Gå til innhold

"Ene"barn?


Amalie_85

Anbefalte innlegg

Jeg bare må lufte tankene enn til noen andre enn min kjære og. Vi har en fantastisk sønn på snart året, han har også en kjempeflott gutt fra før av (skolealder). Min samboer er litt eldre enn meg.

Han ønsker seg egentlig ikke flere barn. Men vi snakker jo om det innimellom fordi jeg har hatt et sterkt ønske om å ha to barn. Men nå er jeg usikker.

Jeg er usikker fordi jeg syns det er litt trist å ikke gi sønnen min et søsken, for jeg har hatt utrolig mye glede av å ha det. Når vi går bort vil jeg at min sønn skal ha noen andre der. (jeg tror, men bare tror at det ikke vil bli det forholdet mellom han og storebror f.eks. p.g.a aldersforskjell)

Sambo har en søster som er en del år eldre så han skjønner ikke hva jeg snakker om når det gjelder dette med å ha søsken.

Og jeg føler jeg har så mye mer å gi av kjærlighet. Skal jeg bare få oppleve dette en gang?

Men så er det jo det at om det skal bli en til kan det ikke gå så alt for lang tid fordi samboer vil ikke være en gammel pappa. Han vil ha overskudd.

Men orker vi å gå gjennom denne småbarnsperioden en gang til? Vi er ganske slitne for tia. Men har nok mye med at jeg er i eksamensperiode og.

Økonomi, jeg vil jo gjerne ha råd til å gjøre en masse. Vi skal jo gi vårt barn alt den trenger og litt til ;) samme gjelder jo hans barn, men vi må ha råd til oss selv og. Har vi det med et barn til?

Så akkurat nå føler jeg egentlig at jeg ikke trenger et barn til (det er jo ikke noe selvfølge at man får heller, men man håper jo). Jeg har det fint med min lille og den store som jeg får låne innimellom.

Men jeg er såååå redd for å angre senere om jeg ikke får fler barn.

AAAAAA hvorfor er sånt så vanskelig????

Veldig rotete, men jeg trenger å lufte noen tanker og prøve å plassere dem riktig.

Hjeeeeelp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes du sier det selv, når du er "såååå redd" for å angre dersom du ikke får flere barn.

Personlig tror jeg din gutt kan ha det helt fint sånn som det er nå. Å få et nytt søsken er heller ingen garanti for et godt søskenforhold... for alt du vet kan sønnen din knytte seg mer til sin halvbror enn til sitt helsøsken- eller kanskje ingen av delene.

Det er ikke poenget. At søsken vil like hverandre og ha nytte av hverandre har man ingen garanti for uansett slektsbånd eller alder. Men at du vil angre dersom du ikke får et barn til... det er det grunn til å ta på alvor.

Sliten og har dårlig råd?

Det er situasjonen for en god del småbarnsforeldre. En baby fra eller til endrer ikke stort på det. Og jeg kjenner ingen som har angret på det barnet de fikk... heller ikke motvillige fedre.

Dette er ikke ment som at det alltid er bra å få et nytt barn, for det er det ikke. Noen ganger er det like greit å la det bli med det ene. Jeg ville heller aldri fundert et valg om et nytt barn på at de ville ha så og så mye glede av hverandre, for det vet man ikke. Men hvis du ville savne det om noen år... da ville jeg tatt det alvorlig. Og det kan også godt hende at de ville fått veldig god kontakt også i voksen alder. Hva har du egentlig å tape?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest imli

Sønnen deres får sikkert en bra oppvekst uavhengig av om han får et helsøsken eller ikke. Men hvis du tror du vil angre på at du ikke får en til, høres det jo ut som om du innerst inne vil ha en til. Skjønner godt at samboeren din ikke vil være "gammel far", men hvis dere får nr to om ikke altfor lenge, blir han jo ikke mer enn et par år eldre far for nummer to enn for nummer en. Og dårlig råd og dårlig tid er det mange som har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skjønner godt at han ikke vil være gammel pappa men han blir ikke yngre:)

jeg ventet for han ville ikke. nå vil han men jeg vil ikke eller vil men dårlig tid akkurat nå. jeg synes dere begge burde være enig om dette. jeg ville ha to tette men det ble ikke sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev ikke noe om hvor stor aldresforskjellen mellom de to guttene var, men den trenger ikke å være et hinder for dem. Selv har jeg flere yngre søsken, og har er supert forhold til den som er 11 år yngre enn meg. Den som er knappe to år yngre har jeg ingen kontakt med. Vi er altfor ulike som personer og har egentlig aldri hatt noe forhold.

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig, men har desverre ikke så mange råd, så jeg sender deg en god klem istedenfor :):klemmer: :klemmer: :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det du skriver høres det veldig ut som du er veldig klar for et barn til da :jepp:

I og med at samboeren din er eldre og har allerede 2 barn, stiller vel saken seg annerledes for han. Utrolig kjedelig når man vil forskjellige ting, for det er jo veldig vanskelig å inngå kompromiss i denne saken! Dere får heller bare sette dere ned å ha en skikkelig dialog ang. dette, der du får fremlagt ditt syn på saken og han sitt (om dere ikke har gjort det da).

Men er det slik at han absolutt IKKE har lyst på en til?

Selv har jeg en gladgutt på 1,5 år og da jeg her en dag pakket bort noen babyklær merket jeg godt at han ikke blir den siste :ler:

Sliten? JA. Dårlig råd til tider? JA! hehe

Håper dere finner ut av dette :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Synes du skal få en til:)

Du kan angre på at du ikke fikk et barn til, men ikke angre når du først har fått en, for da har du faktisk fått en nydelig liten skapning som ikke er til å unngå å bli glad i:) Da synes jeg egentlig svaret er ganske klart:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå så deilig med noen svar :) Hjelper på mine egne tanker det.

Nigo-San, det er sant det. Man vet jo ikke om man får et godt forhold til søknene sine uansett aldersforskjell. Jeg tror (men håper jeg tror feil) at det kanskje ikke blir det nære båndet mellom den store og den lille fordi de ikke ser hverandre så ofte. Hadde de bodd sammen så tror jeg nok det kunne blitt anderledes. Men ingen garanti som du sier :)

Tror nok heller vi ikke merker så mye på økonomien om vi får et barn til eller ikke. Eneste vi kunne ha merka det på er om man velger å reise steder der det koster ca 10.000pr.pers. Da merker man det :P men da får vi heller kjøpe oss campingvogn og dra til svergie ;)

Imli, jeg vil nok ha en til ja. Jeg vet jo egentlig det. Men om samboer finner ut at han virkelig IKKE vil ha en til. Da blir det jo ikke en til. Så kanskje jeg prøver å finne ut om jeg kan akseptere det?!?

Soda, skal ikke være lett ;) Sønnen vår bare kom, så her var det ikke snakk om den ene eller andre ville. Det bare ble sånn :ler:

Har fått forslaget av ei jeg kjenner at jeg kan jo bare si "oi, glemte prevansjon" :roll:

Noldus, jeg oppga ikke alder fordi jeg skulle prøve å anonymisere oss litt. :P Men han eldte er under 10 for å si noe. Og takk for klem :klem:

Bahia, jeg var klar for en til 10min etter første var født. :hoho:

Vi har snakket en god del om dette med et barn til. Helt fra jeg skjønte den dagen lillevår ble født har vi snakket om det. Og det ble vel tatt opp fordi han har vel ytret litt meninger om at 2 er nok (at han har 2, men jeg vil jo ha to :P)

Han har jo ikke direkte sagt helt nei, men han sier jo at han ikke helt vil. Men vi har begge vært enig om å tenke på det og føle på det. Så får vi ta det opp igjen senere. Og det syns jeg hvertfall er deilig at han har sagt at han virkelig skal tenke på det :)

Er rart hvor fort tiden går. Har pakka bort klær jeg og. Begynte å grine jeg :fnise: ikke p.g.a "manglende fremtidsbarn" men fordi gutten min vokser så foooort :P

Takk takk for innspill :klem:

Bare å komme med fler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bahia, jeg var klar for en til 10min etter første var født. :hoho:

