Leve livet uten barn?

[miirrii]

Hey girls, hva syntes dere om oss som ikke vill ha barn? hver gang jeg diskuterer dette med venner, kolleger eller familie, blir jeg bare svart med latter/det er bare en fase, eller så prøver de og overtale meg til å glemme den tanken, jeg for inntrykket av at de ser på meg som en egoistisk og dum person, moren min sier jeg kommer til å angre hvis jeg tar det valget, vokse opp gammel og ensom?

Hvorfor jeg ikke vil ha barn, vell det første er at jeg allerede sliter med helsen nokk som det er, var ikke den sunneste tenåringen, ting går mye bedre nå, men har fått PCOS, det har ikke gått utover fertiliteten min, men jeg kan lettere gå opp i vekt, rundt mageregionen en andre, jeg er derfor utrolig redd for å bli gravid, hva det vil gjøre md kroppen min, og jeg tåler ikke smerte, tanken på å rive i stykker ”blomsten” min er min STØRSTE frykt, jeg sover mye mer enn hva andre gjør, liker at det er stille når jeg går og legger meg og hater og bli vekt opp om morgenen, så en skrikende baby dag og natt, kommer ikke til å gjøre livet mitt noe lettere.

Ironisk, så elsker jeg barn og er flink til å omgås med dem, mer enn hva de fleste på min alder gjør, men så er det som man sier veldig deilig og kunne forlate dem på slutten av dagen, rett å slett så hater jeg å ta ansvar, mange ting jeg ønsker og gjøre og masse jeg ser for meg, de inkluderer ikke å ha ansvar for ett annet menneske i 18+ år.

Men er det ikke mulig og ha ett lykkelig å meningsfylt liv uten barn? jeg mener hva med venner, kjæreste og slikt, jeg ønsker ikke å være en usunn, og syk gammel ensom dame, men heller en frisk sunn glad, eldre person, med masse venner og ønsker å kunne ta vare på meg selv? Hva syntes dere, om dette?

Om du har barn, hva er dine erfaringer og meninger?

Er det flere jenter der ute med samme syn?

[Mirabella76]

For meg er det å få barn sjølve meininga med livet, og eg kunne aldri ha blitt lykkelig som barnlaus. Så eg er vel kanskje ikkje den rette til å svara på det du spør om. Men eg trur absolutt det er mulig å leva eit lykkelig liv uten å få barn, om det er det ein virkelig ønskjer.

Endret 8. mai 2009 av Mirabella76

[Hildegard]

Jeg tror det går helt fint å leve et fullverdig og flott liv uten barn, hvis det er det man ønsker:)!

[Matty]

Det er helt klart mulig å leve et godt liv uten barn! Flere av de personene, som har betydd aller mest i mitt liv har vert personer uten barn. Det er da absolutt andre mennesker man kan bety noe for enn egne barn. Det er jo mange ting man kan brenne for, kultur, undervisning, hjelpearbeid, menneskerettigheter.. hva vet jeg? Det er jo uendelig mange muligheter for å bety noe for andre og skape et meningsfullt liv - uten at det innvolverer barn.

hadde foreksempel en grandtante, som aldri fikk egne barn. Hun var derimot utrolig viktig for alle nieser og nevøer, og ekstra bestemor for alle hun var grandtante til. Det var mange både i og utenom familien, som tok seg av henne på hennes eldre dager.

Og om man får barn, det er jo ikke sagt at det automatisk fører til det gode liv. Ikke alle foreldre har kontakt med egne barn for den saks skyld.

Jeg respekterer deg i alle fall fult ut og håper du finner det gode liv på din måte!

[Gjest antigartner]

Jeg ønsker meg ikke barn, og har aldri gjort det.

Det er ikke mer egoistisk å være frivillig barnløs enn å ha barn. De som får barn får det først og fremst fordi de ønsker seg det selv, ikke for fellesskapets beste. Jeg har tilgode å høre at noen vil ha barn primært for å gjøre samfunnet en tjeneste.

Å si at en kommer til å angre er heller ikke noe holdbart argument. Om du kommer til å angre er det bare du som kan vite noe om, ikke de som kommer med uttalelsen.

Jeg tror de som sier at en kommer til å angre, sier dette av ubetenksomhet, men jeg finner det litt sårende. Egentlig viser en slik uttalelse en ovenifra og ned-holdning overfor den som blir utsatt for en slik kommentar. Jeg har brukt å besvare disse uttalelsene med at "Det vil bare tiden vise."

