disposisjon for arbeidsmarkedet. Slik du tenker nå, så får du ikke de framgangene du skal ha. Du skal liksom gå på jobbintervju i hullete bukse! Jobber du i en forretning eller har kundekontakt så forventes det at du har hele og ok klær. De midlene samfunnet kan stille opp med for deg er en lønnsom investering for å få deg til å fungere. det er mye billiger å støtte deg litt nå, enn å ta tak i deg når du blir helt ødelagt. Du er ung. Du er en ressurs. Samfunnet vil gjerne forvalte slike ressurser på en oppbyggende måte. Hadde du hatt en skikkelig mann ville han også ha stelt pent med deg.

[Gjest Gjest_jente23_*]

hei TS!

Skjønner at det er kjipt for deg å måtte spør om penger hele tiden, men han har da ikke forsørgerplik for deg?? Du er voksen og har faktisk plikt til å forsørge deg selv! og hva skulle du gjort uten han? Du hadde ALDRI overlevd på 3000 i måneden alene! Det hadde sannsynligvis ikke holdt til husleie en gang! Få deg jobb, hvis det er vanskelig får du ta opp lån i mellomiden. sånn er livet, man er faktisk nødt til å gjøre noe for å overleve, kan ikke bare forvente at andre skal betale for deg!

[Gjest Gjest]

hei

jeg bor med kjæresten min og vi har det absolutt ikke som dere!

jeg er student og har ca 2000 kr i mnd å rutte med, mens han er lærling å har ca 15 000 kr i mnd. det betyr for oss at det selvsagt er han som betaler husleie og strøm mens jeg kjøper mat nå og da, og det gjør han også. og om jeg vil ha en sjokolade på butikken så får jeg selvsagt det! neste høst(om ca 1 år) skal han begynne på skolen og jeg er lærling. det betyr for oss at da skifter det selvsagt, og jeg betaler det meste, og han får bruke pengene sine på det han vil. det kan da ikke være meningen at du skal betale alt du har til han, og få lommepenger og må spørre om en brus? gud, jeg hadde sagt at dette gadd jeg ikke mer, og om han ikke sluttet så flytter du !

[Gjest Gjest_Janne_*]

Noen forslag til hva du kan gjøre:

1. Søk på mange heltidsjobber. Om du kan, meld deg opp som vikarlærer hos skoler i nærheter og på pedagogisk vikarservice. Du har jo tydligvis studert og har fullført VGS så du kan jobbe som det og tjene en god del penger.

Og igjen, søk på jobber, søk på jobber hvor det er mulighet til mye ekstratimer, søk på jobber over alt.

2.Tar du enkeltemner på UiO så er det en del statsvitenskapsfag og humanistiske fag som ikke har obligatorisk oppmøte, du møter bare på eksamen om du vil, da kan du raskt klare deg uten å møte opp om du ikke klarer eller vil det siden du har sosial angst.

3. Krev at dere flytter til en billigere leilighet. Det er helt latterlig hva dere når betaler. Søk leilighet hos SiO: En to-roms ligger på rundt 5000-6000 inkludert strøm,kabel-tv og internett. Si til samboeren din at om han ikke går med på å flytte så nekter du å betale din del av husleie et sted som du ikke har råd til, og ikke vil bo på.

4. Når du får mer arbeid og inntekt. Ikke overfør noe til samboeren din. Lag dere en felleskonto som begge har tilgang til hvor dere overfører halvparten så mye som dere tjener hver eneste månde for å dekke felles mat,felles husleie, alt som er felles. Kjæresten din har ikke rett til å ta alle pengene dine.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at gode kjærester skal spille på lag med hverandre, og støtte og bygge opp hverandre. Jeg har det slik med dama mi, og jeg håper du får det slik med din fremtidige mann. Han du har nå er kanskje vakker og sexy, men han stiller ikke på laget ditt. Du må også være bestemt. Av dine 3000, kan du betale han 1500 til fellesen. Resten bør du disponere, så får han heller spørre deg om penger hvis han skal på butikken for dere og er blakk.

Jeg ser for meg at du får et ulykkelig liv med den mannen, og advarer mot å få barn med han. Det eneste fornuftige er å komme deg vekk fra han så fort du klarer.

