Utdannelse/penger til gutten

[FantasDick]

Jeg bryr meg ikke om penger/utdannelse. Er jo selvsagt fint om han har lyst å studere, men jeg setter absolutt ingen krav. Utseende, personlighet og at vi er på samme bølgelengde teller absolutt mest!

---

Skjønner godt at KateW påpeker skrivefeil; jeg tenkte det samme selv, men det kan man vel ikke snakke for høyt om.

[Inx]

Når dere treffer en gutt, hvor mye betyr hvor høy utdannelse han hr og hvor mye han tjener? Sånn helt ærlig!

jeg må innrømme at men en jeg kan se for meg at kan bli kjæresten min, betyr det absolutt noe! Jeg går ikke på date med gutter jeg ikke vet at har bra utdannelse. Jeg har selv god utdannelse, og vil at gutten skal ha like god eller bedre. Vil jo se opp til kjæresten min! Og dessuten ville det for meg vært uaktuelt å ikke ta utdannelse, og jeg ville synes han hadde noen grunnleggende verdier anderledes enn meg hvis ikke han også mente det. Og JA, jeg synes faktisk penger har noe å si!

Er det bare jeg som tenker sånn??

Det er da en helt ærlig sak å ønske en partner som er "lik" seg selv. Men måten du presenterer synet ditt på gjør meg kvalm, sett inn rase eller klasse i stedet for utdanning og penger og så spyr jeg.

[Gjest Gjest]

Da jeg leste overskriften din, trodde jeg at det her var snakk om en mor som sparte penger til sin lille sønn.

"Penger til gutten" høres jo veldig merkelig ut...som om du gir lommepenger til lillegutt på 10 år liksom.

For å svare på ditt spørsmål: Ja, det betyr noe når ejg sjekker ut menn.

[Gjest Fordommer]

Selv har jeg høyere utdanning, og har lenge bært på fordommer mot de som ikke har det. Jeg måtte gå i meg selv, og det mange ganger. etterhvert innså jeg det som jeg før hadde lagt et teppe over: jeg har venner som både er utdannet og som ikke er det, og de vennene som ikke er utdannet er ikke mindre samrte eller reflekterte av den grunn, noen ganger er det tilogmed tvert i mot. Forkjellene har jeg funnet ut at helle skyldes personlige egenskaper, personlighet og erfaringer disse menneskene har hatt. Mange av de vennene med høyere utdanning er kanskje reflekterte i sitt fag, om ikke det engang, mens de på andre områder er helt blanke, det er ikke slik at alle enten er eller ikke er, det varierer fra tema til tema og situasjon til situasjon. Dette er hvertfall mine erfaringer:)

[Gjest Gjest]

Utdannelse er en faktor som spiller inn for meg. Jeg har selv doktorgrad i et realfag. Folk som bare har videregående har valgt helt annerledes i livet enn meg. De har tydeligvis andre verdier. De har en annen livserfaring, de har gått rett ut i en "lett" jobb (tenkemessig sett), mens jeg har slitt i ni år på universitetet og gått ut i en meget krevende jobb. Jeg synes det er viktig med utdanning, og har litt problemer med å føle meg "på nett med" folk som ikke synes noe om utdanning. Hvis man ikke vil ta utdanning, da har man liten interesse av å lære, av å tenke, av å vri hjernen. Og det er så motsatt av meg at det går ikke.

Det er en ærlig sak å innrømme at man vil være mest interessert i en med utdannelse, men det er også en del som er urimelig i innlegget ditt. Det er selvsagt veldig bra å ha en doktorgrad i realfag, men det betyr ikke at andre som ikke har den utdanninga eller kanskje ingen utdanning i det hele tatt har en lett jobb tenkemessig sett, mange uten utdanning har også svært krevende jobber. Dessuten er det mange som fint klarer å lære og har interesse for å videreutvikle seg og sin refleksjonsevne uten å ta en høyere utdanning. Jeg har også selv høyre utdanning med ser da ikke ned på folk som ikke har det av den grunn, jeg har både venner med og uten høyere utdanning i min omgangskrets og de uten utdanning er ikke mindre reflekterte av den grunn.

Penger er ikke så viktig. Vel, litt viktig er det, jeg vil ikke måtte forsørge mannen.. Han må tjene nok til å forsørge seg selv, og ha råd til å reise litt og slikt. Men jeg vil heller ha en som tjener litt lite, men som forvalter pengene fornuftig, enn en med millionlønn som bruker penger på tøys og er veldig opptatt av å fortelle alle om at han har den dyreste bilen og den flotteste båten... Å skryte av pengene sine er kvalmt og særdeles lite tiltrekkende.

Der er jeg enig, syntes ikke noe om folk som absolutt må vise at de har hatt/har stor suksess i utdanning og/eller arbeidsliv gjennom materielle symboler.

Men personlighet teller selvsagt langt mer enn både utdanning og penger. Om jeg møter en fattig snekker med en helt fantastisk personlighet, så kan det hende jeg glemmer alt om at han ikke har utdanning og at jeg må ta størstedelen av utgiftene.

Du glemmer at snekkere/tømrere og for så vidt andre håndversyrker er svært godt betalt, og de har gjerne "bare" en yrkesfaglig utdanning. Ser selvsagt at du har en doktorgrad i realfag noe som tilsier at du muligens har en veldig bra lønn, men de fleste akademikere går kun for mastergraden, og en snekker kan fort tjene bedre enn de med mastergrad. Selvsagt er dette avhengig av hvilken fagretning man har en høyere utdanning innen men det stemmer likevel med mine erfaringer.

Norge må være et av de landene det lønner seg minst å ta høyere utdanning. Selvsagt tjener folk med profesjonsrettede utdanning som lege, psykolog og jurist veldig bra samt gjerne de som tar teknologirettede utdanninger. Men resten av "røkla" kan fort bli tatt igjen av håndverkere.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Jeg vil gjerne ha en kjæreste med god utdanning. Dette fordi jeg har god utdanning selv og jeg har lagt merke til at hvis jeg er sammen med folk uten utdanning så må jeg hele tiden passe på hva jeg sier for at ikke de skal synes jeg er blærete eller briefer eller noe. Jeg husker en gang det var en som ble irritert på meg fordi jeg nevnte en forfatter som han aldri hadde hørt om (Dostojevski!). Selvfølgelig nevnte jeg ikke Dostojevski for å være ekkel, det passet bare rett og slett inn i samtalen og jeg tenkte ikke at det var noe galt i det. Han ble altså skikkelig sur. Jeg blir ikke sur hvis noen nevner en forfatter/politiker/historisk person jeg ikke har hørt om eller noe jeg ikke har peiling på. Kanskje fordi jeg er så heldig å ha utdanning, så har jeg en slags selvtillit som gjør at jeg ikke føler meg truet av hva andre kan og ikke jeg kan.

Når det gjelder penger så ønsker jeg meg en mann som tjener det samme som meg eller helst mindre. Det hadde vært veldig fint synes jeg siden jeg tjener helt greit. Det hadde ikke vært noe problem for meg å forsørge mannen.

[Gjest Gjest]

Selvsagt kan de det, men så har de også en mye kjipere jobb, der de må bruke kroppen sin dagen lang.

Det er jo i så fall med utgangspunkt i din egen mening om snekkeryrket. Det er mange som faktisk liker å være praktiske, som liker at man bruker kroppen aktivt i forhold til det å ha et mer kontorrelatert yrke. Kjipt? Kommer jo helt an på hva ens interesser er og hva en ønsker å jobbe med. Dessuten kan også de som har tatt fagbrev ta f. eks teknisk fagskole videre hvis de blir lei, så utdanningsveien er absolutt ikke sperret videre om man er håndverker.

Og hu som skrøt av at hu hadde en 9-årig doktorgradutdanning og hadde slitt mye enn de som gikk rett ut av skolen og begynte å jobbe på Rimi: det er faktisk mye mer slit å sitte i kassa på Rimi dagen lang enn å ha en jobb der du bare sitter på ræva på et kontor, eller å være student på heltid. Litt pussig at du enda ikke har skjønt det, selv med doktorgrad.

Kommer helt an på fagfeltet, om det er kjemi, biologi etc. og spesialiseringen innen "hoveddisplinen", om man har lederansvar osv.

Selv har jeg en mastergrad, og jeg kunne gjerne ha gått på skole noen år til for å ta doktorgraden. Det er jo det motsatte av slit. Studentlivet er jo bare helt konge i forhold til å jobbe. Du kan f.eks. ta deg fri når du vil, så lenge du har fokus på eksamen.

Vet ikke hva slags utdanning du har tatt, men under min høyere utdanning var det ikke anledning til det. Det var derimot svært mange obligatoriske innleveringer for i det hele tatt å kunne gå opp til eksamen. De fleste kunne så visst ikke ta seg fri når de ville, med mindre de hadde et ønske om å stryke. Så igjen, hvor hard utdanningen er kommer helt an på disiplinen. Jeg tør blant annet påstå at realfaglige utdanninger er langt hardere enn de fleste av humaniora fagene. Det krever enn helt annen tilnærming, mer systematisk og grundigere bearbeidelse av pensum for å oppnå den forståelsen man må ha.

[Gjest Gjest]

Det er jo i så fall med utgangspunkt i din egen mening om snekkeryrket. Det er mange som faktisk liker å være praktiske, som liker at man bruker kroppen aktivt i forhold til det å ha et mer kontorrelatert yrke. Kjipt? Kommer jo helt an på hva ens interesser er og hva en ønsker å jobbe med. Dessuten kan også de som har tatt fagbrev ta f. eks teknisk fagskole videre hvis de blir lei, så utdanningsveien er absolutt ikke sperret videre om man er håndverker.

Kommer helt an på fagfeltet, om det er kjemi, biologi etc. og spesialiseringen innen "hoveddisplinen", om man har lederansvar osv.

Dette er selvsagt bare tull. Hvis du har en doktorgrad, så kan du velge og vrake i jobber. Hvis du ikke har utdannelse, så må du ta de kjipeste jobbene, dvs jobbe i kassa på Rimi etc. Og selv om man godt kan like å jobbe som snekker (som krever fagbrev), så er det fortsatt en slitsom jobb. Poenget mitt er at det selvsagt er mye mindre fysisk krevende å bygge et hus enn å sitte på et kontor, uansett om du har lederansvar eller ikke.

Vet ikke hva slags utdanning du har tatt, men under min høyere utdanning var det ikke anledning til det. Det var derimot svært mange obligatoriske innleveringer for i det hele tatt å kunne gå opp til eksamen.

Et par obligatoriske innleveringer pr semester er ikke det jeg vil kalle "svært mange". Jeg vet ikke hvor mange du hadde, men jeg tviler på at det var så ille. Det er uansett eksamen som teller mest.

De fleste kunne så visst ikke ta seg fri når de ville, med mindre de hadde et ønske om å stryke. Så igjen, hvor hard utdanningen er kommer helt an på disiplinen.

Det kommer selvsagt helt an på hvor begavet du er, og hvor interessert du er i emnet. Hvis du er over middels intelligent, så holder det ofte å bare pugge som en gal uka før eksamen, og regne/lese gjennom masse gamle eksamensoppgaver. Ergo kan man ta seg fri når man vil. Hvis man er mindre begavet, så kan man kanskje ikke ta seg fri når man vil.

Jeg tør blant annet påstå at realfaglige utdanninger er langt hardere enn de fleste av humaniora fagene. Det krever enn helt annen tilnærming, mer systematisk og grundigere bearbeidelse av pensum for å oppnå den forståelsen man må ha.

I såfall så mener du at den utdanningen jeg har tatt er langt hardere enn de fleste humaniora-utdanninger. Jeg har en master i informatikk. Likevel var jeg såpass smart og tok stoffet såpass lett at jeg kunne ta meg masse fri og likevel få svært gode karakterer i de fleste fag. Selvinnsikt og selvdisiplin hjelper når man er student. Jeg visste når jeg måtte jobbe og når jeg kunne ta fri. Det er ikke noe som er bedre enn å være student. Så en person med doktorgrad som har tatt 8-9 år høyere utdanning har faktisk hatt mer fritid og slitt mye mindre enn de fleste, totalt sett.

[Aftensol]

Jeg blir faktisk litt irritert av å lese svarene til noen her inne!

En bedømmer alle etter hvordan ETT menneske reagerte når han ikke kjente til forfatteren! Overfladisk som bare juling!

Og det er faktisk ikke slik at de uten høy utdannelse har vanskeligere å få seg jobb enn de med.. Rett og slett fordi at de har noe som heter erfaring! Og det teller faktisk en god del når man søker på jobb..

Og man trenger faktisk ikke å sitte i kassen på rimi selv om man ikke har utdanning...

Men min mening har vel uansett ikke noe å si for mange her... Jeg har jo tross alt bare fullført videregående.. Jeg har vel å merke jobbet i samme bedrift siden jeg var 16, jobbet meg oppover fra timehjelp til avdelingsleder og tjener over 300 000kr i året.. Og overraskelse: Jeg trives i jobben min! Og jeg har ikke flere hundre tusen i studielån!

Jeg trenger vel egentlig ikke å si at det bryr meg rett bak hva samboer tjener, så lenge han kan å bruke pengene sine, så er det faktisk alt som betyr noe..

(han er forresten dataingeniør, samme som mange av vennene hans, men de "passer ikke på hva de sier" eller oppfører seg annerledes selv om jeg eller noen av de andre uten høyere utdanning er der...)

[Cordelia]

Jo, lav utdanning medfører faktisk dårligere jobber, med mindre du er ekstremt heldig eller har ekstremt gode kontakter.

Tull..kjenner flere uten høyere utdanning som har fått veldig bra jobber. Arbeidserfaring har faktisk mye mer og si. Har selv veldig problemer med å få noen som helst jobb,selv om jeg har flere års høyere utdanning, fordi jeg mangler arbeidserfaringen.

Utdannelse kommer ganske langt ned på lista når det gjelder mine valg av potensiell partner. Personlighet har like mye å si. Finnes like mange arrogante asosiale akademikere etc. som det finnes uopplyste idioter blant mindre utdannede. Har vokst opp i en familie hvor flertallet er uten høyere utdannelse, og takke meg til vanlig fornuftige, jordnære og hjertevarme mennesker (og de finnes jo i begge kategorier)dvs. det finnes mange former for intelligens. Eneste jeg kan si som kan være positivt for en høyere utdannet er at han har levd studentlivet dvs. har ikke flyttet rett ut ifra mor og er selvstendig. Men dette har jo også mye med alder og gjøre.

Det vikgtiste er vel at han er normalt reflektert og følger med på samfunnet rundt seg. Dette trenger man ikke utdannelse for å gjøre.

At han følger med på nyhetene er ofte et godt tegn

Endret 9. mai 2009 av Cordelia

[Gjest Invicta]

Når dere treffer en gutt, hvor mye betyr hvor høy utdannelse han hr og hvor mye han tjener? Sånn helt ærlig!

jeg må innrømme at men en jeg kan se for meg at kan bli kjæresten min, betyr det absolutt noe! Jeg går ikke på date med gutter jeg ikke vet at har bra utdannelse. Jeg har selv god utdannelse, og vil at gutten skal ha like god eller bedre. Vil jo se opp til kjæresten min! Og dessuten ville det for meg vært uaktuelt å ikke ta utdannelse, og jeg ville synes han hadde noen grunnleggende verdier anderledes enn meg hvis ikke han også mente det. Og JA, jeg synes faktisk penger har noe å si!

Er det bare jeg som tenker sånn??

Ser du ned på de med lavere utdanning enn deg da?

Samboeren min har ikke utdannelse, og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Han har en trygg jobb som han trives med, hvor han tjener nok til at han klarer seg. Jeg falt for ham av helt andre grunner enn penger.

Edit: skriveleif

Endret 9. mai 2009 av Invicta

[Gjest gaeth]

selv har jeg mastergrad, og merker at enkelte med doktorgrad anser meg for å nærmest være uutdannet...

men nå liker ikke jeg pretensiøse mennesker heller, så det er helt ok:=)

jeg bryr meg ikke om utdannelse i og for seg, men i lengden i et forhold har jeg et behov for å bli stimulert med direkte kommunikasjon.

det betyr for meg at de må både være utadvendte vebalt - og også kunne diskutere ting sammen med meg som går på mange ulike felt.

kjæresten min er like høyt utdannet som meg, og vi har samme kunnskapsnivå og interesser - men jeg er langt verbal enn han.

dermed merker jeg et lite savn etter noe jeg ikke blir utfordret nok på - så kanskje en med ingen utdannelse som ikke har samme akademiske/samfunnsmessige interesser som meg ville blitt feil i lengden.

jeg hadde synes han var litt kjedelig, og han hadde synes jeg var fanatisk interessert i altfor mye:P

[Cordelia]

Ja, for lang utdannelse er ikke ensbetydende med dyktig, arbeidsom og motivert. Å ha lang utdannelse betyr heller ikke at man nødvendigvis har gode karakterer.

Eller likså mye type utdannelse. Det finnes ingen fasitsvar på livet kjære deg.

det betyr for meg at de må både være utadvendte vebalt - og også kunne diskutere ting sammen med meg som går på mange ulike felt.

Ikke sant, tror det er like viktig med kjemi.

Dvs. samsvar med interesser etc. trenger ikke ha noe med utdannelse å gjøre.

Endret 9. mai 2009 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Eller likså mye type utdannelse. Det finnes ingen fasitsvar på livet kjære deg.

Jo, det gjør det faktisk.

[Gjest Gjest_jente_*]

For å svare på det TS spør om:

ja, jeg er opptatt av hva gutter jeg dater har som utdannelse og hva de tjener. Når jeg treffer gutter på byen, spør jeg de alltid hva de driver med, og svaret på dette spørsmålet er avgjørende om jeg snakker videre med dem eller ikke. Hvorfor skulle jeg ikke bry meg om det når jeg kan?? Dere må jo innrømme at man får et enklere liv med litt ekstra penger!

jeg vet det er kynisk, men jeg innrømmer det i alle fall! Og ærlig talt, er det så mye verre enn dem som bare går etter utseende? for det er mange!! Og penger/utdannelse kan man faktisk gjøre mye mer med selv enn man kan med utseende.

Selv om ikke mange innrømmer det, vet jeg at det er MANGE som tenker som meg!

[Gjest Gjest]

Dere må jo innrømme at man får et enklere liv med litt ekstra penger!

jeg vet det er kynisk, men jeg innrømmer det i alle fall!

Øh, om han har en god utdannelse og masse penger så er det hans penger, ikke dine. Han kan gjøre hva han vil med de pengene, og det er ikke sikkert at han vil gi fem øre til deg.

[vimse]

Tråden er ryddet, se Kvinneguidens regler.

vimse-mod.

[Gjest Gjest]

Like barn leker best

Jeg skulle gjerne hatt en kjæreste med mye penger som han ville bruke på meg hehe, men var det det eneste han hadde å fare med er jeg redd det ikke hadde vart så lenge Mange håndtverkere er faktisk veldig intelligente folk, som kan snakke om mye forskjellig. Før var jeg nok mer interessert i en med høyskoleutdanning, men nå har jeg "prøvd det" og må innrømme jeg ikke helt ser forskjellen i en som ikke har det. Personlighet har mer å si. Mye mer. Så nå er jeg ikke så overfladisk lenger. At han har en sunn økonomi er mye viktigere enn om han har mye penger.

[Gjest Emera]

Nei, tittel og/eller penger har ingen betydning for hvem jeg vil være sammen med. Det ville vært altfor begrensende for meg hvis det skulle spilt noen rolle. Hvis jeg så meg blind på slike ting så kunne jeg jo gått glipp av selve drømmemannen.

[Anglofil]

Nei, dette hadde liten eller ingen betydning i forhold til mitt møte med min kjære. Det har aldri vært det jeg har gått etter.

Mvh Yvonne