:legrine: Kan ikke akkurat si jeg var heeelt der rett etter fødsel :fnise: Men begynner å kjenne det litt mer nå, ja. Planen er å gifte oss først da og så tenke mer seriøst på en til :jepp:

Vi har snakket en god del om dette med et barn til. Helt fra jeg skjønte den dagen lillevår ble født har vi snakket om det. Og det ble vel tatt opp fordi han har vel ytret litt meninger om at 2 er nok (at han har 2, men jeg vil jo ha to :P)

Han har jo ikke direkte sagt helt nei, men han sier jo at han ikke helt vil. Men vi har begge vært enig om å tenke på det og føle på det. Så får vi ta det opp igjen senere. Og det syns jeg hvertfall er deilig at han har sagt at han virkelig skal tenke på det :)

Er rart hvor fort tiden går. Har pakka bort klær jeg og. Begynte å grine jeg :fnise: ikke p.g.a "manglende fremtidsbarn" men fordi gutten min vokser så foooort :P

Takk takk for innspill :klem:

Bare å komme med fler :)

Det var da bra han ikke har avgitt et endelig "nei" :jepp: Det gjør jo saken litt bedre når man skal prøve å bli enige...

Kanskje han enda føler at minstemann er såpass liten og krevende at det er vanskelig for han å begynne og tenke på enda en? Litt vanskelig å se for seg situasjonen 9 mnd frem i tid. Da min sønn var 1 år var jeg helt fremmed på tanken på en til, men nå (6mnd senere) er det plutselig ikke såååå fjernt.

Savner litt den baby-tiden, jeg. Uff, tiden går fort så det er bare å nyte den! Vanskelig å forestille seg at man ikke skal holde en egen liten baby i armene igjen... Men jeg elsker alderen sønnen min er i nå også. Heeelt turbo og med masse glimt i øyet :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende han bare trenger å godgjøres litt. Snakk om det i ny og ne så kanskje han får lyst på en til slutt også :)

Vi skal begynne å prøve snart, men jeg har fått med sambo på to barn. Han er også eldre enn meg og har en unge fra før i skolealder. Jeg merker at denne ungen blir en del alene når vi er på ferier og sånn. Vi er jo sammen med h*n, men noen plasser slipper bare unger inn, og selv om jeg vet h*n vil inn dit, går h*n ikke alene. H*n er nok også mer alene til vanlig enn hvis det hadde vært flere søsken, blir litt mer mas på oss om at det er kjedelig og sånn, og det er ikke alltid vi har tid til å sette oss ned med ungen.

Jeg har alltid villet hatt to eller tre barn, og i og med at sambo har en fra før, blir det to barn på meg (og tre på han). Da vil jeg ha to tette, så har de alltid lekekamerater i nærheten. Da kan de sette seg ned å spille noe i lag, gå på trampolina i lag e.l. Jeg tror nok at det å være alenebarn kan være ganske kjedelig.

Nå er jeg ikke alenebarn selv, men jeg kjenner et par stk som er enebarn, og selv om de fikk masse ekstra ting og sånn, så hadde de alle ønsket å ha et ekstra søsken i stedet. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å være uten mine søsken. Verken da jeg var yngre eller i dag. Jeg vet at det er lett å si at jeg vil ha to tette når jeg ikke har barn selv enda, men jeg får heller bare slite meg ut de første årene, for det kommer da masse glede med det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nuni
Soda, skal ikke være lett ;) Sønnen vår bare kom, så her var det ikke snakk om den ene eller andre ville. Det bare ble sånn :ler:

Har fått forslaget av ei jeg kjenner at jeg kan jo bare si "oi, glemte prevansjon" :roll:

Dette forslaget har jeg også fått og noen ganger skulle jeg nesten ønske at jeg kunne klare å gjøre det :fnise: Men er nok litt for samvittighetsfull, så jeg får heller prøve å overtale :gjeiper:

Når det gjelder din situasjon så tenker jeg at dere har god tid på å bestemme dere. Er kanskje bare en fordel om evt. bror eller søster er 2, 3 eller 4 år yngre? Det gjør i hvert fall ingen ting.

Skjønner godt at et barn til kan virke mindre aktuelt når minstemann bare er ett år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LanaLane

Synes ikke du skal stresse jeg :) Jeg har mindre kontakt med min bror som er nær meg i alder enn mine søstre som begge er under 10 år.

Jeg ønsket meg alltid et søsken som var 3-4 år eldre enn meg, ikke så nært at det ble konkurranse, men slik at vi kunne snakke om alt.

Jeg snakker med mine søstre om alt de vil, de henvender seg til meg om de lurer på noe og jeg er så glad når de sier de gleder seg til de er gamle nok til å ta fly alene slik at de kan besøke meg.

Kan jo være at pappaen synes dette er veldig slitsomt nå, siden menn ikke har ammetåka/morsfølelseherligheten, er det kanskje vanskelig å ønske seg en ny liten herlighet før de iallefall har blitt store nok til å forstå litt mer?(babyen altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 5 år mellom min søster og meg, og hun er min aller beste venninne. Jeg tror aldersforskjellen har lite å si, det kommer helt an på hvor like eller ulike man er som søsken. Kjenner de som det bare er ett eller to år mellom som ikke har noe spesielt forhold også.

Søsken er noe helt spesielt synes jeg i alle fall, tror nesten ikke jeg ville satt barn til verden uten å gi dem søsken. Min søster har betydd så uendelig mye for meg.

Da min bestefar ble syk og døde, så jeg hvor fint det var at alt ikke ble lagt på den ene av barna hans, men at de alle kunne ta sin tørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men har dere ikke snakket om hvor mange barn dere ønsker dere tidligere?

Jeg var ganske opptatt av det da jeg møtte mannen min, hvilke tanker han hadde om flere barn. Han har ei jente fra før, som er 7 år eldre enn vår felles eldste. Som hos dere så er hun ikke her så ofte, og dermed hadde vi hatt enebarn store deler av tiden, dersom han ikke hadde ønsket fler enn én med meg. Det hadde jeg ikke vært interessert i rett og slett, og derfor er det litt viktig å vite sånt på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden ble det av det laaaange innlegget mitt der jeg svarte alle? :sukk: Fillern, orker jo ikke skrive alt det der på nytt.

Men har dere ikke snakket om hvor mange barn dere ønsker dere tidligere?

Jeg var ganske opptatt av det da jeg møtte mannen min, hvilke tanker han hadde om flere barn. Han har ei jente fra før, som er 7 år eldre enn vår felles eldste. Som hos dere så er hun ikke her så ofte, og dermed hadde vi hatt enebarn store deler av tiden, dersom han ikke hadde ønsket fler enn én med meg. Det hadde jeg ikke vært interessert i rett og slett, og derfor er det litt viktig å vite sånt på forhånd.

Joda, vi har snakket litt om dette med barn før vår lille ble unnfanget. Da snakket vi jo om hva vi hadde tenkt oss, jeg sa vel at jeg alltid hadde sett for meg to barn, men viste jo ikke lengre hvordan det ville være p.g.a hans barn, alder o.s.v. Og han sa vel at han ikke hadde tenkt så veldig mye over det. Han trodde ikke det kom til å bli fler når han og x`n skilte lag. Men vi snakket om når det kunne ha passet, og da var det snakk om å ikke ha barn på noen år. Men vi har aldri hatt en avtale om noe. Vi har aldri kommet så langt. Så kom vår lille, og da kjente jo jeg at dette her ville jeg oppleve igjen. Men jeg vil jo oppleve det med min kjære. Hvis ikke tror jeg ikke det er så aktuelt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pogg

Jeg valgte å få to fordi jeg selv er oppvokst som enebarn og søsken har alltid vært et savn. Særlig da jeg ble voksen. Jeg var alltid alene, også om stell og pleie og dødsfall. Jeg så hva samboer hadde (3 søsken) og hva jeg selv aldri kunne få.

Mine barn er det 4 år i mellom og av ulikt kjønn. De har hverandre og trives sammen. Kanskje ikke hyppig kontakt nå som en en har flyttet hjemmefra. Var alltid lett å ta de med ut, alt i fra marke til ferie.

søk og du vil finne flere tråder om enebarn kontra søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...