Du har KRAV PÅ ledighetstrygd for den jobben du mistet. Dette er noe du og alle Norske borgere har rett til. Du betaler skatt når du kan det, og samfunnet betaler deg noe når du er i krise. Arbeidsledige er nødvendige for at samfunnet skal fungere, det kalles ledig kapasitet. Det å være arbeidsledig er også en jobb. Arbeidsoppgavene kan være f. eks. Jobbsøking og kompetansetilpasning, og det å være til disposisjon for arbeidsmarkedet. Slik du tenker nå, så får du ikke de framgangene du skal ha. Du skal liksom gå på jobbintervju i hullete bukse! Jobber du i en forretning eller har kundekontakt så forventes det at du har hele og ok klær. De midlene samfunnet kan stille opp med for deg er en lønnsom investering for å få deg til å fungere. det er mye billiger å støtte deg litt nå, enn å ta tak i deg når du blir helt ødelagt. Du er ung. Du er en ressurs. Samfunnet vil gjerne forvalte slike ressurser på en oppbyggende måte. Hadde du hatt en skikkelig mann ville han også ha stelt pent med deg.

Og hvordan skal hun klare seg økonomisk alene???

[Ciara]

Og hvordan skal hun klare seg økonomisk alene???

Skal hun forbli sammen med ham på grunn av økonomi?

[Rosalie]

Jeg må ærlig si at jeg skjønner at han vil ta seg ferie i sommer, jeg. Det er jo vitterlig din tur å bidra mer til fellesskapet nå. Og hvorfor du venter med å ta kontakt med Adecco i tilfelle du kanskje får en jobb du har søkt på, skjønner ikke jeg. Du burde ha oppsøkt dem for lenge siden. Det er jo ihvertfall ikke på grunn av tidsmangel du ikke har oppsøkt dem før. 10 studiepoeng pluss 25% jobb er jo en vits.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er du sammen med denne gutten? (for det er det han er)

Han behandler deg som dritt!

Det mest rettfedige er om dere setter inn prosentvis av inntekten deres. Hvor mye må dere bli enige om. Hvis han nekter, så flytt. Du må også ta imot hjelp hvis du har krav på det.

[I Grosny]

Og hvordan skal hun klare seg økonomisk alene???

Det klarer hun fint med sitt lave forbruk. Jeg tror hun skal snakke med NAV. Så lavt forbruk som hun har , så har hun mulighet til å ta seg en hvilken som helst jobb, lav lønn ingen hindring.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om dette skal skrives på forbruker/økonomi eller her men....

Jeg og kjæresten min bor sammen på 3.året. I fjor tjente jeg mest og betalte husleia på 9000 i mnd og han ga meg det han kunne. Syntes det var helt greit, han prøvde å skaffe seg jobb, men det tok noen måneder.

Høsten tjente vi omtrent like mye, og begge hadde egne penger på konto.

Nå tjener han mest, jeg søker og søker jobb, men har enda ikke fått noe. Jeg tjener ca 3000 i mnd, han tjener 8-9000 og jeg setter alt inn på hans konto med en gang.

Vi har ikke felles økonomi, noe jeg synes er greit siden han tjener mye mer enn meg. Vi hadde det i fjor, men fant ut at det ikke funker i år.

Uansett, jeg må spørre om penger hele tiden, noe jeg synes er flaut. Han stakk til en kompis i dag, og jeg spurte om jeg kunne få 20 kr til å kjøpe meg en sjokolade. Nei, det fikk jeg klare meg uten sa han. Han skulle kanskje ligge over til kompisen sin og sa jeg skulle komme oppover i morgen og ga meg 50 kr til bussen.

Overreagerer jeg når jeg blir lei meg ang dette? jeg må alltid spørre om jeg kan få kjøpe en brus, frokost etc. Jeg går med hullete klær, kjøper first price shampoo, bruker bodylotion til ansiktet og får sminke fra venninnene mine. Han får alt fra sine foreldre, og har mer klær enn jeg har.

Dette sliter veldig på forholdet, jeg vet ikke om jeg klarer å ha dette "far-datter"forholdet lengre(for jeg føler det er det). Trenger vi såpe eller noe annet, må jeg argumentere lenge for det, fordi han mener vi ikke trenger det, eller han får det fra foreldrene.

Jeg gjør så godt jeg kan mht jobb. Tar alle ekstravakter, jobber jeg så jeg tjener 6000 en måned går alt til han. Har jeg litt på konto, kjøper jeg en søt gave eller noe vi begge kan å glede av.

Må jeg bare vente til jeg får mer jobb og holde kjeft så lenge siden det er han som har tjent penga?

Samboere har ingen underholdningplikt overfor hverandre. Du tjener ca 6000 i mnd,men tror du dette hadde holdt om du skulle bodd alene i leilighet en plass?

Du trenger penger til

husleie

strøm

nett

tlf

forsikring

transport

klær

lege

tannlege

uforutsette utgifter

At du har problemer med økonomien pga studier eller din helse, så må du ta det opp med NAV

Det er ikke bra for deg å tigge til en sjokolade. busspenger osv.

maktforholdet,om man skal kall det slik er veldig sjevt hos dere.

