Gjest Livredd for å føde Skrevet 14. april 2009 #1 Skrevet 14. april 2009 Jeg kan rett og slett ikke tenke meg å få barn dersom jeg ikke kan føde gjennom keirsersnitt. Jeg er livredd for endringene i underlivet, at jeg skal revne og alle følgene det fører med. Hva kan jeg gjøre? Er det vanskelig å få keisersnitt? Kan man forhåndsbestille? Gjøre det på privatklinikk? Hjelp!
Gjest Nok en livredd: alder 37 Skrevet 14. april 2009 #2 Skrevet 14. april 2009 Jeg er også livredd, så stiller meg i kø og venter sammen med deg på mange nyanserte svar fra folk som enten jobber med slikt eller som selv har lang erfaring med slikt. Jeg er 37 og det er en grunn til at jeg ennå ikke har fått barn...vel, flere grunner, men en av dem er at jeg alltid har syntes det ser skremmende og fryktelig ut å føde barn. Blir kvalm og svimmel bare ved tanken. Elsker barn, men ikke tanken på å få de ut. Har sett masse filmer fra helsevesenet, hørt på erfaringene til venner (ikke skremsler, bare nøkternt), lest masse og er tross alt reflektert og voksen i alder. Likevel, det hjelper ikke. Jeg lurer på det samme som TS - i tillegg lurer jeg på om det er mulig å få "automatisk" keisersnitt når man har nådd en viss alder, som jeg: 37 år. Vet dere? Takker for svar fra dere med erfaringer!
rangi Skrevet 14. april 2009 #3 Skrevet 14. april 2009 Det har vært flere tråder med samme tema her inne, søk på det. Men, vær forberedt på at ikke alle svarene er like seriøse.
Gjest imli Skrevet 14. april 2009 #4 Skrevet 14. april 2009 Har man alvorlig fødselsangst, kan man få keisersnitt. Man får tilbud om samtaler først. Mange tør føde etter å ha fått bearbeida angsten med hjelp av psykolog. Hos mange ligger det noe "annet" bak angsten, ikke bare angst for smerten og det rent kosmetiske.
SummerJoy Skrevet 14. april 2009 #5 Skrevet 14. april 2009 Man kan få KS om man har fødselssangst, men man må nok regne med å gå igjennom en del samtaler. Men stå på deres, så ordner det seg nok. De som virkelig er redd for underlivet sitt bør få slippe å føde vaginalt mener jeg. Det burde ikke være slik at man først får KS, når man allerede har fått en skade nedentil. Så stå på deres. Har full forståelse for angsten deres angående dette.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2009 #6 Skrevet 15. april 2009 Er gravid og 35 og temmelig utrent, for å si det slik. Gruer meg sinnsykt til fødselen. MEN: Har slått fra meg tanken på å be om KS, etter å ha lest mye om hvordan det er etter fødselen for de som ikke har født vaginalt. Det virker som det er veldig kjipt for kroppen å føde, uansett hvilken måte man gjør det på. Satser på å bli bedøvd nord og ned under en vaginal fødsel, og plutselig ha en baby i armene uten å ha revnet i alle retninger....sukk
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2009 #7 Skrevet 15. april 2009 Fødselsangst er en medisinsk indikasjon for å få keisersnitt. Stå på ditt. Du må antakelig gå gjennom noen samtaler først, men til syvende og sist kan ingen tvinge deg til å føde vaginalt. Lykke til
Gjest imli Skrevet 15. april 2009 #8 Skrevet 15. april 2009 Bare husk at hvis man er redd for smerte, så er ikke keisersnitt smertefritt det heller da Selve inngrepet ja, men da har man bedøvelse/narkose. Tida etterpå kan visst være ganske så vond.
LilleMy28 Skrevet 15. april 2009 #9 Skrevet 15. april 2009 Jeg har sprøytefobi (jeg blir så full av angst at jeg stikker av og slår evt ned de som prøver å stoppe meg) og pga det har jeg et noe anstrengt forhold til sykehus. Så jeg var sikker på at dersom jeg ble gravid kom jeg til å få helt panikk med tanke på fødselen, at jeg kom til å bli en av de som nektet å gå inn på sykehuset når fødselen er igang og håpe at jeg kunne slippe unna. MEN så ble jeg gravid, og av en eller annen merkelig grunn ble jeg helt rolig og fikk et veldig naturlig syn på fødsel. Jeg ville til og med føde mer eller mindre uten smertestillende... Fødselen kom og det eneste jeg brukte var lystgass, ja det var vondt, men ikke så vondt jeg hadde trodd det skulle være. Faktisk tenkte jeg like etterpå "dette gjør jeg fint igjen!" Så ble det oppdaget at jeg hadde alvorlig revning og måtte opereres i narkose, men det gikk veldig greit og jeg har ikke større noe særlig plager av det nå. Det ser annerledes ut "der nede", men funskjonen er den samme og sexlivet er det samme. Jeg må muligens ta keisersnitt ved neste fødsel pga faren for større komplikasjoner dersom jeg skulle revne på samme sted igjen, men dersom jeg kan få føde vaginalt så vil jeg gjerne det. Jeg syns det var en flott opplevelse og jeg syns det er mer skummelt med keisersnitt og er mer redd for arr og komplikasjoner ved det. Ikke la angst stoppe deg fra å bli gravid, det kan være du tenker annerledes dersom du blir gravid, og hvis ikke så fins det egne kontakter for de med fødselsangst, og da kommer dere sammen frem til en løsning som fungerer.
