Vurderer barn

[Gjest Gjest_gjest_*]

Henta de i barnehagen, hadde de med på butikken, lagde mat til de og dusjet og la de.. Og jeg er veldig sliten.. Og dette etter en dag Hvordan vil det da bli når man får unger selv og skal ha de hver dag? Kanskje de er litt roligere når de er sammen med mor og far, og man har kanskje en helt annen toleransegrense med egne barn? Misforstå meg rett, de er nydelige og veloppdragne, men man blir sliten likevel.. Når man får egne barn, blir det bare en rutine da?

[Gjest Purple Haze]

Klart det er slitsomt å ha barn, slik er det bare. Men det er verdt det, uansett, spør du meg.

Og ja, alt slik blir rutine når man får egne barn. Tenker du er litt ekstra sliten fordi du stresser litt ekstra, når det er andres barn du tar vare på. Slik er hvert fall jeg når jeg passer andres barn.

Jeg har vært alenemamma til to aktive gutter i ca 15 år, og kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har vært utslitt av å ha barn. Mest gleder og minst sorger

[Gjest Gjest_gjest_*]

Klart det er slitsomt å ha barn, slik er det bare. Men det er verdt det, uansett, spør du meg.

Og ja, alt slik blir rutine når man får egne barn. Tenker du er litt ekstra sliten fordi du stresser litt ekstra, når det er andres barn du tar vare på. Slik er hvert fall jeg når jeg passer andres barn.

Jeg har vært alenemamma til to aktive gutter i ca 15 år, og kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har vært utslitt av å ha barn. Mest gleder og minst sorger

Takk for svar Ja, jeg stresset nok litt også, redd for at noe skal skje med de og sånn når man går inn og ut av bilen ved butikken og sånn... Og jeg er kanskje mer "interessant" enn det mor og far er og får dermed mer "oppmerksomhet"

Men du så koselig det var når de kom løpende mot meg når jeg kom i barnhagen og ropte "... er her"!!" Det skal nevnes at de er 3 og 5 og er kanskje i den rette alderen hvor alt skal spørres og om grenser forsøkt tøyet

Igjen takk for svar! Synes det står respekt av aleneforeldre!

[Umuriel]

Man må nok påberegne en litt mer aktiv livsstil når man får barn, og jeg syns også at barnehagelivet kombinert med jobb (altså hverdagene) var veldig slitsomt i begynnelsen. Nå syns jeg derimot dagene flyr, og vi koser oss masse. Man tilpasser seg det meste, heldigvis

Jeg har det inntrykket at barn flest er roligst når de er sammen med andre enn mor eller far. Sønnen min er definitivt roligere sammen med besteforeldre eller når andre passer ham. Mulig det forandrer seg etterhvert som de blir større, og de begynner å teste grenser på andre enn foreldrene.

[Anan]

Passet tantebarn endel før jeg fikk egne, og det kan ikke sammenlignes. Etter en helg med tantebarn måtte jeg nesten ha hele uka på å komme meg Når du får egne barn, kommer du inn i en helt annen rutine. Klart det er slitsomt innimellom, men det kan ikke sammenlignes med alle gledene de fører med seg

[Gjest Gjest_gjest_*]

Passet tantebarn endel før jeg fikk egne, og det kan ikke sammenlignes. Etter en helg med tantebarn måtte jeg nesten ha hele uka på å komme meg Når du får egne barn, kommer du inn i en helt annen rutine. Klart det er slitsomt innimellom, men det kan ikke sammenlignes med alle gledene de fører med seg

Takk for gode innlegg Det er vel som de sier, man må oppleve å bli mor for å skjønne hvordan det er

[Gjest Gjest]

Henta de i barnehagen, hadde de med på butikken, lagde mat til de og dusjet og la de.. Og jeg er veldig sliten.. Og dette etter en dag Hvordan vil det da bli når man får unger selv og skal ha de hver dag? Kanskje de er litt roligere når de er sammen med mor og far, og man har kanskje en helt annen toleransegrense med egne barn? Misforstå meg rett, de er nydelige og veloppdragne, men man blir sliten likevel.. Når man får egne barn, blir det bare en rutine da?

Det er enklere med andres barn enn sine egen

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er enklere med andres barn enn sine egen

Kan du utdype litt mer?

Jeg har inntrykk av at når man passer barn så er de mer "masete" med tanke på leik og finne på noe i forhold til foreldrene.. At når det er ens egne barn så er det ikke så morro å leke med foreldrene som med andre voksne man ikke ser hver dag..

[Gjest Gjest]

Med egne barn så kjenner man grensene, tegnene på når de er trøtte - før de blir overtrøtte, man gjenkjenner lydene (fra de minste) og vet hva som er på liksom. Når jeg låner andres barn går jeg på nåler, og blir helt klart mer sliten enn med egne barn.

Men joda. Jeg har ofte sovnet foran tven kl 21.

[Nigo-san]

Min teori:

Barn er definitivt roligere og "greiere" når de er sammen med andre enn foreldrene. Det er hos foreldre de er på hjemmebane og tør å være sinte, sure og urimelige. Ser det selv med mine egne, de blir til og med passet av oldeforeldrene sine (!) og det hadde ikke gått hvis de ikke oppførte seg rolig og pent. Og med en gang jeg kommer for å hente dem, er det mas og kjas

Men så har man jo en helt annen toleransegrense ovenfor egne barn. Så det å passe barn og ha sine egne kan egentlig ikke sammenlignes. Dessuten skal du ikke undervurdere betydningen av rutine, det å komme inn i en rytme som gjør at alt flyter lettere. Det gjør det enklere å ha barn på fulltid enn å ha dem en sjelden gang innimellom.

Så ikke la en slitsom opplevelse med tantebarna gi deg den store skrekken for å få barn! Husk også på at når du bestemmer deg for å få barn, så får du en liten, søt baby. Du får IKKE to på fire og seks som står på Rema1000 og hyler etter is! Det kommer etterhvert, når du har blitt litt mer garvet

[Gjest Gjest]

Det kan ikke sammenliknes, nei.

Når man skal få i niesene sine (når ble tantebarn et ord?) middag så blir det mer som en jobb, man kjenner ikke helt rutinene deres og de er vant til å bli matet av noen andre og alt i alt er det en prosess.

Det å mate sine egne barn blir like naturlig som å spise selv, altså noe som skjer hver dag og må skje hver dag.

I tillegg kjenner man sine egne barn best av alt, og man har større kontroll over dem enn nieser. Mye man gjør med dem føles naturligvis ikke som en jobb, men som noe man bare gjør, akkurat som å pusse tenner.

[Gjest Yihaa]

Min teori:

Barn er definitivt roligere og "greiere" når de er sammen med andre enn foreldrene. Det er hos foreldre de er på hjemmebane og tør å være sinte, sure og urimelige. Ser det selv med mine egne, de blir til og med passet av oldeforeldrene sine (!) og det hadde ikke gått hvis de ikke oppførte seg rolig og pent. Og med en gang jeg kommer for å hente dem, er det mas og kjas

Men så har man jo en helt annen toleransegrense ovenfor egne barn. Så det å passe barn og ha sine egne kan egentlig ikke sammenlignes. Dessuten skal du ikke undervurdere betydningen av rutine, det å komme inn i en rytme som gjør at alt flyter lettere. Det gjør det enklere å ha barn på fulltid enn å ha dem en sjelden gang innimellom.

Så ikke la en slitsom opplevelse med tantebarna gi deg den store skrekken for å få barn! Husk også på at når du bestemmer deg for å få barn, så får du en liten, søt baby. Du får IKKE to på fire og seks som står på Rema1000 og hyler etter is! Det kommer etterhvert, når du har blitt litt mer garvet

Slik føler jeg det er også!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min teori:

Barn er definitivt roligere og "greiere" når de er sammen med andre enn foreldrene. Det er hos foreldre de er på hjemmebane og tør å være sinte, sure og urimelige. Ser det selv med mine egne, de blir til og med passet av oldeforeldrene sine (!) og det hadde ikke gått hvis de ikke oppførte seg rolig og pent. Og med en gang jeg kommer for å hente dem, er det mas og kjas

Men så har man jo en helt annen toleransegrense ovenfor egne barn. Så det å passe barn og ha sine egne kan egentlig ikke sammenlignes. Dessuten skal du ikke undervurdere betydningen av rutine, det å komme inn i en rytme som gjør at alt flyter lettere. Det gjør det enklere å ha barn på fulltid enn å ha dem en sjelden gang innimellom.

Så ikke la en slitsom opplevelse med tantebarna gi deg den store skrekken for å få barn! Husk også på at når du bestemmer deg for å få barn, så får du en liten, søt baby. Du får IKKE to på fire og seks som står på Rema1000 og hyler etter is! Det kommer etterhvert, når du har blitt litt mer garvet

Hehe, ok Man vokser vel kanskje med rollen Men man leser og hører så mye om denne tidsklemma, men det er kanskje moderne å være i den

[Gjest Gjest]

Men man leser og hører så mye om denne tidsklemma, men det er kanskje moderne å være i den

Tidsklemma er i de fleste tilfeller bare dårlig prioritering. Selvfølgelig har man folk med lav inntekt, eller aleneforeldre, som ikke har noe valg om hvor lange dager de vil jobbe. Men disse med to inntekter, digert hus, tre unger i barnehage/skole+sfo, som aaaldri har tid til noe, de forventer at de skal kunne beholde like mye egentid som før de fikk barn.