At han vil på ferie når han jobber hele året,forstår jeg. De fleste studenter som mangler penger må jobbe i ferien.

Skal han sitte hjemme ?

Sånn er livet som student, eller noen uten penger.

Det kan hende diu har krav på hjelp,men snakk med legen din.

Du har vel en diagnose som har vanskeliggjort din situasjon.

Om du ikke klarer deg og ikke har krav på støtteordninger, så er sosialen neste.

Da deler de alle utgifter i to.

[Gjest Gjest]

Huff håper du kommer deg bort fra han!

Så du går i hullete bukser og får ikke 20 kroner til sjokolade av han? Mens han innbiller seg at du skal jobbe for at han skal få dra på tur i sommer? Må bare le... du har nok andre ting å bruke pengene på enn han i sommer.

Han er en egofyr.... finn en billig hybel og kom deg unna. Og snakk med NAV!

[Gjest Gjest]

Dere re forskjellige og har for forskjellige syn på en del sentrale ting. Dump hverandre før det blir barn av dette.

Enig.

Her må du seriøst tenke over livssituasjonen din og hvilke muligheter du har til å klare deg på egen hånd. Jeg ville ordnet alt det praktiske i "det skjulte", inntil videre holdt av litt av egne penger til egne ting, lagt en fornuftig økonomisk plan framover, funnet ny jobb med høyere stillingsandel, avtalt å kunne bo billig hos en slektning eller venninne inntil jeg hadde nok penger til å betale husleie et annet sted selv, evt funnet et rom i et kollektiv f.eks, lettere på denne tiden av året enn på høsten.

I det hele tatt. jeg hadde gjort alt for å finne en vei bort fra denne fyren du lever sammen med, men uten at han visste noe før alt var klart og avgjort for din del.

Lykke til:)

[Gjest Gjest_Kine_*]

Må si at alle her forventer at det er så utrolig enkelt!

1. Fyren har mange fantastiske sider, det er kun økonomien han er slik på

2. Jeg har søkt 10 jobber den siste måneden, men har alltid blitt forbigått.

3. Jeg tar på meg alle vakter jeg kan få.

4. Til høsten blir jeg student igjen og kan få studiestøtte

5. Det er ikke kun en ferie han vil ta(det skal han da få om han vil!), men han mener at han ikke skal jobbe i det hele tatt i de 3 sommermånedene fordi det er min tur.

Jeg er fullstendig klar over at det at jeg ikke har mye penger er min "feil", men jeg prøver så godt jeg kan, og det er han klar over. Jeg har søkt på studenthybler fra 1.juli, men har enda ikke hørt noe.

Han flytter til høsten, og da har jeg fått tilbud om å bo hos 2 venninner, og hun ene skal kanskje flytte ut på senhøsten og da kan jeg flytte inn.

Jeg synes det er så urettferdig! Da jeg hadde penger var det sååå greit at vi hadde fellesøkonomi selv om han ikke hadde en dritt. Når hans penger var borte var det en selvfølge at han kunne bruke mine penger, for vi hadde jo fellesøkonomi.

Jeg har minus på kontoen min, venter på lønn og vet at alt går til ham. Greit nok, han må jo betale husleia. Han betaler mye mer enn meg, men har bedre utdanning, mer jobb og får alt det andre han trenger fra foreldrene. Klær, intimartikler, mat, busskort, sko, skolebøker etc. Jeg har ikke hatt skolebøker dette året fordi han mener jeg kan finne alt på internett. Skrivebøker får jeg heller ikke, da han mener jeg har mange bøker jeg kan bruke(dette være dagbøker han mener jeg kan rive utav).

Det er så rart, for dette er det eneste vi skurrer i, men er redd for at dette er det som skal ødelegge oss. Med en gang vi nevner penger klikker han, virker som om det er det viktigste i forholdet...

[Gjest Gjest_Mann_*]

Alvorlig talt. Slik som du beskriver at han behandler deg så burde du muligens vurdere å ta deg selv i nakken og forlate han om ting ikke bedrer seg.

Jeg ville stilt ultimatum: Han kan velge om han skal tilbakebetale det som du betalte ekstre i felleskassen når du tjente mest eller om reglene skal være det samme som da du tjente mest.

Om ikke han går med på dette, og leiligheten står i hans navn, så drar du og lar han sitte med regningen.

Og nei, jeg tror ikke det er enkelet. Men tror du virkelig at det skal bli lett å løse dette? Det er bare en måte å løse det på og det er å ta et oppgjør med han, uansett hvor vanskelig og jævlig det blir.