tingeling Skrevet 15. april 2009 #10 Skrevet 15. april 2009 Hei I Norge kan man ikke bestille KS eller dra på privatklinikk. Man må igjennom samtaler, men praksisen på ulike sykehus er svært forskjellig. Heldigvis er det fritt sykehusvalg. Rikshospitalet og Ullevål tvinger ingen å føde vaginalt, det er deres "policy". Haukeland derimot er visstnok svært restriktive ift å gi KS hvis det ikke er meget sterke, fysiske årsaker. Hvis man ønsker å komme til feks riksen må man søke veldig tidlig i graviditeten, det blir fort fullt. (er man 8-9 uker på vei er det som regel for sent, men man kan prøve). Jeg har født vaginalt og med planlagt KS. Keisersnittet var en flott opplevelse og tiden etterpå var mye mindre problematsk enn jeg hadde forventet. Jeg tok i mot all den smertestillende jeg kunne få og forkuserte på å kose meg med babyen i stedet for å være tøff og tåle smertene. Kunne tatt KS igjen i morgen uten å blunke (datteren min er nå 3 mnd). Arret derimot skulle jeg gjerne vært foruten (men man kan ikke få alt). Det er veldig pent sydd og helt flatt, men fortsatt veldig rødt. Sånnsett plager arret jeg har i underlivet meg mindre, det er jo mye mindre synlig. Og alt "der nede" fungerer helt som før graviditetene, til tross for en tøff fødsel hvor jeg ble klippet mye og sydd etterpå. Uansett, det jeg vil frem til er at det er fullt mulig å få KS hvis man har fødselsangst og planlagte KS er som regel helt uproblematiske. Men hvis det er arr og smerter man er redd for så ville jeg sterkt vurdert å føde vaginalt med epidural såfremt man klarer det
Gjest .. Skrevet 15. april 2009 #11 Skrevet 15. april 2009 jeg har tatt ks og anbefaler det ikke... fødtsel er en sååååå liten del av det å få barn, det klarer dere...
gunnilla Skrevet 15. april 2009 #12 Skrevet 15. april 2009 Jeg kan rett og slett ikke tenke meg å få barn dersom jeg ikke kan føde gjennom keirsersnitt. Jeg er livredd for endringene i underlivet, at jeg skal revne og alle følgene det fører med. Hva kan jeg gjøre? Er det vanskelig å få keisersnitt? Kan man forhåndsbestille? Gjøre det på privatklinikk? Hjelp! Det å føde er jo en av de mest naturligste tingene men gjør, faktisk. Tenk på alle de kvinnene som har gjennomgådd det før dere.. Jeg har født 2 barn og jeg er veldig pysete for det aller meste. For meg var faktisk riene værre enn det å få barnet ut. Alle fødsler er så forskjellige ingen er like. Når du først er blidt gravid er det ingen vei tilbake-barnet måå ut og tro meg det verdt det :) Jeg har aldri tatt ks men har hørt av noen jeg kjenner som har det, og de har veldige smerter etterpå. Vanskelig og vondt å gå, sitte etc. Når du først er kommen igang med rier å slikt er det ikke sikkert at du tenker så mye på det å få ut barnet...du har ofte så mye smerter før du kommer dit at det blir glemt. Du vil bare bli ferdig å få barnet ut:) Dette gåt kjempefint...enda bedre med god støtte fra mann eller noen andre du stoler på og føler deg trygg hos . Lykke til
Gjest Ko Skrevet 15. april 2009 #13 Skrevet 15. april 2009 Hva med rifter i underlivet? Har dere opplevd nedsatt seksualfølelse etter vaginal fødsel? Blir man 100% seg selv igjen med muskeltrening og sammensying der nede? Blir sex noen gang det samme som det var før? Jeg håper dere ikke syns det er overfladisk å spørre om noe sånt, men.. Ja, sitter her og lurer jeg.
Gjest MåneSkygge Skrevet 15. april 2009 #14 Skrevet 15. april 2009 Hva med rifter i underlivet? Har dere opplevd nedsatt seksualfølelse etter vaginal fødsel? Blir man 100% seg selv igjen med muskeltrening og sammensying der nede? Blir sex noen gang det samme som det var før? Jeg håper dere ikke syns det er overfladisk å spørre om noe sånt, men.. Ja, sitter her og lurer jeg. Jeg fikk to rifter som ble syd igjen og som jeg ikke har merket noe til etter det grodde. Jeg merker ikke noe forskjell fra før fødselen. Hører også flere som sier sexlivet blir bedre etter fødsel fordi man da ofte er flink til å knipe.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2009 #15 Skrevet 15. april 2009 Det er ikke alle som revner, og de fleste som gjør det får mindre skader. Jeg sydde ett sting, ser ikke noen forskjell nedentil nå i forhold til før jeg fikk barn. Sexlivet er derimot mye bedre. Ja, det er sant at du må til samtale om fødselsangst for å få KS, men det er IKKE sant at de gjør -alt- for å overtale deg. Dersom du fortsatt ønsker KS når fødselen nærmer seg, får du det. Men vær åpen og ærlig om hvorfor du er redd, de er ikke tyranner heller.
Makin' it big Skrevet 15. april 2009 #16 Skrevet 15. april 2009 Jeg vil bare be TS om ikke å ta alle svar i denne tråden like seriøst, da det er en person her inne som har et utrolig forvridd og sykt syn på det å føde på den gode, gammeldagse måten. Håper virkelig ikke det vil føre til at TS (eller andre, for den saks skyld) vil bli mer redd. Å føde vaginalt har kvinner gjort siden tidenes morgen. Og NEI, det er absolutt ikke vanlig å bli ødelagt etter å ha født heller.
Gjest Tokidoki Skrevet 15. april 2009 #18 Skrevet 15. april 2009 Man får heldigvis keisersnitt dersom man har fødselsangst som er "uhelbredelig" på de fleste sykehus. Her på sykehuset må man igjennom et par samtaler der man får snakket ut om angsten, hva som er årsaken, om det er noe man kan gjøre osv, men til syvende og sist er det opp til kvinnen. Heldigvis.
Gjest SmallTalk Skrevet 15. april 2009 #19 Skrevet 15. april 2009 (endret) Jeg må si at jeg i utgangspunktet skjønner de som gjerne vil ha keisersnitt, og av personlige grunner antar jeg at jeg vil prøve å få keisersnitt hvis jeg noen gang blir gravid. Men jeg skjønner også at man ikke kan gi alle og en hver keisersnitt i hytt og pine. Det ville kostet altfor mye penger, og ville mest sannsynlig bare ført til nedleggelse av enda flere fødeavdelinger. Men nei, det er ikke riktig at alle skal tvinges til vaginal fødsel mot sin vilje, uansett midler. Men hvis det er samtaler med psykolog som skal til for at man eventuellt kan få keisersnitt, så er ikke det noe å skrike opp om. Dersom det ligger en dyp frykt bak det at man ønsker keisersnitt, så kan det faktisk være godt å få snakket med noen om det, og prøve å bearbeide det. Uansett, så er det fritt sykehusvalg i Norge, og alle sykehus er ikke like restriktive med keisersnittene. Inlegget redigert /Furstina (mod) Endret 15. april 2009 av Furstina
Arkana Skrevet 15. april 2009 #20 Skrevet 15. april 2009 Hva med rifter i underlivet? Har dere opplevd nedsatt seksualfølelse etter vaginal fødsel? Blir man 100% seg selv igjen med muskeltrening og sammensying der nede? Blir sex noen gang det samme som det var før? Jeg håper dere ikke syns det er overfladisk å spørre om noe sånt, men.. Ja, sitter her og lurer jeg. Jeg fikk mer enn de vanlige småriftene. Jeg ble klippet fordi han måtte tas med tang, og i tillegg til klippet fikk jeg en tredjegrads ruptur et annet sted. Alt måtte syes på operasjonssal. Jeg er likevel helt som før igjen (var iherdig med knipeøvelser den første tiden), musklene fungerer som de skal og ingen nedsatt følelse, og jeg kan ikke engang se den delen av arret som går på utsiden (revnet også innvendig). Pga rupturet fikk jeg en ekstra kontroll på sykehuset tre måneder etter fødselen, hvor jeg kunne fått henvisning til fysioterapeut om alt ikke hadde fungert som det skulle. Så hadde jeg mot formodning hatt problemer tre måneder etter fødselen ville jeg fått hjelp og sannsynligvis blitt bra igjen likevel. Skjønner godt at du lurer, men for det første er ikke tredjegrads ruptur særlig vanlig og for det andre betyr det heldigvis ikke at man blir fullstendig ødelagt etterpå. Og jeg vil også tilføye at til tross for opplevelsen har jeg ingen som helst problemer med å skulle føde normalt igjen neste gang jeg blir gravid, og ønsker overhodet ikke keisersnitt, selv om jeg vet jeg ville fått det innvilget pga rupturen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå