nok er nok

[Gjest Anonymous]

Etter første barnet var jeg fast bestemt å å få et barn til, etter andre barnet var jeg veldig tvilende til å få nr.3, men det gikk noen år, og jeg og min samboer fikk nr.3.

Nå derimot, er jeg såååååå ferdig med å få barn, føler rett og slett at jeg har små "bebiser" opp i halsen.

Ikke missforstå meg, jeg elsker mine barn over alt på jord, og ville ikke gjort noe annerledes om jeg fikk leve om igjen, og jeg er dessuten tante til en nydelig liten gutt som ikke er et år enda.

Denne nevøen min har jeg begynnt å være litt dagmamma for (bare for en begrenset periode, og ca 1 gang i uken).

Vi har det fint sammen vi, og han er så søt og god, men jeg tenker i mitt stille sinn, at jeg jammen er glad for at jeg ikke har en så liten en selv.

Det er greit å kunne levere ham til mor eller far etter noen timer .

Folk er forskjellige, men min grense er virkelig nådd. Nå skal jeg ta fatt på det jeg ikke rakk før jeg begynnte å få barn. Jeg skal studere, få en jobb jeg trives med.

Gleder meg enormt til å ta fatt på en ny fase i livet mitt.

Min mor sa en gang til meg, da jeg hadde en slitsom dag:

- Noen mener det, at småbarnsperioden er noe mann bare MÅ KOMME SEG IGJENNOM.

Det var vel kanskje litt drastisk, men jeg føler meg som ei skurefille, etter 9 år sammenhengende med bleieskift, nattevåk, barnesykdommer, kløing i munnen osv osv.....

Flere som har fått nok?

Hilsen lille meg.

[Gjest Anonymous]

Ja akkurat samme følelsen sitter jeg med i dag. Passer nemlig mine to nevøer på 2.5 år og 10 mnd. Samtidig har jeg tulla på 2 år hjemme. Takk og lov at det ikke er mine alle tre. Jeg kan gi dem til foreldrene om noen timer. Jeg har nok med mine egne tre jeg.

Hilsen sliten