Noen som her bodd på bygda?

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner mange her på bygda som har mye mere utdanning en 6 års studie!! Jeg kjenner flere med det, som er leger,ingeniører,biologer,masse innen vitenskap... Ja,det meste.

Det er vel få som har mer en 6 års utdanning?

De fleste jeg har rundt meg har enten Bacherlor, Master eller har hovedfag i et emne. Ikke mange av disse som har mer enn 6 år.

Ellers bor jeg på bygda, jeg også.

[Gjest *Mim*]

Jeg har seks år høyere utdanning og bor på bygda. Trives veldig bra, men har brukt mange år på å venne meg til det. Ser så vidt en nabo fra her jeg bor, og det er fordi jeg vil ha det sånn. Omgås mange folk på jobb og ellers, og synes det er deilig å komme hjem til en sted der vi er for oss selv, og det er mye luft og lys.

Ulempen er at vi må kjøre til nesten alt, særlig med barn som er med på flere aktiviteter. Det tar ti minutter å komme til sentrum, en drøy halvtime til nærmeste by, litt over to timer til Oslo. Synes det er er akseptable avstander, og koser meg ofte i bilen.

Ulempen kan være et lite arbeidsmarked, og lite kulturtilbud. Det kan også ta litt tid å få et nettverk, men det er også en del opp til en selv.

Bygdedyret har jeg ikke opplevd noe til (selv om jeg ser du er på KG ), men det kan da godt hende folk snakker om meg. Tror ikke det er så annerledes i en stor by.

[Gjest trives så godt på bygda]

Jeg har en drøm om å flytte ut av storbyen, kanskje ut på bygda, men jeg vet svært lite om hvordan det er å bo der og hvilke plasser som er bra. Kanskje noen har noen erfaringer å dele?

Jeg har, etter å ha bodd i storby i 11 år, flyttet tilbake til bygda mi igjen.. Og det er så godt, særlig fordi vi nå har to små barn som får vokse opp sammen med besteforeldrene sine. Det er alltid fordeler og ulemper med alt, så man må nesten bare velge å legge vekt på det positive framfor det negative, uansett hvor man velger å bo. Jeg stortrives i allefall, og hever meg over alt som heter bygdesladder, da sladderen fins hvis man er der sladderen er.

Klem

[Gjest Urban flyktning]

Jeg fulgte drømmen min og kjøpte et lite, skjevt hus på landet etter å ha bodd i hovedstaden storparten av mitt liv (og ja, jeg har 8 års høyere utdanning). Jeg bor en halvtimes kjøring fra byen og 5-6 km fra nærmeste tettsted/butikk. Mine nærmeste naboer er 100 melkekyr.

Jeg er et par nabogårder her - noen har jeg blitt kjent med og andre har jeg ikke blitt kjent med. En gjorde det klart at jeg som var fra byen ikke var ønsket her, men alle de andre har vært kjempehyggelige og hjelpsomme.

Det er lite kulturtilbud og sosiale sammenkomster her. Det er greit for meg, som bruker fritida mi på dyra jeg nå kan ha og vedlikehold av stor hage og hus. Bekjente av meg blir gjerne sjarmert av livsstilen, men ser fort at de ikke kunne klart å leve slik selv. Man får et mer innsnevret sosialt liv, det er mindre å finne på, man er avhengig av bil uansett hvor man skal, det lukter gjødsel og silo (mmm..!) og det er jo mange flere fluer her enn i byen, da!

Skal du flytte for deg selv, må du like å være alene. Man kan ikke bare stikke ut på café, for eksempel. Det går ikke å treffes for å ta en øl om et kvarter. Man kan heller ikke bare stikke på sjappa på hjørnet hvis man mangler noe i kjøleskapet.

For meg var det en perfekt løsning, men de fleste bysbarn hadde ikke orket det til syvende og sist.

[Gjest Glør]

Jeg har bodd både i bygd og by, og har funnet ut at ingen av delene passer for alle. Og min erfaring med å flytte til en bygd som voksen er at for at det skal fungere bør man ha ett kontaktnett der fra før. Bygda er ett tveegget sverd, den tar veldig godt vare på sine egne, men kommer man utenfra skal det veldig mye til før man tas inn i varmen. Kjenner man folk fra før har man en link, og kan som regel lett komme innenfor.

Ellers er det også forskjell på bygder, er det ett kommunesenter med litt størrelse og turisme er som regel folk mer utadvendte enn i små bygder hvor de nesten aldri har sett "fremmede" før.

[Skade]

Jeg har vokst opp i ei bittelita bygd, ca 150 fastboende... Vi hadde barnehage og barneskole og en bitteliten butikk... ca 2.5 time til nærmeste by... en halvtime med buss en vei for å komme på ungdomsskola... Vi måtte flytte hjemmefra da vi starta på videregående...

Elsker stedet!

Men, det er et stort men... Det finnes ikke jobber å få i bygda, og det er ikke mange jobber å få i resten av kommunen heller... Og nå ser det ut til at bygda mister skola...

"Før i tida" var jeg fast bestemt på å flytte tilbake og skaffe familie, men jeg kjenner at jeg ikke har lyst til det lenger...

Nå bor jeg i hjembygda til typen, ikke veldig stor den heller, men bare 25 min. til nærmeste by, og dermed enklere å få jobb...

Her har vi sjansen til friluftsliv like utenfor døra, men også sjansen til byliv... Også er det deilig med litt mer folk og ungdom...

I den gamle bygda måtte jo ungdommen flytte ut, vi hadde jo ikke noe valg, hvis vi skulle utdanne oss...

Men jeg ville aldri vært uten årene i hjembygda mi! Den ligger mitt hjerte nærmest, enkelt og greit

Det finnes pluss og minus med både bygd og by... Og det er forskjell på bygdene... Så jeg vil råde deg til å finne ut om du vil ha laaang vei til byen, som vi hadde i hjembygda mi, eller om du vil ha sjansen til å komme deg dit litt raskt... Og om du vil ha naboer nært eller langt unna...

I hjembygda mi tas nye innbyggere imot med åpne armer Det er ikke noe de heller vil ha, jo fler jo bedre

Endret 27. april 2009 av Skade

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet en del rundt i ungdomstida, og har bodd både i hovedstaden og i bygd med 250 innbyggere, og jeg har funnet ut at de litt mindre stedene passer for meg. Nå bor jeg på et tettsted med ca 4.000 innbyggere, med tilbud som idrettspark, svømmehall, videregående skole, kino, hotell, apotek, politi, vinmonopol, banker, flyplass, konserter, restauranter, kafeer etc., og trives godt her.

Jeg bor så sentralt at jeg kan leve uten bil, og siden plassen er liten, betaler jeg kun 4.300,- for en 80 kvm leilighet som ligger 20 minutters gange fra Storgata. Jeg bor i et rolig strøk, har tilgang på en stor hage som ungene kan boltre seg i, og det er ikke noe problem å la dem gå ut alene for å besøke venner.

Om man vil ha det rolige bygdelivet, men fremdeles ha fritidstilbud og tilgang til butikker med litt utvalg, kan jeg absolutt anbefale å bosette seg i eller nært et sted som fungerer som handessentrum for områdene rundt

[Gjest Gjest]

Født og oppvokst i en bygd.... ca 4 mil fra en middelsstor by.

Da jeg var 25 flyttet jeg til Oslo og har aldri angret.

I begynnelsen da jeg fikk barn så prøvde jeg å flytte oppover for ett år med mannen ... men det gikk bare ikke. Jeg husket plutselig hvorfor jeg flyttet til byen.

For å få jobb? Jeg har en god utdannelse og i Oslo fikk jeg de jobbene jeg søkte på.... i bygda med 3000 innbyggere så var det sånn at det var familie og venner som fikk jobben. En av jobbene var jeg egentlig hakket overkvalifisert for.. og fikk ikke intervju engang *lol*

Jeg flyttet tilbake til Oslo og fikk jobb i løpet av 1 uke... faktisk alle 3 jobbene jeg søkte på.

Ryktene gikk ja.... det virker faktisk ut som om veldig mange ikke har noe særlig til liv desverre for det var utrolig mye folkesnakk. Jeg har aldri vært interessert i å diskutere alle naboer osv så det ble litt kjedelig for meg.

Fader så mange usanne rykter som gikk... og om man kommer flyttende og er ukjent så får de helt blod på tann for å si det mildt. Da er det rene gjettekonkurransene om alt.... for det er få som tør og spørre rett ut hvem man egentlig er.

Jeg fikk sjokk da jeg traff en gammel dame på legen etter å ha bodd i bygda en liten stund (en annen liten bygd enn den jeg vokste opp på) og hun spurte om det var sånn at mannen min jobbet som det.. og jeg som det osv osv. Hadde aldri sett dama før jeg *lol* Men hun var fullti informert om mitt liv.

Nå har vi bygd hus i Oslo og blir nok her. Men OM jeg skulle ha flyttet til mine hjemtrakter så måtte jeg nok ha bodt i en by for å trivest. Jeg gikk veldig lei av bygda og janteloven der. Har prøvd tre forskjellige bygder og samme styret.

[-Stine-]

Jeg kommer fra storby, og har alltid bodd i by. Da jeg traff min kjære ble det etterhvert til at jeg flytta inn til han som bor langt utpå landet (Odelsgutt med storgård). På gården bor vi to og hans foreldre og bestemor. Jeg elsker det! Ikke bråk fra naboer og vi kan gjøre hva vi vil, uansett helligdag eller ikke. Men nå skal det sies at jeg liker å komme tilbake til byen innimellom da

I alle bygder har man selvfølgelig et "bygdedyr".. Jeg har vært gravid (hadde omgangssyke i 2 uker...), vi har gått fra hverandre (jeg studerer inni byen, og bodde til min mor og far i to uker pga mye forelesninger og oppgaver og langt å kjøre hver dag), og listen kan fortsette.. Så det kan være noe av det "kjipe" med å ikke være "innfødt" slik at ikke allerede alle vet alt om det

Men ellers elsker jeg livet på landet! :D