Etternavn og religion

[Pooh]

Trur kansje det blir kristen dåp! Men det var absolutt et fornuftig forslag takk!

Bare for å gjenta, de som er katolske er like kristne som protestanter! Ordet dåp i seg selv indikerer jo en kristen handling. Ingen andre religioner som har dåp så vidt jeg vet. Tror kanskje mannen/samboeren din og familien hans hadde blitt litt fornaermet dersom de visste at du ikke ser på dem som kristne

[Gjest Gjest]

Nå har akkurat mannen min og jeg tatt hverandres etternavn i påvente av barnet som blir født i Juni.

Jeg har et norsk etternavn mens mannen min er fra Iran og har et persisk etternavn.. (Vi har valgt bindestrek mellom etternavnene).

For meg var det viktig å gjøre det på denne måten av to hoved grunner;

-Hele familien min skal ha samme etternavn. Jeg ville beholde mitt etternavn og min mann hadde ingenting imot å få et ekstra etternavn.

-Jeg vil ikke at barnet vårt skal bli diskriminert i fremtiden (feks. i en jobbsøker situasjon) fordi hun/han fremstår som "utlending" på papiret.

Når det gjelder dåp så ville jeg døpe barnet av tradisjonelle årsaker selv om jeg ikke er kristen (Er likevel medlem av statskirken og forblir det så lenge det ikke koster meg noe..) Mens samboeren min, som er relgiøs (tror på en gud men er ikke praktiserende muslim) vil at barnet skal få ta dette valget selv som voksen..

(Han er forøvrig også medlem av statskirken..)

Så det ser ut som det ikke blir dåp for vår baby. Det var ingen viktig kampsak for meg uansett. Hva resten av familien tenker om dette bryr jeg meg ikke så veldig mye om. Det er vår baby.

Angående din baby så er det et et valg du og faren til babyen må ta sammen uten påvirkninger fra resten av familien. Hvis du synes en protestantisk dåp er mest naturlig, så argumenterer du for dette...

[lexis]

Hos oss er det jeg som er "utlendingen". Jeg skulle gjerne sett at barnet vårt ble døpt ortodoks, men der når jeg ikke igjennom. Jeg kan jo til dels forstå det siden vi bor i Norge..

Mtp navn har vi valgt et navn som uttales greit både på norsk, gresk og engelsk - men når det kommer til etternavn er vi uenige. Begge har vi lange og "vanskelige" navn - så vi vurderer å kanskje ta hans norske etternavn, og gi banet dobbelt fornavn/mellomnavn der det er 2 navnet er litt mer gresk...

Det er neimenn ikke lett

[AnnaBanana]

Bare for å gjenta, de som er katolske er like kristne som protestanter! Ordet dåp i seg selv indikerer jo en kristen handling. Ingen andre religioner som har dåp så vidt jeg vet. Tror kanskje mannen/samboeren din og familien hans hadde blitt litt fornaermet dersom de visste at du ikke ser på dem som kristne

Ja, det stemmer. Bra du sa det, vil ikke fornærme svigers, hehe. Men i døpe i statskirken var vel det jeg mente.

[AnnaBanana]

Bare for å gjenta, de som er katolske er like kristne som protestanter! Ordet dåp i seg selv indikerer jo en kristen handling. Ingen andre religioner som har dåp så vidt jeg vet. Tror kanskje mannen/samboeren din og familien hans hadde blitt litt fornaermet dersom de visste at du ikke ser på dem som kristne

Ja, det stemmer. Bra du sa det, vil ikke fornærme svigers, hehe. Men i døpe i statskirken var vel det jeg mente.

[AnnaBanana]

Nå har akkurat mannen min og jeg tatt hverandres etternavn i påvente av barnet som blir født i Juni.

Jeg har et norsk etternavn mens mannen min er fra Iran og har et persisk etternavn.. (Vi har valgt bindestrek mellom etternavnene).

For meg var det viktig å gjøre det på denne måten av to hoved grunner;

-Hele familien min skal ha samme etternavn. Jeg ville beholde mitt etternavn og min mann hadde ingenting imot å få et ekstra etternavn.

-Jeg vil ikke at barnet vårt skal bli diskriminert i fremtiden (feks. i en jobbsøker situasjon) fordi hun/han fremstår som "utlending" på papiret.

Når det gjelder dåp så ville jeg døpe barnet av tradisjonelle årsaker selv om jeg ikke er kristen (Er likevel medlem av statskirken og forblir det så lenge det ikke koster meg noe..) Mens samboeren min, som er relgiøs (tror på en gud men er ikke praktiserende muslim) vil at barnet skal få ta dette valget selv som voksen..

(Han er forøvrig også medlem av statskirken..)

Så det ser ut som det ikke blir dåp for vår baby. Det var ingen viktig kampsak for meg uansett. Hva resten av familien tenker om dette bryr jeg meg ikke så veldig mye om. Det er vår baby.

Angående din baby så er det et et valg du og faren til babyen må ta sammen uten påvirkninger fra resten av familien. Hvis du synes en protestantisk dåp er mest naturlig, så argumenterer du for dette...

Jeg har mest lyst på protestantisk dåp, og kommer helt sikkert til å få det slik!

Takk for råd. og lykke til.

[AnnaBanana]

Hos oss er det jeg som er "utlendingen". Jeg skulle gjerne sett at barnet vårt ble døpt ortodoks, men der når jeg ikke igjennom. Jeg kan jo til dels forstå det siden vi bor i Norge..

Mtp navn har vi valgt et navn som uttales greit både på norsk, gresk og engelsk - men når det kommer til etternavn er vi uenige. Begge har vi lange og "vanskelige" navn - så vi vurderer å kanskje ta hans norske etternavn, og gi banet dobbelt fornavn/mellomnavn der det er 2 navnet er litt mer gresk...

Det er neimenn ikke lett

Nei, hehe, det er ikke det!

Det er jo et navn barnet vårt skal bære hele livet, så vil være helt sikker på beslutningen vår før vi tar den.

[AnnaBanana]

Hos oss er det jeg som er "utlendingen". Jeg skulle gjerne sett at barnet vårt ble døpt ortodoks, men der når jeg ikke igjennom. Jeg kan jo til dels forstå det siden vi bor i Norge..

Mtp navn har vi valgt et navn som uttales greit både på norsk, gresk og engelsk - men når det kommer til etternavn er vi uenige. Begge har vi lange og "vanskelige" navn - så vi vurderer å kanskje ta hans norske etternavn, og gi banet dobbelt fornavn/mellomnavn der det er 2 navnet er litt mer gresk...

Det er neimenn ikke lett

Nei, hehe, det er ikke det!

Det er jo et navn barnet vårt skal bære hele livet, så vil være helt sikker på beslutningen vår før vi tar den.

[Gjest katolikken]

Jeg er katolikk og min samboer er protestant. Jeg har tenkt endel på dette med hvor vi skal døpe fremtidige barn.

Først vil jeg si at jeg aldri har hørt at det er mors religion som skal følges. Det er helt nytt for meg. Det jeg imidlertidig har hørt er at det er naturlig at barna døpes innen samme kirkesamfunn som foreldrene gifter seg. Hvis man gifter seg i en katolsk kirke er det altså en viss forventning om at fremtidige barn også døpes katolsk.

Nå er det vel endel som mener at kvinnen skal få velge hvilken kirke bryllupet skal stå i, og er hun katolikk så blir det gjerne et katolsk bryllup - og derav også katolsk dåp for barna. Men en direkte sammenheng mellom mors religion og dåp har jeg aldri hørt snakk om.

Hva betyr dåpen for dere? Har dere planer om å oppdra barna i den kristne tro og gjerne ta dem med i kirken en gang i blandt osv? Eller er dåpen bare for tradisjonen sin del og uten noen videre betydning? Hvis dere legger litt mer enn tradisjon bak dåpen så synes jeg at barna skal døpes i den kirken hvor dere kommer til å være mer eller mindre aktive.

Jeg er katolikk og har et forhold til min kirke. Jeg renner ikke ned kirkedørene, men jeg er oppvokst med å gå i kirken en gang i blandt, og ønsker også at mine barn skal få en tilknytning til kirken. Min mann er på papiret medlem at statskirken, men går der aldri (med unntak av bryllup osv). Selv ikke til jul. Hvis våre barn kommer til å gå i kirken så kommer det altså til å være i den katolske, og en katolsk dåp ville dermed være naturlig. Hvis min mann hadde vært aktiv i sin kirke og det hadde vært viktig for han hadde det vært annerledes. Men, i og med at han egentlig bare er støttemedlem og ikke føler en tilhørighet synes jeg det ville være urimelig at han skal kunne trumfe gjennom en protestantisk dåp.

Jeg synes dere bør tenke gjennom dette. Hvorfor vil du at barna skal døpes i statskirken? Fordi du vil at barna skal oppdras i den protestantiske tro, eller fordi det for deg er "trygt" og at den katolske kirke er litt skummel? Hvorfor vil din mann at barna skal døpes katolsk?

Hvis kun en av dere har en personlig tro så synes jeg at den personen skal "vinne", uavhengig av om det er mannen eller kvinnen.

[Gjest Gjest]

Dette er da vel ikke noe problem? Du vil da vel ikke at barnet ditt skal bli katolikk? Barnet må ikke skille seg ut. I Norge er statskirken mest vanlig, og dere bør derfor velge det.

[AnnaBanana]

Jeg er katolikk og min samboer er protestant. Jeg har tenkt endel på dette med hvor vi skal døpe fremtidige barn.

Først vil jeg si at jeg aldri har hørt at det er mors religion som skal følges. Det er helt nytt for meg. Det jeg imidlertidig har hørt er at det er naturlig at barna døpes innen samme kirkesamfunn som foreldrene gifter seg. Hvis man gifter seg i en katolsk kirke er det altså en viss forventning om at fremtidige barn også døpes katolsk.

Nå er det vel endel som mener at kvinnen skal få velge hvilken kirke bryllupet skal stå i, og er hun katolikk så blir det gjerne et katolsk bryllup - og derav også katolsk dåp for barna. Men en direkte sammenheng mellom mors religion og dåp har jeg aldri hørt snakk om.

Hva betyr dåpen for dere? Har dere planer om å oppdra barna i den kristne tro og gjerne ta dem med i kirken en gang i blandt osv? Eller er dåpen bare for tradisjonen sin del og uten noen videre betydning? Hvis dere legger litt mer enn tradisjon bak dåpen så synes jeg at barna skal døpes i den kirken hvor dere kommer til å være mer eller mindre aktive.

Jeg er katolikk og har et forhold til min kirke. Jeg renner ikke ned kirkedørene, men jeg er oppvokst med å gå i kirken en gang i blandt, og ønsker også at mine barn skal få en tilknytning til kirken. Min mann er på papiret medlem at statskirken, men går der aldri (med unntak av bryllup osv). Selv ikke til jul. Hvis våre barn kommer til å gå i kirken så kommer det altså til å være i den katolske, og en katolsk dåp ville dermed være naturlig. Hvis min mann hadde vært aktiv i sin kirke og det hadde vært viktig for han hadde det vært annerledes. Men, i og med at han egentlig bare er støttemedlem og ikke føler en tilhørighet synes jeg det ville være urimelig at han skal kunne trumfe gjennom en protestantisk dåp.

Jeg synes dere bør tenke gjennom dette. Hvorfor vil du at barna skal døpes i statskirken? Fordi du vil at barna skal oppdras i den protestantiske tro, eller fordi det for deg er "trygt" og at den katolske kirke er litt skummel? Hvorfor vil din mann at barna skal døpes katolsk?

Hvis kun en av dere har en personlig tro så synes jeg at den personen skal "vinne", uavhengig av om det er mannen eller kvinnen.

Vi er vel begge mest i kirka av tradisjons grunner. Kan ikke si at jeg praktiserer et særlig religiøst liv. Samboern min begrunner det at han vil døpe barnet i den katolske kirken med at det ikke er så anderledes fra statskirka, men det føler jeg. Ikke veldig mye, men nok til at det har noe å si. Dessuten vet jeg veldig lite om denne religionen, vil nødig døpe barnet mitt i en kirke jeg vet lite om. Slik det ligger an nå ser det ut til å bli en protestantisk dåp.

Takk for hjelpen.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi er vel begge mest i kirka av tradisjons grunner. Kan ikke si at jeg praktiserer et særlig religiøst liv. Samboern min begrunner det at han vil døpe barnet i den katolske kirken med at det ikke er så anderledes fra statskirka, men det føler jeg. Ikke veldig mye, men nok til at det har noe å si. Dessuten vet jeg veldig lite om denne religionen, vil nødig døpe barnet mitt i en kirke jeg vet lite om. Slik det ligger an nå ser det ut til å bli en protestantisk dåp.

Takk for hjelpen.

Nå er det vel lite av saken som kommer frem her i denne tråden, men jeg føler at både ditt og hans argument her er dårlig. Han kan da ikke mene at grunnen til at barnet skal døpes katolsk er fordi det det ikke er så annerledes? Det vil selvsagt kunne være et argument for å overtale deg, men det kan ikke være grunnen.

At du ikke vil døpe barnet katolsk fordi du ikke vet noe om religionen og føler at det er annerledes synes jeg også er et dårlig argument. Katolisismen er vel omtrent like annerledes for deg som statskirken vil være for han. Forskjellen er ikke så veldig stor, og den katolske kirke er ikke så streng som jeg mistenker at du tror den er.

Jeg synes egentlig at det er rart å gå inn i en slik diskusjon uten engang være villig til å bruke litt tid på å sette seg inn i sin livspartner sitt livssyn. At dere sitter på hver deres tue og vil at deres religion skal velges, uten å engang sette seg inn i alternativet, er for meg en merkelig tankegang.

Med tanke på hva dere i fremtiden skal gjøre som familie i forhold til religion så ville jeg også mene at det ville være greit å ta denne avgjørelsen nå. Skal barnet tas med i kirken? Isåfall hvilken? Eller skal kanskje du ta barnet med i den protestantiske og han i den katolske?

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke gift men mine barn har erkenorsk og erke-engelsk etternavn. Det passer helt greit sammen og er ikke rart.

[ashera]

Så ifølge katolsk tradisjon skal barnet få samme religion som meg? Da vil iallefall ikke svigers stride imot at barnet skal døpes kristent.

Trur kansje det blir kristen dåp! Men det var absolutt et fornuftig forslag takk!

Jeg er katolikk og min samboer er protestant. Jeg har tenkt endel på dette med hvor vi skal døpe fremtidige barn.

Først vil jeg si at jeg aldri har hørt at det er mors religion som skal følges. Det er helt nytt for meg. Det jeg imidlertidig har hørt er at det er naturlig at barna døpes innen samme kirkesamfunn som foreldrene gifter seg. Hvis man gifter seg i en katolsk kirke er det altså en viss forventning om at fremtidige barn også døpes katolsk.

Nå er det vel endel som mener at kvinnen skal få velge hvilken kirke bryllupet skal stå i, og er hun katolikk så blir det gjerne et katolsk bryllup - og derav også katolsk dåp for barna. Men en direkte sammenheng mellom mors religion og dåp har jeg aldri hørt snakk om.

Hva betyr dåpen for dere? Har dere planer om å oppdra barna i den kristne tro og gjerne ta dem med i kirken en gang i blandt osv? Eller er dåpen bare for tradisjonen sin del og uten noen videre betydning? Hvis dere legger litt mer enn tradisjon bak dåpen så synes jeg at barna skal døpes i den kirken hvor dere kommer til å være mer eller mindre aktive.

Jeg er katolikk og har et forhold til min kirke. Jeg renner ikke ned kirkedørene, men jeg er oppvokst med å gå i kirken en gang i blandt, og ønsker også at mine barn skal få en tilknytning til kirken. Min mann er på papiret medlem at statskirken, men går der aldri (med unntak av bryllup osv). Selv ikke til jul. Hvis våre barn kommer til å gå i kirken så kommer det altså til å være i den katolske, og en katolsk dåp ville dermed være naturlig. Hvis min mann hadde vært aktiv i sin kirke og det hadde vært viktig for han hadde det vært annerledes. Men, i og med at han egentlig bare er støttemedlem og ikke føler en tilhørighet synes jeg det ville være urimelig at han skal kunne trumfe gjennom en protestantisk dåp.

Jeg synes dere bør tenke gjennom dette. Hvorfor vil du at barna skal døpes i statskirken? Fordi du vil at barna skal oppdras i den protestantiske tro, eller fordi det for deg er "trygt" og at den katolske kirke er litt skummel? Hvorfor vil din mann at barna skal døpes katolsk?

Hvis kun en av dere har en personlig tro så synes jeg at den personen skal "vinne", uavhengig av om det er mannen eller kvinnen.

Det jeg har uthevet er ikke så vikitg i protestantisk teologi. For ekteskaps- og familieforståelsen katolsk teologi stiller det seg annerledes, fordi ekteskapet er et sakarament i den katolske kirke. Herunder ligger det at også de evt. barn som kommer i et katolsk ekteskap selv skal oppdras i den katolske tro.

Men en dåp er en dåp uansett, og den katolske og den protestantiske kirke anerkjenner gjensidig hverandres dåp.

Og til TS: Selv om det har vært påpekt flere ganger her, bruker du fortsatt kristen vs. katolsk. Det vil jeg anbefale deg ikke å gjøre overfor dine svigerforeldre (og hvem som helst andre av katolikker), det kan virke veldig respektløst og få deg inn i unødvendig trøbbel selv om det du mener er protestantisk vs. katolsk.

Og kombinasjoner av norske og utenlandske etternavn er slett ikke rart! Her hvor vi bor er det mange tokulturelle familier der barna har kombinasjonsnavn, og ingen reagerer på det.

[AnnaBanana]

Det jeg har uthevet er ikke så vikitg i protestantisk teologi. For ekteskaps- og familieforståelsen katolsk teologi stiller det seg annerledes, fordi ekteskapet er et sakarament i den katolske kirke. Herunder ligger det at også de evt. barn som kommer i et katolsk ekteskap selv skal oppdras i den katolske tro.

Men en dåp er en dåp uansett, og den katolske og den protestantiske kirke anerkjenner gjensidig hverandres dåp.

Og til TS: Selv om det har vært påpekt flere ganger her, bruker du fortsatt kristen vs. katolsk. Det vil jeg anbefale deg ikke å gjøre overfor dine svigerforeldre (og hvem som helst andre av katolikker), det kan virke veldig respektløst og få deg inn i unødvendig trøbbel selv om det du mener er protestantisk vs. katolsk.

Og kombinasjoner av norske og utenlandske etternavn er slett ikke rart! Her hvor vi bor er det mange tokulturelle familier der barna har kombinasjonsnavn, og ingen reagerer på det.

Ja, jeg skal skjerpe meg på det. Skal si katolsk og protestantisk. Takk.