Føler meg fryktelig ensom i dag..

[Gjest Gjest]

Normalt liker jeg godt å være singel, og jeg kan likefint gjøre de tingene jeg liker å gjøre alene, som sammen med noen.

Men i dag føler jeg meg bare ensom..

Nesten alle er bortreist i påsken, og de som er hjemme har jobb opp over ørene, leser til eksamen, eller har fått familie og feirer påsken dem i mellom.

I dag hadde jeg så veldig trengt å finne på noe med noen, og det får meg til å føle meg så veldig viggo venneløs..

[Polly Ester]

Æsj, for en vemmelig følelse... og jeg kjenner den igjen...

[Gjest ts]

Tusen takk

Ja, det er en vond følelse

[yoga]

Det er en vond følelse, ja..!

Hvis det er noe trøst i det, så sitter jeg også hjemme alene i kveld og synes synd på meg selv..

Sender deg en ordentlig god

[Gjest ts]

Det er en vond følelse, ja..!

Hvis det er noe trøst i det, så sitter jeg også hjemme alene i kveld og synes synd på meg selv..

Sender deg en ordentlig god

Det er jo egentlig ikke det, men så er det det likevel. Stor og god til deg også.

Hva gjør du for å få det bedre?

[yoga]

Hva gjør du for å få det bedre?

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med masse levende lys rundt meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det topp i kveld, men jeg prøver å slappe av, og forhåpentligvis, kose meg i mitt eget selskap.

Også prøver jeg å tenke tilbake hvor jeg har fortalt meg selv at jeg bør roe ned tempoet mitt, og derfor vet jeg også at de dager kommer tilbake hvor jeg defintivt ikke har mye alenetid!

(og håper på en bedre dag i morgen )

Enn du?

[Tiara90]

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med masse levende lys rundt meg. Jeg tror ikke jeg kommer til å få det topp i kveld, men jeg prøver å slappe av, og forhåpentligvis, kose meg i mitt eget selskap.

Også prøver jeg å tenke tilbake hvor jeg har fortalt meg selv at jeg bør roe ned tempoet mitt, og derfor vet jeg også at de dager kommer tilbake hvor jeg defintivt ikke har mye alenetid!

(og håper på en bedre dag i morgen )

Enn du?

Huff, så trist. Er en virkelig vond følelse det der. Om det er noen trøst så sitter jeg inne og synes veldig synd på meg selv i dag jeg også. Men vi får håpe på en bedre dag i morgen!

(Takk gud for at KG finnes! )

[yoga]

(Takk gud for at KG finnes! )

Ja, det er sikkert og visst!!

[Gjest ts]

Jeg gikk meg en tur og hørte på musikk. Nå sitter jeg i sofaen og hører fortsatt på musikk. Den verste følelsen har gitt seg litt.

Jeg tenker også som deg. Jeg ønsker å være alene nå. Det har vært så mye, så lenge, og jeg trenger tid for meg selv, til å fordøye alt, og til å nyte å være alene. Gjenoppdage hvem jeg er.

Men så kommer de dagene hvor tristheten bare skyller over en, og man skulle ønske at noen var der og holdt rundt en.

Så vet jeg at jeg hadde hatt det vanskeligere med noen som var der resten av tiden også nå, så da får de dagene bare komme.

Men, det er tøft..

En god til deg også tiara90. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn, er det litt godt at vi er flere sammen. Da føler man seg ikke riktig så alene.

[Gjest m 46]

Normalt liker jeg godt å være singel, og jeg kan likefint gjøre de tingene jeg liker å gjøre alene, som sammen med noen.

Men i dag føler jeg meg bare ensom..

Nesten alle er bortreist i påsken, og de som er hjemme har jobb opp over ørene, leser til eksamen, eller har fått familie og feirer påsken dem i mellom.

I dag hadde jeg så veldig trengt å finne på noe med noen, og det får meg til å føle meg så veldig viggo venneløs..

Hva med en god latter? Hvis du laster inn Folk i farta med Alex Rosen på NRK i går, og ser hvordan Alex "Rotter" bilen, så kan du le deg krøllete. Tidenes morsomste Alex-greie.

Je.g ønsker deg en avslappende og god kveld

[MissStiles]

Ja det er en vondt følelse og jeg hater sånne dager. Jeg har ingen gode råd til hva man skal gjøre men prøve å finne en god film og se på, eller lese en god bok.

Håper det går bedre utover kvelden!

[Gjest Gjest_erna_*]

Jeg er også alene, og prøver å gjøre det beste ut av det. Dvs musikk, rødvin, masse levende lys, litt knask og internett. Veksler mellom musikk/film på tv alt ettersom.

Det føles som om alle andre er sammen med en strålende "happy family" på slike dager og at alle spiser deilig lammelår og har det helt toppers. Tviler jeg på. Mange små og store tragedier rundt omkring i hjemmene.

Jeg vet hva det vil si å gå på tå for de aller nærmeste, vente på neste raseriutbrudd og ha vondt i magen hele tiden av redsel og frykt for hva en i familien kan finne på. Spesielt ved høytider.

Derfor setter jeg ekstra pris på å ha det rolig og fint.

Vet ikke om dette hjelper, men det var bare et synspunkt og enda en som er alene. Selv synes jeg det hjelper litt å høre om andre som også er alene.

[Gjest Gjest_timotei_*]

Jeg er også medlem i ensomklubben i kveld.

[Gjest ts]

Jeg er også alene, og prøver å gjøre det beste ut av det. Dvs musikk, rødvin, masse levende lys, litt knask og internett. Veksler mellom musikk/film på tv alt ettersom.

Det føles som om alle andre er sammen med en strålende "happy family" på slike dager og at alle spiser deilig lammelår og har det helt toppers. Tviler jeg på. Mange små og store tragedier rundt omkring i hjemmene.

Jeg vet hva det vil si å gå på tå for de aller nærmeste, vente på neste raseriutbrudd og ha vondt i magen hele tiden av redsel og frykt for hva en i familien kan finne på. Spesielt ved høytider.

Derfor setter jeg ekstra pris på å ha det rolig og fint.

Vet ikke om dette hjelper, men det var bare et synspunkt og enda en som er alene. Selv synes jeg det hjelper litt å høre om andre som også er alene.

Ja, kjenner igjen den følelsen av at alle er en strålende "happy family". Men jeg tror du har veldig rett i det du sier. Jeg kommer også fra en sånn familie. Og jeg er enig med deg. Det verste var ikke raseriutbruddene, men stillheten. Når "alt var bra". En eneste intens spenning som var til å ta og føle på, og man visste at det kunne eksplodere når som helst. Og som du sier. Spesielt ved høytider. Vi brukte å fleipe om at det ikke ble ordentlig jul, før det hadde vært en skikkelig krangel.

Forventningene blir så spesielt høye. Alt skal liksom være perfekt "denne gangen". Da skal trenden snu..

Det er faktisk en av grunnene til at jeg er så takknemlig for å være alene. Forholdene mine har hatt en tendens til å bli turbulente, og det har vært så tøft, for fra jeg var liten jente ønsket jeg alltid å flytte ut fra det livet og aldri se meg tilbake. Kjempetøft å se at til tross for hvor sterkt jeg foraktet det, er det en del som har krøpet inn under huden på meg, som jeg har tatt med meg og bragt inn i forholdene mine.

Nå vil jeg lære meg nye måter å gjøre ting på. Føle meg trygg på meg selv. Og jeg føler at jeg klarer det ganske bra. Men jeg er ikke klar for forhold enda. Jeg er fortsatt redd for stillheten. Ikke som i stillhet uten lyd. Men tiden i mellom slagene. Jeg stoler ikke på den stillheten. Jeg tror liksom ikke på at det ikke kommer et slag rundt neste sving.

Det var egentlig litt godt å sette ord på de tingene der. Takk

[Gjest ts]

Jeg er også medlem i ensomklubben i kveld.

Velkommen

[Gjest ts]

Hva med en god latter? Hvis du laster inn Folk i farta med Alex Rosen på NRK i går, og ser hvordan Alex "Rotter" bilen, så kan du le deg krøllete. Tidenes morsomste Alex-greie.

Je.g ønsker deg en avslappende og god kveld

Tusen takk

[Gjest Gjest_evy_*]

Hei, enda et medlem i ensomheten. Jeg er ikke singel da, men føler meg veldig alene i forholdet. Han er veldig ustabil, god i det ene øyeblikket vanskelig og sint i det neste. Kjenner til det med å vente på neste psykiske slag og at høytider er verst. Det fikk meg faktisk til å tenke på at det faktisk er litt godt at han ikke er hjemme, at han heller prioriterer kompiser. Mens jeg sitter her med ungen vår. Kjenner jeg hater sånn stakkars meg holdning, men skal jeg være helt ærlig med meg selv føler jeg meg veldig ensom og det er ikke en god følelse. Spesielt siden jeg egentlig er av typen som elsker å ha alene tid, prioritere meg selv , hobbyer og eventuelt holde sosial livet ved like. Men alt er anderledes nå. Er kjempe glad i barnet mitt, men føles så stakkarslig ut å trille rund alene, når alle andre med barn virker som om de lever i famile lykke liv.

[Cata]

Tror jammen jeg melder meg inn i kveldens ensomklubb jeg også. Jeg føler meg vanligvis ikke ensom alene, men fikk telefon fra en mann jeg har datet en stund og han kunne fortelle om hyggeaften med barna sine. Vi er såpass på begynnerstadiet at jeg er ikke blitt presentert for dem enda. Det er i seg selv greit, ingen grunn til å involvere dem før vi evt. er blitt litt mer "vi" selv om de er store og sikkert ville akseptert situasjonen.

Men det stikker litt når han ringer og forteller om familiesamvær, det må jeg motstrebende innrømme. Jeg hadde ikke ventet å bli invitert på noe som helst, men det føles litt kjipt når jeg får telefon om at jeg er "ikke-invitert" for å si det slik . Jeg måtte ta en liten alvorsprat og reality check med meg selv like etter den samtalen .

Så i kveld har jeg "trøstet" meg med nettvenner og god middag, og sier som flere andre - jeg er glad for at KG (og et par andre nettsteder finnes).

[Gjest Gjest]

Jeg er også alene ikveld. Har vært alene i hele påsken, og det er lenge siden jeg har hatt så mye god alenetid. Det har det siste året vært utrolig mye mas og mye å gjøre for min del. I tillegg er jeg ikke singel lenger, så jeg føler jeg blir avspist med alenetid pga kjæresten. Men i påsken er kjøresten bortreist.

Man er nå misfornøyd uansett hvilken situasjon man er i, er det ikke slik? Jeg må innrømme at jeg etter denne påsken alene nå savner å kunne være enda mer alene igjen, også etter denne helga...

Men jeg tror uansett det er viktig å få tid til å reflektere. Slik som noen av dere andre her sier, er ikke tilværelsen så ille tross alt

[Gjest ts]

Jeg blir litt målløs jeg. Jeg følte meg så alene i verden da jeg startet denne tråden, og så er det så mange av oss. Jeg føler meg mindre alene

Er så lett å tenke at alle andre har det så bra, men så vet man ingenting om hva som foregår på innsiden.

Tenker ofte på det når jeg ser folk med barnevogn. Lykkelige mennesker som har funnet sin plass i livet. Vi har vel alle vårt å bære.

Jeg er heller ingen tilhenger av selvmedlidenhet. Den forrige kjæresten min hadde nok til å forsyne hele verden. Inn i evigheten. Men jeg synes det er forskjell på å bli lei seg og føle seg ensom en gang inni mellom, og å parkere for godt i at man synes synd på seg selv.

Skjønner også veldig godt at det stikker med ikke-invitasjonen. Spesielt ovenfor mennesker man er betatt av, har man, eller i hvertfall jeg, lyst til å virke spennende og interessant, at livet mitt er fullt av slike gode stunder. Og det er det jo egentlig, men når man da blir presentert for den andres sånne gode stunder, når man selv har en mindre god stund, så føles det ikke noe godt.

Litt godt synes jeg egentlig, å vite at "alle andre" også har det sånn som dette. Da trenger man ikke å føle seg riktig så utenfor.

til alle oss