Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2009 #41 Skrevet 1. juni 2009 Jeg kan rett og slett ikke tenke meg å få barn dersom jeg ikke kan føde gjennom keirsersnitt. Jeg er livredd for endringene i underlivet, at jeg skal revne og alle følgene det fører med. Hva kan jeg gjøre? Er det vanskelig å få keisersnitt? Kan man forhåndsbestille? Gjøre det på privatklinikk? Hjelp! Hei! Jeg var i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg bor i Trondheim, og vet ihvertfall at ved sykehuset her i byen har de ikke lov til å tvinge deg til å føde hvis du ikke vil. Men du må "stå på ditt". Jeg kranglet meg til keisersnitt da jeg var gravid, og jeg har ikke angret et sekund siden. Vil absolutt anbefale det, det gjør litt vondt det første døgnet etter inngrepet, men i forhold til de andre på fødeavdelinga som hadde født "normalt", så var jeg i storform. Risikoen for komplikasjoner er ganske minimal ved et keisersnitt, forutsatt at du er frisk fra før av. En annen ting er at riskikoen for skader på barnet faktisk er null!!! ved et keisersnitt, i motsetning til en fødsel, hvor det faktisk er ganske mye som kan gå galt. Du ender opp med et bittelite ca 8cm. langt arr helt nederst på magen, som etterhvert blekner så det nesten ikke vises lenger. Du kommer nok til å møte mye motstand fra helsepersonell hvis du ber om keisersnitt, de mener at "kvinnen er skapt til å føde", men fakta er uansett at svært mye kan gå galt under en fødsel, og dette er noe de "toner ned" i svært stor grad. Et keisersnitt er regnet for å være et trygt inngrep, så bare stå på ditt og ikke la deg overtale til noe du egentlig ikke vil - det er tross alt din kropp!!
Gjest Gjest_Mona_* Skrevet 1. juni 2009 #42 Skrevet 1. juni 2009 Nå lærte jeg noe nytt! Har selv hatt en ganske tøff fødsel... Det varte i et døgn, og jeg ble ødelagt i bekkenet:( Må regne med å sitte i rullestol i flere måneder. Å stå selv gjør vondere enn selve fødselen siden bekkenbeina gnisser mot hverandre 1cm "feil". Hurra for keisersnitt! Hei! Jeg var i samme situasjon som deg for noen år tilbake. Jeg bor i Trondheim, og vet ihvertfall at ved sykehuset her i byen har de ikke lov til å tvinge deg til å føde hvis du ikke vil. Men du må "stå på ditt". Jeg kranglet meg til keisersnitt da jeg var gravid, og jeg har ikke angret et sekund siden. Vil absolutt anbefale det, det gjør litt vondt det første døgnet etter inngrepet, men i forhold til de andre på fødeavdelinga som hadde født "normalt", så var jeg i storform. Risikoen for komplikasjoner er ganske minimal ved et keisersnitt, forutsatt at du er frisk fra før av. En annen ting er at riskikoen for skader på barnet faktisk er null!!! ved et keisersnitt, i motsetning til en fødsel, hvor det faktisk er ganske mye som kan gå galt. Du ender opp med et bittelite ca 8cm. langt arr helt nederst på magen, som etterhvert blekner så det nesten ikke vises lenger. Du kommer nok til å møte mye motstand fra helsepersonell hvis du ber om keisersnitt, de mener at "kvinnen er skapt til å føde", men fakta er uansett at svært mye kan gå galt under en fødsel, og dette er noe de "toner ned" i svært stor grad. Et keisersnitt er regnet for å være et trygt inngrep, så bare stå på ditt og ikke la deg overtale til noe du egentlig ikke vil - det er tross alt din kropp!!
AnonymBruker Skrevet 12. april 2024 #43 Skrevet 12. april 2024 On 4/18/2009 at 3:28 PM, ViljaH said: Husk at ved keisersnitt så får man et arr i livmoren. Om man blir gravid flere ganger, og morkaka fester seg over arret, så kan det føre til spontanabort. Jeg prøver å forstå at folk er så redd for å føde at de krever keisersnitt, men det er vanskelig for meg. Klart en fødsel vil bli vondt og slitsomt, men det varer da ikke så lenge. Kvinnekroppen er laget for å klare å føde barn. Dere kommer fra en lang lang rekke av kvinner som har klart å føde barn. Kvinner gjør det hver dag verden over. Da må vel jeg også klare det, slik tenker iallefall jeg. En annen ting jeg tenker er at livet er ikke bare at alt er lett og fest og morro. Det vil være dager da man må gjøre mindre morsomme ting for å få til ting man ønsker seg. Det er slik det er og bør være. Jeg synes det er for lettvint å bare kreve en tilsynelatende lett utvei, som keisersnitt (som egentlig ikke er en lettvint utvei..). Hva om man får en kreftdiagnose senere? En annen alvorlig sykdom? Skal man bare melde seg ut, begynne å grine og si at man vil ikke, og plutselig er alt det vanskelige borte? Jeg tror det er bra for oss å ha dager som er litt tøffe, det vil styrke oss og gjøre oss i stand til å mestre mer senere. Selv om det er tøfft mens det står på. Jeg skal ikke snakke for alle, men for min del er jeg ikke så redd for smertene under selve fødselen (selv om jeg jo ikke gleder meg til det). Det jeg frykter, er derimot plager i ettertid. Noe som er svært vanlig, slik jeg har skjønt det. Urinlekkasje, fremfall av livmor og diverse greier, rifter, åpen skjedeåpning, «ommøblert» underliv, vid skjede og nedsatt seksuell funksjon. Og dette er det liksom ingen kurs man kan ta for å forebygge. Anonymkode: c14b2...b28
AnonymBruker Skrevet 12. april 2024 #44 Skrevet 12. april 2024 8 hours ago, AnonymBruker said: Jeg skal ikke snakke for alle, men for min del er jeg ikke så redd for smertene under selve fødselen (selv om jeg jo ikke gleder meg til det). Det jeg frykter, er derimot plager i ettertid. Noe som er svært vanlig, slik jeg har skjønt det. Urinlekkasje, fremfall av livmor og diverse greier, rifter, åpen skjedeåpning, «ommøblert» underliv, vid skjede og nedsatt seksuell funksjon. Og dette er det liksom ingen kurs man kan ta for å forebygge. Anonymkode: c14b2...b28 Men en del av dette er konsekvenser av graviditet, som urinlekkasje. Anonymkode: 56fc5...2ca
AnonymBruker Skrevet 12. april 2024 #45 Skrevet 12. april 2024 14 år gammel tråd.... AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Men en del av dette er konsekvenser av graviditet, som urinlekkasje. Anonymkode: 56fc5...2ca AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg skal ikke snakke for alle, men for min del er jeg ikke så redd for smertene under selve fødselen (selv om jeg jo ikke gleder meg til det). Det jeg frykter, er derimot plager i ettertid. Noe som er svært vanlig, slik jeg har skjønt det. Urinlekkasje, fremfall av livmor og diverse greier, rifter, åpen skjedeåpning, «ommøblert» underliv, vid skjede og nedsatt seksuell funksjon. Og dette er det liksom ingen kurs man kan ta for å forebygge. Anonymkode: c14b2...b28 Anonymkode: 79f8a...2d7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå