LilleRamona har fått en gutt! :)

[LilleRamona]

Takk for støtten thumbalina!

Ja, jeg tror det er mye i det du sier om stolthetsgreia, han jeg bor med er vel av de stolteste personene jeg kjenner, noe som innebærer at han har sagt unnskyld til meg kun to ganger gjennom 3 1/2 år, og begge gangene på sms. Han hadde sikkert hatt godt av å oppleve det dere har opplevd, ikke at jeg ønsker noen noe slikt, men det fører gjerne til at man vokser som mennesker og at man får en ny respekt for mennesker som er annerledes eller funksjonshemmede på en eller annen måte.

Denne stoltheten gjør at min kjære (kaller ham det litt under tvil fortsatt, men la gå...) har stoooore problemer med å se egne feil, og har i dag satt ny rekord i unnamanøver for å unngå å måtte si unnskyld eller trekke tilbake noe.

Vi snakket ikke sammen i hele går, til tross for at vi oppholdt oss i samme rom store deler av dagen, og tidligere i dag åpnet han munnen igjen for første gang på et døgn og spurte meg om jeg ville bli med på besøk til søstra hans. Jeg sa at jeg orker ikke å besøke noen og skulle late som om alt er greit, og da spør han: hva er det egentlig som er galt, er det denne mongogreia ennå?

Men da fikk vi endelig snakka litt mer om det da hvertfall, og han påsto at han mente bare det samme som alle andre mener når de sier at de får håpe ungen er frisk, og at han ikke visste om risikoen ved fostervannsprøve og at han ikke visste at det ikke var 100% sikkerhet for at resultatet på tidlig UL var riktig. Så da brukte han dette som argumenter for at da var det jo ikke noen vits i å ta en sånn test, og at vi bare skulle droppe hele greia, og at problemet var ute av verden. Alt dette ble sagt høyt med en smule agressiv tone.

Greit nok, jeg føler meg jo bedre nå som jeg vet at han ikke kommer til å presse meg til å ta en test jeg ikke ønsker å ta og fordi jeg slipper valget å ta abort eller ikke.

Men han holder jo fast på holdningen sin, brukte fortsatt ordet mongounge gjennom hele samtalen, og jeg kommer jo til å ha en vond smak i munnen gjennom hele svangerskapet(hvis ikke vi får snakket om det igjen i en mindre agressiv tone), fordi jeg vet hvor sterkt uønsket et eventuelt barn med en funksjonshemning vil være.

Men kjenner jeg ham rett kommer han til å trekke det gradvis mer og mer tilbake, så mye som går an uten å måtte bruke ordet unnskyld. Altså, jeg mener ikke at han skal måtte unnskylde seg for meningene sine, som i bunn og grunn er at han ikke ønsker seg et barn med Downs. Jeg ønsker jo heller ikke det. Men den harde og hensynsløse måten han ytret disse meningene på (jeg skal faen ikke ha noen mongounge, hvis den er mongo skal du ta abort o.l), og hvordan han overså meg fullstendig en hel dag mens han visste jeg gikk og hadde det vondt på grunn av det han hadde sagt, bare for å mate sin egen stolthet, de tingene kunne han godt ha sagt unnskyld for.

Føler meg som sagt bedre, men jeg har fortsatt ikke spesielt lyst til å være i nærheten av ham. Det går sikkert over, og jeg håper han kommer til å prøve hardt å vinne tilbake min tiltro til ham som en mann som ikke lar seg vippe av pinnen, så jeg kan se ham i øynene igjen og være stolt av ham.

Det er sikkert mange som er uenige med meg, men dere skulle bare sett ham hvordan han snakker, selv den mest innbitte abortforkjemper hadde blitt provosert...

[thumbalina]

Godt dere fikk snakket litt mer om det. Han har skikkert skjønt at det han sa var sårende og at han kanskje var litt vel kynisk, ettersom han nå prøver å "ta det tilbake" uten å backe ned helt åpenlyst.. han tror vel at du syns han er svak (eller at han selv syns han ser svak) dersom han innrømmer feil...

Tipper han bare er skikkelig nervøs over det å skulle bli pappa, og at han er redd det skal være noe galt med ungen - også er dette nok bare en forferdelig dårlig måte å takle det på..

men jeg skjønner godt du fikk en emmen smak i munnen... en sitter liksom litt i sin egen lykkeboble og regner med at partneren har samme boblen - også plutselig kommer det noe som skuffer langt inn i hjerteroten.. er forferdelig synd, for det er vanskelig å rette opp igjen sånne ting..

Dere får ta tiden til hjelp, så kanskje nervene hans roer seg ned en del etterhvert.. du skal se han kommer til å bli litt mykere når han først blir pappa.... uansett om ungen er 100% frisk eller ei.

[LilleRamona]

Får håpe du har rett thumbalina!

Forøvrig så har jeg myket ham opp litt allerede, etter diverse kvasse kommentarer i går bestemte jeg meg for at nok var nok og dro til en venninne for å kunne ha det hyggelig resten av dagen. Hun spurte om jeg ville sove der, og da tenkte jeg at det hadde egentlig vært fint å få litt avstand til ham, så jeg gjorde det.

Ringte ham seint på kvelden og sa ifra, og vi fikk en lang ganske bra samtale. Han var mye mere ydmyk enn jeg kan huske han har vært noen gang før, og i dag ringte han meg på jobb og spurte om jeg ville bli med ut og spise i dag, og la til i samme slengen at han skjønte hvis jeg ikke ville. Så da sa jeg ja, så vi får se åssen det utvikler seg. Føler at han har tenkt seg litt om, og han sa unnskyld i går og var veeeldig spak på slutten av samtalen, hørtes faktisk nesten ut som om han var på gråten, og det er så fall andre gang i løpet av hele forholdet vårt, og første gang for triste tårer. (Første gangen var da han sa at han elsker meg for første gang) :rødme:

Håper det ordner seg hvertfall.

[thumbalina]

Får håpe du har rett thumbalina!

Forøvrig så har jeg myket ham opp litt allerede, etter diverse kvasse kommentarer i går bestemte jeg meg for at nok var nok og dro til en venninne for å kunne ha det hyggelig resten av dagen. Hun spurte om jeg ville sove der, og da tenkte jeg at det hadde egentlig vært fint å få litt avstand til ham, så jeg gjorde det.

Ringte ham seint på kvelden og sa ifra, og vi fikk en lang ganske bra samtale. Han var mye mere ydmyk enn jeg kan huske han har vært noen gang før, og i dag ringte han meg på jobb og spurte om jeg ville bli med ut og spise i dag, og la til i samme slengen at han skjønte hvis jeg ikke ville. Så da sa jeg ja, så vi får se åssen det utvikler seg. Føler at han har tenkt seg litt om, og han sa unnskyld i går og var veeeldig spak på slutten av samtalen, hørtes faktisk nesten ut som om han var på gråten, og det er så fall andre gang i løpet av hele forholdet vårt, og første gang for triste tårer. (Første gangen var da han sa at han elsker meg for første gang) :rødme:

Håper det ordner seg hvertfall.

høres ut som at han har skjønt at han såret deg i alle fall - og det er jo bra! Ikke at han såret deg, men at han skjønte alvoret i det ikke fullt så gjennomtenkte utsagnet sitt..

Det ordner seg nok skal du se!

[LilleRamona]

Ja, jeg tror det ordner seg. Er fort å se veldig svart på ting mens det står på. Han er hvertfall veldig hyggelig og omtenksom i dag, det er jo positivt... Vi har ikke snakka mer, men han sa jo egentlig unnskyld i går da vi snakka i telefonen, og har i tillegg sagt at jeg ikke trenger å ta noen ekstra kontroller. Så det konkrete problemet er ute av verden, det tar bare litt lengre tid før følelsene følger etter.

Men nå tenker jeg dere er lei av å lese om kranglinga vår!!

I dag har jeg vært kvalm faktisk... Ikke hele dagen, det har kommet og gått. Det kan være begynnelsen på svangerskapskvalmen, og det kan også være et resultat av lite og dårlig mat i går, og en natt der jeg sov fra ca 1.30 til 5.15.

Ellers merker jeg fortsatt lite symptomer.

I dag fikk jeg pakken fra Victorias Secret, fikk bare deler av det jeg bestilte, masse backorder, men fikk en bikini jeg er kjempefornøyd med. Håååper at den fortsatt passer når jeg skal til Tyrkia i august... Det er kanskje litt vel optimistisk? Jaja, vi får en lang sommer før den tid. Fikk også en bh som jeg har bestilt i en stor størrelse, så jeg har en god bh når jeg antakelig trenger en litt større en etterhvert. Litt tidlig å tenke på det kanskje, ettersom puppene mine foreløpig ikke har vokst det minste, men jeg bestiller bare fra VS en gang i året, koster jo såpass i frakt og toll og moms og gebyrer og ja... at jeg må liksom ta alt under ett. Jeg har faktisk en slags tradisjon med å bestille meg en pakke med minst to nye bikinier og en del nytt undertøy fra VS hver vår, og når denne pakken ankommer, ja da er det sommer!

[thumbalina]

Hørtes digg ut med nytt undertøy.. jeg kommer til å være veldig forsiktig i sola i sommer.. merker allerede at jeg får veldig fort farge i år.... har vært lite ute i sola og har ganske god farge allerede.... jeg er livredd for å få pigmentflekker i ansiktet - så jeg skal på apoteket å kjøpe Vichy ansiktssolkrem med høy faktor..... men får prøve å få litt sol på resten av kroppen tenker jeg..

Får håpe du ikke blir no mer kvalm fremover, at det bare var reaksjonen på en litt røff periode med lite søvn og bekymringer...

[LilleRamona]

Ja, jeg merker også at jeg får fortere farge enn vanlig. Syns det er litt gøy jeg da, siden de fleste søskna mine er veldig brune og jeg vanligvis er den bleikeste av oss.

Ser ut til at det var bare kvalme på grunn av situasjonen, for jeg har ikke sett noe mer til kvalmen...

Ellers har jeg ikke så mye på hjertet for tiden! Dagene går sin gang, prøver å trene litt og spise litt sunt, og merker ikke noe særlig til at jeg er gravid.

Dette ble et kjedelig innlegg...

[LilleRamona]

Det blir litt lite aktivitet her for tiden, det er liksom ikke noe å skrive om hver dag...

Har ingen symptomer i det hele tatt!

Er det vanlig tro?

I dag er jeg åtte uker på vei. Da er det bare 4 uker igjen til det magiske tallet!!

Håper alt er i orden og at det fortsetter å være det. Jeg har sånn halvveis bestemt meg for å bestille en vanlig legetime i morra, og når jeg kommer dit skal jeg bestille UL i uke 12. I 99,84 % av tilfellene er jo barna friske, så sjansen er jo stor for at jeg får lov å være en av dem som bærer på et friskt barn. Og da vil en slik kontroll være veldig beroligende, også må det jo være flott å få høre et hjerte som slår før man forteller det til familien, så blir alt litt mer virkelig.

Ja, jeg har vel ikke skrevet noe om hvordan det gikk med meg og mannen? Hvertfall, det går kjempebra nå, han har skjerpa seg veldig, endelig får jeg nyte å være gravid jeg også! (Har lest en del historier her inne på KG om snille menn som drar på butikken og kjøper det dama har lyst på, lager middag til henne, henter ting til henne når hun ligger på sofaen og er sliten, koser med magen og snakker om hvor koselig det skal bli med baby og sånt, og jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig og at det rant et par tårer. Men nå opplever jeg også sånne fine ting!! )Han fortalte meg i helga at han har skjønt litt mer av hvordan det fungerer å være gravid, han har lest litt på nettet også, så nå har jeg en langt mer forståelsesfull mann, som gjør omtrent hva som helst for meg. Tror det var en veldig vekker for ham at jeg bare dro og ikke kom hjem igjen den dagen, for jeg har aldri gjort noe sånt før. Han fortalte meg også på lørdag, etter en del øl, at han hadde vært veldig redd for å miste meg, og at han var klar over at han kunne være forferdelig egoistisk, sta og arrogant.

Så nå håper jeg bare at dette lille dryppet av selvinnsikt varer, så han klarer å se seg selv utenfra neste gang han er frista til å være drittsekk...

Det har jo hvertfall vart en uke nå! Det er da en begynnelse...

[Poizki]

Hei

Så godt å lese at mannen kom til fornuften

Og fint at han har lest seg opp litt, er vel ikke så lett for dem å skjønne hva som skjer når det ikke er en synlig forandring for dem...

Håper at min kjære og gidder å lese litt om "situasjonen" når vår tid kommer, selvom jeg ser for meg at han kan få litt "slutt å bæs" tendenser...

Men det vet man jo ikke før man er der, så jeg krysser mine fingre for at han blir en pliktoppfyllende vordende far.

(Også er det bestekompisen hans som driver bensinstasjonen her vi bor, så jeg håper det vil gjøre det litt lettere for ham om det er noe jeg MÅ HA midt på natten) litt mer...

Håper du koser deg med lite symptomer, i min familie er det vist sånn at første gangen man kjenner på kroppen at man er gravid er når ungen begynner å sparke..God tradisjon for LETTE graviditeter her i gården..

(Håper ikke jeg jinxer det nå altså..)

Uansett, NYT dagene uten kvalme og plager - jeg hører rykter om at man blir skitlei tilslutt uansett...

Ha en kjempefinkveld LilleRamona

[thumbalina]

Hei hei , godt å lese at du har det bra og at alt er bra mellom deg og mannen =) Min er jo pappa fra før, så han er heldigvis ganske så forståelsesfull - og jeg kan faktisk spørre han om ting hvis det er noe jeg lurer på hehe... og han kommer ofte med tips til meg, om hva jeg må være forsiktig med og sånn. Litt koslig det da =)

Jeg gleder meg til å kunne fortelle det slik at jeg kan si litt mer høyt om hva som foregår i hodet mitt.. og det at jeg sitter å er kvalm på jobb - er liksom lettere å holde ut dersom en har litt forståelse rundt seg.... er ikke speielt kvalm da, men har det liksom under overflaten.... gruer meg til det slår helt ut!

[Poizki]

Hvordan går det med den gravide?

Blir du så bortskjemt av mannen at du ikke har tid til å komme innom for å fortelle oss om symptomer, kvalme og andre koselige greier?

Håper i hvertfall du koser deg, og at graviditeten er "snill" med deg foreløpig!

[thumbalina]

Ja hvordan går det her!! Lenge siden vi har hørt noe nå! Håper alt er bra!

[LilleRamona]

Hvordan går det med den gravide?

Blir du så bortskjemt av mannen at du ikke har tid til å komme innom for å fortelle oss om symptomer, kvalme og andre koselige greier?

Håper i hvertfall du koser deg, og at graviditeten er "snill" med deg foreløpig!

Hehe... Blir ganske bortskjemt, men det har roa seg litt. Han er fortsatt veldig snill, men ikke så ekstremt at det er slitsomt lenger

Ja hvordan går det her!! Lenge siden vi har hørt noe nå! Håper alt er bra!

Ja, det har blitt litt lite aktivitet her, det er siste innspurt før sommeren på jobb, så når jeg kommer hjem er jeg helt gåen og gjør nesten ingenting. Har jeg litt energi til overs tar jeg det ut på ellipseapparatet, (går minst 30 minutter om gangen nå ) og faller sammen på sofaen etterpå og blir der resten av kvelden.

Har også begynt å bli litt kvalm, tydelig i sammenheng med at jeg er sliten. Jo mer sliten jo mer kvalm, og noen ganger må jeg avslutte eller ta pauser i treninga fordi jeg blir kvalm også.

Jeg leser en bok som heter Exercising through your pregnancy, og er blitt veldig fokusert og motivert til treningen. Det står at gravide som trener som vanlig gjennom hele svangerskapet går mindre opp i vekt, får bedre blodomløp så fosteret får mer oksygen, får mindre fysisk ubehag gjennom svangerskapet, lettere fødsler og kommer seg mye fortere igjen etter fødselen og har mer overskudd når barnet er født. Ganske logisk egentlig, men det er veldig motiverende å lese om det.

I dag har jeg vært ute og gått en 45 minutters tur, jeg går så fort jeg overhodet klarer så jeg blir skikkelig svett og gåen i musklene, kjenner det til og med i magemusklene etterpå!

Jeg er litt redd når jeg er ute og går alene, og har stort sett alltid peppersprayen i lomma og går mest på småveier der det er mye hus og folk, men i dag hadde jeg en tur ute på hovedveien også (som er en litt øde riksvei), og hadde glemt peppersprayen. Så typisk akkurat når jeg ikke hadde den i lomma så kom det en bil som sakket kraftig ned ved siden av meg. Hjertet mitt tok helt av, men jeg tviholdt på mobilen som jeg hadde i høyrehånda og gikk videre. Så kom det en bil i mot og han som hadde sakket ned økte farten igjen og forsvant rundt en sving. Jeg pustet letta ut, men litt for tidlig, for der kom han tilbake igjen ut fra en sidevei, han hadde rygga inn der og snudd . Det satt kun en mann i bilen, og jeg ble livredd så jeg tok opp mobilen, slo nummeret til mannen min og satte telefonen på øret. Da bilen passerte meg kom det flere biler, heldigvis. Han kikka på meg og rusa motoren noe voldsomt men så kjørte han videre. Jeg gikk videre et lite stykke til han var helt borte, så snudde jeg og løp hjem igjen.

Det kan hende jeg overreagerer, men oppførselen var veldig merkelig, og jeg er glad jeg hadde mobilen med meg i tilfelle han ble skremt av at jeg hadde den på øret, og glad for at det kom flere biler både når han sakka farta første gangen og når han skulle passere meg igjen. Kan hende han bare syns det var gøy å skremme meg, men det kan jo også hende han hadde tenkt å gjøre noe med meg om det hadde vært folketomt der... Uansett, det var kjempeekkelt! Jeg vet det er ulovlig, men jeg kommer aldri til å gå ut alene uten peppersprayen igjen. Uansett ville jeg heller tilbrakt en stund i fengsel for å ha spraya en fyr en å bli voldtatt eller drept.

Pappan min som er en meeeget lovlydig mann syns det er helt greit at jeg går med pepperspray, og jeg tror faktisk kjæresten min steg et par hakk i hans øyne etter at han kjøpte peppersprayene til meg.

Sånn ellers så har jeg legetime til fredag, første svangerskapskontroll. Der skal jeg snakke med legen om det med å ta tidlig UL, så får vi se hva det blir til.

Blir hvertfall moro å få bekrefta graviditeten med en blodprøve, og kanskje jeg får sånn svangerskapsbok også? Tror det vil føles litt mer virkelig da.

Endret 6. juni 2009 av LilleRamona

[thumbalina]

Så utrolig ekkel opplevelse! Lenge leve peppersprayen ja! Tar også gjerne en bot framfor å bli overfalt.... jeg har med meg en liten håndstr hårspray jeg.. innbiller meg at den er nødt til å svi litt i øynene i alle fall..

Den boka hørtes veldig bra ut! hvor kjøpte du den????

Jeg har vært for trøtt til å gjøre noe som helst frem til nå, men føler det begynner å gå litt over nå... må bare bli ferdig med denne dustete forkjølelsen.. varer sikkert litt lengre siden jeg ikke vil ta hostesaft eller paracet.... men liker ikke at det er 4% sprit i hostesaften... så det får bare ta sin tid... har ikke feber så da er det ikke farlig for babyen i alle fall....

jeg merker også mer og mer til kvalmen.. rart det der.. trodde jeg skulle slippe unna nå jeg men neida.... men er stort sett om morgenen frem til ca klokka to på formiddagen - også hvis jeg ikke får spist på ettermiddagen...

Har også fortsatt disse "voksesmertene" hver dag.. merker det jobbes godt nedi der for å lage plass..

sprøtt å tenke på at vi har ei livmor på strs med en appelsin inni også nå! Litt vilt.. ikke rart det verker litt...

