Jeg vurderer selvmord

[Gjest Jeg vurderer selvmord.]

Okei... Lameg fortelle;

Jeg er egentlig ganske lykkelig. Jeg har alt jeg trenger. Men det er noe som mangler.. og det er en hobby. Og delvis venner. Dere skjønner, vennene mine er opptatte HELE tiden nesten med hobbyer som fotball ogsånt. (Jeg er 15 år) og de har dermed aldri tid til meg.

Når jeg er sammen med vennene mine/ er opptatt med noe, så er jeg lykkelig. Da liker jeg livet utrolig godt. ALT jeg trenger er èn venn å være sammen med, så er alt ok.

Men med en gang jeg blir alene, så blir jeg så deprimert. Begynner og gråte.. Tenker på selvmord og tenker at jeg kommer til å gjøre det en dag. Tenker at jeg ikke kan leve med dette lenger.

Og når jeg er så langt nede, noe som skjer 2-3 ganger i uken så tror jeg faktisk at jeg kan ta selvmord.. En dag vil det bli mye verre enn dette, for jeg vet at det fins verre ting der ute. Og da tror jeg ikke at jeg er sterk nok, jeg som vurderer selvmord av dette.

Det er bare det at jeg tenker på alle vennene mine. De er sammen med andre folk og har det gøy. Mens jeg sitter her, helt alene. VIL være sammen med noen, VIL ha det gøy. Men alle vennene mine er opptatt og har ikke tid til meg.

Det er så utrolig deprimerende at dere aner ikke..

Jeg lurer på en ting. Har noen av dere hatt det sånn? Har det blitt bedre? Vil ikke ta selvmord, da vil moren min få det veldig vondt. Tenker veldig på henne. Men jeg vil komme til et bedre sted. Det er ofte jeg har det utrolig vondt, og ikke vil leve..Bare dø.

[Gjest Gjest]

Vær så snill og snakk med noen om dette! Er kanskje vanskelig å si slikt rett ut til foreldrene dine, men hva om du skriver om dine følelser og tanker i et brev til din mor? Eller kanskje en voksen du har tillit til på skolen?

[Gjest Lamia Lenis]

Siden du er 15 år, går du sikkert på skole, og da bør skolen din ha en helsesøster eller lignende. Gå dit. Da kan du bli henvist til psykolog. (Eller noen andre som kan hjelpe, trenger ikke være en psykolog.)

[Gjest Gjest]

Hei,

Du er kjempe tøff som skriver dette

Jeg hadde å en slik periode i min ungdom. Jeg var enn sånn jente som hadde "alt" men allikevel følte jeg at noe manglet. Min løsning var bare at jeg vokste det av meg. Tror det er mange som føler det slik når man er ung, uten at man har tenkt å gjøre alvor av det.

Lykke til

[Arwen]

Kjære Gjest.

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh Arwen, mod