Gå til innhold

LilleRamona har fått en gutt! :)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja, jeg er heldig Poizki, jeg skal ikke glemme det... :klem:

Jeg må bare skrive noe som er heeelt utenfor tema, men jeg er så glad! :bolledeig: Leste dette:

http://www.jimcarreyonline.com/movies/christmascarol.html

Jeg elsker A Christmas Carol, spesielt Disneys versjon med Mikke, og nå skal de lage en ny versjon, en animasjonsfilm om jeg har forstått det riktig. Den kommer sjette november, og nå gleder jeg meg enda mer til jul en noen gang før!! Håper den kommer på kino, det hadde vært ekstra koselig...

Har sett bilder fra den, blant annet dette: http://disney.go.com/disneypictures/christmascaroltraintour/ og det er jo bare beautiful!! Åh, nå kom julestemningen skikkelig. ALT for tidlig. Men... det går bra... :danse:

Skrevet
Ja, jeg er heldig Poizki, jeg skal ikke glemme det... :klem:

Jeg må bare skrive noe som er heeelt utenfor tema, men jeg er så glad! :bolledeig: Leste dette:

http://www.jimcarreyonline.com/movies/christmascarol.html

Jeg elsker A Christmas Carol, spesielt Disneys versjon med Mikke, og nå skal de lage en ny versjon, en animasjonsfilm om jeg har forstått det riktig. Den kommer sjette november, og nå gleder jeg meg enda mer til jul en noen gang før!! Håper den kommer på kino, det hadde vært ekstra koselig...

Har sett bilder fra den, blant annet dette: http://disney.go.com/disneypictures/christmascaroltraintour/ og det er jo bare beautiful!! Åh, nå kom julestemningen skikkelig. ALT for tidlig. Men... det går bra... :danse:

oi oi - høres veldig koslig ut! Tror jeg må se den ja! Julejunkie som jeg er =)

Skrevet
oi oi - høres veldig koslig ut! Tror jeg må se den ja! Julejunkie som jeg er =)

Er du også?? :fnise: Jeg blir småsprø bare november nærmer seg, shopper julepynt og julebøker og julekopper og julepapir og julegodterier og ja... har det noe med jul i navnet så er jeg fornøyd, er rimelig enkel sånn sett! :sjarmor: Og når selveste desember ankommer tar det heeelt av! Det er noe av det jeg gleder meg aller mest til ved å bli mamma også, å ha mine egne små som jeg kan dulle og stelle for og lage verdens beste juletid for. :rødme: Å, jeg gleder meg!! :) :) :)

Skrevet
Er du også?? :fnise: Jeg blir småsprø bare november nærmer seg, shopper julepynt og julebøker og julekopper og julepapir og julegodterier og ja... har det noe med jul i navnet så er jeg fornøyd, er rimelig enkel sånn sett! :sjarmor: Og når selveste desember ankommer tar det heeelt av! Det er noe av det jeg gleder meg aller mest til ved å bli mamma også, å ha mine egne små som jeg kan dulle og stelle for og lage verdens beste juletid for. :rødme: Å, jeg gleder meg!! :) :) :)

Alle sånne dager er mye morsommere med barn =) Jeg koser meg skikkelig med bonusen jeg - og dager som 17 mai og påskeaften etc blir også mer gøy. og det at en har unskyldninger for å renne på akebrett, hoppe på trampoline, hoppeputer og fra kanten i svømmehallen :fnise:

Skrevet
Alle sånne dager er mye morsommere med barn =) Jeg koser meg skikkelig med bonusen jeg - og dager som 17 mai og påskeaften etc blir også mer gøy. og det at en har unskyldninger for å renne på akebrett, hoppe på trampoline, hoppeputer og fra kanten i svømmehallen :fnise:

Å ja!! Det har jeg ikke tenkt på! :) Så morsomt :fnise: jeg skal utnytte det til det fulle! Plukke blomster og klatre i trær og alle sånne ting som jeg ikke tør å gjøre når jeg er alene i frykt for at folk skal komme forbi og tro det har tippa for meg... Ikke at plukke blomster er så crazy da, jeg syns bare det ser litt tussete ut hvis jeg vaser rundt i veikanten her alene med en bukett løvetann... ;)

Skrevet

Ååh, sånne ting gleder jeg meg også til!

Og til å gå små turer for å tenne bål, og lære ungen å bli glad i naturen, små teltturer og sykkelturer..

Som kjære sier...Når vi får unger "slipper" vi å kjede oss på søndager mer..

:)

Skrevet
Ååh, sånne ting gleder jeg meg også til!

Og til å gå små turer for å tenne bål, og lære ungen å bli glad i naturen, små teltturer og sykkelturer..

Som kjære sier...Når vi får unger "slipper" vi å kjede oss på søndager mer..

:)

Ingen tvil om det - annenhver søndag er det full rulle hos oss i alle fall =) turer både her og både der, på sykkel, med akebrett, med engangsgrill, bål, dyreparken. Begynner å roe seg litt ned nå for nå vil han heller leke med ungene i gata hele søndagen - men hvis det ikke er så mange hjemme så er vi avgårde... gir hverdagen litt mer innhold =)

Skrevet (endret)

:sove: zzzzzzzzzzzzzzzz

I dag har jeg hatt min desidert søvnigste dag til nå! Kom hjem fra jobb kl fire, fant sofaen og våkna plutselig kl sju...

Og da var :sjokolade: det eneste som stod i hodet på meg... Altså, jeg mener ikke at jeg hadde litt lyst på det. :fnise: Så nå kan vi vel si det begynner å hjelpe seg på symptomene her! :ler:

Nå har jeg spist to rader av en nyinnkjøpt stratosplate, skal spise litt kveldsmat nå, blomkålsuppe med varme rundstykker til, får håpe det døyver det verste suget! Men hvis ikke.... jeg er sååå klar for å gi etter! :roll:

Er egentlig litt sånn småflau over meg selv, for jeg har vært så kjepphøy og sagt til kjæresten min at når jeg blir gravid skal jeg trene masse, spise bare sunne ting, masse frukt og grønt, og sjokolade skal ikke engang finnes i huset! Altså, jeg har holdt alt til en viss grad, jeg trener moderat (ellipsemaskin 20-30 min eller rask gåtur 40-45 min + av og til noen styrke el. yoga øvelser) to til tre ganger i uka, men det er vel strengt tatt ikke masse, og jeg spiser litt mer frukt og grønt en vanlig, men ettersom det vanlige er så godt som ingenting er ikke dette heller spesielt imponerende... :roll:

Det eneste jeg virkelig har klart å holde er det med å ikke ha sjokolade i huset...

...og det fører bare til en hel del ekstra turer på butikken... :sjarmor:

Åååå.... :sjokolade::hjerter:

Jaja, vi får se åssen det går... :Gjesp:

Endret av LilleRamona
Skrevet

Hehe ikke snakk! jeg hadde verdens største søtsug i går.. men løste det ved at jeg sovna.. hehe.. sovna klokka syv på sofaen og våknet klokka ti på kvelden, gikk ned å la meg i senga og sov i ett til fem - da var det tissepause, også sov jeg til syv og ny tissepause, også sov jeg til åtte igjen.....

:natti:

Skrevet

høres ut som du har endel symptomer ja.. men hvis sjokoladesug er et sterkt symptom, frykter jeg at mange damer og jenter ute i verden er smelt på tjukka... hehehehe.

Skrevet

Åååh...symptomer :hjerte:

Håper det er en klubb jeg kan melde meg inn i om 14 dager ;)

Godt dere trøttinger har en fridag å sove dere opp på, rart at man blir så trøtt når man er nygravert? Men kroppen jobber vel hardt for å legge til rette for alt det som skal skje inni deg :hjerte:

Haha, jeg er i ordentlig godt "post eggløsnings humør" i dag! :biggrin:

Skrevet

Jepp, det er nydelig med en fridag!! :)

I dag er formen helt super, og jeg har klart å holde meg unna godterier til nå også! Starta dagen med kornblanding med ekstra lett lettmelk, og masse vann, og gikk 20 minutter på ellipsemaskinen. Så fant :sol: det for godt å stikke nesa frem, og da fikk jeg veldig lyst til å ut en tur, så det ble det 35 minutters gåtur også! :danse:

Har også fått gjort en del :husarbeid: og fått en halv time i sola på verandaen :briller: og nå skal jeg sette meg i sofaen med boka mi og en appelsin.

Så i dag er jeg bare veldig fornøyd!! :nigo:

Skrevet

Nydelig vær i dag også! I dag har jeg trent og lagt et par timer i sola, og jeg fikk faktisk helt tydelig skille!! :nigo: Har spist kornblanding til frokost og kyllingsalat til middag, så i dag er jeg også ganske fornøyd...

Men en timg er jeg IKKE fornøyd med. Jeg og han som skal bli pappaen til min foreløpig bittebittelille baby (ikke noe min kjære i dag...) snakka om når jeg skal dra på første kontroll og om hva som skjer der og sånt. Så spør han om de kan finne ut på den kontrollen om ungen har Downs. Jeg sier at det kan de ikke, men de kan med en viss prosent sikkerhet se det hvis man får tidlig ultralyd i uke 11-12. Da må du få en sånn tidlig ultralyd da! sier han. Jaha, sier jeg, og hvorfor det?

Jo, for det er vel ikke lov å ta abort etter uke 12, så da må man jo finne det ut før det er for seint, om det er noe galt... :overrasket:

Vi snakka videre om det, og han står fast på at jeg må få gjort en sånn tidlig kontroll, så vi kan få tatt abort hvis fosteret ikke ser helt perfekt ut. Jeg sier at det tror jeg ikke at jeg hadde klart å gjennomføre, og hadde jeg gjennomført det hadde jeg hatt det forferdelig vondt etterpå, og kanskje heller ikke klart å leve videre i et forhold med en mann som er så kald, egoistisk og ufølsom. Han sier at han ikke mener å være kald, men at han ikke vil ha en "mongo-unge"... :spy:

Ikke misforstå, jeg forstår ham til en viss grad, jeg ønsker meg selvfølgelig heller ikke et barn med Downs. Men jeg føler ikke at jeg har noen rett til å sette meg til herre over liv og død av den grunn. Kjenner også til et par, i familien til svogeren min, de fikk beskjed om at barnet antakelig hadde Downs, men valgte å bære det frem. Og da hun ble født, viste det seg at legene hadde tatt feil, hun hadde ikke Downs... Og det er heller ikke 100% sikkert at det stemmer om de sier at det ser ut til at alt er i orden, og ungen kan ha en hjerneskade som ikke går an å se før den blir født, eller den kan bli født frisk og bli lam og hjerneskadet i en ulykke når den er tre år... Alt kan skje, så jeg syns vi bare skal ta det med ro, og ta det vi får, og skulle det bli vanskelig så klarer vi det sammen.

Så hvis han ikke har tenkt å grow up så har jeg tre valg:

Ta sjekken og være tvunget til å velge mellom abort og å avslutte forholdet med ham (han vil ikke fortsette forholdet hvis jeg velger å beholde et Downs barn) hvis det skulle være noe galt, eller finne ut at alt er i orden og leve videre med en mann jeg har mista en god del respekt for. :sprettoy:

Si til ham at jeg nekter å ta sjekken og se om det fører til brudd eller til at han blir litt mer voksen og viser at han vil ta ansvar. :sukk:

Si til ham at legen ikke ville gi meg en tidlig UL fordi jeg ikke hadde god nok grunn. Her er det jo også to utfall; barnet blir født friskt, han er fornøyd og jeg syns fortsatt han er en tulling. Eller; det er noe galt med barnet og jeg vil ha skyldfølelse for å ikke ha tatt sjekken, blandet med glede over å ha sluppet å vite om det tidligere så jeg slapp å ta avgjørelsen abort/ikke abort, og han vil enten takle det greit eller vil frike helt ut og det vil gradvis bety slutten på forholdet vårt.

:unsure:

Jeg liker ham ikke noe særlig i dag, for å være helt ærlig... :angry:

Skrevet
Jeg liker ham ikke noe særlig i dag, for å være helt ærlig... :angry:

det blir nok mange dager med den følelsen der tenker jeg, bare vent til hormonene koker ;)

kom egentlig bare innom for å gratulere :D bedre sent enn aldri, jeg er litt treg.

vanskelig tema du tar opp i dag..jeg kan forstå både deg og mannen din.

jeg har selv 4 barn. hadde de samme tankene som du har nå da jeg var "nygravid".

ta deg tid til å tenke over det :) følg hjertet.

lykke til. blir koselig å følge med på oppdateringene dine :)

Skrevet

:klem: klem til deg! skjønner både deg og mannen din... han er jo bare fornuftig, og vil det beste for deg og familien deres. Så får vi satse på at dere blir enige, og at han også ser din side av saken.

Er takknemlig for at det finnes gode undersøkelser/utstyr tilgjengelig, selv om det kan sette oss i etiske kniper. Ikke lett valg å ta, men heldigvis slipper de aller fleste å måtte gjøre det.

Er du venner med han igjen nå? :)

Annonse
Skrevet
Vi snakka videre om det, og han står fast på at jeg må få gjort en sånn tidlig kontroll, så vi kan få tatt abort hvis fosteret ikke ser helt perfekt ut. Jeg sier at det tror jeg ikke at jeg hadde klart å gjennomføre, og hadde jeg gjennomført det hadde jeg hatt det forferdelig vondt etterpå, og kanskje heller ikke klart å leve videre i et forhold med en mann som er så kald, egoistisk og ufølsom. Han sier at han ikke mener å være kald, men at han ikke vil ha en "mongo-unge"... :spy:

Ingenting å bry seg med...Såne fakter kan min kjære komme med og...

"Tenk så vanskelig det vil bli" "kommer ikke til å bli glad i en mongo"

Det er bare tullprat, og det innrømmer han sjøl og..Frykten for at noe skal være galt med avkommet ditt er nok noe vi alle føler på, og noen mannfolk (som våre) tror jeg takler det ved å leke kjepphøy...

Jeg svarer bare..Det er det du tror nå, når ungen kommer vil du elske den uansett, for det er vår unge og uansett hvilke "feil og mangler" som kan være så vil ikke det bey noe..

Altså, jeg skjønner at det er mye arbeid, mer forsakelser og mer press på forholdet hvis man får en unge som aldri blir voksen..men jeg tror man elsker dem like høyt, om ikke MER!

Så bare be han om å tie stille du ;)

Ha en fin RestenAvHelgen :klemmer:

Skrevet
det blir nok mange dager med den følelsen der tenker jeg, bare vent til hormonene koker ;)

kom egentlig bare innom for å gratulere :D bedre sent enn aldri, jeg er litt treg.

vanskelig tema du tar opp i dag..jeg kan forstå både deg og mannen din.

jeg har selv 4 barn. hadde de samme tankene som du har nå da jeg var "nygravid".

ta deg tid til å tenke over det :) følg hjertet.

lykke til. blir koselig å følge med på oppdateringene dine :)

Takk for gratulasjon! :helen:

Vanskelig tema, ja...

Skrevet
:klem: klem til deg! skjønner både deg og mannen din... han er jo bare fornuftig, og vil det beste for deg og familien deres. Så får vi satse på at dere blir enige, og at han også ser din side av saken.

Er takknemlig for at det finnes gode undersøkelser/utstyr tilgjengelig, selv om det kan sette oss i etiske kniper. Ikke lett valg å ta, men heldigvis slipper de aller fleste å måtte gjøre det.

Er du venner med han igjen nå? :)

Nope, vi er ikke venner. :tristbla: Jeg klarer nesten ikke å se på ham akkurat nå. Jeg kunne hatt mye toleranse om han hadde kommet til meg og sagt at han var bekymret, og at han ville gjerne at jeg skulle ta den undersøkelsen, og at han helst vil at jeg skal ta abort om det er noe galt eller at han håper at jeg vil velge det. Men det er ikke snakk om noe i nærheten av et bittelite snev av ydmykhet, han sier at jeg få tatt en sånn test, og at hvis det er noe galt så skal jeg ta abort, fordi han ikke skal ha noen mongounge. Som om det var han som bestemte det... Jeg blir kvalm av ham.

Ja, heldigvis slipper de fleste å ta et slikt valg. Håper inderlig jeg blir en av dem.

Skrevet
Ingenting å bry seg med...Såne fakter kan min kjære komme med og...

"Tenk så vanskelig det vil bli" "kommer ikke til å bli glad i en mongo"

Det er bare tullprat, og det innrømmer han sjøl og..Frykten for at noe skal være galt med avkommet ditt er nok noe vi alle føler på, og noen mannfolk (som våre) tror jeg takler det ved å leke kjepphøy...

Jeg svarer bare..Det er det du tror nå, når ungen kommer vil du elske den uansett, for det er vår unge og uansett hvilke "feil og mangler" som kan være så vil ikke det bey noe..

Altså, jeg skjønner at det er mye arbeid, mer forsakelser og mer press på forholdet hvis man får en unge som aldri blir voksen..men jeg tror man elsker dem like høyt, om ikke MER!

Så bare be han om å tie stille du ;)

Ha en fin RestenAvHelgen :klemmer:

Forskjellen på mennene våre er at din innrømmer at det er tullprat... Her er det dessverre blodig alvor. Han vet at jeg er kjempelei meg på grunn av det han har sagt og det dilemmaet han setter meg i, men han er iskald og ofrer meg ikke så mye som et blikk.

Han har tidd stille for lenge siden, men det hjelper ikke så mye, jeg må uansett ta dette valget.

Men takk for støtten altså! Skjønner at jeg høres litt bitter ut, men jeg er bare så utrolig skuffa, hadde aldri trodd dette om ham.

Skrevet

Uff da... ikke en bra situasjon. Jeg trodde egentlig ikke at legene i norge sjekket for down så tidlig i svangerskapet - trodde det bare var for damer over 38 som er i risikogruppen? bør kanskje sjekke det, så ikke du går å bekymrer deg for en avgjørelse du ikke kan ta uansett...

men skjønner jo at problemet her ikke er testen, men holdningen til mannen.. jeg skjønner godt skuffelsen din. Vi har også hatt den diskusjonen, og heldigvis var ingen av oss standhaftige om meningen vår.. ingen av oss klarte å si ja - abort , eller nei - selvfølgelgi beholde.... jeg ser jo at det er mye jobb med å få en anderledes unge, men samtidig hadde jeg nok ikke klart å fjerne det - spes når en ser at unger med downs har et flott og fullstendig liv når de får den hjelpen de trenger..

kanskje dere kunne snakket med noen som har peiling på downs? som kan forklare han litt mer om syndromet, og kanskje besøke noen høytfungerende med downs, og vise at det ikke er verdens undergang? Har dere sett på den borettslagserien som gikk nettopp ? Tangerudbakken? Der viste de jo godt hvor fint de kan ha det, og hvor oppegående downs personer kan være.

Kan hende at staheten hans rundt dette er bygd på feil informasjon? Er nok sannsynligvis stoltheten hans han må svelge litt her..... er nok litt vanskelig for menn å innse at det de har laget ikke er "kromosomisk" perfekt... eller at de ser på det som en svakhet at noen i nær familie er anderledes...

lillebroren min sleit litt den samme stolthetsgreia da pappaen min fikk hjerneblødning. For plutelig hadde han en pappa i elektrisk rollestol som av og til sugler litt, og kommer med utbrudd fordi han frustrert over å ikke få til ting... han måtte jobbe med seg selv der, for å kunne innrømme overfor andre at JA, dette er pappaen min, og jeg er glad i han uansett hjerneskade.... tok han litt tid å komme dit..

er jo ikke helt samme situasjon, men tror det litt som går på samme følelsene som menn har... at de ser på det som et nederlag av et slag å ikke være som alle andre...

mens det de heller bør forsøke å se er hvor mye godt de kan få ut av situasjonen...

Masse lykke til - håper dere kan komme til en enighet. Er et vanskelig tema, og jeg kjenner godt skuffelsen din over han.... hadde vært vanskelig for meg også å svelge den...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...