vil ha keisersnitt

[Gjest imli]

Jeg ble klippet (ganske mye tror jeg) fordi ungen måtte tas med vakuum. Vet ikke hvor mange sting det var, men det ble sydd igjen av jordmor i fødesenga, så det kan ikke ha vært veldig ille. Men jeg føler i alle fall at selve skjeden min er strammere og at jeg er "trangere" enn før.

[Gjest Gjest]

Hva med rifter i underlivet? Har dere opplevd nedsatt seksualfølelse etter vaginal fødsel? Blir man 100% seg selv igjen med muskeltrening og sammensying der nede? Blir sex noen gang det samme som det var før? Jeg håper dere ikke syns det er overfladisk å spørre om noe sånt, men.. Ja, sitter her og lurer jeg.

De aller aller fleste blir seg selv igjen. Men det er mange som også aldri blri den samme. Bindevevet er ulikt på folk. Noen ganger hender det at man får overstrekk i muskler i skjeden. Men som sagt, de aller fleste blir helt fine igjen. Kanskje litt slappere, men ikke noe merkbart. Når det gjelder sying gror det helt fint også, hos de aller fleste. Men noen ender opp med arrvev som er ømt. (men d går seg ofte til igjen) og noen blir for dårlig sydd så de får for stor åpning og sånn. Noen blir også sydd for mye så de må inn å "åpne opp" igjen.

Det er ikke overfladisk å spørre om sånt! Fatter ikke hvorfor kvinners underliv skal bagatelliseres. (har selv opplevd å få skade nedentil, og vet hvor sårt det er)

[Gjest Alder?]

Ingen her har svart på dette med kvinnens alder:

Er det slik i Norge at en kvinne kan automatisk få keisersnitt (uten nærmere redegjøresle for hvorfor) dersom hun er over 35 år, eller har fylt 38 år for sitt første barn?

[Gjest Gjest]

Ingen her har svart på dette med kvinnens alder:

Er det slik i Norge at en kvinne kan automatisk få keisersnitt (uten nærmere redegjøresle for hvorfor) dersom hun er over 35 år, eller har fylt 38 år for sitt første barn?

nei, hvorfor skulle det det?

[ViljaH]

Husk at ved keisersnitt så får man et arr i livmoren. Om man blir gravid flere ganger, og morkaka fester seg over arret, så kan det føre til spontanabort.

Jeg prøver å forstå at folk er så redd for å føde at de krever keisersnitt, men det er vanskelig for meg. Klart en fødsel vil bli vondt og slitsomt, men det varer da ikke så lenge. Kvinnekroppen er laget for å klare å føde barn. Dere kommer fra en lang lang rekke av kvinner som har klart å føde barn. Kvinner gjør det hver dag verden over. Da må vel jeg også klare det, slik tenker iallefall jeg.

En annen ting jeg tenker er at livet er ikke bare at alt er lett og fest og morro. Det vil være dager da man må gjøre mindre morsomme ting for å få til ting man ønsker seg. Det er slik det er og bør være. Jeg synes det er for lettvint å bare kreve en tilsynelatende lett utvei, som keisersnitt (som egentlig ikke er en lettvint utvei..). Hva om man får en kreftdiagnose senere? En annen alvorlig sykdom? Skal man bare melde seg ut, begynne å grine og si at man vil ikke, og plutselig er alt det vanskelige borte? Jeg tror det er bra for oss å ha dager som er litt tøffe, det vil styrke oss og gjøre oss i stand til å mestre mer senere. Selv om det er tøfft mens det står på.

[ViljaH]

Ingen her har svart på dette med kvinnens alder:

Er det slik i Norge at en kvinne kan automatisk få keisersnitt (uten nærmere redegjøresle for hvorfor) dersom hun er over 35 år, eller har fylt 38 år for sitt første barn?

Nei.

Kvinner over en hvis alder får spesialbehandling for medisinske undersøkelser da arvematerialet deres er litt gammelt og oftere gir syndromer osv på foster. Selve fødselen har ikke noe med arvematerialet å gjøre, og der behandles alle kvinner likt.

[Gjest Gjest]

For det første så føder man ikke når man tar KS. Bare så det er sagt. Det er en operasjon.

Uansett så er jeg nok forvridd også, for jeg mener strengt og holdent at man må nesten ta "konsekvensene" av våre valg. Altså, jeg syns folk burde gå igjennom fødsel for å få barn.