[LilleRamona]

Nei, det er ikke rart man kjenner at det vokser! Jeg syns nesten det er rart at det ofte tar tre-fire hele mnder før man kan se noe som helst av antydning til mage!

Ja, lenge leve pepperspray. Har aldri brukt den til nå, men svogeren min testa den med å spraye seg på fingeren og så lukte forsiktig på det på litt avstand, og han sa at det røkka skikkelig i nesa, og dagen etter (etter både dusj og flere håndvask) hadde han gnidd seg i øynene med den hånda han hadde spraya på, og det svidde visst ganske lenge. Så det er sterke saker. Vil tro at en hårspray også vil kunne gjøre en del skade, men jeg vil absolutt anbefale pepper. Man får tak i dem på nettet, for i USA er det jo helt lovlig, til og med anbefalt at kvinner har pepperspray i veska.

Boka kjøpte jeg på amazon: http://www.amazon.com/Exercising-Through-P...8612&sr=8-1

Boka er veldig teoretisk, litt tørr, men hvis man klarer å trekke ut essensen er den kjempebra! Jeg leser litt før jeg skal trene, så tenker jeg mens jeg trener at for hvert minutt jeg holder ut nå gir jeg babyen min masse oksygen, friskere morkake, jeg skal holde meg spretten gjennom hele svangerskapet, jeg jobber nå for å få en lettere fødsel osv. Psyker meg opp på det jeg har lest gjennom hver treningsøkt.

Endret 6. juni 2009 av LilleRamona

[LilleRamona]

Da var jeg over 9 uker også gitt! Det går sakte men det går jo hvertfall fremover!

Jeg var kvalm i går kveld også, orka ikke å trene og som et resultat av det følte jeg meg skikkelig elendig i går. Satt med tårer i øynene og tenkte på at jeg kom til å bli feit og stygg og få strekkmerker og hengepupper og var skikkelig sint og angra på hele greia. Sannheten er at jeg har gått ned 0,5 - 1kg fra jeg begynte å veie meg ved 5 uker. Jeg veier meg hver mandag, og i går var tallet 51,3.

Så noen overhengende fare for å bli feit er det vel ikke akkurat...

Rart med disse humørsvingningene. Det rareste er at jeg skjønner at det er det det er selv når jeg er midt oppi det. Jeg blir sinna eller fryktelig lei meg og tenker i samme øyeblikk at nå er det de forbanna hormonene igjen.

Så jeg veksler veldig mellom følelsen av full kontroll og at dette skal gå bra , (Vanligvis den følelsen jeg sitter med etter en aktiv dag, et sunt måltid eller ei treningsøkt) og følelsen av at jeg kommer til å hate kroppen min og at jeg ikke har lyst til at den skal forandre seg og at jeg blir kvalm av tanken på sprengte pupper osv (Denne følelsen dukker ofte opp etter en pose ostepop eller en boks med is, eller ei planlagt treningsøkt jeg ikke fant energi til).

Så sånn er livet som gravid foreløpig. Jeg gleder meg til å få vært hos legen til fredag. Håååper jeg får sånne bøker om svangerskap! Det er litt stress med alle disse nettsidene når man skal følge med på hvor stor babyen er og hvor langt den er kommet i utviklingen. De er jo veldig uenige!

[thumbalina]

Hei, godt at du i alle fall klarer å tenke litt gjennom hormontåka at det faktisk er hormoner som gjør det =)

Jeg har ikke hatt de verste svingingene enda.. men jeg har i grunn veldig jevnt humør generelt sett, og har aldri hatt pms eller noe sånn.. så har kansje noe med det å gjøre??

Eller muligens det kommer etterhvert... hehe who knows.. =)

Får håpe du føler deg bedre ang kroppen og forandringen etterhvert. Må passe deg også nå så du ikke går for mye ned! Det er ikke bra.. høres jo ikke ut som du veier allverdens fra før av..

Jeg tror det var på babyverden eller noe sånn som jeg bestilte Spebarnsboken, og fikk den gratis i posten..... veldig grei bok! med masse informasjon, er den samme som en får av helsesøster etterhvert.. men greit å ha den allerede nå syns jeg...

