Sønnen får ikke bli voksen.

[Gjest domino]

Jeg har en sønn på 19 år.Han jobber i farens firma.99% av livet til faren dreier seg om dette firmaet,han har stått på i alle år.Det er et lite firma 5 arbeidere som alle er mye eldre enn sønnen,som har vert der et år.Nå vil sønnen ha hjelp av faren til å arbeide en annen plass,men i samme yrke,for å komme videre i utdannelsen sin.Sønnen mener at faren har mange kontakter,kjenner folk osv.Dette ønsker ikke faren,han trenger sønnen der han er.Faren har alltid arbeidet veldig lange dager,ofte i helgene også og han forventer det samme av sønnen.Faren har en egen måte å manipulere sønnen til å få dårlig samvittighet hvis han ønsker å ha litt fri være med kamerater,og gjøre ting sammen med dem.Denne uken har de tatt seg fri,men han forventer helst at sønnen skal gå i hælene hans,og hjelpe ham.Han blir sur hvis sønnen vil noe annet.Hva kan jeg som mor gjøre?Jeg skulle ønske at sønnen kom seg vekk og fikk jobbe hos noen andre.Faren har lovet å hjelpe ham for lenge siden,men har ikke gjort det og jeg tror ikke han kommer til å gjøre det.Sønnen vår har desverre ikke alverdens selvtillit,så han gruer seg til å ringe til folk for å spør om arbeid.Dessuten er han veldig lojal mot faren.Jeg har prøvd å snakke med faren,men får bare høre at dette er en sak mellom far og sønn,jeg skal ikke blande meg bort i det.Jeg har vondt av sønnen og vil han skal komme seg bort slik at han får en tjangs til å bli voksen uten en altfor dominerende far rundt seg hele tiden.Har noen av dere noen råd til meg?

[kverulanten]

Dette er ikke bare en ting mellom far og sønn, for gutten er også din sønn, og med det hadde jeg åpnet samtalen med faren. Når du ser at gutten ikke har det så bra, da må du inn på banen som mor og fortelle faren at det ble din sak når du så at gutten ikke hadde/har det bra med denne ordningen. Jeg tror nok faren vil at gutten skal jobbe sammen med han for det er vel alle fedres drøm at sønnen tar over etter dem. Det farne må lære seg er at gutten må få ha sin egen utvikling akkurat som han selv sikkert hadde ( om ikke han er vant til en slik metode der han jobbet med sin far)

Du har i alle fall all rett til å blande deg inn så lenge du ser at gutten ikke har det bra. Om faren ikke vil hjelpe gutten, da må gutten prøve selv å finne seg arbeid. tror kanskje han kunne vokst litt på det at han faktisk fant seg arbeid på egenhånd uten hjelp av faren.

Snakk med gutten og faren, og kanskje du kunne snakket med dem sammen fått dem til å komunisere bedre med hverandre.

[Gjest domino]

Takk for svaret fra deg kverulanten.Du sier at sønnen må følge sin egen utvikling slik som faren i sin tid.Det er nettop det faren ikke har fått.Han har gått i sin fars "fotspor",måtte lære seg fra han var liten å jobbe masse,få mye kjeft og aldri fri.Dette har gjort faren til det mennesket han er i dag,på godt og vondt.Tidligere i dag påsto han at slik skulle sønnen vår også hatt det.Det er bare det at sønnen vår er helt andeledes enn faren i sinn.Han er rolig ,beskjeden og hater kjefting og mas.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Domino- slik jeg ser det har du som mor her sviktet. Du har latt din mann kjøre sitt løp uten å sette foten ned i tide.

Beklager, men du minner mest om en tafatt kone som lever etter "min mann vet best" regelen.

Når skal du få ut fingeren og få mannnen din til å skjønne at slik kan det ikke fortsette?

Minnie

[Gjest Madley]

Og sånne svar er alltid veldig hjelpsomme.

Hun lurte på hva hun skulle gjøre..ikke hva hun skulle ha gjort før...

Tror egentlig du må motivere sønnen din til å stå opp for seg selv.

Han må slåss for seg selv, det kan ikke du gjøre.

[Gjest Anonymous]

Hei. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, og jeg mener ikke du har sviktet som mor... Jeg tror det hadde vært godt for sønnen din å komme seg vekk. Har han tatt den utdannelsen han bør ha? Kanskje du kan hjelpe han med det? Hvis ikke bør du nok forsøke å snakke med din mann, og få han til å hjelpe sønnen med arbeid et annet sted. jeg hadde litt av samme problemet selv, med en far som ville at jeg skulle ta over gården etter dem siden jeg er odelsjente osv. Det var noe jeg slett ikke hadde lyst til. For meg var det vanskelig å fortelle han at det ikke var det jeg hadde lyst til, og at jeg heller ville flytte unna og studere. Jeg følte at jeg sviktet han på en måte. Men nå studerer jeg på universitet og er snart ferdig med en bra utdannelse. Og det er både han og jeg glad for.

lykke til.

[Gjest Primula]

.....og jeg var gjesten...

[Gjest gjest1]

Du må nok ta dette med faren ja, og helst mens gutten også er til stede å kan få komme med sine innspill. Det bør også gjøres uten å gå til angrep, for angrep fører bare til forsvar og liten samarbeidsvilje..

Lykke til!

[Gjest celine]

Minnie skrev:

Domino- slik jeg ser det har du som mor her sviktet. Du har latt din mann kjøre sitt løp uten å sette foten ned i tide.  

Beklager, men du minner mest om en tafatt kone som lever etter "min mann vet best" regelen.

Når skal du få ut fingeren og få mannnen din til å skjønne at slik kan det ikke fortsette?

Minnie

PMS, Minnie???

Sikkert veldig greit å sitte og kommentere andres liv og livsførsel uten å kjenne detaljene i saken...

Domino gjør jo helt klart noe med problemet ved å ta det opp med faren og å søke hjelp her når dette ikke nytter. I enkelte tilfeller er gode forberedelser alfa og omega for å lykkes med det en foretar seg, (min eks er nemlig slik...)

Hvis du mener alvorlig at hun har sviktet som mor, er det jammen mange "foreldreløse" barn her i verden.

Eller prøver du å provosere frem en reaksjon ?

Hva er galt med å være konstruktiv istedenfor fordømmende?

[Maxine Grey]

Far som herser med sønnen og gir mamma beskjed om å ligge unna? Denne mannen trenger en nesestyver. Om han ikke tar skjeen i en annen hånd, risikerer han å utradere begges personlighet, om de gidder å bli der, da. Historien er full av eksempler på fedres overstyring. Greit nok å være patriark i familien, men en GOD patriark skaper rom for sine barn og lytter til sin fru.

Dette er å bli tråkket på.

Og det bør han få beskjed om.

I klartekst.

[Gjest Tex]

Dette er å bli tråkket på.  

Og det bør han få beskjed om.  

I klartekst.

:enig_animasjon:

[Gjest domino]

Takk for alle svar.Til deg Milla vil jeg si at noen "taffatt kone" er jeg ikke.Når jeg ser tilbake i livet mitt er der nok en del episoder hvor jeg kunne ha handlet anderledes,men jeg har alltid gjort det jeg følte var best der og da.Heller ikke har jeg sviktet sønnen min.Jeg "ser" ham som den personligheten han er, og ønsker bare at han skal ha det bra.Men,jeg er gift med en vanskelig mann.En mann som fikk en streng og til dels urettferdig oppdragelse av sin far.Men han er en fighter,har jobbet seg opp,klart seg bra.Han er sta og viljesterk,og mener selv at det har vært dette"Jeg skal vise dem",som har vært drivkraften hans i ungdomsårene.Vår sønn er ikke slik,og når det kommer til diskusjoner med faren,bakker han ut og går sin vei.Så hva kan jeg som mor gjøre?Gi faren et ultimatum om å gå fra ham?Vil ikke vår sønn da føle seg skyldig i at jeg går?Faren er veldig sta.Og ja,jeg har snakket med faren om dette,og med sønnen ,både hver for seg og sammen.Foreløpig har det ikke hjulpet.En annen ting jeg vil si ,faren innrømmet til meg en gang at han var skuffet over at sønnen ikke var mer lik ham.men samtidig ser han jo at sønnen er en fin gutt på sin måte.

[Neemi]

En mulighet er jo at du selv hjelper sønnen din med å kontakte mulige arbeidsplasser.

Du kan jo hjelpe han med hvordan han skal skrive søknad/cv og få disse sendt/levert.

Er kanskje enklere å sende dersom han ikke vil/tør prate med de.

Du kan jo også kanskje prate med sønnen din, og finne ut av hva han har mest lyst til. Foreslå at du hjelper han med litt, og så må han gjøre litt på egenhånd. Kanskje det vil hjelpe han til å tørre å kontakte andre for jobb.

Vis han at han har din fulle støtte.

Jeg selv har vært i en lignende situasjon, men da i forhold til valg av skole/linjer.

Min pappa har alltid vært bestemt på at jeg skal ta mest mulig utdannelse for å komme høyest mulig opp. Han har nok gjort dette fordi han ville mitt eget beste, men det hjelper meg ikke så mye i årene etterpå når jeg sitter igjen med de 3 årene jeg ikke fikk brukt til noe og ikke har den utdannelsen/jobben jeg helst vil ha

Kan jo altids begynne på nytt igjen på skole, men det føles jo såååå bortkastet med de tre årene.

Enklere å jobbe seg opp med noe man vil holde på med. Billigere er det og

[Gjest domino]

Takk for svar neemi.Det du foreslår har jeg allerede gjort.Sønnen hadde lyst å være lærling i et firma som faren har hatt forbindelser med.Faren lovte å snakke med de,men det ble aldri gjort.Jeg hjalp sønnen med på å skrive cv,han sendte kopier av vitnemål og søknad.Fikk svar at han skulle få høre fra dem så snart de visste noe.Har ikke hørt noe mer.Faren påsto at vi hadde gått bak ryggen hans og gjort dette.Vi har hatt diskusjoner om dette i ettertid,men det står i stampe,føler jeg.Kunne jo selvsagt sendt søknader andre plasser,men tror ikke det finnes så mange slike arbeidssteder.