Dette er naturlig og det er fantasillioner av kvinner som har gjort dette. Noen ganger må man nesten bite i det sure eplet og ta seg litt sammen, rett og slett.

[Gjest Gjest]

nei, hvorfor skulle det det?

Fordi at risikoen ved å føde øker med alderen, derfor tilbys ofte keisersnitt til de som er over 35 år.

[Gjest Miley]

Husk at ved keisersnitt så får man et arr i livmoren. Om man blir gravid flere ganger, og morkaka fester seg over arret, så kan det føre til spontanabort.

Jeg prøver å forstå at folk er så redd for å føde at de krever keisersnitt, men det er vanskelig for meg. Klart en fødsel vil bli vondt og slitsomt, men det varer da ikke så lenge. Kvinnekroppen er laget for å klare å føde barn. Dere kommer fra en lang lang rekke av kvinner som har klart å føde barn. Kvinner gjør det hver dag verden over. Da må vel jeg også klare det, slik tenker iallefall jeg.

En annen ting jeg tenker er at livet er ikke bare at alt er lett og fest og morro. Det vil være dager da man må gjøre mindre morsomme ting for å få til ting man ønsker seg. Det er slik det er og bør være. Jeg synes det er for lettvint å bare kreve en tilsynelatende lett utvei, som keisersnitt (som egentlig ikke er en lettvint utvei..). Hva om man får en kreftdiagnose senere? En annen alvorlig sykdom? Skal man bare melde seg ut, begynne å grine og si at man vil ikke, og plutselig er alt det vanskelige borte? Jeg tror det er bra for oss å ha dager som er litt tøffe, det vil styrke oss og gjøre oss i stand til å mestre mer senere. Selv om det er tøfft mens det står på.

Jeg skal ha keisersnitt dersom jeg er så heldig å få flere barn. Dette på grunn av den erfaringen jeg har. Mener du da at jeg bør la være å få barn fordi jeg ikke er villig til å utsette meg for en fødsel?

Om jeg får kreft senere kommer jeg nok, feig som jeg er, å søke de minst smertefulle måtene dersom jeg står mellom to alternativer.

[Gjest SmallTalk]

Husk at ved keisersnitt så får man et arr i livmoren. Om man blir gravid flere ganger, og morkaka fester seg over arret, så kan det føre til spontanabort.

Jeg prøver å forstå at folk er så redd for å føde at de krever keisersnitt, men det er vanskelig for meg. Klart en fødsel vil bli vondt og slitsomt, men det varer da ikke så lenge. Kvinnekroppen er laget for å klare å føde barn. Dere kommer fra en lang lang rekke av kvinner som har klart å føde barn. Kvinner gjør det hver dag verden over. Da må vel jeg også klare det, slik tenker iallefall jeg.

En annen ting jeg tenker er at livet er ikke bare at alt er lett og fest og morro. Det vil være dager da man må gjøre mindre morsomme ting for å få til ting man ønsker seg. Det er slik det er og bør være. Jeg synes det er for lettvint å bare kreve en tilsynelatende lett utvei, som keisersnitt (som egentlig ikke er en lettvint utvei..). Hva om man får en kreftdiagnose senere? En annen alvorlig sykdom? Skal man bare melde seg ut, begynne å grine og si at man vil ikke, og plutselig er alt det vanskelige borte? Jeg tror det er bra for oss å ha dager som er litt tøffe, det vil styrke oss og gjøre oss i stand til å mestre mer senere. Selv om det er tøfft mens det står på.

Det å si at alle som tar keisersnitt er ute etter en enkel vei er mildt sagt vanvittig frekt av deg, og du er til og med frekk nok til å si at folk som vil ha keisersnitt kommer til å legge seg ned å dø hvis de får kreft.

Ikke alt handler om mestring her i livet, skjønner du. Og ikke alle som vil ha keisersnitt vil ha det pga at det er redd for at fødselen skal bli lang og slitsom. Hos noen ligger det vesentlig vondere og mer traumatiske grunner bak enn det.

Endret 18. april 2009 av Kristin

[Kristin]

Tråden er redigert- Reglene

Kristin - Mod

[ViljaH]

Det å si at alle som tar keisersnitt er ute etter en enkel vei er mildt sagt vanvittig frekt av deg, og du er til og med frekk nok til å si at folk som vil ha keisersnitt kommer til å legge seg ned å dø hvis de får kreft.