Mitt liv er utmerket uten barn. Jeg er i midten av 30-årene og min mann er noen få år eldre. Vi har ennå ikke angret på at vi ikke har fått barn og ser ikke for oss en fremtid med barn, heller. Vi misliker ikke barn, men det har aldri vært noe ønske å få noen selv. Da jeg traff ham ble temaet ganske raskt brakt på banen, og det var en lettelse for meg at heller ikke han mente at et liv uten barn var utenkelig.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan man leve et lykkelig liv uten barn. Jeg gjør det selv, og vil si at selv om jeg er helt sikker på at de aller fleste som får barn er veldig glad for det, har du kanskje en større mulighet til å utvikle deg på andre områder om du ikke får barn - fordi du får mer tid, kan prioritere deg selv/andre verdier. Det er selvsagt en upresis formulering av meg, de mulighetene man har til å utvikle seg som forelder er jo enorme de også - men det er i hvert fall ikke nødvendigvis slik at man stagnerer og blir en selvsentrert, trist og kjip person som barnløs.

Hvor gammel er du? Det kan ha litt å si for hvordan du tenker, da mener jeg ikke at du kommer til eller burde komme til å ville ha barn seinere, men du kommer antagelig etter hvert til å synes det er enda viktigere hvilke valg du tar selv, enn hva folk rundt deg synes. Også høres det jo ut som du har noen bekymringer rundt kropp, graviditet og helse som jeg håper du ikke lar overstyre dersom du tror du innerst inne ønsker deg barn. Det kan kanskje uansett være lurt å jobbe litt med den problematikken, for din egen del. Snakk gjerne med lege eller noen om det?

[Lovis]

Jeg selv har valgt å få barn, men det er det som føles rett for meg. Har venninner (og kompiser) som ikke ønsker barn, og det er det valget de tar. Å få barn eller ikke, er nå opp til hver enkelt synest jeg. For noen er det livet, mens andre har andre prioriteringer. Hver enkelt skal gjøre det som føles rett for dem.

[miirrii]

Det er jo mange ting man kan brenne for, kultur, undervisning, hjelpearbeid, menneskerettigheter.. hva vet jeg? Det er jo uendelig mange muligheter for å bety noe for andre og skape et meningsfullt liv - uten at det innvolverer barn.

hadde foreksempel en grandtante, som aldri fikk egne barn. Hun var derimot utrolig viktig for alle nieser og nevøer, og ekstra bestemor for alle hun var grandtante til. Det var mange både i og utenom familien, som tok seg av henne på hennes eldre dager.

liker veldig det du sier her matty, jeg har mange hobbyer, og brenner for å hjelpe andre, grandtanten din virker som en flott dame, kunne sett for meg et liv på den måten!

[Gjest Poker face]

barn er ikke for alle nei

jeg kan ikke tenke meg liv uten barn, det er liksom meningen med livet hos oss. vi har mye glede av det.

jeg kjenner gamle tanter uten barn. de føler seg ikke ensomme. de har fortsatt familie og venner ja. de angrer ikke på valget de tok. jeg syns ikke det er egoistisk av de som ikke vil ha barn. kanskje de ikke er egnet som gode foreldre? (ikke vondt ment)

hvis man virkelig ikke ønsker barn, så tar man det rettet valget for seg selv

dumt er det å sette barn til verden når man ikke vil ha det.

[miirrii]

Hvor gammel er du? Det kan ha litt å si for hvordan du tenker, da mener jeg ikke at du kommer til eller burde komme til å ville ha barn seinere, men du kommer antagelig etter hvert til å synes det er enda viktigere hvilke valg du tar selv, enn hva folk rundt deg synes. Også høres det jo ut som du har noen bekymringer rundt kropp, graviditet og helse som jeg håper du ikke lar overstyre dersom du tror du innerst inne ønsker deg barn. Det kan kanskje uansett være lurt å jobbe litt med den problematikken, for din egen del. Snakk gjerne med lege eller noen om det?

jeg fyller 20, så er ung, kansje grunnen til at jeg for det svaret ofte, "det er bare en fase"

[Gjest Gjest]

Åh, herregud, som jeg hater utrykket "det er bare en fase".

Det var absolutt ingen som sa det da lillesøstra mi var hell bent på å bli mor da hun var 19. "Det er bare en fase, ta det litt med ro så skal du se at du ikke ønsker deg barn alikevel."

[Jade]

Jeg respekterer alle som ikke ønsker å få barn, akkurat som jeg respekterer alle som ønsker å få barn. Jeg har selv to barn, men har likevel ingen problemer med å skjønne at dette ikke er noe alle ønsker. Kjenner flere som ikke ønsker å få barn, og synes det er riktig at alle følger sitt eget hjerte, og ikke får barn fordi alle andre gjør det og forventer det av alle andre.

