3-åring og sære matvaner - tvangsforing??

[Gjest Ikke innlogget *Fiona*]

jeg eeer sååååå lei av diskusjonene jeg må gjennom hver gang ejg er hos oldemor og mormor med gullgutten, for i deres dager spiste de det de fikk på bordet...

Jada jada, men det gjør altså ikke min, og jeg har prøvd. Fra han var 8-9 måneder og jeg var hjemme med ham, hadde jeg flott kustus på mat og alt av rutiner. Han spiste de felste middager med god appetitt, og yoghurt eller frukt til dessert. Så begynte jeg å studere, og han var hos moren min på dagtid - og til middagstid.

Jeg kan ikek huske helt NÅR det med middager ble helt uinteressant for ham, men det var i løpet av tiden fra han var 1,5 - 2.

Jeg kan uten problemer ramse opp det han spiser:

eple, banan, appelsin, brød med enten honning, prim, brunost eller syltetøy, spaghetti bare med (masse!) parmesan (!!!), pizza Grandiosa (to stykker ned på høykant), pannekaker, god morgen yoghurt og vanlig yoghurt. Han får trankapsler, det liker han (??!).

Han får bare utvannet juice, vann og melk å drikke av meg (og er fornøyd med det!), men jeg vet han får saft og brus når han er hos faren og besteforeldrene på den siden, de gir ham også sjokolade og annet junk.

Venninnen min som har jobebt i barnehage i ti år sier det er helt vanlig at noen unger er sånn, og at de gjerne vokser det av seg. Min mor og bestemor og en annen venninne bebreider meg stilltiende for mine mangler som omsorgsperson :oops: og de mener jeg bør prøve ymse varianter av tvang. Rett og slett servere ham middag, og hvis han ikke spiser det, servere den til hvert måltid til han spiser den. Eller ta maten vekk, og ikke gi ham noe annet. DET gjør jo bare at han spiser dobbelt så mye til kvelds, så jeg fatter ikke helt hvordan DET skal løse noe problem.

Vel, han er en rolig snill gløgg fyr som sover godt, og i sitt tre årige liv har han vært snufsete to ganger ellers aldri vært syk.

Noen helsesøstre der ute?? Eller erfarne mødre? Jeg "bestilte" jo ikke akkurat en sånn "nei, det liker jeg ikke" unge da, men hva gjør jeg? Hvordan få ham på tanker om at det finnes masse mat som er godt? Han spiser ikke grønnsaker. Får han i seg nok næring?

[Trebarnsmor]

å det er vanskelig.

Min eldste er skikkelig kresen.

Får ikke i henne noen form for grønnsaker.Kan se at hun plukker ut bittesmå ting fra middagen.

Hun studerer maten og jeg kan se noen ganger at det virker som om hun holder på å brekke seg.

Dette var et stort problem da hun var 2-4 år spesielt.Hun var syltynn og jeg var grusomt fortvilet.Hun var liten og tynn.

Her er det godterier som er tingen.Men jeg er så forbanna til tider at hun ikke vil engang smake på noe nytt.Har lyst å stappe det ned i halsen hennes.

Jeg har klart å lure henne da hun var mindre.Fikk henne til å smake på noe.Og noe likte hun faktisk.

Hun liker ingen oster,ingen grønnsaker,bare epler (av frukter)osv.

Jeg har gitt helt opp.Men appetitten kom da.Men kresenheten er der enda.Men hun er mere rundt og god nå.Det var så ille at jeg kjøpte multivitamin-tabletter til henne som hun måtte svelge om morgenen og om kvelden.Og det gjorde hun med glans,helt utrolig nok.

Jeg har sagt til henne på alle mulige måter at hun må prøve å smake på nye ting.Men nei............ikke lett det der.

Men jeg tror at man skal bare la være å mase sånn.Så lenge de er friske og vokser.IKKE gi han noe godterier(i uken) eller søt drikke til middagen.Gi han vann.Prøv å lage noe som du vet han liker.Og varier forsiktig med noe til det.Juice og saft (melk også) er mettende.

Hjelper ikke om du vanner det ut.

Jeg nekter å gi mine noe annet enn vann.Og det får det ETTER de har spist litt.Og ikke F*** om de får noe mellom måltidene.Spiser de ikke middag så VET de at de ikke får noe før 19.00 om kvelden uansett hvor sulten de sier de er.Og det har hjulpet.

Nå er det eldste min som er den mest kresne men hun påvirker yngste veldig.Og det er også irriterende.

Noen unger er bare kresne og vi får bare vente til de blir litt mere åpne for annerledes mat en gang i framtiden.Drit i hva andre sier om deg som omsorgsperson.For det har ikke noe med det å gjøre.De vokser det av seg.

Lykke til!

[minniepus]

Jeg ble kresen som 2-åring og det byner å komme seg litt nå (25)...

[Gjest Zalomine]

En ting er "vil ikke smake noe nytt", noe annet er liker ikke.

Jeg vet at eneklte familier aksepterer ikke "liker ikke", min venninne kommer fra en slik familie, og hun aksepterer heller ikke "liker ikke" fra meg.

Jeg er 24 år gammel (om et par uker i alle fall) og voksen nok til å vite hva jeg liker og ikke liker. Jeg VIL gjerne like paprika jeg, men jeg klarer det ikke. Skulle gjerne spist salater uten å tenke på hva som var oppi, men agurk er jeg slett ikke glad i, og ananas og mais får meg rett og slett til å bli kvalm. Det er nesten trist å lage grillspyd der min samboers spyd inneholder små tomater, paprikabiter og små-løk, innimellom kjøttet og pølsene, mens mitt har bare kjøtt og pølser. Jeg vil jo gjerne like alle disse andre tingene. Jeg har prøvd, senest for under en måned siden prøvde jeg igjen, om jeg ikke i det minste likte små grillede tomater, jeg er jo så glad i tomater, men nei, jeg liker dem ikke varme.

Det jeg vil frem til her er at, enkelte ting bare liker man rett og slett ikke! Mange ting er man "ikke glad i", men får ned om det er nødvendig (som fisk for min del, og muligens agurk) og det bør man vel klare å spise av og til, men noen ting bare liker man rett og slett ikke. Ja, jeg er kresen og sær i matveien, og jeg innrømmer det åpent. (Jeg har også hele mitt liv vært tynn, men det har nok ikke så mye med maten å gjøre, min bror har alltid vært like tynn, og vår fetter også.) Jeg forsøker stadig å prøve nye ting, særlig etter at jeg fikk samboer ble jo det nesten påtvingende nødvendig, da han av og til lager mat... og noe av det liker jeg, andre ting liker jeg ikke (dvs: hold karri borte fra min mat, og sånn "fersk pasta med kjøtt inni", det ble jeg rett og slett kvalm av, men det meste annet har vært godt)

Dette virker kanskje som et malplasert svar i forhold til tråden som handler om en 3-åring. Jeg er ikke helsesøster, ei heller erfaren mor. Det eneste jeg prøver å få frem er at noen ting liker man ikke. Og forskjellen på det å ikke like, og det å ikke være glad i.

Du kjenner ditt barn best, og du skal ikke bry deg om hva andre mener om måten du behandler ditt barn, du er ikke noen dårlig omsorgsperson av den grunn. Sørg for at han får i seg ok, men få ham til å prøve LITT nye ting innimellom. De tinga du ramser opp, det er jo ikke mye. spiser han ikke NOE kjøtt? I småbiter, litt kylling, svin eller noe annet kjøtt? Ikke kjøttkaker, eller lapskaus heller? Eller pølser? På den nærmest vegetar-kosten han spiser kan han vel trenge en del sånne ting som vegetarianere spiser for å få i seg proteinene vi andre får fra kjøtt... er det bønner det er? Det er vel større sjangs fro at han liker pølser enn bønner?

Vel, lykke til i alle fall... En del av dette er nok en "fase", som han vokser av seg, men kresen i matveien, det er mange av oss til vi er godt over 20...

[kverulanten]

Barn prøver ut grenser, og alle barn vil på et eller annet tidspunkt ikke spise det som blir servert. Noe liker de ikke, og andre ting "liker" de ikke der og da.

Når foreldre lager mat, lager de ofte mat som de har lyst på den dagen, men et barn får sjelden velge maten selv.

Hva om du fortalte han at 2 ganger i uken kan han få velge middag, og pappa noen dager og du noen dager om det da ikke er flere barn i huset. barnet er så pass gammel til å forstå når han selv får velge og ikke velge. Ellers er det ikke bare usunne matvarer han spiser da, det er jo mye frukt, og det er jo sunt.

Liker han pizza?

jeg "lurer" mine barn med pizza, for jeg bruker halvparten smamalt hvete i deigen som er sunnere enn vanlig hvetemel, jeg har i paprika, purreløk, løk, selleri uten at de merker det kutter dem i så små biter at de ikke legger merke til dette, og de spiser godt.

Jeg har lært mine barn at de skal smake en gang på maten som blir servert før de uttaler, og dette har fungert veldig bra, for de har lært å like mat de aldri trodde de ville like.

Ellers er jeg enig i at en kan servere maten til barnet, og ta den bort om barnet ikke spiser den sette den på plass ved neste måltid til barnet spiser, men da mener jeg at en må være sikker på at barnet vil like dette, for liker ikke barnet maten, og da mener jeg at barnet ikke liker maten, for en bør ikke tvinge noen til å spise noe en ikke liker.

Barn sulter seg ikke, for de spiser når de blir sulten

dette er et tema som aldri vil forsvinne for de fleste kommer opp i dette problemet før eller siden, for barn i de ulike fasene vil teste ut grenser, og de vil gjerne bestemme selv. En 3 åring har kommet i en alder der han vil bestemme selv, men jeg synes ikke du skal bekymre deg for dette.

jeg husker episoder fra min egen barndom der min mormor ville at jeg skulle spise fisk til middag når vi var hos henne, men jeg nektet. Det var mange måltider som ble ødelagt av at jeg ikke ville spise fisken min, og jeg lurte av og til på om hun bare skulle vise meg, for hun serverte ofte fisk til middag når jeg var der. Den dag i dag får ikke noen fisk i meg uansett om de mener at jeg kan prøve ol, jeg har prøvd mang en gang, men jeg liker det ikke.

[Kittykat]

Min mor og bestemor og en annen venninne bebreider meg stilltiende for mine mangler som omsorgsperson :oops: og de mener jeg bør prøve ymse varianter av tvang. Rett og slett servere ham middag, og hvis han ikke spiser det, servere den til hvert måltid til han spiser den. Eller ta maten vekk, og ikke gi ham noe annet. DET gjør jo bare at han spiser dobbelt så mye til kvelds, så jeg fatter ikke helt hvordan DET skal løse noe problem.

Dette synes jeg høres helt horribelt ut. Man skal ikke tvinge barn til noe som helst.

Å servere samme middag helt til han spiser den.........fyttirakkern.......

Jeg har selv en kresen datter på 3 1/2 år. Hun spiser ikke mye. Det hun spiser er pølser og litt potetmos med masse ketchup eller f eks bittelitt poteter og en god del pølser.

Ellers så spiser hun også litt lapskaus på boks, litt pasta, kålrabistapp.....

Også går det i en del yoghurt.

Supper spiser vi ikke så mye av her i huset, men når det spises så spiser hun bare et par skjeer.

Hun spiser en god del frukt og det eneste pålegget hun spiser er Nugatti. Er ikke snakk om at hun skal ha noe annet på skiven.

Så jeg gir henne det hun liker å spise og spiser hun lite av middagen eller ikke liker den, så lager jeg ganske enkelt noe annet til henne, for jeg vil ikke at hun skal gå sulten. Men jeg tvinger henne ikke til å spise ting hun ikke vil ha.

Jeg håper og tror at hennes kresenhet vil gå over med tiden, men jeg regner med at dette ligger til familien. Faren hennes er også kresen.....

Fortsett med det du har gjort så langt du. Metoden din høres helt fin ut den.

Stol på ditt instinkt sier jeg. Du er ikke en dårlig mor av den grunn.

[*Lavendel*]

Jeg tror dette går seg til av seg selv.

Men, jeg er faktisk litt enig med den eldre garde, før i tiden var de nødt til å spise den maten de fikk rett og slett fordi det ikke fantes noen annet. Nå erfarer jo ungene at dersom de ikke liker noe får de noe annet..

Jeg har også en datter som er utrolig kresen, plukker i maten og studerer den grundig før hun putter noe i munnen. Slitsomt! Liker ikke ditt og liker ikke datt. Nå er vi inne i en periode med brødskive og Nugatti og det er det eneste hun spiser på brødskiva!!!! Noen ganger nekter jeg og da tar hun en skive ost....

Jeg har blitt flinkere til å sette mat på bordet og si at det er dette jeg lager i dag. Liker dere ikke alt får dere iallefall spise potetene, risen, gulerøttene, kjøttkakene eller noe annet. Som regel er det jo NOE på bordet de liker og må de spise poteter med smør, så gjør de det, jeg lager IKKE noe annet....

Det som er kjipest er jo at den største, som er mest kresen, påvirker de yngre barna....

[Gjest gjest1]

Uff, nei det er ikke enkelt det der. Min datter spiste hva som helst som liten, men liker ikke veldig mye nå som hun er femten.

Veldig glad i alt som er søtt da, og alt som ikke er søtt er ikke godt i hennes øyne - eller munn.

Har nok fått alt for mye nugatti, syltetøy, saft, youghurt, pasta med bare cetchup osv.

Nå er hun såpass at hun gjerne smaker dersom det er noe hun ikke vet hvordan smaker, men veldig mye liker hun bare ikke. Hun får brekningfornemmelser og blir kvalm...

Ellers tror jeg nok at å la ham gå sulten kan hjelpe. Gjør et forsøk i hvert fall, fra ett måltid til neste. Vil han ikke ha mat, så ta ham bare vekk fra bordet. Ikke gi ham noe å drikke i stedet. Eller noe annet å spise. Ikke en liten kjeks, youghurt eller banan...

Youghurt er fult av sukker, styr mest mulig unna det.

Bananer er veldig mettende og inneholder masse kalorier (jeg mener at ikke ungene ikke skal ha i seg bananer på grunn av kaloriene, men rett og slett for at det kan mette så mye at de mister matlysten)

Det er utrolig hva som smaker godt bare man er sulten nok tror jeg....

men lett er det ikke å skulle gjennomføre dette

[Maxine Grey]

IKKE tvangsforing!!!

Mitt råd er: minst mulig oppstyr rundt måltidene, men man bør ha en viss struktur på tiden og unngå all mellomspising.

Faste og mest mulig hyggelige måltider er noe jeg tror på, det betaler seg i det lange løp.

[Gjest Tabby]

Vi og har en sånn kresen liten en. Og det irriterer meg grenseløst altså. Med to voksne og tre barn så er det mye som skal klaffe fra før om vi ikke i tillegg skal måtte lage ekstra mat til den som er kresen, eller sitte med masse mas rundt matbordet. For det blir mas, hver gang. Jeg liker ikke jeg. Er så lei av å høre den hver gang jeg lager noe. Som regel ser man at det er bestemt allerede før maten blir smakt at dette likes ikke, og da er det virkelig givende å bruke lange tider på kjøkkenet...

Jeg håper virkelig dette går seg til ettersom barna blir store, for nå er det ikke mye moro å bli bedt bort på mat, til den nærmeste familien som er klar over dette og lager mat somm likes går det greit, men til venner er det nesten så vi må ta med en liten matpakke i tillegg.

[Gjest Vega]

Hva med å la ungen hjelpe å lage middagen? F.eks. omelett - røre i den osv. mens du hakker purre etc. Det fungerte med sønnen min - han ville selvsagt smake det han selv hadde laget...

Råkost - la ungen blande sukker og sitron, evt. klemme en halv appelsin over råkosten. Og røre rundt.

Er de for små til å bruke kniv - så la dem ha grønnsakene i gryta i alle fall. Hjelpe å vaske grønnsaker - evt koke grønnsakene først, og la barnet kutte de med en ikke altfor skarp kniv.

Koker du lapskaus - kan du jo la barnet røre kalde oppkuttede grønnsaker for å blande de (på lek - men det trenger du jo ikke opplyse) i en liten bolle som han etterpå har i gryta.

Tvang løser ingenting. Men å være kokk er gøy - og det fungerer.

[Gjest celine]

Barn begynner tidlig å lære seg hvordan de skal få voksnes oppmerksomhet og de bruker flittig de metodene som virker! Å gjøre en stor greie ut av at barnet ikke vil spise det samme som resten av familien syns jeg derfor er bortkastet. Dessuten ser jeg en liten sammenheng her... Barnet får oppmerksomhet når det ikke spiser= metoden virker! Satt på spissen, kan det i verste fall føre til spiseforstyrrelser senere.

Måltider skal, etter min mening, være en hyggestund der man bruker tid sammen og koser seg med mat man liker. I en stresset hverdag har man jo ikke alt for mye tid til å kose seg sammen, så da er måltidene en fin anledning.

Jeg har to barn.

Eldste har bodd en periode hos faren, som praktiserer "spis opp det som ligger på tallerkenen"- metoden. Da han kom tilbake til meg, var han engstelig og anspent når det var "ny" mat på bordet. Han er i utgangspunktet et kresent lite vesen og nektet da å smake på noe nytt.. Jeg fant uansett ut at hans kosthold ikke var komplett ernæringsmessig uten fisk, så det måtte vi gjøre noe med. Etter å ha lest noen kvelder om båter, fisking, sjørøvere etc, forvandlet middagsbordet seg plutselig til en stor skute der gutten selv var kaptein. Etter en farefull ferd med mange bølger og en dramatisk redningsaksjon (lillebror Rødskjegg ble lei og gikk fra bordet, så da måtte vi redde ham fra haiene), sa lettmatrosen (=jeg) at nå var vi kommet frem til fiskeplassen. Kapteinen fikk et snøre i hånden og da jeg var kommet meg ut på kjøkkenet, fikk han beskjed om at han måtte sveive inn. På enden av snøret, hadde jeg bundet fast en fiskepinne (som jeg naturligvis holdt opp fra gulvet under innhalingen). Kapteinen måtte steke fisken på sin egen tallerken, skjære den opp i tre og dele med oss mannskapet.

Jeg må innrømme at det ble noen runder med fiskeleken, men så fort han ble vant til at det faktisk ikke smaker så aller verst, ble turene kortere og mindre spennende og så gikk han fort lei.

Salat spiser han hvis jeg holder salatbladet høyt opp og han får være brontosaurus som spiser fra tretoppene. Har ikke holdt på med dette så lenge, så den varige effekten her, kan jeg ikke dokumentere, men kanskje en kilde til inspirasjon...?

Ellers er brødskiver med sunt pålegg alltid et alternativ til middag, og skal vi bort, lager jeg gjerne en matpakke og severer ham den uten å lage oppstyr. Han ble tilbudt Nugatti av en venninne av meg en gang, men nektet å smake på det ekle brune klisset . Syns uansett barn får i seg nok (og mer enn nok) sukker, så det er jeg forsiktig med, begrenser både yoghurt og søt drikke.. (er nok litt av en fanatiker der..)

Tror iallefall at det er en stoooor myte at barn i gamle dager spiste det de ble servert uansett. Mulig at noen husker litt dårlig...? Vi lever dessuten i år 2003 og i våre dager har vi større valgfrihet til å spise hva vi vil enn noensinne før. Vi må jo forholde oss til verden slik den ser ut idag, ikke slik den så ut for leeenge siden. Blir liksom litt dumt ellers.. :-?

I og med at gutten min har hatt et vanskelig forhold til mat, søkte jeg råd hos fagpersonell i min omgangskrets for å ikke gjøre hans situasjon verre. Mine kilder er da som følger: 1 lege, 1 ernæringsfysiolog/ husstellærer, 1 sykepleier, 1 almennpraktiserende psykolog og 1 spesialpsykolog. Noen råd har jeg fulgt, andre ikke, men ingen av dem foreslo tvangsforing eller å servere samme mat til flere måltider. Mon tro hvorfor......

[Gjest Brunhilde]

Så flink du er celine!

Er enig i at tvangsforing er det dummeste av alt som er dumt! Jeg er ikke spesielt kresen - men bare PRØV å tvangsfore meg med risgrøt! Da smeller det nemlig!!!!

Har et barn på 13 som stort sett spiste det som ble servert frem til 3-4 års alder, da var det brått slutt. Jeg har ikke brydd meg så mye - men sagt "spis det du liker". Merket spesielt at mange forskjellige smaker på tallerkenen ble oppfattet som ekkelt. Nå er vesenet 13 og smaker stort sett på det meste. Ikke alt faller i smak, men jeg er ikke lenger bekymret for verken å gå på besøk eller på resturant.

Jeg syns du skal ta tiden til hjelp - tilby 3-åringen din å smake, men ikke gjør noe stort ut av de gangene han ikke vil. Tror nok det ordner seg etter hvert, jeg!

[Tamara]

Å tivnge et barn til å spise er i mine øyne mishandling.

Så det er et råd du IKKE får av meg!

Min sønn (26 måneder) er også meget kresen. Han kan smake på det meste (bortsett fra grønnsaker), men spiser veldig lite. Han kan godt smake en bit av noe vi andre spiser, men det er kul umulig å få ham til å ta mer enn den ene biten. Selv om det ikke alltid ser ut som om han misliker den nye smaken heller. Forstå det den som kan.....

Men jeg tvinger absolutt ikke i ham mat av den grunn.

De fleste dager spiser han kansje ett godt måltid, resten av dagen plukker han bare i maten.

Han er liten og tynn, men ikke FOR tynn.

Til middag hver dag legger jeg iallefall EN ting jeg vet han liker på tallerkenen hans. Ellers så fyller jeg på med ting vi andre spiser. Og hver dag spiser han kun det han liker...

Men han blir nysgjerrig på de vi andre spiser også. I går puttet han prøvende en liten broccoli bit i munnen. Han smakte litt på den, for så å spytte den ut igjen. Et første skritt på veien mot å like noe nytt, kanskje?

Det han liker er fiskepinner, fiskekaker, seibiff, kalkunboller, kalkunpølser, kyllingpanetter, spaghetti uten noe på, brødskive med prim eller ananasost og en sjelden gang spiser han en bit tørr, kokt potet.

Og livretten er pizza! I hans øyne er alt som har smeltet ost på toppen pizza....

Men han er sunn og frisk, og det er vel det viktigste?

La barnet spise de tingene han liker, så lenge det er forholdsvis sunn mat. Kutt utsøtsaker og sukkerholdig drikke. Og aksepter at du har et barn som er litt kresent i matveien.

Og be familien passe sine egne saker!

[Vimsevips]

Hvilke arenaer er det barn virkelig har makt ? Min erfaring og påstand er at maten er det ultimate maktmiddelet. Spiser ikke poden får det garantert oppmerksomhet! Negativ, positiv, lokking, luring, oppmerksomhet er det alt sammen.

Min erfaring er at dette går over av seg selv over tid. Min erfaring er også at det oftest går fortere over om man ikke gjør noe nummer av det. Dvs ikke gi den samme porsjonen mat om igjen og om igjen, ikke lokker, men "later" som om alt er slik det skal, og gjør slik man ville gjort mot et barn som spiste. På den måten vil også mye av maktpotensialet forsvinne.

Men så klart, sær kan barnet fortsatt være. Dattera spiste veldig lite fra 6-9 mnd, da fant vi ut at ho elska hvitløk og oliven. Så da ble det fart på spisinga, i hvertfall om middagen hadde en oliven på toppen, eller lukta hvitløk. Brødskiver smaker ekstra godt når de er dyppa i tran :o

[Tamara]

Jeg trodde virkelig at tørrfisk var det ekleste i verden. Men brødskiver dyppet i tran er nok enda verre.... :o

[Gjest celine]

Dattera spiste veldig lite fra 6-9 mnd, da fant vi ut at ho elska hvitløk og oliven. Så da ble det fart på spisinga, i hvertfall om middagen hadde en oliven på toppen, eller lukta hvitløk. Brødskiver smaker ekstra godt når de er dyppa i tran  :o

:o Hvitløk, oliven og tran :o

Det var da ikke småtterier heller..