Ikke alt handler om mestring her i livet, skjønner du. Og ikke alle som vil ha keisersnitt vil ha det pga at det er redd for at fødselen skal bli lang og slitsom. Hos noen ligger det vesentlig vondere og mer traumatiske grunner bak enn det.

Jeg fortalte hvordan jeg tenker. Dette er et diskusjonsforum hvor man deler sine tanker. Om du er uenig med meg kan jeg fint leve med det, men jeg synes ikke du har noe med å kalle meg frekk fordi jeg mener noe annet enn deg.

[ViljaH]

Jeg skal ha keisersnitt dersom jeg er så heldig å få flere barn. Dette på grunn av den erfaringen jeg har. Mener du da at jeg bør la være å få barn fordi jeg ikke er villig til å utsette meg for en fødsel?

Om jeg får kreft senere kommer jeg nok, feig som jeg er, å søke de minst smertefulle måtene dersom jeg står mellom to alternativer.

Jeg tror keisersnitt har sin plass i fødselsomsorgen, men ikke som elektiv operasjon. Spesielt ikke uten at man en gang må oppgi årsak til ønsket, som en annen sa over. Keisersnitt er ikke trivielt og legene bør ha siste ord når det skal foretas etter en helhetsvurdering. Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om hvorvidt du bør ta keisersnitt.

[Deli]

Eg veit at mange sjukehus (blant anna der eg fødte, i Oslo) ikkje vil tvinge nokon til å føde vaginalt. Fødselsangst (same kva grunnen er, eller kombinasjon av grunnar) kan gjera det riktig å tilby operativ forløsning ved keisersnitt om kvinna meiner ho treng det. Men ein kan nok ikkje type "bestille" keisersnitt. Ein må nok inn til samtale og vurdering hos både den eine og andre legen og jordmora.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg var også blant de som insisterte på at dersom jeg skulle ha barn skulle jeg ta KS. Men så klarte jeg selvfølgelig å gifte meg med en lege, som er en stor motstander av keisersnitt dersom det ikke er sterke medisinske indikasjoner på dette.

Delvis på grunn av mor. Keisersnitt er en mer omfattende operasjon med betydelig større risiko, flere komplikasjoner og lengre rekovalens.

Men i tillegg kommer hensynet til barnet. En vaginal fødsel er det absolutt sikreste for barnet, både på kort og lang sikt. Barnet får økt risiko for pusteproblemer og astma (ikke mange, men sammenhengen er bevist i medisinske undersøkelser).

Ulike leger har ulike syn på hvor mye værre keisersnitt egentlig er. Personlig veide nok hensynet til hva alle mente var barnets beste tyngst.

[Gjest Gjest]

Hva med rifter i underlivet? Har dere opplevd nedsatt seksualfølelse etter vaginal fødsel? Blir man 100% seg selv igjen med muskeltrening og sammensying der nede? Blir sex noen gang det samme som det var før? Jeg håper dere ikke syns det er overfladisk å spørre om noe sånt, men.. Ja, sitter her og lurer jeg.

Jeg opplevde totalruptur og mange sting etter en fødsel med barn på over 5 kg. Sexlivet er det samme, helt topp og merker ingenting til dette i det hele tatt

[Gjest Kirsebaer]

dfbhgh

Endret 28. april 2009 av Kirsebaer

[Prinsesse på erten]

Jeg har stor sympati med alle som gruer seg til å føde. Selv har jeg hatt sterk fødselsangst og vet godt hvor altoppslukende den er. Før jeg ble gravid tenkte jeg at jeg nok kom til å velge KS hvis det var mulig. Og da jeg så ble gravid var det eneste jeg tenkte på at dette barnet skulle UT! Jeg klarte ikke se for meg en tilværesle etter fødselen - alt handlet om de timene jeg skulle presse ut barnet. I ettertid ser jeg hvor absurd dette var: Barnet har man hele livet - en fødsel varer kun noen timer.

Jeg snakket med legen min tidlig om angsten og hun sa at vi skulle se an barnets størrelse, min form etc. Og etter det klarte jeg faktisk å legge det litt på is.

Det som gjorde at jeg ikke valgte KS var rett og slett at vesla kom flere uker før tiden, og veldig veldig raskt. Det var bare å henge med i svingene. Og det gikk veldig bra - til tross for en overraskende setefødsel (på toppen av det hele...). Det første jeg sa til mannen min etter jeg var ferdig var "Var det det jeg har gruet meg for hele livet?!!!". Absurd nok satt jeg igjen med en følelse av å ha blitt lurt - jeg har jo brukt så enormt med ressurser på å grue meg.

Ingen fødsler er like. Og mange har dårligere erfaringer enn meg. Men det er viktig å huske at en KS heller ikke nødvendigvis er en lek. Å lege et så stort sår tar mange uker, mens man ved en vaginal fødel raskt blir seg selv igjen.

Mitt råd til alle med fødselsangst er å snakke med legen om det. Flinke leger prøver ikke å overbevise om hverken det ene eller det andre, men opplyser enkelt og greit om fordelene med de ulike alternativene og gir deg om nødvendig en rekvisisjon til psykolog.

[Bambimor]

Husk at ved keisersnitt så får man et arr i livmoren. Om man blir gravid flere ganger, og morkaka fester seg over arret, så kan det føre til spontanabort.

Vil bare gi litt tilbakemelding på dette. Jeg er gravid, er nå i uke 18. Fra jeg ble gravid, og til uke 10 hadde jeg hele tiden småblødninger. Så hadde jeg opphold på tre uker, fikk i uke 13 en stor blødning. Trodde jeg kom til å miste.

På ul undersøkelsen så så man tydelig at det blødde i fra kanten av morkaken, som lå på fremsiden av livmoren. Jeg hadde en ny blødning i uken etter, men ser ut til at det hele har roet seg ned nå.

Morkaken hadde festet seg ved keisersnitt arret. Der er det mindre blodsirkulasjon, og større fare for at morkaken kan løsne. Noe som betyr fare for både mor og fosters liv.

Jeg har fått beskjed om å holde meg helt i ro, ikke spesielt morro, men hva gjør man ikke for den lille. Og hver dag er jeg livredd for ny blødning, for jeg vet hvor alvorlig dette kan være.

Syns også man skal ta takhøyde for at alle mennesker opplever smerter forskjellig. Alle har vi forskjellige utgngspunkt. Noen tåler rett og slett mer smerter, mye kan ha med opplevelser i barndom/ung alder.

Forstår godt at mennesker som vet de ikke takler smerter/miste kontroll har et ønske om keisersnitt.

På en annen side er det viktig å søke opp informasjon om keisersnitt. Er ikke alle som har gode opplevelser i fra disse. Med infeksjoner, smerter etc som kan komme i etterkant.

[Gjest Gjest]

Om jeg noen gang våger å bli gravid igjen, blir det keisersnitt på meg...

Ikke fordi jeg vil unngå å "ødelegge" underlivet mitt eller fordi jeg er engstelig for å føde, men fordi jeg rett etter fødselen (mens jeg ble sydd...) ble fortalt av gynekologer/leger at jeg har for smalt bekken - og at det er grunnen til at det gikk som det gikk. Gutten vår fikk et brudd på hodeskallen, blødninger i hodet og epileptiske anfall etter å ha blitt dratt ut med tang - etter først å ha blitt forsøkt dratt ut med sugekopp. Selve pressingen tok minst to timer, først en time ved hjelp av egen kraft og deretter en time ved hjelp av egen kraft og sugekopp/tang. Jeg fikk ikke holde sønnen vår før et døgn etter fødselen, og da var han neddopet på morfin.

I ettertid har gynekologene som var med under fødselen sagt at det var den vanskeligste fødselen de har vært med på. Og gutten vår må fremdeles bruke krampestillende medisin samt at han må følges opp jevnlig av sykehus og helsestasjon. Og da har jeg ikke nevnt noen av mine fysiske og psykiske plager, som tross alt ikke er viktig så lenge gutten vår lever og forhåpentligvis blir helt frisk.

Årsaken til at ingen leger, gynekologer eller jordmødre tok meg seriøst når jeg uttrykte min bekymring for smalt bekken, er holdninger som at "kvinner er skapt for å føde" og at "barnet tilpasser seg mors størrelse".

Det er jo en medisinsk grunn. Det er jo veldig synd at de ikke sjekket det før fødselen din, fælt at du og babyen måtte gå igjennom det.

Du er vel garantert KS ved en evnt neste fødsel?