[Hexagon]

Jeg skulle på en måte ønske at jeg ikke ønsket meg barn. For jeg ser for meg at jeg kunne fått et veldig bra liv uten barn. Så mange muligheter jeg ville hatt. Vi hadde aldri trengt å flytte for å få større plass. Og kunne levd livene våre akkurat slik vi ønsker.

Men det føles veldig riktig for meg å få barn, så vi kommer til å gjøre det.

Men føles det riktig for deg å ikke få barn, så tror jeg absolutt at du kan få et fint liv uten :jepp:

[Nigo-san]

Åh, herregud, som jeg hater utrykket "det er bare en fase".

Det var absolutt ingen som sa det da lillesøstra mi var hell bent på å bli mor da hun var 19. "Det er bare en fase, ta det litt med ro så skal du se at du ikke ønsker deg barn alikevel."

Tja, jeg hadde absolutt ikke gått av veien for å si at "det er bare en fase" til min datter dersom hun var 19 og oppsatt på å bli mor fortest mulig! Kanskje ikke med de ordene, men at en 19-åring uansett skal vente littegrann med å trekke de mest bastante konklusjonene om sitt eget liv, uansett om de på død og liv vil ha barn eller ikke vil ha barn.

Til TS: Selvsagt går det an å leve et fullverdig liv uten barn, hvis det er det du ønsker! Og det er ingen som har rett til å si at du "tar feil". Det er heller ingen menneskerett å bli besteforelder, selv om mange nok håper på det.

Men som jeg ville sagt til min datter på samme alder: vent og se, da vel! Det er da ingenting som må bestemmes per i dag. Jeg må innrømme at jeg synes contra-argumentene du lister opp er litt "unge" i tankegangen (mageskinn og "blomst" kan gå åt skogen for min del, det er ikke så viktig lenger, og at en 19/20-åring ikke ønsker å ha et så stort ansvar høres bare sunt ut i mine ører!), og når du sier at du liker barn og kommer godt overens med dem, skal du ikke se bort fra at du mener noe annet om 10 år. Kanskje.

Men at du har krav på å bli respektert av din familie for det du mener NÅ, er vel hevet over enhver tvil. Eventuelt kan du smelle tilbake når far er lei av jobben eller onkel vurderer skilsmisse fra tante, at "Dette er bare en fase!"

Har selv fire barn, og ble mor uten mål og mening i ganske ung alder. Angrer ikke et sekund, men ville aldri finne på å påstå at det å få barn er meningen med livet.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at de sier du vil angre tror jeg er fordi de er misunnelig på deg

Dessuten; jeg synes ikke meninga med livet er barn, det er bare et middel til å føre menneskeheten videre. Målet med livet må en finne selv. Synes det er litt trist med de som sier eneste målet med livet er barn.

[Gjest brutal_mann]

Går sikert fint å ha et bra liv uten barn, bare ikke få panikk når du er 37 og begynn å reprodusere deg da.

Edit: Forøvrig virker det mer som om TS er redd for å få barn enn at hun ikke vil ha barn. To forskjellige ting det.

Endret 9. mai 2009 av brutal_mann

[Gjest Gjest]

Jeg må signere en over her. For meg er hele meningen med livet også barn. Jeg kan ikke se for meg å leve et fullverdig liv uten å skape en familie.

[ViljaH]

Det du spør om er egentlig "hva er det som gjør deg lykkelig i livet, og tror du din plan også gjelder for meg?"

Svaret på det er alltid Nei. Hver enkelt må for seg definere hva er viktig for dem og hva de ønsker seg i livet, rett og slett hva som gjør dem lykkelige og tilfredse. Og så forfølge dette.

Dette gjelder barn, utdannelse, jobb, kjærlighet osv osv.

[ViljaH]

Går sikert fint å ha et bra liv uten barn, bare ikke få panikk når du er 37 og begynn å reprodusere deg da.

Edit: Forøvrig virker det mer som om TS er redd for å få barn enn at hun ikke vil ha barn. To forskjellige ting det.

Hva er galt med å få barn når man er 37??

[Gjest Gjeste Blondie65]

Kan man fint leve lykkelig dersom man bestemmer seg for at man ikke ønsker å få barn. For noen av oss som sterkt har ønsket å få barn har det vist seg å bli umulig å få til og nøkkelen til å fortsatt være lykkelig er å akseptere det man ikke kan endre.

Å påstå at "det er bare en fase" eller at man "ikke er fullverdig kvinne" dersom man ikke får barn når noen uttrykker at de ikke ønsker barn nå eller i overskuelig fremtid eller aldri er latterlig og på grensen til sjofelt.

Hilsen Blondie65, lykkelig ufrivillig barnløs.