[LilleRamona]

Hei, godt at du i alle fall klarer å tenke litt gjennom hormontåka at det faktisk er hormoner som gjør det =)

Jeg har ikke hatt de verste svingingene enda.. men jeg har i grunn veldig jevnt humør generelt sett, og har aldri hatt pms eller noe sånn.. så har kansje noe med det å gjøre??

Eller muligens det kommer etterhvert... hehe who knows.. =)

Får håpe du føler deg bedre ang kroppen og forandringen etterhvert. Må passe deg også nå så du ikke går for mye ned! Det er ikke bra.. høres jo ikke ut som du veier allverdens fra før av..

Jeg tror det var på babyverden eller noe sånn som jeg bestilte Spebarnsboken, og fikk den gratis i posten..... veldig grei bok! med masse informasjon, er den samme som en får av helsesøster etterhvert.. men greit å ha den allerede nå syns jeg...

Svingningene mine har bare vært den siste uka nå tror jeg... så det kan jo hende du kommer etter? Hehe... Jeg har aldri hatt noe særlig pms jeg heller.

Nei, jeg veier ikke mye, men tror det er en sunn vekt for meg. Jeg har alltid vært slank, er veldig glad i mat og godteri men legger ikke på meg. Så sånn er jeg bare. Men begge mine søstre har lagt på seg ganske mye under svangerskap, spesielt den ene av dem, nettopp fordi vi er vant til å kunne spise hva vi vil uten å legge på oss, også endrer dette seg plutselig. Så jeg må tenke litt på det...

Jeg har også bestilt den boka på babyverden, det er en god stund siden nå, men jeg har ikke sett noe til den! Bestilte to, den andre var kanskje svangerskapsboken? Men hvis ikke jeg får dem i posten så får jeg dem forhåpentligvis av legen til fredag.

[LilleRamona]

Da har jeg vært på første legesjekk. Ikke så veldig spennende egentlig, tok en masse blodprøver, ble veid, snakka litt... ja... og det var i grunn det!

Jeg visste ikke at jeg skulle ha med urinprøve da, så jeg fikk beskjed om å gå ut på toalettet og prøve å presse ut noen dråper, i et vanlig plastkrus uten lokk. Så måtte jeg gå forbi venterommet med glasset mitt i hånda og tilbake og levere det... Heldigvis var det ingen der, så slapp de å se det. Ikke så veldig delikat.

Spurte legen om UL i uke 12, men det var ikke aktuelt at jeg skulle få, så det må jeg i så fall ordne privat. Har en privatpraktiserende gynekolog som jeg har gått til før, så jeg tenkte å ringe henne først for å finne utav om hun kan gjøre det. Antakeligvis har hun ikke spesielt peiling, så da er det mye bedre å gå til en som har spesiell utdannelse i fosterdiagnostikk. Veldig overrasket over å lese at mange får en fullverdig undersøkelse ved utvendig ultralyd i uke 12. Dette trodde jeg ikke at var mulig. Men flott at det er!!

Lurer veldig på hva jeg skal gjøre videre nå. Hvis man får UL hos jordmor hadde det vært det beste, siden jeg vil helst gå til en dame. Men får jeg utvendig er det samme hvilket kjønn legen har. Men hvordan finner man ut hvor nærmeste jordmor eller spesialist i fosterdiagnostikk befinner seg? Jeg får lete litt på nett og i telefonkatalog, eventuelt ringe fastlegen min igjen.

[Cuba]

Hehe.. Måtte le litt av uringlasset og venterommet. Skulle latt som om det var eplejuice vet du! Huff..

Jeg skal på UL når jeg er akkurat 12 fullgåtte uker Det er vel bare de som har en grunn til å bli fulgt opp litt ekstra eller er over en viss alder (??) som får tidlig UL.

Men jeg skal til en privat klinikk i Moss. Da jeg bestilte timen spurte jeg om det var utvendig UL da, og da svart hun "Jaja" som om det skulle vært den selvfølgeligste ting i verden :gjeiper: