Samvær: splitte søsken?

[Gjest Gjest]

Men jeg skjønner ikke at en slik ordning skulle medføre noen endringer økonomisk?

Den sammenlagte tiden de er hos respektive foreldre er jo den samme, eneste forskjellen er at de ikke er der samtidig?

I noen tilfeller er det sånn at både mor og far blir regnet som enslig forsørger dersom de har ett barn hver. Jeg kjenner også noen som har gjort det på den måten. Men siden barna uansett skal tilbringe en uke hos mor og en hos far, så velger de å la barna være samtidig hos samme forelder. De trenger ikke splittes opp.

[Vera Vinge]

I noen tilfeller er det sånn at både mor og far blir regnet som enslig forsørger dersom de har ett barn hver. Jeg kjenner også noen som har gjort det på den måten. Men siden barna uansett skal tilbringe en uke hos mor og en hos far, så velger de å la barna være samtidig hos samme forelder. De trenger ikke splittes opp.

Nei, nettopp. Jeg mener at det som står på papiret i forhold til hvor barna har fast adresse ikke trenger å ha konsekvenser for hvor barnet faktisk tilbringer tid når.

[Gjest Gjest]

Men mor er jo enslig forsørger uansett om hun har 2 barn annenhver uke eller ett barn hver uke...????

[Gjest Gjest]

Har ikke lest alle svarene dine.

Nå er jeg i en spesiell situasjon iom at far og jeg bor langt fra hverandre, så for ordinært samvær er det overhodet ikke aktuelt å splitte ungene (samme kjønn, 7 og 9). Hadde vi bodd i nærheten av hverandre, hadde det nok heller ikke vært et alternativ. Likevel ville jeg ikke vært negativ til at vi en gang i blant hadde hatt én unge hver for et par dager eller tre, men ikke som hovedregel annenhver uke. Alenekontakt med foreldre uten det andre søskene, ville jeg sett på som positivt en gang i blant.

[Gjest Gjest]

Alenekontakt med foreldre uten det andre søskene, ville jeg sett på som positivt en gang i blant.

Det er jeg forsåvidt enig i, men det er vanskelig å realisere i praksis. Når det finnes flere barn i begge hjem, og alle voksne går i fulle stillinger, så har vi ikke anledning til å skape slike alene-kvalitets-dager med bare ett av barna. Vi har forsåvidt fått det til ved et par anledninger, ved at far har tatt med et av barna på helgetur, men vi foretrekker i grunnen å være sammen alle sammen samtidig, vi voksne trenger også å se hverandre i helgene:)

Har snakket med min stedatter tidligere i kveld. Hun sier at broren krangler mye med moren, om bagateller, og at det er slitsomt å være hjemme hos mora samtidig med broren pga dette. Jeg vil anta at det er pubertetshormoner i sving

TS

[Lovis]

Jeg tror det er viktig at dette blir diskutert skikkelig. Mor og far bør sette seg ned i fred og ro, og få i gang en skikkelig samtale om dette. Og barna må få komme med sine innspill uten at de skal føle press hverken fra den ene eller den andre. Om barna har vanskelig for å si hva de mener, eller for å bestemme seg, ville jeg foreslått en prøveordning f.eks. ut skoleåret. Det trenger jo ikke være endelig.

Ser at det er en del krangling mellom mor og sønn, og da kan det kanskje være greit om sønnen bor hos far en periode og heller er hos mor i helger og ettermiddager. Vet andre som har gjort det når det ikke klaffer helt mellom foreldre og tenåring. Da blir det blitt mindre krangling, og bedre forhold mellom mor/far og tenåring.

[Gjest Gjest]

Ser at det er en del krangling mellom mor og sønn, og da kan det kanskje være greit om sønnen bor hos far en periode og heller er hos mor i helger og ettermiddager. Vet andre som har gjort det når det ikke klaffer helt mellom foreldre og tenåring. Da blir det blitt mindre krangling, og bedre forhold mellom mor/far og tenåring.

TS

Min mistanke er heller den at sønnen er frustrert over moren. Han har aldri egentlig lagt skjul på at han ønsker å være mer hos mammaen. Helt siden han var bitteliten har foreldrene praktisert annenhver uke. Gutten har ofte tryglet og bedt om å få komme til mamma, men foreldrene har vært veldig steile på å overholde samværsavtalen på 50 - 50%. Det er kun de siste årene at far har innrømmet at dette kanskje var feil, og han har prøvd å prate med moren om hun kan være litt mer sammen med sønnen. Med årene har imidlertid mor skaffet seg utdannelse, jobb, helt nye venner, deltar i mye på fritiden, og er ofte ikke hjemme på ettermiddagen når hun har barna. Sålenge vi holder på annenhver uke, har hun vel større mulighet til å rydde plass til barna på timeplanen sin, men jeg tror egentlig ikke hun har oppfattet hvordan sønnen har savnet henne, og antagelig fortsatt savner henne. Jeg synes ikke jeg kan prate med henne om dette, men mannen min har ihvertfall tatt dette opp med henne ved flere anledninger gjennom flere år nå, men hun har likevel ikke tatt initiativ til å øke kontakten med sønnen.

Det er rart, for med datteren er det ikke slik. Hun har alltid virket fornøyd med annenhver uke, og er mye mer harmonisk, tror hun synes det er kjempebra med annenhver uke.

TS

[LukaFrost]

Men mor er jo enslig forsørger uansett om hun har 2 barn annenhver uke eller ett barn hver uke...????

Hvordan kan man være enslig forsørger når begge foreldrene har barna og fordelignen er 50/50? Når noen blir omtalt som enslig forsørger ser jeg for meg at den andre foreldren er lite inne i bildet eller ikke til stede i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg lever i en familie med 2 stebarn og 2 fellesbarn. Stebarna bor hos oss (dvs hos meg/stemor + far) annenhver uke. Mammaen deres bor 5 minutter herfra, så de har stor frihet til å komme og gå som de vil.

Nå har mammaen deres kommet med et ønske om å ha 1 barn om gangen, dvs at de 2 barna ikke lenger skal være samtidig hos sine foreldre. Hun har ikke noen god begrunnelse for dette, men barna sier at hun synes de krangler mye. De krangler ikke noe særlig når de er hos oss, men det er jo mulig de gjør det hos henne.

Uansett, jeg synes det er rart å skulle splitte søsken på denne måten, uten at det foreligger noen god grunn. Vi har i grunnen alle vært fornøyd med annenhver uke og syns det har fungert bra. Men nå som moren har foreslått endring, må vi jo ta det opp til vurdering. Barna selv har ikke noen spesiell mening i den ene eller andre retning. Det er en gutt og en jente, de har det fredelig sammen, har hver sine venner og aktiviteter og er i grunnen ikke mye sammen med hverandre, men bråker ikke med hverandre heller.

Hvordan bør vi forholde oss til dette ønsket fra moren?

Hva med fast splitt en dag pr samværsuke? Jeg tror det er godt for barna (særlig i det hjemmet det bare er en voksen) og få alenetid med bare mor og bare far. Er man alene er jo det helt umulig.

[Heidipia]

Kjenner noen som praktiserer barn 1 i en uke, barn 2 i en uke og begge en uke, ( også en uke "fri"). Der krangler også barna veldig. Fungerer veldig fint.

[Gjest Gjest]

Jeg lever i en familie med 2 stebarn og 2 fellesbarn. Stebarna bor hos oss (dvs hos meg/stemor + far) annenhver uke. Mammaen deres bor 5 minutter herfra, så de har stor frihet til å komme og gå som de vil.

Nå har mammaen deres kommet med et ønske om å ha 1 barn om gangen, dvs at de 2 barna ikke lenger skal være samtidig hos sine foreldre. Hun har ikke noen god begrunnelse for dette, men barna sier at hun synes de krangler mye. De krangler ikke noe særlig når de er hos oss, men det er jo mulig de gjør det hos henne.

Uansett, jeg synes det er rart å skulle splitte søsken på denne måten, uten at det foreligger noen god grunn. Vi har i grunnen alle vært fornøyd med annenhver uke og syns det har fungert bra. Men nå som moren har foreslått endring, må vi jo ta det opp til vurdering. Barna selv har ikke noen spesiell mening i den ene eller andre retning. Det er en gutt og en jente, de har det fredelig sammen, har hver sine venner og aktiviteter og er i grunnen ikke mye sammen med hverandre, men bråker ikke med hverandre heller.

Hvordan bør vi forholde oss til dette ønsket fra moren?

Det kan jo hende de krangler hjemme hos mor. Alle søsken krangler innimellom, noe annet ville være rart.

Dere har 4 barn i hus samtidig, det kan jo hende de to barna også har behov for egentid alene hos mor-far.

Om det ikke blir permanent, så i perioder?

Kansje mor er alene? og dere er to voksne som tar seg av barna. Ikke enkelt for en mor å hanskes alene med to kranglete barn.

Det skjer ofte at barn krangler hos den ene forelder,men ikke hos den andre. Da får en finne ut hvorfor det er sånn, så får de voksne ta tak i det.

Har selv to barn (gutter i den verste alder) den ene mer krevende enn den andre. nå er det slik at den ene forelder ser ikke de problemene så klart, så det har vert nødvendig at de hr hatt kvalitetstid alene med mor-far en del perioder.

når en beg. å nøste i dette,så var det klart at barnet ble "bundet" hos den ene foreldre pga reaksjonen hos den voksne. (taklet feil om du vil)